Når far er mer glad i stemor og nytt barn

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (8 minutter siden):

Og nå er hun voksen og i 20-årene. Når hun selv forteller at faren "satt henne på plass" så betyr vel det at hun innser noe ansvar selv. Men typisk nok her inne vil jeg si, så er det aldri rom for å faktisk SE hva folk skriver, og FORSTÅ hva de skriver. Det er sånn " men JEG opplevde det sånn" og "VI erfarte det sånn" Det skjer alt for ofte her inne at folk snakker ut fra egne erfaringer og ikke konsentrerer seg om trådstartere som det FAKTISK handler om. Les ordentlig istedenfor å bare komme med alt dere selv har opplevd og utbrudd og "gode råd"?  Hva tror DU TS mente med at faren "satt henne på plass" ? 

Med mindre det er snakk om demens, er det alltid forelderen som må ta den voksenes del av relasjonen selv om barnet er voksen.

Ts relasjon til sin far er sårbar da de aldri har fått til en god og trygg relasjon. Det gjør at det de gjør og sier får ekstra tyngde og de må tenke mer på hva de sier og gjør fordi det kan få ekstra konsekvenser. 

Det er vondt for en forelder å bli avvist, men det å såre tilbake er en dårlig idé. Heldigvis er Ts voksen og kan forhåpentligvis forstår smerten de påfører hverandre ved denne manglende/haltende relasjonen. Det er et godt utgangspunkt for å prate sammen og gjøre et nytt, ærlig og åpent forsøk på å få et bedre forhold. Forholdet er ingen konkurranse så ingen vinner/ taper på at en av dere strekker ut en hånd for å få et bedre forhold. 

Anonymkode: b4b80...b5a

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Med mindre det er snakk om demens, er det alltid forelderen som må ta den voksenes del av relasjonen selv om barnet er voksen.

Ts relasjon til sin far er sårbar da de aldri har fått til en god og trygg relasjon. Det gjør at det de gjør og sier får ekstra tyngde og de må tenke mer på hva de sier og gjør fordi det kan få ekstra konsekvenser. 

Det er vondt for en forelder å bli avvist, men det å såre tilbake er en dårlig idé. Heldigvis er Ts voksen og kan forhåpentligvis forstår smerten de påfører hverandre ved denne manglende/haltende relasjonen. Det er et godt utgangspunkt for å prate sammen og gjøre et nytt, ærlig og åpent forsøk på å få et bedre forhold. Forholdet er ingen konkurranse så ingen vinner/ taper på at en av dere strekker ut en hånd for å få et bedre forhold. 

Anonymkode: b4b80...b5a

Ts har ikke bare avvist. Hun har bebreidet ham og ignorert ham, men hun selv skriver at han har vist både interesse og tatt initiativ.

Hva du mener med den "voksnes del" vil jeg gjerne se at du konkretiserer? 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (39 minutter siden):

Med mindre det er snakk om demens, er det alltid forelderen som må ta den voksenes del av relasjonen selv om barnet er voksen.

Ts relasjon til sin far er sårbar da de aldri har fått til en god og trygg relasjon. Det gjør at det de gjør og sier får ekstra tyngde og de må tenke mer på hva de sier og gjør fordi det kan få ekstra konsekvenser. 

Det er vondt for en forelder å bli avvist, men det å såre tilbake er en dårlig idé. Heldigvis er Ts voksen og kan forhåpentligvis forstår smerten de påfører hverandre ved denne manglende/haltende relasjonen. Det er et godt utgangspunkt for å prate sammen og gjøre et nytt, ærlig og åpent forsøk på å få et bedre forhold. Forholdet er ingen konkurranse så ingen vinner/ taper på at en av dere strekker ut en hånd for å få et bedre forhold. 

Anonymkode: b4b80...b5a

Som voksent barn har man selvsagt et ansvar for å bygge en god relasjon til sin forelder, på samme måte som forelderen har det. Man kan ikke forvente at foreldre bare setter en strek over det som  har skjedd. Foreldre har faktisk et følelsesliv de og. 

