Det ble ikke en så god jul

[Anonym bruker]

Jeg er så lei meg, føler at lufta har forlatt ballongen og lurer på hvordan dere ville ha håndtert denne situasjonen.

 

Jeg har en ungdom som sliter med ADHD og sosial angst. Han gruer seg alltid til julaften og følelsen av å forvente, bli skuffa og sosialisering med øvrig familie slår helt bena under han.

 

Resultatet er at han må passes veldig på, jeg må for eksempel sitte ved siden av han stort sett hele tiden, han blir sint hvis jeg vier oppmerksomheten min til søsken eller går fra for å servere, hente, fikse etc. Hans gaver må spares og tas til slutt slik at han får den siste gaven - og han sitter å tripper og stresser voldsomt rundt dette. Det ender oftest med skuffelse og gråt etter en anstrengt kveld for han dessverre.

 

I år forsøkte vi å legge alt til rette for minst mulig stress for han med bordplassering, gavesystem og en alliert nisse. Det gikk litt bedre men skuffelsen over å ikke få en jakke til 7000kr men heller én vanlig jakke ble like fullt total. (Tross demping av forventninger og realitetsorientering på forhånd).

 

Dessverre ble årets julaften såpass tilrettelagt for storebror at lillesøster som alltid er sosial og grei, følte seg litt på siden - og ble kjempe lei seg. Hun var plassert sammen med besteforeldre, som hun elsker, men i går ble det feil. Jeg fikk endret bordplassering slik at hun kom på den andre siden av meg, men tanken om å «alltid» måtte være den tøffe ungen hadde allerede satt seg dessverre.

 

Hun syntes nok at kvelden ble lagt veldig mye på storebrors premisser selv om hun selvsagt fikk mye oppmerksomhet hun også i tillegg til fine gaver.

 

Uansett. I grunn handler dette om å håndtere et barn med angst og ADHD uten at det går på bekostning av det «greie» barnet. 

 

Jeg er lei meg og skuffet over å ha jobbet fletta av meg (oss begge voksne), for en storslått julaften med herlig mat, kaker, masse familie, god stemning og bugnende juletre - og likevel ende opp med to barn som syntes det ble tidenes kjipeste kveld. 

 

Jeg elsker julen og har virkelig kost meg i år som alle andre år, med at verdien av den enorme innsatsen er å skape magiske juleminner og tradisjoner for gullungene. Men nå føler meg brått litt som Grinchen her jeg ligger med klump i magen på første juledagsmorgen, og lurer på å droppe gaver og fest neste år, og heller bruke hele julebudsjettet på alt annet enn hvit jul på en gresk strand eller noe. 

 

Hvordan ville dere taklet dette? Vanligvis klarer jeg å håndtere utfordringene rundt ADHD på en litt mer pragmatisk måte, men nå kjenner jeg at hjertet mitt ble litt knust - og det har nok mye å gjøre med yngstemann som jeg har dårlig samvittighet for. Jeg har lyst til å reparere eller reversere hele greia - uten helt å vite hvor jeg skal begynne.

 

ADHD/angst er allerede godt ivaretatt, så dette handler ikke så mye om den store hjelpen, men mer om å takle/tåle dette selv. Jeg føler at jeg tåler alt og slåss meg igjennom skolesystemer og diverse for å gjøre livet enklere for min ungdom. Jeg står egentlig på hodet hele tiden for at barna mine skal ha det bra, og jeg tåler motgang, børster av og fortsetter. Men plutselig i dag så sliter jeg litt med det ❤️

Anonymkode: 11467...0fc

[Anonym bruker]

Høres mer ut som autisme 

Anonymkode: 3b673...e37

[Anonym bruker]

Jeg har tre barn, to med autisme og adhd. Den yngste takler jul sånn passelig, men den eldste har strevd veldig, særlig med gaver. De siste to årene har han rett og slett fått vite hva han får av oss, og det har hjulpet veldig. I tillegg har vi sluttet å åpne en og en gave. Barna får gavene sine og åpner dem. Du bør kanskje også vurdere å feire bare dere, og heler flytte juleselskapet til en dag i romjulen. Jeg synes foresten også denne atferden høres veldig autistisk ut. 

Anonymkode: 48e09...4c4

[Anonym bruker]

Vi har to barn/ungdommer, en med autisme/ADD og en med ADD og sosialangst. Vi avtaler på forhånd hva som er "storjulegavene", slik at de føler seg trygge på at de får et eller annet som de faktisk ønsker seg, og vi er tydelige på hva det _ikke_ blir. Så for oss ville vi sagt i fra helt til å begynne med at "hvis du ønsker deg jakke er budsjettet sånn og sånn. Hva slags jakke vil du ha til den prisen?"

Vi kjører bare oss på julaften, og på familiesamlinger så får begge fritt valg om å ikke spise sammen med oss/være på rommet/være hjemme i stedet for å presse seg igjennom en samling som ikke funker helt for dem. 

Anonymkode: ac8a1...fd1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 25.12.2023 den 9.33):

Høres mer ut som autisme 

Anonymkode: 3b673...e37

Skulle akkurat til å skrive det samme. Det er mer autistiske trekk i den historien enn det det er ADHD.

Anonymkode: 845d9...04f