Kan noen fortelle meg hva som feiler meg?

[Anonym bruker]

Ja altså jeg har ett problem som jeg har hatt så lenge jeg kan huske. Jeg har ett alvorlig problem med sjalusi. Nå tenker dere sikkert at jeg er sjalu på mannen men det er jeg ikke. Jeg er sjalu på alle😂. Altså jeg vet det er helt galskap men greier ikke å styre følelsene mine anngående dette. Jeg er relativt vellykket mann barn stort hus flere biler osv. Har alt jeg ønsker meg. Og går ikke rundt i hverdagen og tenker at jeg mangler noe. Men så er jeg inne og henter barn i bursdag feks. Første tanken min uansett er hvor utrolig koselig de har det. Selv om de bor i feks en liten leilighet. Eller Åå der skulle jeg gjerne bodd. Samme med andres biler, hus, liv, kjærester osv. det er helt galskap og jeg skjønner det inni meg, men reagerer slik allikevel.

Er ikke en usikker person egentlig så forstår bare ikke hvorfor. 

Anonymkode: 34318...5b3

[Anonym bruker]

Er det noe problem hvis du ikke viser det eller utrykker det på  annen måte? At du blir kjip og nedlatende eller kritiserer. Du virker jo ikke umiddelbart som de typen. 

Jeg aner ikke hvorfor du føler sånn, men det kan jo ligge tilbake i tid. Ikke vet jeg. 

Anonymkode: bee0a...e76

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Er det noe problem hvis du ikke viser det eller utrykker det på  annen måte? At du blir kjip og nedlatende eller kritiserer. Du virker jo ikke umiddelbart som de typen. 

Jeg aner ikke hvorfor du føler sånn, men det kan jo ligge tilbake i tid. Ikke vet jeg. 

Anonymkode: bee0a...e76

Altså dette plager kun meg selvsagt. Jeg blir rett og slett nedfor. Blir nesten nedstemt i flere dager over at noen andre har det «koseligere» enn meg😂 altså det høres jo helt latterlig ut når jeg skriver det. 

Anonymkode: 34318...5b3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Altså dette plager kun meg selvsagt. Jeg blir rett og slett nedfor. Blir nesten nedstemt i flere dager over at noen andre har det «koseligere» enn meg😂 altså det høres jo helt latterlig ut når jeg skriver det. 

Anonymkode: 34318...5b3

Ja, det høres latterlig ut må jeg innrømme. Det må jo være en grunn her? 

Hva tror du det bunner i ? Du har kanskje gjort deg noen tanker? Og uansett hva de er, så er du garantert ikke alene om dem! 🙂

Anonymkode: bee0a...e76

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Altså dette plager kun meg selvsagt. Jeg blir rett og slett nedfor. Blir nesten nedstemt i flere dager over at noen andre har det «koseligere» enn meg😂 altså det høres jo helt latterlig ut når jeg skriver det. 

Anonymkode: 34318...5b3

Det høres ut som mindreverdighetskomplekser

Anonymkode: 20279...991

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Altså dette plager kun meg selvsagt. Jeg blir rett og slett nedfor. Blir nesten nedstemt i flere dager over at noen andre har det «koseligere» enn meg😂 altså det høres jo helt latterlig ut når jeg skriver det. 

Anonymkode: 34318...5b3

Denne var ny! 
Har faktisk aldri møtt noen som har det sånn. 

Har du en grunnleggende mangel på takknemlighet i livet? 

Anonymkode: eefc1...51c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Denne var ny! 
Har faktisk aldri møtt noen som har det sånn. 

Har du en grunnleggende mangel på takknemlighet i livet? 

Anonymkode: eefc1...51c

Nei absolutt ikke. Det er det som er rart kan våkne en dag og tenke se hva jeg har oppnådd. Så er jeg hjemme hos noen og tenker med en gang hvorfor har jeg det ikke slik. 🤪 Det er helt galskap. Merker de samme tendensene hos sønnen min. Som er så opptatt av at alle andre har det mye bedre. Når jeg lister opp at han har det samme eller at han absolutt ikke vil ha disse tingene en gang, da blir han litt sånn jammen hans er nyere…  Så merker det på han. Ingen som vet at jeg egentlig har det sånn. Tror jeg har fortalt mannen det en gang. Men han husker det vel ikke😅. Jeg er alltid den som utad sier til mannen at han skal skjerpe seg om han sier vi er «fattige» fordi det er dagen før lønning feks. Og sier at han ikke vet hva fattig er osv. 

Anonymkode: 34318...5b3

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke, men slenger ut noen forslag. Er du generelt rastløs og utålmodig av deg? Liker at det skjer ting og trives med action? Ikke at det betyr at du nødvendigvis oppsøker dette, men at du blir oppgiret og føler deg ekstra levende når det skjer noe spennende? Det du skriver er nemlig ikke helt ukjent for meg, men jeg er ikke på langt nær så hardt rammet som deg. For min del handler det mest om det over i hvert fall. Følelsen er kanskje ikke direkte sjalusi i den forstand, men en rastløs utålmodighet etter forandring, noe nytt, annerledes, hva som helst, liksom. Rett og slett fordi jeg får kick av det når noe annerledes skjer, om det så bare er snakk om nye sofaputer, gå ut å spise til en forandring osv., og i hvert fall i forbindelse med større ting som å kjøpe nytt hus, ny bil, planlegge og reise på ferieturer osv. Denne erfaringen regner jeg med forplanter seg i meg som en slags, tja, kanskje ikke sjalusi-sjalusi, men ønske om at jeg også kunne hatt det slik fordi det ville innebære noe nytt, en endring. Det er litt vanskelig å forklare. Kan det være slik for deg også?