 

Anonymkode: 3b5d2...b44

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (4 timer siden):

Nei det bør de ikke når det blir for urimelig. Foreldre er også bare mennesker, og det er mange foreldre som faktisk må ta avstand fra egne barn når de blir eldre. Ikke kast skam over dem, for det er mange skjebner der ute som du kanskje er uvitende om. Noen ganger må også foreldre få lov til å redde seg selv og redde yngre søsken ikke minst.

Nå har jeg ikke anklaget TS for noe. Jeg sier at hun bør få terapi og gi faren beskjed om det valget hvis hun gjør det. Så får tiden vise om det kan bygges tillit mellom dem. 

Da skal det virkelig være god grunn. Det er det veldig sjeldent. Her må far ta ansvar for det biologiske voksne barnet sitt. Far har sviktet! 

Anonymkode: a81b5...9f7

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Da skal det virkelig være god grunn. Det er det veldig sjeldent. Her må far ta ansvar for det biologiske voksne barnet sitt. Far har sviktet! 

Anonymkode: a81b5...9f7

"Det er det veldig sjeldent" ? 

Hva vet du om det?

Voksne unger må ta ansvar for oppførselen sin. Det ser ut som at TS vil det, så det blir så utrolig merkelig at voksne her vil frata henne den muligheten. Hun sier hun har gjort feil, og damene her : neeeida det har du ikke! 

! 

[Anonym bruker]

Tja, du høster det du sår TS.

Foreldre må også ta avstand fra voksne barn som ikke kan oppføre seg, og det har nå din far gjort. Anbefaler deg terapi slik at du kan få hjelp til å sortere ut en del tanker.

Anonymkode: 5406a...367

[Anonym bruker]

Som barn er du unnskyldt. Nå er du derimot en voksen kvinne som har behandlet din far dårlig. Hvorfor? Ikke for det, far er en dust som sa det han sa. Kanskje føler han seg såret, tåpelig uansett. Du må rett å slett kommunisere, åpne deg opp om følelsene dine. Dette så far forstår deg, hvorfir du var/er som du er. Også må du bli voksen å oppføre deg deretter. Du kan si unnskyld for de siste 2årene med dårlig oppførsel. 

Anonymkode: 0d30d...c12

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Hva vet du om at han ikke har gjort noe?

Anonymkode: b508c...0ef

HI skriver selv at hun har skyldt på ham. Det indikerer at hun har gitt han skylden for ting han ikke har gjort. 

Anonymkode: 783ed...cc1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

 

Foreldre som gir opp sine barn uansett alder er tapere! Ansvaret for relasjonen ligger alltid på foreldrene. Klart hi har synes det var vanskelig med stemor OG et nytt søsken hun ikke har valgt selv! Men en må kanskje være skilsmisse barn for og forstå dette. Fint dere ikke har opplevd det da. 

Anonymkode: a81b5...9f7

Hadde HI vært 14 år kunne jeg vært enig. HI har oppført seg bedritent også som voksen til tross for fars gjentatte forsøk på relasjon. Jeg er uenig med flere som sier det alltid er foreldres ansvar å skape god relasjon. Voksne barn skal også oppføre seg og legge til rette for en ok relasjon.

Far kunne nok latt være å si at han var mer glad i kone og nytt barn. Dog er jeg enig i at HI bør finne seg en psykolog og rydde i eget hode før hun begynner på relasjonsbygging med far.

Anonymkode: a5adc...20b

[Anonym bruker]

Dere som mener det alltid er foreldres ansvar i relasjon til barna, mener dere virkelig det? Kan jeg som godt voksen oppføre meg elendig (avvisende, bortskjemt, utakknemlig, frekt osv) og likevel forvente at det er mine foreldre som skal svelge unna oppførselen min og bare være hyggelig?

