På tidlige 1900- tallet var gatene fulle av folk en søndag ettermiddag.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg kan bare snakke for meg selv, mek det jeg tenkte da jeg leste det er langt fra ‘så fint det fremstilles’. Jeg tenker vel mer ‘er det mulig å være så naiv’. 

Anonymkode: 0addf...e11

Hm. 

Anonymkode: a7a19...336

[mamma til adhd gutt<3]

Dette blir litt på samme måte som når jeg romantiserer selvplukk av jordbær fra barndommen. Jeg husker lange dager i åkeren hvor man kunne spise så mye jordbær man ville , sola varmet hele dagen og vi ungene lekte når vi var lei av å plukke jordbær. Mamma husker best de lange dagene i åkeren hvor sola brente i nakken og ryggen som ble vondere time for time. Jeg husker vi dro hele familien og husker det som et fantastisk barndomsminne. Det viser seg at bestefar hatet de jordbærene og bannet i barten hver gang de satte avgårde for å plukke. Ting kan nemlig fremstilles og huskes på forskjellige måter. For noen år siden var det jeg som stod med vond rygg og hadde påfølgende timer hos kiropraktorer. Vi er alle produkt av vår tid. På godt og vondt. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Hm. 

Anonymkode: a7a19...336

Passer det ikke inn i narritiativet ditt?

Anonymkode: 0addf...e11

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (7 minutter siden):

Dette blir litt på samme måte som når jeg romantiserer selvplukk av jordbær fra barndommen. Jeg husker lange dager i åkeren hvor man kunne spise så mye jordbær man ville , sola varmet hele dagen og vi ungene lekte når vi var lei av å plukke jordbær. Mamma husker best de lange dagene i åkeren hvor sola brente i nakken og ryggen som ble vondere time for time. Jeg husker vi dro hele familien og husker det som et fantastisk barndomsminne. Det viser seg at bestefar hatet de jordbærene og bannet i barten hver gang de satte avgårde for å plukke. Ting kan nemlig fremstilles og huskes på forskjellige måter. For noen år siden var det jeg som stod med vond rygg og hadde påfølgende timer hos kiropraktorer. Vi er alle produkt av vår tid. På godt og vondt. 

Ingenting tar fra deg de gode minnene fra barndommen. De er akkurat like ekte som moren din sine dårlige. 

Jeg ser ikke hva dere romantiserer av det jeg skriver? 

Anonymkode: a7a19...336

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Passer det ikke inn i narritiativet ditt?

Anonymkode: 0addf...e11

Du skrev hva du tenkte, og jeg undrer meg. Hm, tenker jeg. Hverken mer eller mindre. 

Anonymkode: a7a19...336

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Du skrev hva du tenkte, og jeg undrer meg. Hm, tenker jeg. Hverken mer eller mindre. 

Anonymkode: a7a19...336

Hm. 

Anonymkode: 0addf...e11

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det har du helt rett i. Både respekt og selvrespekt. Folk giftet seg før de gjorde noe dumt. De holdt sammen hele livet også. Det var bedre for barna. Menn var ekte menn. Ikke rart så mange kvinner fant noen å gifte seg med da. Det var mye lettere å leve før i tiden. I dag vet folk jo ikke en gang hva de er for kjønn en gang!

Anonymkode: d0b6a...12d

Folk giftet seg ikke før de gjorde noe dumt, de giftet seg fordi de hadde gjort noe dumt og de holdt sammen hele livet fordi de ikke hadde noe valg. 

Anonymkode: 1460a...125

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (57 minutter siden):

Det har du helt rett i. Både respekt og selvrespekt. Folk giftet seg før de gjorde noe dumt. De holdt sammen hele livet også. Det var bedre for barna. Menn var ekte menn. Ikke rart så mange kvinner fant noen å gifte seg med da. Det var mye lettere å leve før i tiden. I dag vet folk jo ikke en gang hva de er for kjønn en gang!

Anonymkode: d0b6a...12d

Hva for noe dumt gjør man nå før man giftet seg? Tenker du på sex. Har man mindre selvrespekt om man har sex før man gifter seg? Var det bedre for barn å bo i familier der far var voldelig mot mor og mor måtte bli fordi hun ikke kunne forsørge barn på egenhånd? Var det lettere å leve sier du? Var det det manglende sikkerhetsnettet i form av trygd og sykepenger som gjorde det? Matmangelen (for mange mennesker)? Sykdommene man ikke hadde kur for (som i dag lett kan behandles)? Lange og tunge arbeidsdager? De dårlige arbeidsforholdene i industrien? Eller den homofile mannen som ikke kunne være seg selv (eller er du så enfoldig at du tror homofili er noe nymotens greier)? Kvinnene som drev familien på egenhånd mens mannen var på sjøen - var det et enkelt liv? 

