Det er vondt å si, men..

[Anonym bruker]

det er faktisk fryktelig tungt å bo sammen med en person som er deprimert. Eller er periodedeprimert da. Man vet aldri hvordan dagen er, man må alltid trå forsiktig, man blir fryktelig alene om alt når man lever med en person som sliter. 
 

Det nytter ikke å si at personen skal oppsøke hjelp. Vil ikke! Personen er fullstendig klar over at det er depresjon (og mest sannsynlig udiagnostisert ADHD), og vedkommende kjenner igjen symptomene. Vil bare ikke få hjelp for det. 
Så da lever vi slik da, år etter år, med at den deprimertes ønsker/behov skal stå i førersetet. Tenker med gru på hvis jeg også skulle gå på så lav maskin, hva hadde skjedd med familien AS da? 😩 

Noen råd? (Det nytter ikke å sette hardt mot hardt til den deprimerte personen, da går familien i oppløsning og den deprimerte sier rett ut at hadde det ikke vært for meg og barna så hadde valget vært å ruse seg. Nb. Ingen rus inne i bildet hos noen av oss, men den deprimerte sier at det hadde vært løsningen om ikke det hadde vært for familien) 

Anonymkode: cd579...ff3

[ReneRene]

Vedkommende manipulerer deg. Du velger å bli. 

Du bør kanskje lese om covert narsissister? 

[Anonym bruker]

Alle voksne må ta ansvaret for seg selv. Foreldre må i tillegg ta ansvar for barna sine. Blant annet ansvaret for at de ikke skal vokse opp i et hus med en psykisk syk voksen. Om han vil ruse seg får han bare gjøre det. Redd ungene dine.

Anonymkode: be7e1...12f

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (5 minutter siden):

Vedkommende manipulerer deg. Du velger å bli. 

Du bør kanskje lese om covert narsissister? 

Kan du for en jævla gang skyld holde deg unna tråder du ikke har noe å bidra med! Hi er i en sårbar situasjon og trenger ikke deg og ditt oppheng i å diagnostisere folk som narsissister!!! Og ikke bry deg med å svare, du har fått all den oppmerksomheten jeg gidder å vie deg  

Hi, det er høyst forståelig at du sliter i forholdet. Men siden du ikke kan forandre andre, må du se på hva du selv kan gjøre for å få et bedre liv. Du har ansvar for barna og deg selv, du har IKKE ansvar for å holde mannen unna selvmedisinering. Selv om du ikke får mannen med i terapi, hadde det kanskje vært lurt om du drar alene? Å leve i åresvis under et slikt press kan ta knekken på selv den sterkeste.  

Anonymkode: b6c47...0fc

[Anonym bruker]

Hvorfor tenker du vedkommende manipulerer meg? Pga det siste jeg sa, altså at rus hadde vært alternativet uten oss? Vet ikke om det e manipulasjon for det har jeg tenkt selv i alle årene vi har vært sammen. Nå sier bare vedkommende det selv. 

Anonymkode: cd579...ff3

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor tenker du vedkommende manipulerer meg? Pga det siste jeg sa, altså at rus hadde vært alternativet uten oss? Vet ikke om det e manipulasjon for det har jeg tenkt selv i alle årene vi har vært sammen. Nå sier bare vedkommende det selv. 

Anonymkode: cd579...ff3

Du må trå varsomt. Det er partneren din sine behov og ønsker som kommer først. Hn "innrømmer" at hn ville misbrukt rus om du gikk. Dessuten vil ikke vedkommende ha hjelp.

Det er mange sårbare narsissister som er deprimerte. Det er anslått at 27% er det. Hva er grunnen til mistanke om ADHD? Og hva oppgis som grunn til å ikke få hjelp? 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Alle voksne må ta ansvaret for seg selv. Foreldre må i tillegg ta ansvar for barna sine. Blant annet ansvaret for at de ikke skal vokse opp i et hus med en psykisk syk voksen. Om han vil ruse seg får han bare gjøre det. Redd ungene dine.

Anonymkode: be7e1...12f

Ja, dette vet jeg jo egentlig. Men det er ikke rus inne i bildet, vedkommende sier bare at det hadde nok vært alternativet om ikke hen bodde i en familie der rus ikke er et alternativ. 
Personen gjør jo egentlig «alt» hen skal som feks å gå på jobb, kjører barna på trening osv. Men personen er bare så utrolig nedstemt hele tiden, utrolig slitsomt!  

