Du som har vært/er utbrent?

[Anonym bruker]

Hvordan artet det seg, hvordan oppdaget du det?
 

Jeg hadde satt stor pris på om noen ville dele sine opplevelser med meg, da jeg mistenker at jeg er på god vei til å smelle rett i veggen med bulder og brak. 

Anonymkode: 6fc59...423

[Anonym bruker]

Først forferdelig sliten! Alt for mye stress og fullt tempo over flere år. Mye å gjøre på jobb, fire barn med fritidsaktiviteter som krever mye oppfølging og tid der vi begge er trenere, lagledere osv, mange ulike verv i mange fora. Er nok litt typen som heller bare fikser selv enn å måtte mase på andre🫣

To av  barna med veldig krevende skolesituasjon, der statsforvalter gikk inn i sakene, en forferdelig tøff tid. Da toppen var entret og bitene falt på plass rundt barna smalt det for meg, bare klarte ikke mer. Dette gjorde utslag i fysiske smerter i slik grad at jeg ikke klarte å flytte kroppen ved egen hjelp på flere uker. Gradvis ble det fysiske bedre, men hodet og psyken hadde det ikke lenger bra. 

Sluttet nesten å sove, gikk på turbogir hele tiden. La jeg meg bare tenkte jeg på alt som skulle vært gjort og fikk ikke sove, selv om jeg var stup trøtt. Jeg kunne plutselig bare få en forferdelig hjerteklapp- hjertet hamret i vill galopp, fikk på kort tid veldig høyt blodtrykk, null tiltak til noe som helst. Visste jeg hadde ting som måtte gjøres, men kroppen bare lystret ikke. Kunne sitte for meg selv og plutselig bare gråte. Jeg klarte omtrent ikke å gå ut døren, orket ikke å treffe kjentfolk på butikken osv. Ble veldig følelsesladet, fort sint (følte meg noen ganger urimelig da jeg bare fikk tenkt meg om), sleit voldsomt med konsentrasjonen og hukommelse. Det var plutselig et ork å stå opp om morgenen, ville helst bare ligge i senga. 

Kroppen klarte ikke mer, ble 100% sykemeldt, er nå delvis tilbake i jobb etter etter 9 måneder. Håper å kunne starte 2024 tilbake i jobb som normalt, men neimen om jeg vet🙄

Anonymkode: ba70d...4bc

[Anonym bruker]

At jeg ble sliten på en annen måte enn tidligere. Altså, alle blir jo slitne og kan være det over tid, men det hjelper da med en god natts søvn, eller en ferie el., og man kan fortsatt glede seg til ting, være med på ting osv. Men dette var helt annerledes. Jeg var sliten helt inn i margen på en måte som gjorde at jeg ikke klarte å hente meg inn igjen. Jeg gråt etter jobb, på søndager før jobb, av å miste en gaffel i gulvet eller bare gråt uten grunn. Jeg orket ingenting, bare det å skulle innom en butikk for å kjøpe melk virket som en like uoverkommelig oppgave som å klatre oppover en glatt og bratt fjellvegg uten klatreutstyr. Alt jeg ville var å ligge i fosterstilling og være i fred. Ingenting betydde noe særlig, alle følelser var flate. En dag bare klarte jeg ikke å gå på jobb, det var helt umulig. Mannen min ringte legen og fikk akuttime til meg og måtte følge meg dit, for jeg var helt apatisk. Det eneste jeg selv husker fra den dagen er at da legen spurte hva som var i veien, knakk jeg sammen i så voldsom krampegråt at jeg ikke klarte å snakke. Jeg fikk to uker full sykemelding og først de to ukene etterpå kunne vi snakke sammen. De to ukene er veldig uklare for meg, men jeg husker at jeg sovnet etter å ha vært på toalettet osv fordi jeg var utslitt av å ha gått fra sofaen, ut på badet og tilbake. 

Både legen og jeg slet veldig med å finne ut om det "bare" var utbrenthet eller depresjon i starten, men noen måneder med sykemelding tydeliggjorde at det primært var utbrenthet, med mild depresjon ved siden av. Jeg hadde latt det gå altfor langt, men jeg har alltid vært så vant med å klare alt mulig og ville ikke være svak og sykemeldt bare fordi jeg var sliten, hallo liksom. Det skulle jeg få angre grundig på, får når det går så langt som det gikk med meg, blir man ikke frisk igjen på det året man kan være sykemeldt, så nå er jeg i en runddans jeg ikke kommer meg ut av der jeg må tilbake til jobb uten å være helt bra igjen, bare mye bedre, og så brenner jeg meg langsomt ut igjen, og må ut i ny sykemelding etter et halvt års tid osv. Det går framover da, men det tar lang tid. Så stopp i tide! Det blir bare verre jo lenger du venter. 

