Bare jeg som står opp med barn i ferier og helger...

[Anonym bruker]

Flere som har det sånn? Jeg synes det er hyggelig å ha alenetid med 4 åringen og det er ikke sånn at han står opp klokka 6 og er i full fart hele tiden. Men reagerer på at mannen bare fortsetter å sove hver gang, tilsynelatende uten å få dårlig samvittighet. Jeg kunne jo også tenkt meg litt "fri" noen ganger. Vi snakker ikke så mye om det, men når det har blitt tema før så virker det som han mener det er naturlig fordi han er så veldig b-menneske og har stort søvnbehov mens jeg er a-menneske. Men jeg går jo og legger meg en time før han i helger og ferier bare fordi jeg må være opplagt til å stå opp med barn dagen etter. Ja, er koselig å spise frokost med barn, spille litt spill, se på tv, men ikke alltid... Flere som har det sånn? 

Anonymkode: f8db4...e2a

[Anonym bruker]

Nei. Fordi jeg sier til mannen, nå er din tur, og så sovner jeg igjen. 
Om mannen hadde blitt sur så hadde jeg vurdert hele forholdet. Hvem vil være med en selvsentrert og umoden drittsekk?

Om du flytter fra han får du fri annenhver helg. Eller du kan prøve den voksne varianten og si fra på en skikkelig måte. 

Anonymkode: e5971...7a9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Nei. Fordi jeg sier til mannen, nå er din tur, og så sovner jeg igjen. 
Om mannen hadde blitt sur så hadde jeg vurdert hele forholdet. Hvem vil være med en selvsentrert og umoden drittsekk?

Om du flytter fra han får du fri annenhver helg. Eller du kan prøve den voksne varianten og si fra på en skikkelig måte. 

Anonymkode: e5971...7a9

Du er sikkert koselig å være gift med... 

Anonymkode: d8534...085

[Anonym bruker]

Du må faktisk ta det opp skikkelig med ham, ellers blir det ikke en endring. Kommunikasjon er viktig i alle forhold, og det må til for å ha det godt sammen. 

Men nei, jeg hadde det ikke slik da barna var små fordi vi byttet på det med hver sin dag.

Anonymkode: 6dcd2...4ad

[Anonym bruker]

Akkurat der har jeg vært heldig, mannen har alltid stått opp. MEN, hører med til historien at jeg sover helt elendig, hadde barn som sov like dårlig og sto opp grisetidlig. Mannen sover gjennom alt. Velger selv å være våken til 1-2 for å se tv. Da kan han bare stå opp. 
 

Anonymkode: 874b7...99f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Du er sikkert koselig å være gift med... 

Anonymkode: d8534...085

Fordi jeg har ansvarsdeling med mannen? Det faktum at jeg klarer å kommunisere med mannen min gjør ekteskapet godt ja. 
Min mann er ikke en egoistisk døgenikt som setter egne behov foran barna. Det faktum at jeg ser problemet i HI sitt ekteskap og kaller en spade en spade sier ingenting om mitt ekteskap. 
Noen mennesker klarer ikke å kommunisere og inntar heller martyrrollen slik hi gjør. Da er det på tide å ta grep da. 
Legger man ut en problemstilling her så får man tåle svar også. 

Anonymkode: e5971...7a9

[Anonym bruker]

Helt siden barna ble født så har vi stått opp hver sin dag i helger og ferier. Synes selv det er godt å stå opp med barna, men noen ganger trenger jeg også mer søvn. 

Vi byttet også plass i senga under permisjonen, slik at den som hadde permisjon lå ved siden av senga til barnet og kunne stå opp. Slik at den som skulle på jobb fikk sove.

Anonymkode: 489a7...864

[sug lut]

Det er jo et kjempeprivilegium! Vi sloss om å få stå opp med ungene, det er jo så nydelig tid med dem på morgenen.

[Anonym bruker]

Hadde annen hver dag i helger og ferier. Diskuterte det aldri, var bare sånn det var, og helt naturlig at vi tok hver vår dag. Begge har like mye "rett" på å sove ut. 

Anonymkode: d0750...f6d

[Anonym bruker]

Mannen har alltid stått opp. Tror aldri han har blitt vekket av dem heller...

Han står gjerne opp mellom 6 og 6.30 og sitter med kaffekoppen og venter på at de skal våkne. Jeg står som regel opp ca åtte.

Anonymkode: f6f44...33d

[Anonym bruker]

sug lut skrev (10 minutter siden):

Det er jo et kjempeprivilegium! Vi sloss om å få stå opp med ungene, det er jo så nydelig tid med dem på morgenen.

Er det noe å sloss over? Stå opp begge to. I alle dager. 

Anonymkode: 9b556...36d

[Anonym bruker]

sug lut skrev (8 minutter siden):

Det er jo et kjempeprivilegium! Vi sloss om å få stå opp med ungene, det er jo så nydelig tid med dem på morgenen.