Anonymkode: cd579...ff3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Ja, dette vet jeg jo egentlig. Men det er ikke rus inne i bildet, vedkommende sier bare at det hadde nok vært alternativet om ikke hen bodde i en familie der rus ikke er et alternativ. 
Personen gjør jo egentlig «alt» hen skal som feks å gå på jobb, kjører barna på trening osv. Men personen er bare så utrolig nedstemt hele tiden, utrolig slitsomt!  

Anonymkode: cd579...ff3

(Det er ikke nødvendig å anonymisere ved å skrive hen, personen og den deprimerte. Ingen her vet hvem dere er, og det er bare slitsom å lese.)

Anonymkode: b6c47...0fc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Ja, dette vet jeg jo egentlig. Men det er ikke rus inne i bildet, vedkommende sier bare at det hadde nok vært alternativet om ikke hen bodde i en familie der rus ikke er et alternativ. 
Personen gjør jo egentlig «alt» hen skal som feks å gå på jobb, kjører barna på trening osv. Men personen er bare så utrolig nedstemt hele tiden, utrolig slitsomt!  

Anonymkode: cd579...ff3

Hn vil jo fremdeles være en omsorgsperson til barna sine, så den trusselen kan hn putte en viss plass. Det er ikke ditt ansvar å holde noen rusfrie. 

Anonymkode: b6c47...0fc

[Anonym bruker]

Jeg er den personen du snakker om. Jeg har (mest sannsynlig adhd, begge barna mine har det)

Jeg slet veldig med psyken etter at sistemann ble født. Jeg følte ingenting, gjorde bare alt på autopilot. Da barna ikke var rundt meg, lukket jeg med. Var kun "på-skrudd" rundt barna. Orket ikke være med på noe. Ble vi invitert, fikk ett av barna "feber" og jeg ble hjemme.

Slik holdt jeg på i to år. Mannen min snakket stadig med meg, men jeg mente helt ærlig at det ikke var så ille som han sa det var. Til slutt satte han seg ned, så på meg og sa: Du tror du skjuler det. Du tror du klarer det. Der har gått utover meg lenge, det er ok. Men nå går det utover barna. Du må få hjelp! Dette går ikke.

Jeg skjønte alvoret og ble redd han skulle ta med seg barna og flytte, til jeg tok valget og søkte hjelp. Jeg var sint og jeg gråt, for jeg følte han brukte barna mine mot meg. Men det var det beste han kunne gjort. Jeg gikk til psykolog to ganger i uken i starten. Deretter en gang i uken. Så annen hver uke. Dette pågikk i fire år. De to siste årene gikk jeg en gang i mnd. 

Jeg fikk diagnosen depresjon, ocd og ptsd. Så mye å ta tak i. 

Nå kan jeg ha dager der jeg er skikkelig nede. Men bare en til to dager om gangen. Og jeg lever på at "morgendagen blir garantert bedre" og det får meg opp igjen. 

Det kan gå måneder mellom hver gang, men når de først kommer får jeg trekke meg stille og rolig tilbake.

Jeg vet det er tøft for dere på sidelinjen, og det er ikke rettferdig at dere skal ha det sånn. Men vi ser helt ærlig ikke hvor ille det er selv, før vi også ser vår egen adferd litt fra sidelinjen. 

Hvis dere bor sammen, kan man faktisk -som siste forsøk(!!!) Si at enten må det bli terapi, eller så må dere bo hver for dere. 

Jeg ønsker dere masse lykke til ❤️

 

Anonymkode: 93530...b9b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

det er faktisk fryktelig tungt å bo sammen med en person som er deprimert. Eller er periodedeprimert da. Man vet aldri hvordan dagen er, man må alltid trå forsiktig, man blir fryktelig alene om alt når man lever med en person som sliter. 
 