Anonymkode: a5adc...20b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

HI skriver selv at hun har skyldt på ham. Det indikerer at hun har gitt han skylden for ting han ikke har gjort. 

Anonymkode: 783ed...cc1

Det indikerer ikke det nei. Han har prøvd å bli venn med hi, og andre ting. Hun har kjeftet på han og ignorert. 

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Jeg er voksen i 20 årene og har alltid ignorert far og gitt ham skyld for diverse ting. Til tross for dette har han prøvd å bli venn med meg og sagt han elsker meg, og sendt gaver ved anledninger.

Nå som han har fått ny kone og nytt barn så sier han at han er mer glad i dem, fordi kona støtter han alltid.

Plutselig klarer jeg ikke å akseptere dette og ønsker at han skal være mest glad i meg, selv om jeg bare har drevet å kjeftet han og ikke respektert han.

Må innrømme at han nå virkelig har satt meg på plass. Jeg trodde ikke han kunne godta å ha litt avstand fra meg. 

Jeg tenker at hvis jeg nå sier at vi glemmer fortiden og går videre, så har han liksom vunnet...men jeg vet ikke vunnet hva..

Skjønner ikke hva jeg skal gjøre

Anonymkode: c31e3...e27

 

Anonymkode: 3b5d2...b44

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (13 timer siden):

Jeg kan ikke se hva faren har gjort for noe feil her, tvert i mot. Jeg fordeler ikke skyld, men ser at TS har større problemer som hun bør få hjelp med.

Jeg er enig med deg, RR.

Anonymkode: 4d35e...898

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det indikerer ikke det nei. Han har prøvd å bli venn med hi, og andre ting. Hun har kjeftet på han og ignorert. 

 

Anonymkode: 3b5d2...b44

Definisjonen av å skylde på andre er å gi de skylden for noe de ikke har gjort. Merkelig å nekte på det. Det står i HI at hun har gitt ham skylden for mange ting.

Anonymkode: 783ed...cc1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Definisjonen av å skylde på andre er å gi de skylden for noe de ikke har gjort. Merkelig å nekte på det. Det står i HI at hun har gitt ham skylden for mange ting.

Anonymkode: 783ed...cc1

Jeg kan legge skylden på deg for å lage dårlig stemning på forumet, selv om du alltid er blid og gjør ditt beste for at andre skal ha det bra. 

Du kan si at jeg tar feil og legge godvilja til for at jeg skal godta deg. Men jeg vil fremdeles si at jeg ikke liker deg fordi du er en jeg ikke vil ha i livet mitt, bare fordi. Det trenger ikke å være sant det jeg gir deg skylda for. Det kan være noen andre som har gjort de tingene, det kan være jeg som har komplisert ting så de blir umulig å løse, men jeg vil fremdeles legge skylda på deg. 

Det vil si at selv om hi legger skyld på faren sin, trenger det ikke være han som har gjort det hi beskylder han for. 

Anonymkode: 3b5d2...b44

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Hadde HI vært 14 år kunne jeg vært enig. HI har oppført seg bedritent også som voksen til tross for fars gjentatte forsøk på relasjon. Jeg er uenig med flere som sier det alltid er foreldres ansvar å skape god relasjon. Voksne barn skal også oppføre seg og legge til rette for en ok relasjon.

Far kunne nok latt være å si at han var mer glad i kone og nytt barn. Dog er jeg enig i at HI bør finne seg en psykolog og rydde i eget hode før hun begynner på relasjonsbygging med far.

Anonymkode: a5adc...20b

Hvorfor har hi gjort dette? Slik jeg leser hi har hi vært enormt såret, og følt seg tilsidesatt. En forelder uansett alder har alltid ansvaret for å ha relasjon til sine barn. Alltid! 

Anonymkode: a81b5...9f7

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (10 timer siden):

"Det er det veldig sjeldent" ? 

Hva vet du om det?