Og la meg bare si kvinner giftet seg med all slags rask av menn fordi de måtte. Ikke fordi disse var menn med stor M. Jeg er gift med en ekte mann. Vi er partnere. Vi bidrar begge med inntekt. Vi deler på husarbeid og oppdragelse av barn. Jeg er svinaktig heldig og for å være ærlig - det er han også.

Anonymkode: d6c97...a93

[Anonym bruker]

I år 1900 var oldemor 17 år. Hun mista faren sin som baby, og moren da hun var 11. Hun ble værende hos stefar til konfirmasjonsalder, før hun måtte ut og tjene. 

Som 20-åring gifta hun seg, hun fikk 7 barn hvorav to døde ved hhv 1 og 2 års alder. Gården hun giftet seg til var tungdreven og kastet lite av seg, mannen var borte på veiarbeid fra tidlig vår til sen høst for å tjene penger og hun måtte drive gården. Ved et par anledninger kom hennes yngre halvbror og hjalp henne mens hun var høygravid eller i barsel, men ved de fleste graviditeter var dagen hun fødte og dagen etter arbeidsdager som alle andre. I finstua regjerte hennes drage av en svigermor, gården hadde bare et lite våningshus. Oldemor med mann bodde på kammerset, som også var deres stue. Ungene sov på kvisten. Bæring av vann inn i huset, bærung av vann utvav huset. For ikke å snakke om fjøsen. Og spaing av torv til tørking for brensel. Mannen var dypt religiøs og streng, det meste ble regnet som syndig. Av fire sønner ble tre alkoholiserte, den eneste datteren fikk et multihandikappet barn å ta seg av.

Hun døde tidlig på 60-tallet, helt utslitt av hardt arbeid et helt liv. Hun ble ikke 80, på det ene bildet av henne som eksisterer, tatt på 65-årsdagen ser hun ut som hun er 90.

Dette var en oldemor, jeg har flere. Alle med harde liv. To av dem hadde harde kår på Oslos østkant, to på småbruk som var mye arbeid med og lite gevinst.

Jeg kan absolutt se for meg at de har kjent snev av lykke en og annen søndag med sol og spasertur. Det er ikke nok til å misunne dem noe som helst. 

Anonymkode: fdbac...9ef

[Himmel og hav]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

 

Jeg begriper ikke hvordan du kan tenke på en målestokk jeg bruker for å si at folk var gladere da enn nå? Hva er det som i det hele tatt setter deg på tanken? 

Anonymkode: a7a19...336

 

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Og hvilken konklusjon??? 

Anonymkode: a7a19...336

Fra hele innlegget ditt. Du beskriver et samfunn med glade, lykkelige mennesker ut fra de bildene og filmsnuttene du ser. 

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Der gikk damene i lange kjoler og skjørt arm i arm. I snø og i sommervær. Søndager var dagen de gikk ut og så på folk. Småpratet og gjorde seg til for alle og noen spesielle. Mennene hilste med hånden til hatten og barna løp overalt. Unntatt snobbeungene som gikk pent og hatet å være snobbeungene mens gategutter løp og lo.

Og i bakgårdene satt mødrene til gateguttene og ville ikke synes fordi gubbene lo og hojet gatelangs. Fulle og mye gladere enn gubbene som gikk stivt med stokk og alvorlig mine. 

Den gang tror jeg de gubbene som hojet var lykkeligere enn gubbene med stiv rygg. Jeg tror damene var like lykkelige om de satt i bakgården eller om de gikk med liten parasoll i gatene og gjorde seg til. For damer finner alltid tonen. Uansett hvor de er. Bare de er av samme ulla så.

Jeg ser på bilder og svart hvitt flimmer filmer. Jeg ser noe jeg savner. Men jeg aner ikke hva det er. 

Anonymkode: a7a19...336

Det er som om jeg skulle skrollet gjennom bildene på et tilfeldig valgt menneskes mobil og trukket konklusjonen om at vedkommende lever et artig og lykkelig liv basert på at det er mest bilder hvor vedkommende smiler og ingen der hun gråter, spyr, har bekymringer eller ikke får sove om natta fordi strømregningen ikke er betalt. 

Endret 19. desember 2023 av Himmel og hav
Skrivefeil

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

I år 1900 var oldemor 17 år. Hun mista faren sin som baby, og moren da hun var 11. Hun ble værende hos stefar til konfirmasjonsalder, før hun måtte ut og tjene. 