Det nytter ikke å si at personen skal oppsøke hjelp. Vil ikke! Personen er fullstendig klar over at det er depresjon (og mest sannsynlig udiagnostisert ADHD), og vedkommende kjenner igjen symptomene. Vil bare ikke få hjelp for det. 
Så da lever vi slik da, år etter år, med at den deprimertes ønsker/behov skal stå i førersetet. Tenker med gru på hvis jeg også skulle gå på så lav maskin, hva hadde skjedd med familien AS da? 😩 

Noen råd? (Det nytter ikke å sette hardt mot hardt til den deprimerte personen, da går familien i oppløsning og den deprimerte sier rett ut at hadde det ikke vært for meg og barna så hadde valget vært å ruse seg. Nb. Ingen rus inne i bildet hos noen av oss, men den deprimerte sier at det hadde vært løsningen om ikke det hadde vært for familien) 

Anonymkode: cd579...ff3

Hvis det er jevnlige perioder med tydelig depresjon som ikke ser ut til å være situasjonsbetinget, så kan det være bipolar 2. Fortell din mann at det finnes medisiner som kan hjelpe enten det er det eller adhd, og si at enhver behandler har taushetsplikt.

 

Anonymkode: 4a9ea...cae

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (5 timer siden):

Vedkommende manipulerer deg. Du velger å bli. 

Du bør kanskje lese om covert narsissister? 

Til å være så motstander av diagnostisering, så er du jammen flink til å spre om deg med kvasi- diagnoser

Anonymkode: 4a9ea...cae

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (4 timer siden):

Du må trå varsomt. Det er partneren din sine behov og ønsker som kommer først. Hn "innrømmer" at hn ville misbrukt rus om du gikk. Dessuten vil ikke vedkommende ha hjelp.

Det er mange sårbare narsissister som er deprimerte. Det er anslått at 27% er det. Hva er grunnen til mistanke om ADHD? Og hva oppgis som grunn til å ikke få hjelp? 

Ikke ta dette på alvor HI

Anonymkode: 4a9ea...cae

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (11 timer siden):

Du må trå varsomt. Det er partneren din sine behov og ønsker som kommer først. Hn "innrømmer" at hn ville misbrukt rus om du gikk. Dessuten vil ikke vedkommende ha hjelp.

Det er mange sårbare narsissister som er deprimerte. Det er anslått at 27% er det. Hva er grunnen til mistanke om ADHD? Og hva oppgis som grunn til å ikke få hjelp? 

Jeg vil veldig gjerne se en seriøs kilde på din påstand om at mer enn hver fjerde (hver fjerde av hvem? hver fjerde nordmann?) er sårbar narsissist.

Anonymkode: 04a5f...50d

[*Nøtta*]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Jeg vil veldig gjerne se en seriøs kilde på din påstand om at mer enn hver fjerde (hver fjerde av hvem? hver fjerde nordmann?) er sårbar narsissist.

Anonymkode: 04a5f...50d

Hun sier da ikke at hver fjerde er sårbar narsissist.

Hun sier at av hver sårbare narsissist som finnes er 27% av de deprimerte.

[Anonym bruker]

Jeg var veldig deprimert for noen år tilbake, var vanskelig å leve med og må ha vært en tung beslatning på mann og familie. Ville heller ikke søke hjelp, for meg var det nytteløst, "visste" at ingenting ville hjelpe, i tillegg virket det så slitsomt, hadde ikke energi. Til slutt ble jeg "tvunget" til det av mannen min, han ble med til fastlegen og jeg har gradvis blitt bedre. Jeg vil råde deg til å legge press på ham, han er ikke der at han klarer å tenke klart og handle fornuftig. Men hvis han ikke vil, ikke bli fordi han kommer med trusler om å ruse seg, ja fordi det er trusler og han legger ansvaret over på deg. Hvis han er glad i familien og vil beholde dere, må han også ta et valg. Det er vanskelig for ham, men hvis du leser forskning, har foreldres psykiske helse stor innvirkning på barnas helse, det kan føre til at de også får psykiske problemer.

Det er vondt og vanskelig, men det finnes hjelp, lykke til!

Anonymkode: eb9a0...a82

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Kan du for en jævla gang skyld holde deg unna tråder du ikke har noe å bidra med! Hi er i en sårbar situasjon og trenger ikke deg og ditt oppheng i å diagnostisere folk som narsissister!!! Og ikke bry deg med å svare, du har fått all den oppmerksomheten jeg gidder å vie deg  

Hi, det er høyst forståelig at du sliter i forholdet. Men siden du ikke kan forandre andre, må du se på hva du selv kan gjøre for å få et bedre liv. Du har ansvar for barna og deg selv, du har IKKE ansvar for å holde mannen unna selvmedisinering. Selv om du ikke får mannen med i terapi, hadde det kanskje vært lurt om du drar alene? Å leve i åresvis under et slikt press kan ta knekken på selv den sterkeste.  