Voksne unger må ta ansvar for oppførselen sin. Det ser ut som at TS vil det, så det blir så utrolig merkelig at voksne her vil frata henne den muligheten. Hun sier hun har gjort feil, og damene her : neeeida det har du ikke! 

! 

Jo det vet vi som er voksne og har livserfaring. Ja det er sjeldent, dette lærer du deg når du vokser opp du også. 

Anonymkode: a81b5...9f7

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Jo det vet vi som er voksne og har livserfaring. Ja det er sjeldent, dette lærer du deg når du vokser opp du også. 

Anonymkode: a81b5...9f7

Er dette ironi? 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (13 minutter siden):

Er dette ironi? 

Eh. Nei. Når man er voksen får man livserfaring og da vet man at foreldrene har ansvaret og det er alltid foreldrene sin feil.

Anonymkode: a81b5...9f7

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Eh. Nei. Når man er voksen får man livserfaring og da vet man at foreldrene har ansvaret og det er alltid foreldrene sin feil.

Anonymkode: a81b5...9f7

Hm. Jeg trodde at når man ble voksne så ser man foreldre i litt annet lys. At når man selv sitter i samme båt så erfarer man at alt ikke er så enkelt og at ingen foreldre er supermennesker. Man ser også gjerne at en selv ikke var så rettferdig og samtidig altfor selvrettferdig med tanke på å bebreide foreldre. 

Og det er akkurat her jeg ser at TS muligens er litt tidlig ute med å innse akkurat det. Skulle faren sagt akkurat det han sa? Ikke hvis en tenker pedagogisk og muligens psykologisk. Men likevel kan en forstå det ut fra siste siden begeret nok rant over.

Derfor bør TS få terapi for å få ryddet opp. For å kunne ta et valg. Ikke sitte og være et stakkars offer som smører seg inn i bitterhet fordi faren fikk nok. Hun har mulighet til å se om forholdet kan repareres og trenger ikke andre som kun trykker henne ned med 'å så fæl far du har, og du har ikke noe ansvar i dette" !

Endret 27. desember 2023 av ReneRene

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Dere som mener det alltid er foreldres ansvar i relasjon til barna, mener dere virkelig det? Kan jeg som godt voksen oppføre meg elendig (avvisende, bortskjemt, utakknemlig, frekt osv) og likevel forvente at det er mine foreldre som skal svelge unna oppførselen min og bare være hyggelig?

Anonymkode: a5adc...20b

Ja, jeg mener det er foreldrenes ansvar selv om barnet er voksent. Dette fordi rollen man har i relasjonen ikke er likeverdig/den samme selv om begge er voksne. Det er mer ødeleggende for et forelder/barn-forhold om forelderen sier til barnet at det er mer glad i søsken enn at barnet sier at det er mindre glad i forelderen.

Det å ha ansvar er heller ikke synonymt med å svelge alt og bare være hyggelig. Har jeg ansvar for et prosjekt på jobben betyr det ikke at jeg tillater alt fra en ansatt. Men det betyr at jeg må klare å tilegne meg det større bilde. Jeg må kunne se og forstå mekanismene i teamet. Jeg må klare å guide teamet og jeg må prøve å ikke la følelsene ta overhånd slik at jeg sier noe som gjør situasjonen verre. Kanskje holder det med en rolig samtale med den ansatte, kanskje må den ansatte overføres til et annet team for en periode, osv. 

Det at noen har et ansvar betyr ikke at andres oppførsel ikke får konsekvenser. Men det betyr at man har større ansvar for å være den voksne, ta gode avgjørelse og ikke gjøre noe overilt eller i affekt. 

Om Ts sliter med sitt forhold til faren så er det nok et godt forslag at Ts snakker med noen profesjonelle om dette. Dette er helt uavhengig av om faren til Ts har gjort noe gale eller Ts sliter med å akseptere at foreldrene ble skilt og etablert på nytt, eller andre årsaker.

