Ikke kontakt med andre foreldre i barnehagen?

[Anonym bruker]

Har en 5 åring Er det bare meg som ikke har noe form for kontakt med de andre foreldrene i barnehagen? 
 

selvsagt sier vi hei eller hade når man er i gangen eller ser hverandre men heller ikke så mye småprat heller. Er det virkelig så viktig å ha så mye kontakt med andre foreldre som jeg har lest i andre forum/tråd? Føler noen er ekstra godt kjent med hverandre og planlegger treff mellom barna sine mens andre ikke er så interesserte i å bli kjent med de andre og bare hilser hei og hade. Er det rart at jeg ikke føler noe nød får å bli kjent med de andre foreldrene? Jeg er så sakt introvert. Og mitt barn ser ikke ut som hun lider noe nød av å ikke treffes med de andre barna utenfor, utenom bursdager så klart  

Anonymkode: 4f59f...e8c

[ReneRene]

Nei, det er ikke alle som kjenner flere foreldre. Har en venninne som ikke har særlig kontakt med noen, og hun tenker at det er fordi de andre er en del eldre i akkurat den barnehagen 

Det er jo litt lurt å ha kontakt med tanke på samarbeid, men hvis datteren din klarer seg fint, så er du ikke pålagt å bli kjent.

[Anonym bruker]

Jeg har hatt kontakt med mange foreldre i barnehagen. Ikke som omgangsvenner, de har jeg nok av, men for å kunne treffes litt utenom, for å slå av en prat på foreldremøter osv. videre på skolen har vi beholdt den kontakten, og både vi og lærere så at det var en godt ting for trivsel og samarbeid i klassen. Da korona kom og treffene ikke lenger var aktuelle, så vi en trend vi ikke likte. Mer drittslenging, mer stygge kommentarer og oppførsel på grensen til mobbing. Da tok vi tak igjen, og det ble bedre etter kort tid. Foreldresamarbeid er veldig viktig blant barn er min erfaring.

Nå er begge ungdommer, og vennskapene til barna har glidd ut, men vi foreldre treffes fortsatt av og til selv om barna ikke lenger går i samme klasse. Men nå har vi vært bekjente i over 15 år noen av oss (startet med barselgruppe), så det er hyggelig å treffes.

 

Anonymkode: 1ae30...6dc

[Anonym bruker]

Prater med foreldre og har normal kontakt fordi barna våre tilbringer x antall timer sammen hver dag. Litt kontakt i forbindelse at barna våre leker sammen, skal begynne på skolen sammen og at mitt barn prater mye om sine 2-3 gode venner i barnehagen. For meg er det naturlig å kjenne foreldrene til vennene uten at det betyr at vi blir venner. Vi bare involverer oss i livet rundt barna.

Anonymkode: c29a7...e90

[TinaK 1990]

Jeg hadde kontakt med flere av foreldrene i barnehagen, så gjennom barneskolen og nå som yngste går på ungdomsskolen og eldste på videregående har vi fortsatt kontakt. Ei har blitt en nær venninne, andre foreldre har jeg fortsatt å prate med, holde kontakt uten at vi tilbringer tid sammen. For meg og mannen min har det vært veldig viktig å involvere oss i barnas venner/foreldre i forhold til samarbeid om kjøring, lek, overnatting mm.

Det finnes et og annet foreldrepar i klassen som er fullstendig fraværende, hilser ikke, ikke interessert i å bli kjent underveis (ikke for å tilbringe tid sammen - men fordi vi har barn som tilbringer mye tid sammen). Det er fryktelig leit, ganske rart - og det går utover deres barn. Ikke for at vi skal være venner med disse foreldre - men det dukker en del ting som er lurt å samarbeide om gjennom oppveksten.

[Anonym bruker]

Der vi bodde da de eldste var små hadde vi en god del kontakt med flere, men det var nok fordi vi bodde på et lite sted av typen "alle kjenner alle". Vi flyttet og de to yngste gikk i en barnehage i en bydel med mange titusener av innbyggere, og da hadde vi ikke noen kontakt med andre foreldre utover høflig hilsener og småprat på type juleavslutninger ol., og litt med barnas venner av arten "Passer det at Per er med Pål hjem etter barnehagen i morgen?". Begge deler fungerte helt fint.

Anonymkode: fe47d...798

[Anonym bruker]

Ingen kontakt utenom hei/hadet. Aldri vært behov for det, og ikke vært interessert i det. Barna lekte sammen i barnehagen. Da de begynte på skolen ringte de på hos hverandre og lekte sammen. Nå er de snart tenåringer og styrer såklart slik selv. Barna mine har mange venner, ser ikke poenget med å være venner med random mennesker bare fordi vi bor i samme nabolag og tilfeldigvis har barn i samme skolekrets. 

Barna mine må ikke være med meg å drikke kaffe hos venninner. Hvorfor skal jeg være nødt til å henge med venners foreldre? 

Har kjørt og hentet til aktiviteter, hilser og er hyggelig. Dugnad/kiosk, prater der og da, men har null interesse for å møte de utenom. 

Vi er forskjellige, og det må være lov. Har absolutt ingen ting til felles med flesteparten av foreldrene, enten pga alder, hobbyer, religion eller annet. 

Anonymkode: 27b0d...bb1

[Anonym bruker]

  Anonym bruker skrev (På 31.12.2023 den 8.51):

Ingen kontakt utenom hei/hadet. Aldri vært behov for det, og ikke vært interessert i det. Barna lekte sammen i barnehagen. Da de begynte på skolen ringte de på hos hverandre og lekte sammen. Nå er de snart tenåringer og styrer såklart slik selv. Barna mine har mange venner, ser ikke poenget med å være venner med random mennesker bare fordi vi bor i samme nabolag og tilfeldigvis har barn i samme skolekrets. 