Anonymkode: b6c47...0fc

Jeg er enig med RR at dette er en form for manipulering, men det er drøyt å dra det over til narsissist. 
 

Ikke uvanlig at deprimerte blir veldig selvopptatt og selvmedlidende. Men det er nok kun terapi som kan hjelpe ut av dette også.
 

Stiller meg bak forslaget at trådstarter kan trenge en arena for å lufte egne tanker, jeg har levd tett på depresjon som var såpass alvorlig at det var både selvskading og selvmordstanker som hang over. Det er tøft å stå i, hjalp mye å lufte dette hos noen som kunne hjelpe meg å sortere underveis. Ta vare på deg selv også, for akkurat nå hviler det litt for mye ansvar på dine skuldre. Start der, kanskje du kan få litt hjelp til å få din partner ut døren en dag. Stor klem, dette er tøft ❤️

Anonymkode: d8c0c...869

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg er enig med RR at dette er en form for manipulering, men det er drøyt å dra det over til narsissist. 
 

Ikke uvanlig at deprimerte blir veldig selvopptatt og selvmedlidende. Men det er nok kun terapi som kan hjelpe ut av dette også.
 

Stiller meg bak forslaget at trådstarter kan trenge en arena for å lufte egne tanker, jeg har levd tett på depresjon som var såpass alvorlig at det var både selvskading og selvmordstanker som hang over. Det er tøft å stå i, hjalp mye å lufte dette hos noen som kunne hjelpe meg å sortere underveis. Ta vare på deg selv også, for akkurat nå hviler det litt for mye ansvar på dine skuldre. Start der, kanskje du kan få litt hjelp til å få din partner ut døren en dag. Stor klem, dette er tøft ❤️

Anonymkode: d8c0c...869

Jeg skjønner at du syns det er drøyt å dra dette over til covert narsissisme, men det er faktisk tilfellet at undersøkelser viser at hele 27% av de som har npd av den sårbare typen også lider av depresjon. 

Det er mange tegn her, også at han utfører plikter som er det rette å gjøre mtp å følge opp barn ( utad ) , gå på jobb osv. Sårbare/ skjulte narsissister vil gjerne vise en fin/ riktig fasade, for det er blant de nærmeste de viser sitt sanne jeg.

Jeg skrev også flere punkter til Ts av det hun nevnte, og jeg tror ikke at deprimerte mennesker vet de plager og belaster familien/ partneren uten å søke hjelp år etter år. 

Jeg lurer også på denne ADHD- diagnosen det spekuleres i, og hvordan han er utenfor de deprimerte "periodene"  Jeg syns manipulering med slike alvorlige konsekvenser og i så alvorlig grad er et rødt flagg. Nå kan jo Ts velge selv om hun vil lese om det, og vurdere både mitt og andres ( de seriøse ) svarene her.

Ps. Jeg ser en bruker nevner bp 2 her, og det anslås at 17% av sårbare narsissister også har bp. Det er nettopp derfor jeg lurte på ADHD - diagnosen det spekuleres i . 

Endret 6. januar 2024 av ReneRene

[mamma til adhd gutt<3]

Jeg tenker at du bør sette ungene dine først her. Har de det godt i en slik familie situasjon? At mannen din sier det ene eller det andre bør ikke bety så mye hvis ungene ikke har det godt. Etter barna må du se på deg selv. Har DU det godt i dette? Du har kanskje godt av å få snakket med noen du også om det du står i? Kanskje det vil gi deg styrke videre❤️

[Anonym bruker]

Psykisk sykdom gjør gjerne folk helt ekstremt selvsentrerte. Folk som lar det skje, bidrar til sykdomsutviklingen. Du må stille krav om behandling. 

