Gå til innhold

Ikke invitert på julaften - så lei meg


Anbefalte innlegg

Vi har alltid pleid å feire jul annet hvert år med min familie og mannens familie. Under korona ble vi invitert til min familie i «vårt år», med forbehold om at vi var friske og ikke forkjølet. Med flere barnehagebarn, var der selvsagt alltid noen som var forkjølet og vi feiret alene. 
 

Nå er det ikke pandemi lenger, og i år er det min families år, men vi er ikke invitert. Foreldrene mine har invitert resten av familien, men ikke oss, så vi blir bare kjernefamilien i år også. Jeg har prøvd å tenke positivt, at det blir hyggelig å være bare oss, men jeg er så lei meg. Fikk ikke sove i natt fordi jeg gråt og gråter nå også fordi jeg synes det er så trist. Vi er ikke uvenner med dem og jeg forstår ikke hvorfor de ikke vil være sammen med oss. Det er ingen  misforståelse, for de har vært innom og levert gaver. 
 

Det jeg er aller mest lei meg for, er at dette kan være siste mulighet til å feire jul med den siste gjenlevende bestemoren min, som er godt ut i 90-årene. Jeg gikk glipp av de siste julefeiringene med bestefaren min, som døde i år fordi vi ikke fikk komme til jul hvis noen av oss var forkjølet de siste årene. 
 

Jeg tror jeg føler på en tredobbel sorg. Sorg over min avdøde bestefar som jeg aldri mer får vært sammen med eller feiret jul med og ikke har feiret jul med siden før pandemien, sorg over at det er stor sannsynlighet for at jeg aldri mer får feiret jul med bestemoren min siden vi skal til mannens familie neste år, og sorg over at foreldrene mine vil være sammen med resten av familien min, men ikke oss. Vi er en liten familie, så det er ikke så mange andre familiemedlemmer vi kan omgås heller. 
 

Dette er selvsagt bagateller i forhold til hva krigsrammede barn og familier som ikke har mat osv. opplever, men det er så leit likevel. Har hatt det antakelig tøffeste året noen sinne, og nå kom dette på toppen av det hele. Jeg vet ikke om jeg gråter nå fordi jeg er så sliten etter alt som har skjedd dette året og om det at vi ikke er invitert bare er dråpen som fikk det til å renne over, eller om jeg er så lei meg fordi vi er ekskludert.

Vet ikke hva jeg vil med innlegget heller, følte bare så behov for å få det ut.

Anonymkode: c6a26...98f

Fortsetter under...

Få det ut! Ja, det er trist med krig og alle der ute i verden som har det verre. Men det de ønsker er jo det du ønsker. Å samles med de nærmeste over ett godt måltid. For de er det ikke ett valg, for deg er det noen som har tatt ett valg. Jeg synes ikke vi skal undergrave at det kan gjøre vondt, selv om andre ikke har muligheten. 
 

Er det en grunn til at du ikke kan fortelle hvordan dette oppleves til familien din? Om min søster satt alene på julaften og kjente på de følelsene, ville jeg satt pris på å vite det. Det skjer i hvert fall i mitt liv, at jeg i kampens hete og innspurt glemmer ett og annet. Uten at det er en vond tanke eller hensikt bak. 

Anonymkode: a4cff...ce4

LME1001 skrev (3 minutter siden):

Hvorfor kommuniserer dere ikke om sånt lenge før jul?

 

Jeg avtalte på julaften i fjor hvem jeg skulle feire med i år. 

Jeg har hele tiden regnet med at vi skulle til mine foreldre. De har alltid bare sagt rett før jul at de regner med at vi kommer, de årene vi har pleid å være sammen, bortsett fra pandemiårene hvor de sa ifra at vi ikke kunne komme hvis noen var forkjølet.
 

Jeg regnet lenge med at vi skulle komme, så fikk jeg høre av en av gjestene hvem som var invitert og utifra det, skjønte jeg at vi ikke var invitert og det kom ingen invitasjon heller. Det føles for vondt å være utelatt på den måten til at jeg klarer å ta det opp. Moren min har helt sikkert noen «gode» grunner for hvorfor de ikke inviterer oss. Jeg orker ikke å høre dem, det er så unormalt og vondt å bli utelatt på denne måten.

Anonymkode: c6a26...98f

Anonym bruker skrev (44 minutter siden):

Få det ut! Ja, det er trist med krig og alle der ute i verden som har det verre. Men det de ønsker er jo det du ønsker. Å samles med de nærmeste over ett godt måltid. For de er det ikke ett valg, for deg er det noen som har tatt ett valg. Jeg synes ikke vi skal undergrave at det kan gjøre vondt, selv om andre ikke har muligheten. 
 

Er det en grunn til at du ikke kan fortelle hvordan dette oppleves til familien din? Om min søster satt alene på julaften og kjente på de følelsene, ville jeg satt pris på å vite det. Det skjer i hvert fall i mitt liv, at jeg i kampens hete og innspurt glemmer ett og annet. Uten at det er en vond tanke eller hensikt bak. 

