Gå til innhold

Støtteerklæring til Skårderud.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Kai Johnsen ( regissør og dramaturg ) , tidligere pasient av Finn Skårderud skriver støtteerklæring i en kronikk i VG i dag, hvor han håper vedtaket om å frata Skårderud legelisensen kan omstøtes. Han skriver mange fine ord og rosende omtale av Skårderud som behandler, men han skriver også at han ikke tviler på innhold i varslene, i og med at Skårderud ikke er feilfri. 

Hva tenker dere om slike støtteerklæringer?  Ønsker dere at det ikke kommer slike på trykk, ett,  eller at det kommer flere? 

Jeg er for at de blir skrevet og offentliggjort. Jeg er bare usikker på om det hjelper Skårderud eller gjør det verre mtp de som ifølge Kai Johnsen fråtser i sine forsøk på å ta fra Skårderud blant annet all kompetanse og ære. 

Anonymkode: 8a2a8...df5

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Kai Johnsen ( regissør og dramaturg ) , tidligere pasient av Finn Skårderud skriver støtteerklæring i en kronikk i VG i dag, hvor han håper vedtaket om å frata Skårderud legelisensen kan omstøtes. Han skriver mange fine ord og rosende omtale av Skårderud som behandler, men han skriver også at han ikke tviler på innhold i varslene, i og med at Skårderud ikke er feilfri. 

Hva tenker dere om slike støtteerklæringer?  Ønsker dere at det ikke kommer slike på trykk, ett,  eller at det kommer flere? 

Jeg er for at de blir skrevet og offentliggjort. Jeg er bare usikker på om det hjelper Skårderud eller gjør det verre mtp de som ifølge Kai Johnsen fråtser i sine forsøk på å ta fra Skårderud blant annet all kompetanse og ære. 

Anonymkode: 8a2a8...df5

Link? Så blir det lettere å si noe

Anonymkode: 91343...063

Skrevet

Jeg tenker at det er et litt meningsløst forsvar, og at han fremstår litt enkel. Det er åpenbart at Skårderud har vært en fin og viktig behandler for mange. Problemet er de forholdene der grensene for etisk (og evn lovlig) behandling har blitt krysset. Og siden Johnsen tydeligvis ikke har vært i ett av dem, er innspillet liksom litt uten interesse. Sikkert hyggelig ment. Men litt som naboen til han som er tatt for drap som sier til pressen at «han har alltid vært en veldig hyggelig fyr». Duh, ingen er bare jævlige liksom 🙄 

Anonymkode: 89c95...623

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker at det er et litt meningsløst forsvar, og at han fremstår litt enkel. Det er åpenbart at Skårderud har vært en fin og viktig behandler for mange. Problemet er de forholdene der grensene for etisk (og evn lovlig) behandling har blitt krysset. Og siden Johnsen tydeligvis ikke har vært i ett av dem, er innspillet liksom litt uten interesse. Sikkert hyggelig ment. Men litt som naboen til han som er tatt for drap som sier til pressen at «han har alltid vært en veldig hyggelig fyr». Duh, ingen er bare jævlige liksom 🙄 

Anonymkode: 89c95...623

Du burde forklart hva du mener med "enkel" for på meg fremsto han langt fra på den måten. Jeg vil si tvert i mot og vel så det. Jeg regner selvfølgelig også med at Skårderud har godkjent kronikken, og jeg tror neppe at han hadde akseptert noen støtteerklæring fra en enkel person.  Jeg er allerede litt usikker på om dette er en fordel for ham,men hadde det vært fra en enkel person hadde jeg ikke vært i tvil om at det hadde motsatt virkning. Sånn sett syns jeg at det ( også ) var en god kronikk. 

Du har også en uforståelig ytring når du sier at det er meningsløst siden han ikke er en av dem som varslet. Det er innlysende at ingen av dem gir ham støtte. Det må andre gjøre. Hva du da mener med meningsløst er vanskelig å forstå. 