Anonymkode: 142d8...556

[Anonym bruker]

Ser at det er mange svar her og det er selvfølgelig bra for meg som faktisk bare ønsket å lufte tanke mine litt. 
Men, jeg må arrestere dere litt. Dette er ikke NPD. Dette er helt vanlige symptomer på vanlig depressiv lidelse og dessverre helt vanlige symptomer på det. 
Og, ja, både jeg og samboeren min er skjønt enige om at det nok også er snakk om en ADHD som ikke er diagnostisert av lege. 
Jeg har egentlig alltid visst om disse symptomene, men tenkte at vedkommende kom til å «vokse det av seg» og modnes på samme måte som at «alle andre» følger «mentale modningstrinn» gjennom livet. På alle disse årene som vi har vært sammen så har vedkommende selvsagt utviklet seg, men mest på at hn har blitt bevisst på at det kanskje «er noe» som gir disse symptomene. Feks tankespinn, vanskelig å holde konsentrasjon, dårlig strukturering, det å avslutte de 10 000 påbegynte prosjekter og mange andre klassiske ting, PLUSS tilbakebendende depresjoner.  
 

Jeg og samboeren min har snakket om dette gjentatte ganger, og dette med at vedkommende ville vært i rus om det ikke hadde vært for oss har aldri vært framstilt som en trussel, men lagt fram som en «fakta-opplysning». Det er aldri lagt fram på en manipulerende måte, men på en måte som viser at vedkommende har et bevisst forhold til sin tilstand og at vedkommende jobber hardt med å være normal så lenge man lever som og i en normal familie. 
 

Men så til det som jeg egentlig ønsket å få fram med innlegget: 

Jeg har valgt denne personen, men det -er- fryktelig hardt å leve med noen som er deprimert (og mest sannsynlig har medisinert ADHD). Det koster, og jeg trengte egentlig bare et klapp på skuldra når det oppleves tyngre enn vanlig. Synes det er litt for lettvindt å bare si at man skal bare flytte ifra osv. Det er jo barn inne i bildet. Og man kan jo ikke for at man har en sykdom. Men kan jo prøve å finne måter å gjøre det enklest mulig å leve med sykdommen? 
 

 

Anonymkode: cd579...ff3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ser at det er mange svar her og det er selvfølgelig bra for meg som faktisk bare ønsket å lufte tanke mine litt. 
Men, jeg må arrestere dere litt. Dette er ikke NPD. Dette er helt vanlige symptomer på vanlig depressiv lidelse og dessverre helt vanlige symptomer på det. 
Og, ja, både jeg og samboeren min er skjønt enige om at det nok også er snakk om en ADHD som ikke er diagnostisert av lege. 
Jeg har egentlig alltid visst om disse symptomene, men tenkte at vedkommende kom til å «vokse det av seg» og modnes på samme måte som at «alle andre» følger «mentale modningstrinn» gjennom livet. På alle disse årene som vi har vært sammen så har vedkommende selvsagt utviklet seg, men mest på at hn har blitt bevisst på at det kanskje «er noe» som gir disse symptomene. Feks tankespinn, vanskelig å holde konsentrasjon, dårlig strukturering, det å avslutte de 10 000 påbegynte prosjekter og mange andre klassiske ting, PLUSS tilbakebendende depresjoner.  
 

Jeg og samboeren min har snakket om dette gjentatte ganger, og dette med at vedkommende ville vært i rus om det ikke hadde vært for oss har aldri vært framstilt som en trussel, men lagt fram som en «fakta-opplysning». Det er aldri lagt fram på en manipulerende måte, men på en måte som viser at vedkommende har et bevisst forhold til sin tilstand og at vedkommende jobber hardt med å være normal så lenge man lever som og i en normal familie. 
 

Men så til det som jeg egentlig ønsket å få fram med innlegget: 

Jeg har valgt denne personen, men det -er- fryktelig hardt å leve med noen som er deprimert (og mest sannsynlig har medisinert ADHD). Det koster, og jeg trengte egentlig bare et klapp på skuldra når det oppleves tyngre enn vanlig. Synes det er litt for lettvindt å bare si at man skal bare flytte ifra osv. Det er jo barn inne i bildet. Og man kan jo ikke for at man har en sykdom. Men kan jo prøve å finne måter å gjøre det enklest mulig å leve med sykdommen? 
 

 

Anonymkode: cd579...ff3

Umedisinert, ikke medisinert. Telefonen min retta opp ordet, men da ble jo meninga feil. Det skulle stå «umedisinert ADHD».

