Usikker på forholder videre

[Anonym bruker]

Vi går inn i vårt 23.år sammen. Ble sammen som 16 og 17 åring. 3 barn sammen i alder fra 8-16 år. Vi har hatt det fint i mange år, men jo eldre barna blir jo mer diskusjoner blir det. Jeg syns han er for streng med ting, klarer ikke å se at tenåringene blir større, jeg syns han kjefter for mye for små ting osv...Har tatt det opp utallige ganger, men blir ikke bedre. Nå går til samtaler hele familien, bortsett fra minste, hos behandler eller hva jeg kan kalle det på helsestasjonen, helt lavterskel. 

Han et så utrolig sta, skal ha noe å si om alt, småhakker på ting jeg gjør, uansett hva. Når det kommer til økonomi som tjener han ca 1,2 mill mens jeg tjeneer 500 000,-. Så en god del mer enn meg kan du si. Vi eier huset 50/50. Bilene står i hans navn, helt greit, den jeg kjører er nedbetalt for lengst, men den han kjører har han lån på, men son leder så har han bilgodtgjørelse som betaler den bilen, men jeg er med på 50% av det billånet fordi han mener at jeg må betale noe siden han har betalt ned lånet på den bilen jeg kjører. Og jeg får heller ikke kjøre hans bil, jeg har lengst vei til jobb, 10 mil tur/retur og jeg kjører bilen med kortest rekkevidde, så må lade hver dag. Han er redd for at noen skal kjøre på bilen hans på parkeringen på jobben min....hatt bilen i snart 2 år, kjørt den 3 ganger. 

Han mener og at jeg skal betale 50% av utgiftene våre, så jeg går i null hver eneste måned, får aldri spart noen ting. Egentlig så går jeg i minus som han sier da han må betale litt mer enn meg. Er ikke det helt naturlig da? Det er ikke sånn at han bruker resten av pengene på seg selv sånn sett, men han setter de til sparing. Han har 1,5 mill på sparekonto, 600 000,- er arv, så det er jo greit så klart.

Det irriterer meg at han spiser høyt, spiser tyggis med kjeften åpen i bilen, kjefter, gir aldri noen komplimenter, overrasker meg aldri med noe, tøvete å kjøpe en blomst f.eks. Han tror han vet alt, han er både lege, tannlege, vetrinær, hjernekirurg osv, hvis dere skjønner hva jeg mener, skal ha noe å si om alt. Fnyser av det jeg sier.

Det har ikke alltid vært sånn, er nå de siste årene. Jeg ser at dette blir veldig langt, men det er så mye. Men jeg klarer ikke å gå heller, er jo glad i han, men han irriterer meg så mye. Pluss er at han er en veldig kjekk mann, veltrent kropp, god i senga, men akkurat nå stopper det der. Jeg skal ikke si at jeg er kjempe enkel å bo med heller, har nok mine ting, men nå går vi egentlig bare å hakker på hverandre, men han vil liksom ikke høre om det.

Veit ikke om jeg har mulighet til å gå heller, økonomisk rett og slett sånn som det er nå. 

Noen råd/tips her?

 

Anonymkode: 2e684...0fc

[Anonym bruker]

Fy for en mann 🤢

Hadde min gjort dette, hadde jeg gått . Vi har vært sammen si vi var 18, 3 barn 12-19 år, jeg har alltid hatt dårligere lønn enn han, så han betaler nesten alt uten problem. Jeg har hatt mest med barna pga turnus jobb og han reiser mye i sin jobb. Trenger jeg penger, får jeg det. Bilene deler vi på, selv om de står på meg osv osv

Og vi har det fortsatt utrolig godt sammen!

Anonymkode: 28b1e...888

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du ikke kan forandre så mye med han. Hver gang du vil snakke om det, så føler han at det er et angrep på han. Du synes hans oppdragelse av barna er for streng og vil at han skal endre seg. Det klarer du ikke. Det du kan gjøre er å endre deg selv. Det er der du må starte. Slutte å hakke, slutte å irritere seg, slutte å forsøke å endre på ham. Skjer det ikke noe da, så kan det hende dere må motta et tilbud som er litt mindre lavterskel enn det dere har nå. 

Anonymkode: b5018...576

[Anonym bruker]

Takk for svar dere. Jeg har og hatt mest med ungene å gjøre da han gikk deltidsstudie i 4 år for å bli ingeniør så han kunne tjene mer og bli leder. Og all overtid han har hatt opp igjennom. Hadde det ikke vært for meg så hadde jo ikke det gått. Da får jeg bare spørsmål om jeg skal bruke det resten av livet. 

Men hvorfor forandrer han seg sånn, han har jo ikke alltid vært sånn. Vet jeg ikke kan forandre han, men skal man orke å leve med det her og? Ja, jeg må selvsagt gå i meg selv og, det er klart.

Takk igjen dere.

Hi

Anonymkode: 2e684...0fc

[ReneRene]

Dere fins jo ikke likestilte. Samme med hun som svarer over deg, som må spørre mannen om penger og tar hånd om barna så mannen kan gjøre sitt.

Mannen din har mest penger, bedre jobb og bedre bil. Han får tydeligvis tid til å pleie seg selv også, og har tydeligvis ikke mye respekt for deg og dine meninger. Jeg tror heller ikke at du er perfekt, men han høres ganske ufordragelig ut. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (1 time siden):

Dere fins jo ikke likestilte. Samme med hun som svarer over deg, som må spørre mannen om penger og tar hånd om barna så mannen kan gjøre sitt.

Mannen din har mest penger, bedre jobb og bedre bil. Han får tydeligvis tid til å pleie seg selv også, og har tydeligvis ikke mye respekt for deg og dine meninger. Jeg tror heller ikke at du er perfekt, men han høres ganske ufordragelig ut. 

