Så fortvilt…

[Anonym bruker]

Etter 9 år alene etter brudd med barnefar fant jeg meg ny type ifjor. Har bevisst valgt å fokusere på barna da de var mindre og hadde nok med de. Hadde de den gang 100% og har de fortsatt 100%. Etter at jeg traff nye typen har vi tatt det veldig rolig og forsiktig. Det tok et halvt år før han traff barna første gang og nå treffer vi hverandre ofte kun i helgene. I starten reagerte hun yngste på 10, men virket som det gikk seg til en periode. Vi avtalte derfor å tilbringe tid sammen i romjulen siden vi alle har fri da. Igår fikk datteren min plutselig et sammenbrudd og sa at hun ikke liker at han er hos oss. Typen min prøver så godt som mulig å inkludere barna og eldstemann på 14 har ikke noe imot at han er her. Vi prøver å tilrettelegge for barna, men igår kjente jeg at jeg ble oppgitt og vet ikke hva mer vi kan gjøre. Datteren min sa at hun føler seg ikke hjemme når han er hos oss og at hun hadde snakket med venninner om det. At hun prøver å være mest mulig ute når han er her. Får så vondt av henne. Hvordan skal vi gjøre dette fremover når hun ikke tåler at han er hos oss?

 

Anonymkode: bd6fd...14d

[Anonym bruker]

Gi henne tid.

Si at du forstår at dette både er uvant og trenger litt tilvenning, men at hun også må forstå at mamma ikke kan være alene hele livet fordi hun synes det er vanskelig.

Spør hva hun foreslår for å bli kjent med han og venne seg til at mamma har en venn. Kortere besøk, ikke så lenge om gangen, gjøre ting sammen utenfor huset e.l. 

Fortell at hun er barnet ditt og du elsker henne så du vil gjøre det som trengs for å ta skrittene sakte men sikkert, men hun må også være med i prosessen.

Hun er din førstepri, men hun er ikke verdens navle. En balansegang.

Anonymkode: 060f1...8d7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Gi henne tid.

Si at du forstår at dette både er uvant og trenger litt tilvenning, men at hun også må forstå at mamma ikke kan være alene hele livet fordi hun synes det er vanskelig.

Spør hva hun foreslår for å bli kjent med han og venne seg til at mamma har en venn. Kortere besøk, ikke så lenge om gangen, gjøre ting sammen utenfor huset e.l. 

Fortell at hun er barnet ditt og du elsker henne så du vil gjøre det som trengs for å ta skrittene sakte men sikkert, men hun må også være med i prosessen.

Hun er din førstepri, men hun er ikke verdens navle. En balansegang.

Anonymkode: 060f1...8d7

Jeg har spurt henne flere ganger, men eneste hun svarer er at hjelper er hvis det blir slutt.

Hun er i dårlig humør hver gang han er her, så kjenner at dette tærer litt på.

Hi

Anonymkode: bd6fd...14d

[hysterika]

Du kan i hvert fall ikke gjøre det slutt med kjæresten din på grunn av dette. Jeg forstår at dette er nytt for datteren din, men hun kan ikke styre livet ditt, og hun må lære at du også er et menneske - ikke bare en mamma. Jeg synes du har gjort dette på den helt riktige måten. Du har gått sakte frem, og du har tatt hensyn til barna. Har du prøvd å forklare henne dette? Spurt hva hun tenker? Det at hun sier at det bare kan bli bra hvis dere gjør det slutt, er helt urimelig. Har du prøvd å forklare henne at du ville bli veldig lei deg skulle det bli slutt? 

[Anonym bruker]

Det er ikke så lett at det kommer en ny inn i familien etter mange år. Jeg tenker at når hun reagerer såpass voldsomt må det taes hensyn til. Begrens tid hun må tilbringe med ham og dere, og ta det i små steg. Julen er tradisjon, så hun blir jo ekstra sårbar da. Han må få komme hvis du stoler helt hundre prosent på at han ikke er ubehagelig mot henne på noen måte, men begrens hvor mye dere er sammen. 