Barna mine må ikke være med meg å drikke kaffe hos venninner. Hvorfor skal jeg være nødt til å henge med venners foreldre? 

Har kjørt og hentet til aktiviteter, hilser og er hyggelig. Dugnad/kiosk, prater der og da, men har null interesse for å møte de utenom. 

Vi er forskjellige, og det må være lov. Har absolutt ingen ting til felles med flesteparten av foreldrene, enten pga alder, hobbyer, religion eller annet. 

Anonymkode: 27b0d...bb1

Ekspander  

Hvem har sagt at du skal være venner med barnas foreldre? Ingen som nevner noe om å møtes.

Bortsett fra det, du høres ut som et festlig, raust og inkluderende menneske😩

Anonymkode: c29a7...e90

[Anonym bruker]

I barnehagen er det ikke så nøye, men all forskning viser at det er mindre mobbing der foreldrenetverket er bra på skolen. 

Det sitter lenger inne for barn å mobbe noen de vet egne foreldre snakker med foreldrene til.

Med et godt foreldrenetttverk møtes foreldrene noen ganger i året, gjerne sammen med barna, så barna ser det er en god tone mellom foreldrene. Enkle ting som å møtes i akebakken, ha en brettspillkveld i kantina på skolen e.l. 

Også er det viktig at alle foreldrene studerer skolebildet litt og faktisk hilser på klassevenner av barna når de møter dem langs veien, på butikken osv. At ungene skjønner at det er mange voksne der ute som kjenner dem og holder øye med dem. Det gir trygghet, og det gjør terskelen for fanteri høyere.

Anonymkode: 9c1f9...ccf

[Anonym bruker]

For oss har der vært veldig viktig å bli kjent med andre foreldre - både i barnehage og på skole. Ikke at vi nødvendigvis trenger å bli venner og tilbringe mye tid sammen privat. Men å bli kjent for å kunne samarbeide, for å kunne ta kontakt når det skjer noe, dele informasjon osv er etter min mening utrolig viktig. 
 

Som en annen sa, all forskning viser at det er mindre mobbing og bedre miljø der hvor de voksne kjenner hverandre og samarbeider. 

Anonymkode: bf7bd...536

[Anonym bruker]

Sånn var det med oss også, når gutten vår gikk i barnehagen. Men vi ble kjent med foreldrene til bestevennen til gutten vår, på sommeravslutningen når gutten vår var førskolegutt. Nå er han 7 år, og de er fortsatt gode venner, de er ett skoleår mellom dem, men bare 4 måneder i aldersforskjell . De kommer faktisk i dag, for å feire nyttår sammen med oss. 

Anonymkode: 8d085...593

[Anonym bruker]

Vi er blitt omgangsvenner med flere av foreldrene i barnehagen da sønnen vår på 16 år var liten. Vi har nær og god kontakt med flere av dem, og noen er litt mer perifere, men godt kjente. Trygt og trivelig for både barn og voksne.

Anonymkode: 53764...b84

[Anonym bruker]

Jeg har aldri hatt så mye kontakt med andre foreldre annet enn praktiske ting. Har to barn som er forbi grunnskolen nå. 

Vet ikke helt grunnen til det. Jeg tror det har vært fordi jeg ikke har vært så åpen, kanskje rett og slett litt sjenert, som har blitt tolket at jeg ikke likte folk. Vet at jente mammaene dannet en gruppe der de møttes til kaffe og middag etc. Der alle forutenom meg selv og en til mamma ikke var invitert. Dette var svært oppegående mennesker som helt sikkert ikke selv klarer å se at de på en måte utestengte. Har senere blitt kollega med den ene, verdens beste menneske men som da var en av de som ikke inviterte meg. Jeg synes det er litt rart, men prøver å skjønne hva jeg selv også ga inntrykk av. Jeg var yngste mammaen i klassen så jeg var nok svært usikker på meg selv og de rundt meg. 

Når yngste gikk i barnehage og skole var jeg bare rett og slett utslitt. Orket ikke relasjon med noen utover det som var nødvendig. Men jeg hjalp noen mødre i samlivsbrudd med praktiske ting og å få livet på plass igjen. Slår av en prat ned disse når jeg treffer de tilfeldig og det er veldig koselig.

Jeg er en sterk person og klarer meg uannsett 😀 Hadde jeg selv lagt kortene bedre til rette kunne nok jeg også hatt flere tettere relasjoner med andre foreldre i bhg/skole.

Anonymkode: 0736a...e1c

[Anonym bruker]

  Anonym bruker skrev (På 31.12.2023 den 10.49):

I barnehagen er det ikke så nøye, men all forskning viser at det er mindre mobbing der foreldrenetverket er bra på skolen. 

Det sitter lenger inne for barn å mobbe noen de vet egne foreldre snakker med foreldrene til.

Med et godt foreldrenetttverk møtes foreldrene noen ganger i året, gjerne sammen med barna, så barna ser det er en god tone mellom foreldrene. Enkle ting som å møtes i akebakken, ha en brettspillkveld i kantina på skolen e.l. 

Også er det viktig at alle foreldrene studerer skolebildet litt og faktisk hilser på klassevenner av barna når de møter dem langs veien, på butikken osv. At ungene skjønner at det er mange voksne der ute som kjenner dem og holder øye med dem. Det gir trygghet, og det gjør terskelen for fanteri høyere.

Anonymkode: 9c1f9...ccf

Ekspander  

Veldig godt skrevet og så sant!

Anonymkode: c29a7...e90