Til dere som irriterer dere over de uføre og kronisk syke

[Anonym bruker]

Kan bare informere dere om at jeg også denne jula er syk og i rævva form. Tar meg sammen, men er totalt utmattet av smerter og feber. Og ja, jeg er lei meg og forbanna og da måtte jeg få det ut.

Anonymkode: db03f...ada

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Kan bare informere dere om at jeg også denne jula er syk og i rævva form. Tar meg sammen, men er totalt utmattet av smerter og feber. Og ja, jeg er lei meg og forbanna og da måtte jeg få det ut.

Anonymkode: db03f...ada

Finner det virkelig folk som "irriterer seg over" at folk har sykdommer, nedsatt funksjonsevne eller redusert/bortfalt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade?

Anonymkode: 1a823...8d0

[Anonym bruker]

Irriterer meg virkelig ikke over de, men irriterer meg over de som syter og klager på grunn av det. 

Anonymkode: 803eb...808

[Anonym bruker]

Ok. Alle har sitt uten å måtte syte så jævlig 

Anonymkode: c0e3c...def

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Finner det virkelig folk som "irriterer seg over" at folk har sykdommer, nedsatt funksjonsevne eller redusert/bortfalt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade?

Anonymkode: 1a823...8d0

Altfor mange desverre. For det er jo bare å ta seg sammen! 

Anonymkode: ab232...e04

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Altfor mange desverre. For det er jo bare å ta seg sammen! 

Anonymkode: ab232...e04

Men sånne uvitende og idotiske dømmende folk går det ikke an å ta på alvor, det blir alt for dumt. Det er som om jeg skulle brydd meg om at folk mener sitt om at jeg er alenemor.

Anonymkode: 1a823...8d0

[ReneRene]

Jeg har full forståelse for de som er kronisk syke, og hvis de ikke orker, klarer og må trekke seg fra ting. Det er klaging og den totale mangelen på den minste evne til å bry seg om andre jeg KAN reagere på. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (2 minutter siden):

Jeg har full forståelse for de som er kronisk syke, og hvis de ikke orker, klarer og må trekke seg fra ting. Det er klaging og den totale mangelen på den minste evne til å bry seg om andre jeg KAN reagere på. 

Jeg klager her anonymt, men har ikke sagt et ord hjemme eller til venner. Måtte får det ut og det hjalp. Sammen med en nobligan. Og ja, mange klager her inne over at folk er uføre og fåe urettmessig utbetalt penger til livsopphold. 

Anonymkode: db03f...ada

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg klager her anonymt, men har ikke sagt et ord hjemme eller til venner. Måtte får det ut og det hjalp. Sammen med en nobligan. Og ja, mange klager her inne over at folk er uføre og fåe urettmessig utbetalt penger til livsopphold. 

Anonymkode: db03f...ada

Jeg siktet ikke til deg, og her klager folk på alt mulig noen ganger 🙃 også noe forum bla kan brukes til. 

[the amazing spidermamma]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Kan bare informere dere om at jeg også denne jula er syk og i rævva form. Tar meg sammen, men er totalt utmattet av smerter og feber. Og ja, jeg er lei meg og forbanna og da måtte jeg få det ut.

Anonymkode: db03f...ada

Uff, det høres utrolig kjipt ut. Håper du får bedre dager snart, og at du har folk rundt deg som tar hensyn. 

[Anonym bruker]

Tenker at de som er syke og ikke klarer det de ønsker og kanskje tidligere var vant til å gjøre, nå til jul f eks, må oppleve dette som fryktelig vanskelig. Tenker at det nesten må være en livssorg.

Og så tenker jeg av og til på alle de jeg kjenner som er uføre, og som gjør alt mulig! Koser seg i byen, går på shopping, kafé, ut på byen, konserter, timevis på kjøpesenter, fjellturer.... JEG har ikke sjans til å holde følge. Vi er alle i 50 åra, og jeg er nå skikkelig sliten av 100% jobb, familieliv og husarbeid. Det er liksom ikke mer energi igjen til alt det sosiale. 