Som 20-åring gifta hun seg, hun fikk 7 barn hvorav to døde ved hhv 1 og 2 års alder. Gården hun giftet seg til var tungdreven og kastet lite av seg, mannen var borte på veiarbeid fra tidlig vår til sen høst for å tjene penger og hun måtte drive gården. Ved et par anledninger kom hennes yngre halvbror og hjalp henne mens hun var høygravid eller i barsel, men ved de fleste graviditeter var dagen hun fødte og dagen etter arbeidsdager som alle andre. I finstua regjerte hennes drage av en svigermor, gården hadde bare et lite våningshus. Oldemor med mann bodde på kammerset, som også var deres stue. Ungene sov på kvisten. Bæring av vann inn i huset, bærung av vann utvav huset. For ikke å snakke om fjøsen. Og spaing av torv til tørking for brensel. Mannen var dypt religiøs og streng, det meste ble regnet som syndig. Av fire sønner ble tre alkoholiserte, den eneste datteren fikk et multihandikappet barn å ta seg av.

Hun døde tidlig på 60-tallet, helt utslitt av hardt arbeid et helt liv. Hun ble ikke 80, på det ene bildet av henne som eksisterer, tatt på 65-årsdagen ser hun ut som hun er 90.

Dette var en oldemor, jeg har flere. Alle med harde liv. To av dem hadde harde kår på Oslos østkant, to på småbruk som var mye arbeid med og lite gevinst.

Jeg kan absolutt se for meg at de har kjent snev av lykke en og annen søndag med sol og spasertur. Det er ikke nok til å misunne dem noe som helst. 

Anonymkode: fdbac...9ef

Det er ingen misunnelse her. Det er også det du skriver på slutten jeg tenker kan være veldig viktig. De lykkelige stundene. Tross alt, for å si det sånn. Det er bare at det var ulike miljøer og ulike mennesker den gangen også. Det var gode verdier.

Jeg syns ikke vi skal ta fra en hel generasjon og to verdien med tilværelsen deres. Vi kan altså til og med savne noe fra deres tid. 

Anonymkode: a7a19...336

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Folk giftet seg ikke før de gjorde noe dumt, de giftet seg fordi de hadde gjort noe dumt og de holdt sammen hele livet fordi de ikke hadde noe valg. 

Anonymkode: 1460a...125

Nettopp. Min mormor som kom fra bygdas største gård, hvor hun forøvrig ødela ryggen for livet pga hardt arbeid fra barnsben av, måtte gifte seg. At mannen var en beryktet slåsskjempe som kom fra svært dårlige kår og dermed verken hadde utdannelse eller folkeskikk var underordnet. De var gift i over 50 år, og det var lite lykke å spore i det hjemmet. Heldigvis døde han lenge før henne og hun fikk ca 20 gode år uten å måtte stå på pinne for en humørsyk og krevende mann.

Gode gamledager? Gifte seg før de gjorde noe dumt? Bra for barna at de holdt sammen? Ekte mannfolk? Neppe.  

Anonymkode: 0addf...e11

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det er ingen misunnelse her. Det er også det du skriver på slutten jeg tenker kan være veldig viktig. De lykkelige stundene. Tross alt, for å si det sånn. Det er bare at det var ulike miljøer og ulike mennesker den gangen også. Det var gode verdier.

Jeg syns ikke vi skal ta fra en hel generasjon og to verdien med tilværelsen deres. Vi kan altså til og med savne noe fra deres tid. 

Anonymkode: a7a19...336

Akkurat hva savner du?

Anonymkode: 0addf...e11

[Anonym bruker]

Himmel og hav skrev (19 minutter siden):

 

Fra hele innlegget ditt. Du beskriver et samfunn med glade, lykkelige mennesker ut fra de bildene og filmsnuttene du ser. 

Det er som om jeg skulle skrollet gjennom bildene på et tilfeldig valgt menneskes mobil og trukket konklusjonen om at vedkommende lever et artig og lykkelig liv basert på at det er mest bilder hvor vedkommende smiler og ingen der hun gråter, spyr, har bekymringer eller ikke får sove om natta fordi strømregningen ikke er betalt. 

Du syns ikke det var noen gode verdier eller at noen hadde verdige liv på tidlig 1900- tallet da? 

Jeg ser heldigvis dem. Jeg forventer ikke at alle ser dem. Jeg er glad jeg gjør det bare. 

Anonymkode: a7a19...336

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Akkurat hva savner du?

Anonymkode: 0addf...e11

Takk som spør. 

Jeg savner at folk syntes og at de var ute. Veldig mye mer enn nå på en søndag. Blant annet 🙂

Anonymkode: a7a19...336

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Takk som spør. 

Jeg savner at folk syntes og at de var ute. Veldig mye mer enn nå på en søndag. Blant annet 🙂

Anonymkode: a7a19...336

Beklager om jeg er litt ufin, men det var en litt merkelig ting å savne? At pene damer flanerer arm i arm mens arbeiderklassen raver rundt i godt humør? Og konene gjemmer seg i bakgatene. 