Når det gjelder naboen som har begått drap, så handler det om uttrykk for overtakelse og mulig sjokk. Hvorfor du trekker paralleller mellom det og en støtteerklæring forstår jeg heller ikke. Dessuten gir ikke Johnson uttrykk for overtakelse heller. 

Men du er mot slike støtteerklæringer. Det skjønner jeg. 

Anonymkode: 8a2a8...df5

Skrevet
Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Du burde forklart hva du mener med "enkel" for på meg fremsto han langt fra på den måten. Jeg vil si tvert i mot og vel så det. Jeg regner selvfølgelig også med at Skårderud har godkjent kronikken, og jeg tror neppe at han hadde akseptert noen støtteerklæring fra en enkel person.  Jeg er allerede litt usikker på om dette er en fordel for ham,men hadde det vært fra en enkel person hadde jeg ikke vært i tvil om at det hadde motsatt virkning. Sånn sett syns jeg at det ( også ) var en god kronikk. 

Du har også en uforståelig ytring når du sier at det er meningsløst siden han ikke er en av dem som varslet. Det er innlysende at ingen av dem gir ham støtte. Det må andre gjøre. Hva du da mener med meningsløst er vanskelig å forstå. 

Når det gjelder naboen som har begått drap, så handler det om uttrykk for overtakelse og mulig sjokk. Hvorfor du trekker paralleller mellom det og en støtteerklæring forstår jeg heller ikke. Dessuten gir ikke Johnson uttrykk for overtakelse heller. 

Men du er mot slike støtteerklæringer. Det skjønner jeg. 

Anonymkode: 8a2a8...df5

Hvorfor har du så store problemer med andres mening? Kan du ikke bare lese den, ta den til etterretning og la være å plukke den fra hverandre?

Anonymkode: b981d...ba0

Skrevet
Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor har du så store problemer med andres mening? Kan du ikke bare lese den, ta den til etterretning og la være å plukke den fra hverandre?

Anonymkode: b981d...ba0

Dette! Og link er også fint! 

Anonymkode: 7bc62...4f4

Skrevet

Tråden er ryddet for avsporinger.

Admin

Skrevet
Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Hvorfor har du så store problemer med andres mening? Kan du ikke bare lese den, ta den til etterretning og la være å plukke den fra hverandre?

Anonymkode: b981d...ba0

Jeg kan fint gjøre det, men noen ganger er det helt nødvendig å kommentere noen ytringer. Det er gjerne sånn som hører med i en diskusjon? Hvis ikke blir det rene meningsutvekslinger, og det er ok hvis det er hensikten med en tråd. Så lenge jeg er høflig og langt fra går på person, så bør det være helt greit. Jeg lar oftest kommentarer stå hvis det ikke er spørsmål i dem. 

Anonymkode: 8a2a8...df5

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg kan fint gjøre det, men noen ganger er det helt nødvendig å kommentere noen ytringer. Det er gjerne sånn som hører med i en diskusjon? Hvis ikke blir det rene meningsutvekslinger, og det er ok hvis det er hensikten med en tråd. Så lenge jeg er høflig og langt fra går på person, så bør det være helt greit. Jeg lar oftest kommentarer stå hvis det ikke er spørsmål i dem. 

Anonymkode: 8a2a8...df5

Du kommenterer ikke, du plukker fra hverandre. Kommunikasjon er ikke din sterke side. 

Anonymkode: b981d...ba0

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Du burde forklart hva du mener med "enkel" for på meg fremsto han langt fra på den måten. Jeg vil si tvert i mot og vel så det. Jeg regner selvfølgelig også med at Skårderud har godkjent kronikken, og jeg tror neppe at han hadde akseptert noen støtteerklæring fra en enkel person.  Jeg er allerede litt usikker på om dette er en fordel for ham,men hadde det vært fra en enkel person hadde jeg ikke vært i tvil om at det hadde motsatt virkning. Sånn sett syns jeg at det ( også ) var en god kronikk. 

Du har også en uforståelig ytring når du sier at det er meningsløst siden han ikke er en av dem som varslet. Det er innlysende at ingen av dem gir ham støtte. Det må andre gjøre. Hva du da mener med meningsløst er vanskelig å forstå. 

