Kronisk syke og uføre

[Anonym bruker]

Har vært syk noen år nå, og er i gang med å søke om uføre. Jeg har egentlig en psykisk diagnose som gir utslag kroppslig når belastning blir for stor. Så akkurat nå orker og greier jeg nesten ingenting. Men i noen bedre perioder kan kroppen spille på lag, jeg kan orke å gjøre ting jeg styrer selv, som å gå turer, male hus, kjøre slalåm og gå fjelltur. Så i de periodene ser jeg jo kanskje aktiv og frisk ut, men er jo ikke det. 

De gode periodene har mens jeg jobbet ved siden av AAP alltid falt på helger, ferier og friperioder, da belastningen var lavere når jeg slapp trykket fra jobb. Og jeg har feks ikke hatt energi til å være sosial og pleiet vennskap. Har prøvd å prioritere fysisk aktivitet da det gikk, for helsa sin del.

Nå når jeg går mot ufør, og sånn sett får "fri" hele tiden, håper jeg fysisk form bedres noe, så jeg kan gå litt tur osv igjen. Men, jeg føler liksom ikke jeg kan, eller har "lov". Føler at om jeg er så heldig og bli litt sprekere igjen i kroppen, så kommer folk til å skule og tenke at hun er da ikke syk, hvorfor jobber ikke hun osv. De ser jo ikke de dårlige dagene, og hva jeg konstant sliter med psykisk. 

Føler jeg nå går mot ett "fengsel", at jeg ender opp med å være hjemme, ikke tørre å gjøre stort ute blandt folk fordi jeg er redd for at folk skal dømme meg. Hvordan skal jeg greie å snu dette? Ser jo på nett at folk melder naboer osv til NAV om de ser dem jobbe litt i hagen, for da er de jo sikkert friske. 

Anonymkode: d6f24...2fe

[ReneRene]

Du vil sikkert høre at "neeidaa, ingen vil dømme deg" og "Folk er så fæle, buhu- bare hev deg over ❤️" 

Og ja, mange ER fæle. Mange fodømmer og ser ned på. Du gjør det kanskje selv  også?  Tror vi alle har mindre respekt for noen enn andre, og at vi alle har fordommer. 

Det er uansett ditt liv. Så du får nesten tenke om du vil gjøre det som er best for deg, eller om du vil leve for å tilfredstille de som måtte tenke mer fordømmende. Helt opp til deg 🙂