Voksne som ønsker seg konkrete ting av andre?!

[Anonym bruker]

Altså: what?

Når man er barn har man ingen eller (etterhvert) liten inntekt. Jul og bursdag er mulighet til å få ting man ønsker seg og har ønsket seg lenge.

Når man er voksen har man egen inntekt. Hører voksne folk si at de ikke har elektrisk tannbørste fordi de har ønsker seg det til jul i mange år men ikke fått det?! Da tar man litt av pengene man får i lønn, går på butikken (eller nettbutikken) og kjøper seg en. Så enkelt!

Å ønske seg spesifikke ting som kan kjøpes av andre voksne synes jeg er veldig rart. Som hun i den andre tråden som ønsket seg vin. Og trådstarter vil ikke kjøpe alkohol til noen. «Kjøp vin til henne da!» sier flere. Men hvorfor? Kan ikke dama kjøpe seg vin sjæl?

Gaver til voksne mener jeg helst bør være symbolske, og iallefall IKKE bør være noe en forventer eller ber om/bestiller. Noe så ukoselig da!

Men her er vi vel forskjellige. Jeg syntes det var veldig stas å få pakker som liten, og om noen kjøper favorittsjokoladen min, eller noe annet omtenksomt jeg ikke har tenkt på at jeg kunne tenke meg men blir glad for, så er jo det hyggelig! Men at noen skal kjøpe tannbørste eller stekepanne eller lue til meg er et merkelig konsept jeg er glad vi ikke har i vår familie.

Er det andre her som tenker sånn som meg? Eller synes folk det er bedre at andre kjøper ting du trenger og pakker den inn til deg enn at du kjøper dem selv?

Anonymkode: 1e1af...964

[Anonym bruker]

"Når man er voksen har man egen inntekt" 

Betyr dette at du  tror at alle voksne har råd og mulighet til å kjøpe seg hva de vil, og at de ikke må prioritere? 

( Jeg er mot at voksne kommer med ønskelister, men det er helt akseptabelt og også høflig å svare når man blir spurt. Når man spør så setter man ikke restriksjoner på hva en vil kjøpe heller, med mindre det er ulovligheter med i bildet, eller at en har religiøse overbevisninger som forhindrer at du kan. I siste tilfellet vet gjerne omgivelsene om det )

Anonymkode: 6ea8b...95e

[Anonym bruker]

Som voksen skriver jeg ikke ønskeliste, men om noen spør, så svarer jeg. Da svarer jeg gjerne et eller annet som jeg har tenkt på at jeg trenger, men ikke kommet så langt som til å kjøpe enda, også kjøper jeg ikke selv før etter jul. Eller så svarer jeg noe jeg har lyst på, men som jeg ikke har prioritert. Kan ikke skjønne at det skal være så dumt? 

Anonymkode: 35c6c...3d0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

"Når man er voksen har man egen inntekt" 

Betyr dette at du  tror at alle voksne har råd og mulighet til å kjøpe seg hva de vil, og at de ikke må prioritere? 

( Jeg er mot at voksne kommer med ønskelister, men det er helt akseptabelt og også høflig å svare når man blir spurt. Når man spør så setter man ikke restriksjoner på hva en vil kjøpe heller, med mindre det er ulovligheter med i bildet, eller at en har religiøse overbevisninger som forhindrer at du kan. I siste tilfellet vet gjerne omgivelsene om det )

Anonymkode: 6ea8b...95e

Det er vel ofte en slags gjensidighet i gaver. Om du kjøper elektrisk tannbørste til søstera di, forventer du kanskje at hun kjøper noe til deg? 
 

Å hjelpe folk med dårlig råd, for eksempel studenter, er noe helt annet. Jeg tenker på dem som har egne inntekter. At jeg og et annet menneske med tilsvarende inntekt som meg skal kjøpe noe til 400kr til hverandre (eller 1000 eller hva som helst) i stedet for å bare kjøpe det selv, er for meg et merkelig konsept.

Men ikke for barn og unge, studenter og andre som ikke har full jobb ennå. For all del. 
 

Tenkte på voksne etablerte mennesker. Om for eksempel jobben hadde gitt meg en gave verdt 500kr, hadde jeg foretrukket å få 500kr og velge hva jeg skulle brukt de pengene på (jeg er klar over at dette ikke går pga. skatteregler, men sier hva jeg hadde foretrukket).

De fleste gaver jeg har fått som voksen har ikke vært ting jeg har ønsket meg/trengt. Trenger ikke enda et sengesett, for eksempel. Bedre å få en sjokolade eller et julekort, eller bare en hyggelig melding/hilsen/møte ☺️

Anonymkode: 1e1af...964

[Himmel og hav]

Jeg tror ikke jeg kjenner noen voksne som ikke har kontrete ting på ønskelista si. Jeg setter jo ting på min ønskeliste både fordi det er ting jeg gjerne vil ha og for å gjøre det litt enklere for de som vil kjøpe julegave til meg. Det er mye lettere for noen å gå i bokhandelen og kjøpe den boka jeg ønsker meg enn å svime rundt i byen og lete etter noe de tror jeg vil like, og det er mye koseligere for meg å få den boka i julegave og skrive pent inni: Fra xxx, julen 2023. Jeg elsker konkrete ønskelister og jeg liker å gi bort ting som den andre ønsker seg. Jeg vil mye heller kjøpe den ullstilongsen noen trenger enn en symbolsk sjokoladeplate eller gjette meg fram til noe som kanskje er heltbom. 

[Anonym bruker]

Jeg blir alltid glad for gaver og takker uansett pent.  

Men, i utgangspunktet har jeg alt jeg trenger.  Barna mine flytter snart ut, jeg drømmer om en liten og lettstelt leilighet, dermed ønsker jeg meg færre ting, ikke flere.  

Dermed ønsker jeg meg egentlig bare to kategorier av ting. 

1) Blomster, vin, konfekt osv.  Enkle gaver som blir brukt opp og ikke krever skapplass. 

2) Ting jeg faktisk har lyst på, f.eks. har jeg bruk for en ny koffert og noen gode kjøkkenkniver.  Jeg går en del med skjørt/kjoler og ønsker meg alltid nye ullstrømpebukser.  Dette er ting som ofte er enten dyrt eller kjedelig.  Jeg har ingen forventninger om at noen skal bruke tusenvis av kroner på gaver til meg, men de som spør får svar.  

Selv synes det det er mye kjekkere å kjøpe "traurige" gaver som noen faktisk ønsker seg, enn å finne på noe jeg håper mottakeren ønsker seg.  

Anonymkode: fe7c0...f33

[Anonym bruker]

Om man ser slik på gaver kan man jo slutte å gi til hverandre og bare bruke pengene på oss selv.

 

Anonymkode: b9c0d...3d2