Jeg elsker barna høyere enn livet, men å få sove frempå når man trenger det er en menneskerett når man er to om ansvaret. 
 

Da barna var små hadde vi hver vår dag i helgene hvor vi sto opp, og ferier delte vi sånn ca. Jeg har alltid hatt barna alene på hverdagene, så å få bare ligge i fred og høre på de koselige lydene fra de som hadde stått opp var helt nydelig. 

Anonymkode: 19fca...1eb

[Anonym bruker]

Jeg hadde det sånn. Tre morgenfugler. Alltid jeg som stod opp med dem 

Anonymkode: ee8f7...339

[Anonym bruker]

Nei, vi hadde hver vår dag i helgen til å stå opp, hverdagene tok jeg mest da mannen begynte på jobb tidligere

Anonymkode: 78dde...245

[Anonym bruker]

Jeg sto alltid opp. Men irriterte meg i alle år. Prøvde flere ganger å si i fra. Hjalp kanskje ett par helger etter enn sånn krangel . Så orket ikke å si noe til slutt. Men ingen av oss er typen som sover til langt på dag. 

Anonymkode: 2dee0...efe

[Anonym bruker]

Dette bør være et "ikkeproblem".

Dere er to som har fått barn sammen og da er det naturlig å dele på jobben.

Stå opp annenhver dag. Så lett kan det løses.

 

Anonymkode: 6e7c5...0a3

[Anonym bruker]

Når ungene var små stod vi opp annenhver dag. Nå er de tenåringer, så jeg er oppe lenge før de 🙂

Anonymkode: 7ea9a...306

[Anonym bruker]

Hvorfor i huleste lar du han få det som han vil? KREV at dere tar hver deres dag! Dette er et ikke-problem!

Anonymkode: 4682a...c64

[Anonym bruker]

Vi stod opp annenhver dag de første årene, den andre drøyde en time til og stod opp kl 9. Fra treårsslder skrudde de på tv selv og vekte oss når de ville ha mat i 9-10-tiden.

Anonymkode: 7f9d5...ee1

[Anonym bruker]

Vi tar ca hver vår dag, men det varierer litt, av og til tar jeg 2 dager, av og til tar mannen 2 dager. Vi avtaler ofte dagen før, så jeg vet om jeg kan være oppe litt ekstra og sove med god samvittighet . 

Anonymkode: b897a...39f

[ReneRene]

Jeg tror noen foreldre glemmer at de er læremestere for barna sine. Det ungene opplever hjemme er gjerne det de tar med seg inn i forhold ,foreldrerollen og familieliv selv. Til og med de som i voksen alder klager på foreldrene sine, gjør akkurat samme feil uten å se det. Eller, kanskje ikke minst de.

Nå syns jeg ikke dette er så katastrofalt, men jeg klarer ikke å skjønne hvorfor du ikke sier til mannen. Er du redd for bråk? At han blir sur? Er du redd for å føle deg som en dårlig mor? Dette har j en årsak, så finn ut av det?  Og nei, jeg hadde det ikke sånn. I begge forholdene mine sto vi opp før eller samtidig med ungene. Begge to. 

[Anonym bruker]

sug lut skrev (12 timer siden):

Det er jo et kjempeprivilegium! Vi sloss om å få stå opp med ungene, det er jo så nydelig tid med dem på morgenen.

Hvorfor sloss dere om det? Dere kunne jo bare stått opp begge to. Eller avtalt å stå opp annenhver gang, slik hi - med motsatt problem - burde gjøre.

Anonymkode: 17a24...77f

[Anonym bruker]

Jeg er kveldsmenneske mens mannen er morgenfugl, så hos oss var det alltid jeg som tok ungene om kvelden / tidlig natt og mannen om morgenen.  Vi har aldri fordelt oppgaver, men det fordelte seg av seg selv alt etter hva som passet og hvem som egnet seg best til hva. Og var jeg veldig trøtt om kvelden en dag, så byttet vi eller han tok begge deler, og omvendt. Vi har egentlig aldri snakket om hvem som skal / skulle gjøre hva, det har gått seg til av seg selv. Og selvfølgelig har den ene kunne be den andre om å "ta det" om det har passet best. 

Hadde begge vært kveldmennesker eller morgenmennesker, så hadde vi selvfølgelig måtte snakke om det å bli enige om en bytteordning.  Der samme gjaldt da de var babyer og trengte stell om natta.  Mannen var best på å våkne, stå opp og så klare å sovne igjen, så han tok nattstellet mens jeg stablet meg opp i senga og ammet dem etter de hadde fått stell.  Da klarte jeg å sovne igjen og få den søvnen jeg trengte.  

Hvem som gjør hva er jo ikke så viktig, så lenge begge føler at det er en fornuftig og mest mulig rettferdig fordeling. 

Anonymkode: a194e...b86