Anonymkode: a8da3...30d

[Anonym bruker]

Jenta har jo ikke opplevd noe annet enn at mamma har vært mamma på fulltid og alene. Det å måtte dele deg med en mann, kan nok være veldig vanskelig. 

Likevel, ti-åringen skal ikke diktere ditt liv, og en annen ting er at en ti-åring i høyeste grad kan være utspekulert og manipulerende. Det er ikke sikkert at motviljen hennes egentlig stikker så dypt, men vanen med å ha deg alene er vanskelig å vende, og hun bruker din dårlige samvittighet for alt det er verdt. 

Stå på ditt, fortsett å bruke tid, og husk å forsikre henne om at du er minst like glad i henne selv med en mann i livet ditt. 

Anonymkode: 4813f...726

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Jenta har jo ikke opplevd noe annet enn at mamma har vært mamma på fulltid og alene. Det å måtte dele deg med en mann, kan nok være veldig vanskelig. 

Likevel, ti-åringen skal ikke diktere ditt liv, og en annen ting er at en ti-åring i høyeste grad kan være utspekulert og manipulerende. Det er ikke sikkert at motviljen hennes egentlig stikker så dypt, men vanen med å ha deg alene er vanskelig å vende, og hun bruker din dårlige samvittighet for alt det er verdt. 

Stå på ditt, fortsett å bruke tid, og husk å forsikre henne om at du er minst like glad i henne selv med en mann i livet ditt. 

Anonymkode: 4813f...726

Så hva tenker du om grunnen til at 10- åringer kan være utspekulerte og manipulative? Vil de være det hvis de har det bra for eksempel, eller snakker du her om en som utvikler narsissistiske trekk? 

Anonymkode: a8da3...30d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Så hva tenker du om grunnen til at 10- åringer kan være utspekulerte og manipulative? Vil de være det hvis de har det bra for eksempel, eller snakker du her om en som utvikler narsissistiske trekk? 

Anonymkode: a8da3...30d

Kan du slutte med å mistenke alle for å ha narsissistiske trekk, det har blitt et helt oppheng hos deg. 

Anonymkode: a6b13...45f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Kan du slutte med å mistenke alle for å ha narsissistiske trekk, det har blitt et helt oppheng hos deg. 

Anonymkode: a6b13...45f

Jeg tror nok du mister poenget her. Grundig også.

Når barn manipulerer og er utspekulerte så vil de oppnå noe. 

Hvis de har det bra, så er ikke slike taktikker nødvendige. 

Lager du konflikter om du har det bra? 

Nei nettopp. 

Anonymkode: a8da3...30d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (40 minutter siden):

Jeg tror nok du mister poenget her. Grundig også.

Når barn manipulerer og er utspekulerte så vil de oppnå noe. 

Hvis de har det bra, så er ikke slike taktikker nødvendige. 

Lager du konflikter om du har det bra? 

Nei nettopp. 

Anonymkode: a8da3...30d

😂😂😂😂

Anonymkode: d20f6...c07

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg tror nok du mister poenget her. Grundig også.

Når barn manipulerer og er utspekulerte så vil de oppnå noe. 

Hvis de har det bra, så er ikke slike taktikker nødvendige. 

Lager du konflikter om du har det bra? 

Nei nettopp. 

Anonymkode: a8da3...30d

Barn kan bli slik nettopp for de har det for bra fra før av og vil ikke at en mann skal komme inn å ødelegge for dem hjemme. Kanskje hørt skumle historier om steforeldre? Hi, jeg ville spurt henta konkret hvorfor hun ikke liker han. Unger er stae og kan gjør og si mye for å få viljen sin

Anonymkode: eb5c9...dc7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Så hva tenker du om grunnen til at 10- åringer kan være utspekulerte og manipulative? Vil de være det hvis de har det bra for eksempel, eller snakker du her om en som utvikler narsissistiske trekk? 

Anonymkode: a8da3...30d

Ta med deg narsissist-opphenget ditt et annet sted. 