Anonymkode: 39b20...7fb

[Anonym bruker]

Sov dårlig. Vanskelig å sovne eller våknet etter kun en time, på tross at jeg kjente meg konstant sliten. Følelse av uro, som om du har en elektrisk kabel i hele kroppen som sender ut konstant overspenning (vet ikke hvordan jeg ellers skal beskrive det). Enkle ting du normalt fikser uten å bruke for mye tid føltes uoverkommelig. Som det å handle middag. Jeg har trasket frem og tilbake i en halv time uten å klare å plukke ut en enkel middag, matlysten er borte. Når jeg endelig hadde en time ledig en dag, men visste det var hundreogørten ting jeg skulle gjort, ble jeg helt tiltaksløs. Men allikevel rastløs. Klarer ikke gjøre noe, ta stilling til noe. 
 

Så følger det på at du glemmer ting du normalt husker, gjør feil du normalt ikke gjør. Alt i kroppen gjør vondt, skulderen var vond, hofta var vond, nakken så stiv at det kjentes ut som sement. 

Anonymkode: 74d65...6cd

[Anonym bruker]

Hadde null energi etter jobb. Sovna på sofaen, orket ikke lage mat/spise. Var jeg alene med ungene karret jeg meg til å lage noe lettvint til de, men aldri noe til meg selv. Gråt i bilen på tur til jobb, for var så sliten at jeg ikke skjønte hvordan jeg skulle komme igjennom dagen. Knakk sammen i gråt flere ganger i løpet av arbeidsdagen. Hadde veldig kort lunte, ble fort sint. Måtte legge meg etter en kjøretur (selv om jeg var passasjer). Helt vanlige gjøremål ble uoverkommelige, slik som å handle mat eller dusje. Det krevde så mye, at jeg måtte sove etterpå. Ble 100% sykemeldt. Ble gradvis bedre av sykemelding, men det tok lang tid. Merket også at jeg ble verre når jeg prøvde meg tilbake på jobb, så skjønte at jeg ikke kom til å greie å være tilbake fullt i jobb etter 1 år. Endte med å omskolere meg. Sluttet i jobben, begynte på skole. Jobber nå med noe helt annet. Merker fortsatt at jeg blir fortere sliten og at for eksempel kjøreturer krever mye. Blir nok aldri helt sånn jeg var før jeg ble utbrent. Men lever godt med sånn det er nå. Og har også noen verktøy nå hvis jeg merker at det er mye i perioder. 

Anonymkode: df49b...c53

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

At jeg ble sliten på en annen måte enn tidligere. Altså, alle blir jo slitne og kan være det over tid, men det hjelper da med en god natts søvn, eller en ferie el., og man kan fortsatt glede seg til ting, være med på ting osv. Men dette var helt annerledes. Jeg var sliten helt inn i margen på en måte som gjorde at jeg ikke klarte å hente meg inn igjen. Jeg gråt etter jobb, på søndager før jobb, av å miste en gaffel i gulvet eller bare gråt uten grunn. Jeg orket ingenting, bare det å skulle innom en butikk for å kjøpe melk virket som en like uoverkommelig oppgave som å klatre oppover en glatt og bratt fjellvegg uten klatreutstyr. Alt jeg ville var å ligge i fosterstilling og være i fred. Ingenting betydde noe særlig, alle følelser var flate. En dag bare klarte jeg ikke å gå på jobb, det var helt umulig. Mannen min ringte legen og fikk akuttime til meg og måtte følge meg dit, for jeg var helt apatisk. Det eneste jeg selv husker fra den dagen er at da legen spurte hva som var i veien, knakk jeg sammen i så voldsom krampegråt at jeg ikke klarte å snakke. Jeg fikk to uker full sykemelding og først de to ukene etterpå kunne vi snakke sammen. De to ukene er veldig uklare for meg, men jeg husker at jeg sovnet etter å ha vært på toalettet osv fordi jeg var utslitt av å ha gått fra sofaen, ut på badet og tilbake. 