Nå vet ikke jeg hvor du bor, men her i min lille by er søndag absolutt utedag. Da går man mann av huse for enten å dra til fjellet, gå tur i nærmiljø eller møtes på byens forskjellige arenaer. 

 

Anonymkode: 0addf...e11

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Beklager om jeg er litt ufin, men det var en litt merkelig ting å savne? At pene damer flanerer arm i arm mens arbeiderklassen raver rundt i godt humør? Og konene gjemmer seg i bakgatene. 

Nå vet ikke jeg hvor du bor, men her i min lille by er søndag absolutt utedag. Da går man mann av huse for enten å dra til fjellet, gå tur i nærmiljø eller møtes på byens forskjellige arenaer. 

 

Anonymkode: 0addf...e11

Du er ikke ufin selv om du syns det jeg mener og tenker på er merkelig. Det går helt fint 🙂

Det er nok at jeg er mer urban. Folk går liksom ikke så mye rundt og spaserer lengre. Annet enn på somrene hvor alle trekker ut, mest mot parker i byen. På vinteren har de et mål de helst må nå så fort som mulig. 

Det var også samhold og at folk faktisk trengte hverandre. Ingen skjerm og sånne distraksjoner. 

Anonymkode: a7a19...336

[Anonym bruker]

Min bestefar var født i 1894. For 100 år siden var han ca. 30 år og jeg skal love deg at han spaserte svært lite. Han var husmann med arbeidsplikt, av det milde slaget, men likevel arbeidsplikt. I tillegg skulle han drive sitt eget lille småbruk, forsørge uføre foreldre og egen familie. Uten penger. Hadde du sett huset de bodde i, så hadde du ikke trodd hvor usselt de var dømt til å bo. Dette er bare ett lite eksempel. 

At du har lest Ibsen er bra, men det er en borgerlig glansbilde-realisme. Som sagt: les heller Hellemyrsfolket. 

Anonymkode: 93633...cf3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Min bestefar var født i 1894. For 100 år siden var han ca. 30 år og jeg skal love deg at han spaserte svært lite. Han var husmann med arbeidsplikt, av det milde slaget, men likevel arbeidsplikt. I tillegg skulle han drive sitt eget lille småbruk, forsørge uføre foreldre og egen familie. Uten penger. Hadde du sett huset de bodde i, så hadde du ikke trodd hvor usselt de var dømt til å bo. Dette er bare ett lite eksempel. 

At du har lest Ibsen er bra, men det er en borgerlig glansbilde-realisme. Som sagt: les heller Hellemyrsfolket. 

Anonymkode: 93633...cf3

Så du ser ingen verdi i din bestefars liv og tilværelse? 

Anonymkode: a7a19...336

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Så du ser ingen verdi i din bestefars liv og tilværelse? 

Anonymkode: a7a19...336

Det sa hun da virkelig ikke.

Anonymkode: 5b759...3bb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (49 minutter siden):

Du syns ikke det var noen gode verdier eller at noen hadde verdige liv på tidlig 1900- tallet da? 

Jeg ser heldigvis dem. Jeg forventer ikke at alle ser dem. Jeg er glad jeg gjør det bare. 

Anonymkode: a7a19...336

Jeg har fulgt med i boktrådene her, og skulle gjerne sett at @Himmel og hav svarte på dette? 

Anonymkode: a7a19...336

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det sa hun da virkelig ikke.

Anonymkode: 5b759...3bb

Jeg stilte et spørsmål av en grunn. 

Anonymkode: a7a19...336

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Så du ser ingen verdi i din bestefars liv og tilværelse? 

Anonymkode: a7a19...336

Selvfølgelig gjør jeg det, jeg har da virkelig ikke sagt noe annet! Min bestefar hadde et rikt liv, men et evig slit. I vår tid aner vi ikke hva slit egentlig er.

Anonymkode: 93633...cf3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg stilte et spørsmål av en grunn. 

Anonymkode: a7a19...336

Det er det som kalles stråmenn. Når du antar eller hentyder til ting noen på ingen måte har ytret. At man forteller om en strevsom tilværelse betyr ikke at man ikke skjønner at de hadde gode dager også. 

Anonymkode: 0addf...e11

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Selvfølgelig gjør jeg det, jeg har da virkelig ikke sagt noe annet! Min bestefar hadde et rikt liv, men et evig slit. I vår tid aner vi ikke hva slit egentlig er.

Anonymkode: 93633...cf3

Joda, det er det mange som aner hva er. Slit altså. Så ignorant sagt ! Slit er ikke bare fysisk skjønner du. 

Men for all del. Vi kan jo være takknemlige for at vi slapp alt det fysiske slitet som nok også påvirket psykiske

Vi kan da likevel fint savne noe av det de hadde. 

 

Anonymkode: a7a19...336