Jo, jenta kan så absolutt ha det bra, og hun er gammel nok til å forstå at mamma ikke vil være der bare for henne og broren om en mann kommer inn i familien. Pr. nå ser hun dette, hun ser ikke at en mann som gjør mamma godt også kan være positivt for henne. 

Anonymkode: 4813f...726

[MildeMarie]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Etter 9 år alene etter brudd med barnefar fant jeg meg ny type ifjor. Har bevisst valgt å fokusere på barna da de var mindre og hadde nok med de. Hadde de den gang 100% og har de fortsatt 100%. Etter at jeg traff nye typen har vi tatt det veldig rolig og forsiktig. Det tok et halvt år før han traff barna første gang og nå treffer vi hverandre ofte kun i helgene. I starten reagerte hun yngste på 10, men virket som det gikk seg til en periode. Vi avtalte derfor å tilbringe tid sammen i romjulen siden vi alle har fri da. Igår fikk datteren min plutselig et sammenbrudd og sa at hun ikke liker at han er hos oss. Typen min prøver så godt som mulig å inkludere barna og eldstemann på 14 har ikke noe imot at han er her. Vi prøver å tilrettelegge for barna, men igår kjente jeg at jeg ble oppgitt og vet ikke hva mer vi kan gjøre. Datteren min sa at hun føler seg ikke hjemme når han er hos oss og at hun hadde snakket med venninner om det. At hun prøver å være mest mulig ute når han er her. Får så vondt av henne. Hvordan skal vi gjøre dette fremover når hun ikke tåler at han er hos oss?

 

Anonymkode: bd6fd...14d

Jeg har ingen konkrete forslag annet enn tid😊 Kan legge til at jeg var det barnet, jeg likte ikke kjærsten og jeg protesterte mot all endring. Jeg var også veldig redd for å måtte flytte. Viste seg at han var en kjernekar som jeg sannsynligvis skremte bort. Alltid angret på det, men som umoden pre-teen med hormoner over alt.. man ser kun seg selv. med tid hadde det nok gått seg til. Håper det gjør det for deg😊

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Barn kan bli slik nettopp for de har det for bra fra før av og vil ikke at en mann skal komme inn å ødelegge for dem hjemme. Kanskje hørt skumle historier om steforeldre? Hi, jeg ville spurt henta konkret hvorfor hun ikke liker han. Unger er stae og kan gjør og si mye for å få viljen sin

Anonymkode: eb5c9...dc7

De blir utspekulerte og manipulerende fordi de har det for bra?

Jeg skjønner at noen må motsi og kverulere på absolutt alt her, men hvorfor så..intenst at du kommer med slike påstander? 

Leser dere ikke HI? Jenta har slitt med dette tidligere, og hun reagerer ganske voldsomt når han skal være hos dem i julen. Ingen barn som har det "for bra" reagerer sånn. Ja, de kan bli sjalu, og ja, de kan bli tverre og sure og oppmerksomhetssyke akkurat som voksne. De reagerer bare selvsagt mer umodent på det. Men dette har påtatt over tid, og det ser også ut som at jenta har prøvd å innrette seg siden det tilsynelatende gikk bedre en stund. 

Jeg sier ikke at moren her skal kutte ut kjæresten, men de må ta noen skritt tilbake og gå saktere frem. Gi henne mer tid og plass siden hun reagerer som hun gjør. 

Anonymkode: a8da3...30d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Barn kan bli slik nettopp for de har det for bra fra før av og vil ikke at en mann skal komme inn å ødelegge for dem hjemme. Kanskje hørt skumle historier om steforeldre? Hi, jeg ville spurt henta konkret hvorfor hun ikke liker han. Unger er stae og kan gjør og si mye for å få viljen sin

Anonymkode: eb5c9...dc7

Jeg har spurt henne, men hun klarer ikke å si hvorfor hun ikke liker han. Hun vet ikke, sier hun. Svarer bare at hun ikke liker når han er hos oss og at hun ikke føler seg hjemme da. At hun prøver å være mest mulig ute når han er hos oss og at hun ofte setter seg på rommet for hun synes ikke det er kjekt å være i stuen når han er der.

 

Hi

Anonymkode: bd6fd...14d