Anonymkode: b4b80...b5a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvorfor har hi gjort dette? Slik jeg leser hi har hi vært enormt såret, og følt seg tilsidesatt. En forelder uansett alder har alltid ansvaret for å ha relasjon til sine barn. Alltid! 

Anonymkode: a81b5...9f7

Du konstruerer en sannhet du ikke har noe grunnlag for å påstå. Hi sier ingenting som tilsier at hun føler seg såret og tilsidesatt gjennom alle de årene hun har avvist faren, men at hun føler det nå skal jeg ikke argumentere mot. Dessverre for hi er situasjonen nå en direkte konsekvens av årevis med avvisning, og ingen kan holde på å avvise foreldre i årevis og langt inn i voksenlivet og forvente at foreldrene bare skal stå å ta imot. Ja en trassig tenåring skal ha mye forståelse, men når ett barn har blitt voksent har det like mye ansvar for å pleie relasjonen i en positiv rettning. Det har ikke hi gjort, og nå må hun leve med konsekvensene av sine egne valg.

Anonymkode: 6c917...358

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Du konstruerer en sannhet du ikke har noe grunnlag for å påstå. Hi sier ingenting som tilsier at hun føler seg såret og tilsidesatt gjennom alle de årene hun har avvist faren, men at hun føler det nå skal jeg ikke argumentere mot. Dessverre for hi er situasjonen nå en direkte konsekvens av årevis med avvisning, og ingen kan holde på å avvise foreldre i årevis og langt inn i voksenlivet og forvente at foreldrene bare skal stå å ta imot. Ja en trassig tenåring skal ha mye forståelse, men når ett barn har blitt voksent har det like mye ansvar for å pleie relasjonen i en positiv rettning. Det har ikke hi gjort, og nå må hun leve med konsekvensene av sine egne valg.

Anonymkode: 6c917...358

Nei det har ikke hu skrevet men jeg leser igjennom linjene og tolker det dit hen at ts har følt seg sviktet. Hvem far sender gaver ved anledninger uten å stille opp som far og tar ansvar for sitt barn/ datter? Sier du at dette er GODT NOK for en far og gjøre? En far like stort ansvar som en mor når de velger og få barn! Far fritar ikke ansvaret sitt med å kjøpe gaver og så er det godt nok? Igjen har far / datter u-jevn makt posisjon. Dette blir ikke likt selv når hi er voksen. Ingen god far skyver sitt eget barn bort… 

Anonymkode: a81b5...9f7

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (1 time siden):

Hm. Jeg trodde at når man ble voksne så ser man foreldre i litt annet lys. At når man selv sitter i samme båt så erfarer man at alt ikke er så enkelt og at ingen foreldre er supermennesker. Man ser også gjerne at en selv ikke var så rettferdig og samtidig altfor selvrettferdig med tanke på å bebreide foreldre. 

Og det er akkurat her jeg ser at TS muligens er litt tidlig ute med å innse akkurat det. Skulle faren sagt akkurat det han sa? Ikke hvis en tenker pedagogisk og muligens psykologisk. Men likevel kan en forstå det ut fra siste siden begeret nok rant over.

Derfor bør TS få terapi for å få ryddet opp. For å kunne ta et valg. Ikke sitte og være et stakkars offer som smører seg inn i bitterhet fordi faren fikk nok. Hun har mulighet til å se om forholdet kan repareres og trenger ikke andre som kun trykker henne ned med 'å så fæl far du har, og du har ikke noe ansvar i dette" !

En forelder skal være et super menneske for sitt barn hele livet. Selv om hi er voksen er faren alltid en far. De to vil ikke sidestilles selv om hi er voksen. Hvorfor skal si oppsøke psykolog? Det kan far gjøre som skyver bort egen datter. Fremover ny kone og nytt barn. Hallo?? Slutt med psykolog kortet. Her er det ikke hi som er problemet. 

Anonymkode: a81b5...9f7