Både legen og jeg slet veldig med å finne ut om det "bare" var utbrenthet eller depresjon i starten, men noen måneder med sykemelding tydeliggjorde at det primært var utbrenthet, med mild depresjon ved siden av. Jeg hadde latt det gå altfor langt, men jeg har alltid vært så vant med å klare alt mulig og ville ikke være svak og sykemeldt bare fordi jeg var sliten, hallo liksom. Det skulle jeg få angre grundig på, får når det går så langt som det gikk med meg, blir man ikke frisk igjen på det året man kan være sykemeldt, så nå er jeg i en runddans jeg ikke kommer meg ut av der jeg må tilbake til jobb uten å være helt bra igjen, bare mye bedre, og så brenner jeg meg langsomt ut igjen, og må ut i ny sykemelding etter et halvt års tid osv. Det går framover da, men det tar lang tid. Så stopp i tide! Det blir bare verre jo lenger du venter. 

Anonymkode: 39b20...7fb

Dette likner slik jeg hadde det. Var så sliten at jeg ikke fant ordene, tok meg lang tid å skrive en kort mail. Var så sliten at jeg håpet jeg ble bittelitt påkjørt av en bil på vei til jobb så jeg med god samvittighet bare kunne få sove. Ble også sensitiv for støy og lys i mye større grad. 

Anonymkode: 7b7d2...39f

[Anonym bruker]

Hi her. 
 

Takk for at dere deler. Jeg har det på ingen måte så hardt som dere, så da er det kanskje ikke så ille stelt med meg. 
 

Jeg er bare så uendelig sliten, sliter med å finne ordene og glemmer ting hele tiden. Men jeg gråter ikke, jeg sover godt (nesten for godt, kan gjerne sove 10-12 t i døgnet) og klarer å gjøre de basale tingene selv om jeg føler meg utslitt. 

Anonymkode: 6fc59...423

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Hi her. 
 

Takk for at dere deler. Jeg har det på ingen måte så hardt som dere, så da er det kanskje ikke så ille stelt med meg. 
 

Jeg er bare så uendelig sliten, sliter med å finne ordene og glemmer ting hele tiden. Men jeg gråter ikke, jeg sover godt (nesten for godt, kan gjerne sove 10-12 t i døgnet) og klarer å gjøre de basale tingene selv om jeg føler meg utslitt. 

Anonymkode: 6fc59...423

Men husk at det er bedre å gjøre noen tiltak nå, før du går på en skikkelig smell. For da er det ikke sikkert du greier å komme tilbake til sånn som du var før. Ta vare på deg selv!

Anonymkode: df49b...c53

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Men husk at det er bedre å gjøre noen tiltak nå, før du går på en skikkelig smell. For da er det ikke sikkert du greier å komme tilbake til sånn som du var før. Ta vare på deg selv!

Anonymkode: df49b...c53

Takk💞jeg skal ta det opp med legen min. Det har vært fokus på å utelukke at det ikke er noe skummelt, men alle prøver er fine og vi må se på andre alternativ. 

Anonymkode: 6fc59...423

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hi her. 
 

Takk for at dere deler. Jeg har det på ingen måte så hardt som dere, så da er det kanskje ikke så ille stelt med meg. 
 

Jeg er bare så uendelig sliten, sliter med å finne ordene og glemmer ting hele tiden. Men jeg gråter ikke, jeg sover godt (nesten for godt, kan gjerne sove 10-12 t i døgnet) og klarer å gjøre de basale tingene selv om jeg føler meg utslitt. 

Anonymkode: 6fc59...423

Det høres ut som starten av utbrenthet eller en depresjon (utbrenthet kan også lede videre inn i depresjon) 

Anonymkode: 7b7d2...39f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Takk💞jeg skal ta det opp med legen min. Det har vært fokus på å utelukke at det ikke er noe skummelt, men alle prøver er fine og vi må se på andre alternativ. 

Anonymkode: 6fc59...423

Her en en online selvtest på utbrenthet: https://oslopsykologklinikk.no/utbrenthet/

Anonymkode: 7b7d2...39f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Takk💞jeg skal ta det opp med legen min. Det har vært fokus på å utelukke at det ikke er noe skummelt, men alle prøver er fine og vi må se på andre alternativ. 

Anonymkode: 6fc59...423

Her en en online selvtest på utbrenthet: https://oslopsykologklinikk.no/utbrenthet/

Anonymkode: 7b7d2...39f

[Anonym bruker]

Og her står det godt beskrevet ser jeg:

https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/utbrenthet?page=2

Anonymkode: 7b7d2...39f