Anonymkode: b1ba2...f6e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg vet ikke, men slenger ut noen forslag. Er du generelt rastløs og utålmodig av deg? Liker at det skjer ting og trives med action? Ikke at det betyr at du nødvendigvis oppsøker dette, men at du blir oppgiret og føler deg ekstra levende når det skjer noe spennende? Det du skriver er nemlig ikke helt ukjent for meg, men jeg er ikke på langt nær så hardt rammet som deg. For min del handler det mest om det over i hvert fall. Følelsen er kanskje ikke direkte sjalusi i den forstand, men en rastløs utålmodighet etter forandring, noe nytt, annerledes, hva som helst, liksom. Rett og slett fordi jeg får kick av det når noe annerledes skjer, om det så bare er snakk om nye sofaputer, gå ut å spise til en forandring osv., og i hvert fall i forbindelse med større ting som å kjøpe nytt hus, ny bil, planlegge og reise på ferieturer osv. Denne erfaringen regner jeg med forplanter seg i meg som en slags, tja, kanskje ikke sjalusi-sjalusi, men ønske om at jeg også kunne hatt det slik fordi det ville innebære noe nytt, en endring. Det er litt vanskelig å forklare. Kan det være slik for deg også?

Anonymkode: b1ba2...f6e

Ja du sier noe der. Er jo ikke sjalusi men heller en slags misunnelse jeg føler på. Er så rart å reflektere over dette da jeg jo selv skjønner hvordan det høres ut. De verste var når jeg var inne hos en som jeg kjenner veldig godt, personen har slitt mye med penger og levd med veldig lite. Var innom for en kaffe og h*n hadde lagt pledd på vinduene for at det skulle bli varmere. Hva tenkte jeg når jeg dro derifra?? Jo selvsagt åååå så koselig det var skulle ønske jeg fortsatt hadde det slik ……. Altså🤪 bli sjokkert over meg selv. Skal legges til at jeg også levde med veldig lite midler før jeg møtte mannen min. Og jeg husker veldig godt hvor fælt jeg syntes det var. 

Anonymkode: 34318...5b3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Ja du sier noe der. Er jo ikke sjalusi men heller en slags misunnelse jeg føler på. Er så rart å reflektere over dette da jeg jo selv skjønner hvordan det høres ut. De verste var når jeg var inne hos en som jeg kjenner veldig godt, personen har slitt mye med penger og levd med veldig lite. Var innom for en kaffe og h*n hadde lagt pledd på vinduene for at det skulle bli varmere. Hva tenkte jeg når jeg dro derifra?? Jo selvsagt åååå så koselig det var skulle ønske jeg fortsatt hadde det slik ……. Altså🤪 bli sjokkert over meg selv. Skal legges til at jeg også levde med veldig lite midler før jeg møtte mannen min. Og jeg husker veldig godt hvor fælt jeg syntes det var. 

Anonymkode: 34318...5b3

Den var ny🤔 Så du kjenner faktisk på en sjalusi for noen som tilsynelatende har det verre økonomisk og lavere levevilkår enn det du selv har? At personen som måtte isolere vinduene sine med pledd hadde det koseligere enn deg, til tross for at grunnen er kaldere hus/leilighet og lite muligheter for oppvarming. 

Kanskje du egentlig søker omsorg/forståelse eller at det er noe i bunnen din som gjør at du trekkes mot å ha det verre/dårligere/problematisk/sykdom og lignende? For å høste sympati? At misunnelsen er at andre får oppmerksomheten uavhengig av grunn? At du vil bli sett?

Kanskje du finner noe her inne som kan forklare det? https://www.webpsykologen.no/psykiske-forsvarsmekanismer-test/

Anonymkode: ded48...a9b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Ja du sier noe der. Er jo ikke sjalusi men heller en slags misunnelse jeg føler på. Er så rart å reflektere over dette da jeg jo selv skjønner hvordan det høres ut. De verste var når jeg var inne hos en som jeg kjenner veldig godt, personen har slitt mye med penger og levd med veldig lite. Var innom for en kaffe og h*n hadde lagt pledd på vinduene for at det skulle bli varmere. Hva tenkte jeg når jeg dro derifra?? Jo selvsagt åååå så koselig det var skulle ønske jeg fortsatt hadde det slik ……. Altså🤪 bli sjokkert over meg selv. Skal legges til at jeg også levde med veldig lite midler før jeg møtte mannen min. Og jeg husker veldig godt hvor fælt jeg syntes det var. 

Anonymkode: 34318...5b3

Dette får meg til å tro at det er stemningen hos andre du er misunnelig på?  

Anonymkode: bee0a...e76

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Dette får meg til å tro at det er stemningen hos andre du er misunnelig på?  

Anonymkode: bee0a...e76

Kanskje det er det det er, at jeg var det koselig når jeg er hos andre mens hjemme er det alltid noe å gjøre, fikse, stresse, kjefte osv. Har jo 4 små barn så ikke så rart egentlig. 

Er ikke oppmerksomheten som jeg er sjalu på. Da spesielt den episoden med pledd få som vet at personen har så dårlig råd. Den personen står meg veldig nær så derfor jeg vet. En annen tanke at jeg savner mitt «gamle» liv da jeg er fra en annen kultur enn nordmannen jeg giftet meg med. Men det som ikke stemmer da at jeg alltid har vert sånn. Siden jeg var liten var det alltid best hos andre og ikke hjemme. 

Anonymkode: 34318...5b3