Anonymkode: a4cff...ce4

Vi er nok ikke glemt. Jeg vet ikke hva jeg skulle sagt. Jeg vil ikke belaste andre med at jeg har det vondt, heller. Vil ikke ødelegge deres jul med at jeg er lei meg. Jeg føler at det på en måte er mitt problem at jeg lar det gå sånn inn på meg. For dem betyr det ingenting at vi ikke er sammen, og det gjør så vondt, og for meg ville det ha betydd så mye at vi var samlet. Jeg orker ikke å la dem få vite hvor vondt det gjør og så bare bli møtt med «gode» grunner for hvorfor de  utelater oss.

Anonymkode: c6a26...98f

Dette må være det dummeste jeg har lest. Snakker ikke folk sammen? Hvordan kan du ikke vite om dere er invitert eller ei? Du har ikke spurt når dere skal komme? Når de var innom med gaver? Og da går det an å ta en telefon. Helt alvorlig!

Anonymkode: ac751...5bd

Annonse

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Vi er nok ikke glemt. Jeg vet ikke hva jeg skulle sagt. Jeg vil ikke belaste andre med at jeg har det vondt, heller. Vil ikke ødelegge deres jul med at jeg er lei meg. Jeg føler at det på en måte er mitt problem at jeg lar det gå sånn inn på meg. For dem betyr det ingenting at vi ikke er sammen, og det gjør så vondt, og for meg ville det ha betydd så mye at vi var samlet. Jeg orker ikke å la dem få vite hvor vondt det gjør og så bare bli møtt med «gode» grunner for hvorfor de  utelater oss.

Anonymkode: c6a26...98f

Jeg skjønner at det er vondt og at det er for sent nå, men som voksen må man våge å stå i ubehaget om man ønsker forandring. Hvilke ‘gode grunner’ mener du at foreldrene dine har for å ikke invitere dere?

Anonymkode: 4f37a...31a

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Dette må være det dummeste jeg har lest. Snakker ikke folk sammen? Hvordan kan du ikke vite om dere er invitert eller ei? Du har ikke spurt når dere skal komme? Når de var innom med gaver? Og da går det an å ta en telefon. Helt alvorlig!

Anonymkode: ac751...5bd

Jeg vet hva som er grunnene. De er for slitne/orker ikke å ha besøk av så mange/orker ikke å ha besøk av barn/vil ikke risikere å bli forkjølet osv. og de ville bare sagt at de regner med at jeg forstår det osv. Dette er ikke noe nytt og ville ikke blitt forandret om jeg ringte og snakket med dem. Det gjør bare så vondt å være utelatt. Jeg trenger ikke å ringe dem for å høre årsaken eller få det endret når jeg vet hva de ville ha sagt og de ikke ønsker å endre på det. De får den julen de vil sammen med mennesker som betyr noe for dem, hva jeg og vi føler er ikke interessant, i hvert fall ikke for min mor. Jeg skjønner at det er lett å gå utifra hvordan ting normalt er/er i egen familie når man svarer, men her dreier det seg ikke om å snakke sammen, det dreier seg om ikke å være ønsket.

Anonymkode: c6a26...98f

Hva med å ringe din mor, si at dere har lyst å feire jul med dem og at du kan ta med den ekstra julematen som du har slik at det blir nok. 

neste år prater dere sammen og så sier du ifra at dere ønsker å feire jul med dem. De tror helt sikkert at dere ønsker å være alene siden dere gjorde det sist. Det er lett å glemme grunnen til at dere var alene.

Anonymkode: 6bcff...994

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Hva med å ringe din mor, si at dere har lyst å feire jul med dem og at du kan ta med den ekstra julematen som du har slik at det blir nok. 

neste år prater dere sammen og så sier du ifra at dere ønsker å feire jul med dem. De tror helt sikkert at dere ønsker å være alene siden dere gjorde det sist. Det er lett å glemme grunnen til at dere var alene.

Anonymkode: 6bcff...994

Det er lett å tro at det er slik, men grunnen er at foreldrene mine, eller i hvert fall min mor, ikke vil være sammen med oss på julaften. Hun klagde forferdelig over mengden gaver og alt som følger med barn sist jul vi var der for fire år siden, og hun har ikke begynt å like barn bedre de siste årene.

Anonymkode: c6a26...98f

Annonse

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Dessuten: hva ned å invitere alle til dere neste jul? Vær ute i god tid!!!!

Anonymkode: 6bcff...994

Neste år skal vi til mannens familie. Jeg venner meg sikkert til situasjonen når jeg bare får bearbeidet det litt mer.

Anonymkode: c6a26...98f

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Det er lett å tro at det er slik, men grunnen er at foreldrene mine, eller i hvert fall min mor, ikke vil være sammen med oss på julaften. Hun klagde forferdelig over mengden gaver og alt som følger med barn sist jul vi var der for fire år siden, og hun har ikke begynt å like barn bedre de siste årene.