OG da må jeg innrømme at jeg av og til tenker - spesielt når jeg får høre hvor "kjedelig og satt jeg har blitt som aldri mer er med på noe" - at disse uføre nok hadde klart å jobbe også! For å bli sliten etter jobb, kanskje ha noen vondter også, er vanlig etter et langt arbeidsliv. Men å skaffe mat (som jo er det en jobb dreier seg om) er førsteprioritet, slik det alltid har vært! Og da er det DET mine siste krefter går til: ut å skaffe mat til flokken min!

Anonymkode: 45b90...c53

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Tenker at de som er syke og ikke klarer det de ønsker og kanskje tidligere var vant til å gjøre, nå til jul f eks, må oppleve dette som fryktelig vanskelig. Tenker at det nesten må være en livssorg.

Og så tenker jeg av og til på alle de jeg kjenner som er uføre, og som gjør alt mulig! Koser seg i byen, går på shopping, kafé, ut på byen, konserter, timevis på kjøpesenter, fjellturer.... JEG har ikke sjans til å holde følge. Vi er alle i 50 åra, og jeg er nå skikkelig sliten av 100% jobb, familieliv og husarbeid. Det er liksom ikke mer energi igjen til alt det sosiale. 

OG da må jeg innrømme at jeg av og til tenker - spesielt når jeg får høre hvor "kjedelig og satt jeg har blitt som aldri mer er med på noe" - at disse uføre nok hadde klart å jobbe også! For å bli sliten etter jobb, kanskje ha noen vondter også, er vanlig etter et langt arbeidsliv. Men å skaffe mat (som jo er det en jobb dreier seg om) er førsteprioritet, slik det alltid har vært! Og da er det DET mine siste krefter går til: ut å skaffe mat til flokken min!

Anonymkode: 45b90...c53

Det som gir overskudd og livsglede hos en, er ikke det samme som at alle kan ha nytte av det. Det må du helst tenke på, selv om jeg skjønner at det ikke er okay å høre at man er blitt satt og kjedelig.

Anonymkode: 5e5d3...aab

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Tenker at de som er syke og ikke klarer det de ønsker og kanskje tidligere var vant til å gjøre, nå til jul f eks, må oppleve dette som fryktelig vanskelig. Tenker at det nesten må være en livssorg.

Og så tenker jeg av og til på alle de jeg kjenner som er uføre, og som gjør alt mulig! Koser seg i byen, går på shopping, kafé, ut på byen, konserter, timevis på kjøpesenter, fjellturer.... JEG har ikke sjans til å holde følge. Vi er alle i 50 åra, og jeg er nå skikkelig sliten av 100% jobb, familieliv og husarbeid. Det er liksom ikke mer energi igjen til alt det sosiale. 

OG da må jeg innrømme at jeg av og til tenker - spesielt når jeg får høre hvor "kjedelig og satt jeg har blitt som aldri mer er med på noe" - at disse uføre nok hadde klart å jobbe også! For å bli sliten etter jobb, kanskje ha noen vondter også, er vanlig etter et langt arbeidsliv. Men å skaffe mat (som jo er det en jobb dreier seg om) er førsteprioritet, slik det alltid har vært! Og da er det DET mine siste krefter går til: ut å skaffe mat til flokken min!

Anonymkode: 45b90...c53

"Klarer du å puste så klarer du å jobbe", er en kjent frase som går igjen i kommentarsfeltene. Problemet er ikke å jobbe, det er mange uføre som hadde ofret sin venstre (evt. høyre) arm for å få jobbe. Problemet er at det er få arbeidsgivere som vil ansette noen som bare ligger der og puster fordi vedkommende er ufør. Eller, for å være mindre dramatisk, det er få arbeidsgivere som vil tilrettelegge for den som er ufør. At på til ser arbeidsgivere etter den de kan tjene mest på å ansette, ikke etter den de gjør mest sosial rettferdighet ved å ansette.

En som er ufør klarer kanskje å jobbe en hel mandag, halv tirsdag, ikke onsdag, siste halvparten torsdag og siste halvparten av fredag, en uke og så helt andre (uforutsigbare) timer neste uke igjen. Det er enda en grunn til at arbeidsgivere er skeptiske til å ansette.

Det er ikke bare den uføres skyld at uføre ikke er i arbeid. Det må en arbeidsgiver til også som er villig til å ansette en ufør som har uforutsigbare dager.

Anonymkode: c01be...ba8