Når det gjelder naboen som har begått drap, så handler det om uttrykk for overtakelse og mulig sjokk. Hvorfor du trekker paralleller mellom det og en støtteerklæring forstår jeg heller ikke. Dessuten gir ikke Johnson uttrykk for overtakelse heller. 

Men du er mot slike støtteerklæringer. Det skjønner jeg. 

Anonymkode: 8a2a8...df5

Nei, jeg er ikke imot støtteerklæringer. Men jeg synes denne fremstår som enkel. Men enkel mener jeg at det han sier er åpenbart. Altså noe alle skjønner. Skårderud har hjulpet mange, og det er heller ikke det saken dreier seg om. Mennesker er sammensatte, og det er fint mulig å være både fantastisk og skrekkelig i ulike forhold.
Du kan godt ta for deg dette innlegget også setning for setning, men jeg kommer fremdeles til å mene det samme. 

Anonymkode: 89c95...623

Skrevet
Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Nei, jeg er ikke imot støtteerklæringer. Men jeg synes denne fremstår som enkel. Men enkel mener jeg at det han sier er åpenbart. Altså noe alle skjønner. Skårderud har hjulpet mange, og det er heller ikke det saken dreier seg om. Mennesker er sammensatte, og det er fint mulig å være både fantastisk og skrekkelig i ulike forhold.
Du kan godt ta for deg dette innlegget også setning for setning, men jeg kommer fremdeles til å mene det samme. 

Anonymkode: 89c95...623

Nei. Jeg har ikke tenkt til å plukke dette fra hverandre i det hele tatt. Du forklarer veldig forståelig hva du mener med "enkel" her! 

Anonymkode: 8a2a8...df5

Skrevet

 

Ytterst skremmende å se all fråtsing, heksejakt, hatkampanje og jantelov som rettes i mot Finn Skårderud, og at selv ikke siste dagers fagdiskusjoner i media kan foregå uten personangrep. Han er på rent middelaldersk vis blitt plassert i en offentlig gapestokk, til spott og spe, og hvor noen tidsforvillede personer tydeligvis ser sin fulle rett til å stene ham. Hvilket år var det nå igjen vi er i?  Hvor i alle dager er det blitt av normal folkeskikk blant folk?
 

Noen taler med så høy utestemme i dette, at det faktum at saken faktisk har en todisighet fullstendig overdøves. Alle saker har to sider, og skal ha to sider. I media og i diskusjoner om Finn Skårderud later det til at det kun skal finnes én. Ensidigheten ser ut til å fullstendig blende for et representativt bilde av hans fagkyndighet, livsvirke og ikke minst personkarakteristika.
 

Før man kaster sten, og på folk som allerede ligger nede, faktisk uten mulighet for å kunne forsvare seg i det offentlige rom, burde man ikke stoppe opp et øyeblikk? Et lite øyeblikk? Tenke littegrann? Vurdere og veie sine ord, og kraften i dem? Hvordan og hvor hardt vil de treffe?
 

Hvilken alvorlighetsgrad har egentlig disse sakenene som er fremkommet? Burde man ikke i det minste reflektere litt over det? Et lite øyeblikk? Og hvordan var det nå igjen. Er saken endelig avsluttet? Nei, den er ikke det.  Vedtaket er klaget på, hvilket innebærer sannsynlighet for at det vil bli omgjort.
 

Det er skremmende å se hvordan det hele eser fullstendig ut av sine proporsjoner. Her må nødvendigvis råde andre agendaer som styrer denne høyrøstetheten og steiningen? Er det private anliggender, eksponeringsbehov, jantelov? Annet?
 

Hilde Rød-Larsen la en særdeles uheldig føring for hvordan allmuen liksom skal oppfatte Finn Skårderud som person og psykiater. Hvor mange har egentlig fått med seg at Hilde Rød-Larsen ikke fikk medhold for sine påstander? At hennes sak ikke en gang ble lagt til grunn for vedtaket som ble satt? Og hvilke saker er det da som egentlig gjenstår?
 

