Fødselsdepresjon? Alvorlig psykisk syk?

[Anonym bruker]

Kort fortalt; Det har vært mye siste årene ( tenåring som slet mye, men hun har det bra nå ), baby, husbygging, ny baby for 6 mnd siden. 

Helt siden fødsel, så savnet jeg å føle meg som meg selv ( jeg er den som alltid gleder meg til noe ), men jeg kjente ikke på noe særlig glede etter fødsel. Følte meg litt utenfor, på en måte. Skal sies at jeg ble innlagt 6 dager etter fødsel med farlig høyt blodtrykk, står fremdeles på blodtrykksmedisin. Jeg står på cipralex 20 mg og har gjort det hele tiden, så jeg ble ekstra redd når jeg fikk så mye angst ( er jeg så syk at angstdempende ikke fungerer liksom? ). Fikk tatt blodprøver i oktober og fant da ut at jeg hadde alvorlig jernmangel. Startet på jern.

Gradvis ble jeg mer og mer redd, siden jeg ikke kjente at skikkelig glede eller gledet meg til noe, og jeg fikk vel ett skikkelig angstanfall når baby var 8 uker. Jeg hadde angst for å bli psykotisk, for å bli gal, ikke kunne være hos barna osv. Da ringte jeg jordmor, fikk hjelp med en gang og gikk til psykiatrisk sykepleier. Fikk tatt blodprøver i oktober og fant da ut at jeg hadde alvorlig jernmangel. Startet på jern og står på det ennå. 

Jeg sluttet hos psykiatrisk sykepleier i november, men sliter fremdeles med angst. De gangene jeg kjenner på at jeg gleder meg til ting ( skjer av og til ), da er all angst borte og jeg har det bra. Så kommer det innimellom snikende tilbake. 

Før alt dette, så var jeg i 100% jobb som sykepleier, og levde ett godt og angstfritt liv med cipralex. Nå er det bare skikkelig skikkelig ille, der jeg ser for meg at dette kommer til å bli verre, at jeg aldri blir bra igjen, at jeg må legges inn på psykiatrisk sykehus osv. 

Jeg ammer ennå, og fikk mensen for noen dager siden, så jeg har fremdeles ett håp om at dette er mye hormonelt betinget. Er det noen som kan komme med solskinnshistorier? 

Anonymkode: d5cb1...330