Anonymkode: cd579...ff3

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (59 minutter siden):

Ser at det er mange svar her og det er selvfølgelig bra for meg som faktisk bare ønsket å lufte tanke mine litt. 
Men, jeg må arrestere dere litt. Dette er ikke NPD. Dette er helt vanlige symptomer på vanlig depressiv lidelse og dessverre helt vanlige symptomer på det. 
Og, ja, både jeg og samboeren min er skjønt enige om at det nok også er snakk om en ADHD som ikke er diagnostisert av lege. 
Jeg har egentlig alltid visst om disse symptomene, men tenkte at vedkommende kom til å «vokse det av seg» og modnes på samme måte som at «alle andre» følger «mentale modningstrinn» gjennom livet. På alle disse årene som vi har vært sammen så har vedkommende selvsagt utviklet seg, men mest på at hn har blitt bevisst på at det kanskje «er noe» som gir disse symptomene. Feks tankespinn, vanskelig å holde konsentrasjon, dårlig strukturering, det å avslutte de 10 000 påbegynte prosjekter og mange andre klassiske ting, PLUSS tilbakebendende depresjoner.  
 

Jeg og samboeren min har snakket om dette gjentatte ganger, og dette med at vedkommende ville vært i rus om det ikke hadde vært for oss har aldri vært framstilt som en trussel, men lagt fram som en «fakta-opplysning». Det er aldri lagt fram på en manipulerende måte, men på en måte som viser at vedkommende har et bevisst forhold til sin tilstand og at vedkommende jobber hardt med å være normal så lenge man lever som og i en normal familie. 
 

Men så til det som jeg egentlig ønsket å få fram med innlegget: 

Jeg har valgt denne personen, men det -er- fryktelig hardt å leve med noen som er deprimert (og mest sannsynlig har medisinert ADHD). Det koster, og jeg trengte egentlig bare et klapp på skuldra når det oppleves tyngre enn vanlig. Synes det er litt for lettvindt å bare si at man skal bare flytte ifra osv. Det er jo barn inne i bildet. Og man kan jo ikke for at man har en sykdom. Men kan jo prøve å finne måter å gjøre det enklest mulig å leve med sykdommen? 
 

 

Anonymkode: cd579...ff3

Du spurte om råd i HI, så jeg syns ikke at du da kan arrestere brukere for å komme med akkurat det. Og nei, man kan ikke for at man har en psykdom. Men man kan faktisk noe for at man ikke oppsøker hjelp så de rundt slipper å trå varsomt og også hele tiden sette hans ønsker og behov først.

Men det ser ut til at han vil sitte i offerrollen og være psyk, og du vil fortsette å være i offerrollen fordi du "må" lene med det.

Da er det jo greit når dere begge har bestemt dere for å ha det sånn. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (2 timer siden):

Du spurte om råd i HI, så jeg syns ikke at du da kan arrestere brukere for å komme med akkurat det. Og nei, man kan ikke for at man har en psykdom. Men man kan faktisk noe for at man ikke oppsøker hjelp så de rundt slipper å trå varsomt og også hele tiden sette hans ønsker og behov først.

Men det ser ut til at han vil sitte i offerrollen og være psyk, og du vil fortsette å være i offerrollen fordi du "må" lene med det.

Da er det jo greit når dere begge har bestemt dere for å ha det sånn. 

Jeg spurte om råd, det gjorde jeg. Men du diagnostiserte med NPD uten å egentlig ha grunnlag for å gjøre det. Det betyr at akkurat dine ord er litt vanskelig å ta med seg videre. Dette er ikke NPD, jeg vet godt hva akkurat dét er. 
 

Anonymkode: cd579...ff3

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg spurte om råd, det gjorde jeg. Men du diagnostiserte med NPD uten å egentlig ha grunnlag for å gjøre det. Det betyr at akkurat dine ord er litt vanskelig å ta med seg videre. Dette er ikke NPD, jeg vet godt hva akkurat dét er. 
 

Anonymkode: cd579...ff3

Nei, jeg gjorde jo ikke det. Jeg spurte om du kanskje skulle lese om det. Du spurte deretter hvorfor, og så forklarte jeg det. Fra det du nevnte om å trå varsomt rundt, at hans ønsker og behov måtte komme først, og at han ikke vil ha hjelp. Også at du nevnte rusmisbruk fra hans side om du gikk fra ham. 

Jeg lurte også på ADHD- diagnosen og at alt dette har vart i årevis.

Jeg forstår at menge ikke vil ha hjelp når de blir psyke, men det er ikke så ofte det går år etter år uten at de får hjelp, og ihvertfall ikke når de har familie. Da lurer jeg jo også på hvorfor du vil fortsette dette.