Takk for svar. Ja, han er til tider ufordragelig, det er sider ved han jeg ikke liker lenger. Han bruker ikke mye tid på seg selv sånn sett, er ikke akkurat sånn at han gjør ting for seg selv egentlig. 

Vet da pokker hva jeg skal gjøre.

Hi

Anonymkode: 2e684...0fc

[Anonym bruker]

Ingen er perfekt, ikke min mann heller.

Men noe av det jeg setter høyest er generøsitet, at man som ektepar deler på godene i familien.

Mannen min er selvstendig næringsdrivende, han har jobbet seg opp og har i dag flere ansatte og tjener greit. Han hadde jo aldri kommet dit om ikke jeg hadde jobbet bare 70% og tatt hovedansvaret på hjemmebane. Det er noe mannen er veldig klar over, så alle penger han tjener er våres felles.

En gjerrig og selvsentrert mann kunne jeg aldri vært gift med. Jeg er ikke perfekt jeg heller, men jeg unner mannen min alt godt i hele verden og dekker gjerne hans behov før mine, og det samme får jeg tilbake fra han. Da er småting som hvem som tok ut søpla eller hvem som skal klippe gresset ganske uvesentlige ting. Vi lever greit sammen selv etter 23 år som gift.

Anonymkode: 4ddfd...cd7

[Anonym bruker]

Huff hører ut som min mann.. akkuratt lik. Mener han kan bruke mer penger for han tjener mest, og klager hvis jeg bruker penger. Vil helst at vi skal dele alt 50/50 for han elsker å se pengene på konto. Som jeg sier da, ja det er greit vi kan dele 50/50, men da er jeg ikke medlåner på bilen din og vi må selge huset for det har jeg ikke råd til. Jeg er uføre pga sykdom. Han lager mye kvalm, kjefter og skal ha det på sin måte. Og den negativiteten.. jeg spyr!  Sa til han idag at han må ta seg isamen nå for å være så negativ og grinette hver dag orker jeg ikke mer. Han tar all min energi og lager anspendt stemning i huset. Vi går på nåler.. da sa han til meg at de på jobben sier han er positiv.. javell sa jeg, men da må du bare være på jobb da hele tiden for her er du ikke det. Så blir han sur.. 

Anonymkode: d8f6d...647

[Anonym bruker]

Det å være gjerrig er det verste egenskapen ett menneske kan ha i mine øyne. 
Å din mann er ego og gjerrig. Den bilen hadde jeg ikke betalt en krone på. Hadde vært kort prossess.

Anonymkode: ba76c...79e

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det å være gjerrig er det verste egenskapen ett menneske kan ha i mine øyne. 
Å din mann er ego og gjerrig. Den bilen hadde jeg ikke betalt en krone på. Hadde vært kort prossess.

Anonymkode: ba76c...79e

Er enig i at gjerrige mennesker er noe av det verste, men han hever seg jo over Ts på alle måter ved å ikke ta hensyn, ikke gi noe positiv oppmerksomhet og vite bedre enn henne på alle områder. Alt i alt ufordragelig oppførsel. 

[Anonym bruker]

Dere er gift?

Du får minne han på at alle verdier bygger opp i ekteskapet er felleseie. Han må dele sparekontoen med deg om dere skilles.

Eller bare be om skilsmisse og la han få litt sjokk når verdiene skal deles...

Anonymkode: 4ddfd...cd7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Dere er gift?

Du får minne han på at alle verdier bygger opp i ekteskapet er felleseie. Han må dele sparekontoen med deg om dere skilles.

Eller bare be om skilsmisse og la han få litt sjokk når verdiene skal deles...

Anonymkode: 4ddfd...cd7

Nei, ikke gift, bare samboere. Han vil ikke gifte seg. Noe av det er arvepenger, så det skal han jo ha, selvom det var jeg som var hjemme med unger når han var å pusset opp hytta som han og broren solgte.

Nei, jeg veit ikke jeg. Kommer nok ikke godt ut av det hvis jeg går fra han, selvom jeg har 50% av huset som er verdt nesten 7 mill, og vi har bare 2,6 mill i lån. 

Takk for svar dere.

Hi

Anonymkode: 2e684...0fc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Nei, ikke gift, bare samboere. Han vil ikke gifte seg. Noe av det er arvepenger, så det skal han jo ha, selvom det var jeg som var hjemme med unger når han var å pusset opp hytta som han og broren solgte.

Nei, jeg veit ikke jeg. Kommer nok ikke godt ut av det hvis jeg går fra han, selvom jeg har 50% av huset som er verdt nesten 7 mill, og vi har bare 2,6 mill i lån. 

Takk for svar dere.

Hi

Anonymkode: 2e684...0fc

Om du går får du over 2 mill i egenkapital og kan kjøpe deg en rimeligere leilighet eller rekkehus, du vil få barnetillegg på trygda og ikke minst et solid bidrag, og du vil klare deg helt fint.

Du vil finne en ro, og slipper bruke så mye negativ energi på å irritere deg over alt som ikke er bra.

Anonymkode: 4ddfd...cd7

[ulenissen]

Denne tråden burde være et varsku for alle dem på 28 som arbeider redusert i kvinnedominerte yrker (lavtlønnsyrker) slik at mannen kan få ferdig mastergraden og jakte på karriere…. De er jo så lykkelige og kommer jo alltid til å være det.
 

Hadde ikke funnet meg i det. Og om du ikke er klar til å gå- så prioriter deg selv. Ta videreutdanning (han skylder deg det). Prioriter jobb, venner og annet som er gøy, for det er fint med nettverk den dagen du ikke gidder mer.