Anonymkode: c6a26...98f

Men er da dette noen du ønsker å feire jul med?

Neste gang er du tidlig ute og inviterer til dere. 

Anonymkode: 4f37a...31a

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det er lett å tro at det er slik, men grunnen er at foreldrene mine, eller i hvert fall min mor, ikke vil være sammen med oss på julaften. Hun klagde forferdelig over mengden gaver og alt som følger med barn sist jul vi var der for fire år siden, og hun har ikke begynt å like barn bedre de siste årene.

Anonymkode: c6a26...98f

Vil DU egentlig feire jul med noen som ikke liker barn og som synes barn i julen kun er slitsomt? Hvorfor er en slik jul noe å ønske seg? Ellers støtter jeg Amandine over her. Dialog og forventningsavklaring er tingen her.

Det er leit å ikke føle seg ønsket og bortprioritert. Jula får frem sånne følelser, ting man ikke så godt tenker over i hverdagen. Jeg er den som skrev innlegget om manglende tante/onkelgave og har også grått litt i natt. Ikke fordi barna mine ikke får gave under treet, men fordi det handler om noe annet. Det handler om å ikke bli verdsatt og regnet med. Vi skal være glad vi har vår egen lille familie og får lage våre tradisjoner som er bærekraftige i årene fremover. Jeg prøver å heve meg over det, et godt råd jeg fikk på DB. Klem

Anonymkode: 2da84...0ad

Anonym bruker skrev (56 minutter siden):

Det er lett å tro at det er slik, men grunnen er at foreldrene mine, eller i hvert fall min mor, ikke vil være sammen med oss på julaften. Hun klagde forferdelig over mengden gaver og alt som følger med barn sist jul vi var der for fire år siden, og hun har ikke begynt å like barn bedre de siste årene.

Anonymkode: c6a26...98f

Men det kan løses, for eksempel tar dere med gaver fra de dere skal feire med og lar resten være hjemme slik at de åpnes dagen etter.

Vi har kjent litt på det samme, å feire med svigerforeldrene når det inkluderer mannens søster og hennes tre relativt små barn uten oppdragelse og med 10000 gaver er ikke gøy. Mine barn er litt eldre og sa fra at de ikke ville feire med søskenbarna fordi det bare var bråk ved bordet og ellers. Og det skjønner jeg godt. Jeg har bitt tennene sammen og tenkt jeg står i det, men når ungene mine reagerer endrer vi. 
Om dine barns bråk og fjell av gaver hindrer deg fra å dele jul med familien må du gjøre noe for å endre det. 

Endret av amandine

Du har ikke spurt om å få komme, de har aldri sakt dere ikke får komme. Du baserer det hele på føleser og fantasi. Dette er ikke rett dag for dette, ta deg sammen for barnas skyld!

Anonymkode: e2798...417

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er leit å ikke føle seg ønsket og bortprioritert. Jula får frem sånne følelser, ting man ikke så godt tenker over i hverdagen. Jeg er den som skrev innlegget om manglende tante/onkelgave og har også grått litt i natt. Ikke fordi barna mine ikke får gave under treet, men fordi det handler om noe annet. Det handler om å ikke bli verdsatt og regnet med. Vi skal være glad vi har vår egen lille familie og får lage våre tradisjoner som er bærekraftige i årene fremover. Jeg prøver å heve meg over det, et godt råd jeg fikk på DB. Klem

Anonymkode: 2da84...0ad

Ja, det er akkurat det det dreier seg om, at vi ikke blir inkludert og regnet med. Jeg har følt på det noen år allerede og vært lei meg, men det ble ekstra påtrengende nå fordi vi akkurat har mistet et nært familiemedlem og også fordi moren min vurderte å utelate oss fra en annen familiesammenkomst nylig, men ombestemte seg i siste liten og sa at vi fikk komme likevel. 
 

Anonymkode: c6a26...98f

Jeg har selvfølgelig tatt meg sammen og barna skal få en fin jul. 
 

Det er så mange som skriver at vi må snakke sammen og avklare osv., men det hjelper ikke. Jeg har snakket og avklart mange ganger før, men når vi ikke er ønsket, hjelper det ikke å snakke. Moren min har til og med tidligere invitert deler av kjernefamilien min  på middag, altså ekskludert noen og sagt at de kan inviteres senere, og da har jeg sagt ifra at vi er én familie og at det ikke er naturlig å utelate noen fra samme familie (altså av mor, far og barn).

Anonymkode: c6a26...98f

Unnskyld meg, men for noen tragiske mennesker. Dere gjør helt rett med å feire for dere selv og skape deres egne tradisjoner uten bestemødre som ikke liker unger og ekskluderer sin egen familie. Folk altså!

Anonymkode: 4423e...93c

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...