Det er heller ikke slik at Hilde Rød-Larsens bok og medieaktivitet medførte ytterligere varslinger i mot psykiateren, noe mange kanskje tror. De øvrige sakene av betydning var allerede kjent hos mediene. Da er det jo et spørsmål hvorfor i alle dager disse sakene ble kjørt i media, og ikke bak lukkede dører i et system som er ment for dette? Hvorfor denne trangen blant enkeltgrupperinger til å bevisst krenke mannens ære og privatliv? Akkurat dette skulle man gjerne hatt svar på. Hva var incentivene for dette? Hos media, hos forfatter Hilde Rød-Larsen, hos de andre varslerne?

Det er absolutt viktig og riktig at støtte til Finn Skårderud kommer frem, da denne situasjonen nødvendigvis må oppleves svært krevende og urettferdig for ham og hans familie. 



 

Anonymkode: 79cd2...3cf

Skrevet
Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

 

Ytterst skremmende å se all fråtsing, heksejakt, hatkampanje og jantelov som rettes i mot Finn Skårderud, og at selv ikke siste dagers fagdiskusjoner i media kan foregå uten personangrep. Han er på rent middelaldersk vis blitt plassert i en offentlig gapestokk, til spott og spe, og hvor noen tidsforvillede personer tydeligvis ser sin fulle rett til å stene ham. Hvilket år var det nå igjen vi er i?  Hvor i alle dager er det blitt av normal folkeskikk blant folk?
 

Noen taler med så høy utestemme i dette, at det faktum at saken faktisk har en todisighet fullstendig overdøves. Alle saker har to sider, og skal ha to sider. I media og i diskusjoner om Finn Skårderud later det til at det kun skal finnes én. Ensidigheten ser ut til å fullstendig blende for et representativt bilde av hans fagkyndighet, livsvirke og ikke minst personkarakteristika.
 

Før man kaster sten, og på folk som allerede ligger nede, faktisk uten mulighet for å kunne forsvare seg i det offentlige rom, burde man ikke stoppe opp et øyeblikk? Et lite øyeblikk? Tenke littegrann? Vurdere og veie sine ord, og kraften i dem? Hvordan og hvor hardt vil de treffe?
 

Hvilken alvorlighetsgrad har egentlig disse sakenene som er fremkommet? Burde man ikke i det minste reflektere litt over det? Et lite øyeblikk? Og hvordan var det nå igjen. Er saken endelig avsluttet? Nei, den er ikke det.  Vedtaket er klaget på, hvilket innebærer sannsynlighet for at det vil bli omgjort.
 

Det er skremmende å se hvordan det hele eser fullstendig ut av sine proporsjoner. Her må nødvendigvis råde andre agendaer som styrer denne høyrøstetheten og steiningen? Er det private anliggender, eksponeringsbehov, jantelov? Annet?
 

Hilde Rød-Larsen la en særdeles uheldig føring for hvordan allmuen liksom skal oppfatte Finn Skårderud som person og psykiater. Hvor mange har egentlig fått med seg at Hilde Rød-Larsen ikke fikk medhold for sine påstander? At hennes sak ikke en gang ble lagt til grunn for vedtaket som ble satt? Og hvilke saker er det da som egentlig gjenstår?
 

Det er heller ikke slik at Hilde Rød-Larsens bok og medieaktivitet medførte ytterligere varslinger i mot psykiateren, noe mange kanskje tror. De øvrige sakene av betydning var allerede kjent hos mediene. Da er det jo et spørsmål hvorfor i alle dager disse sakene ble kjørt i media, og ikke bak lukkede dører i et system som er ment for dette? Hvorfor denne trangen blant enkeltgrupperinger til å bevisst krenke mannens ære og privatliv? Akkurat dette skulle man gjerne hatt svar på. Hva var incentivene for dette? Hos media, hos forfatter Hilde Rød-Larsen, hos de andre varslerne?

Det er absolutt viktig og riktig at støtte til Finn Skårderud kommer frem, da denne situasjonen nødvendigvis må oppleves svært krevende og urettferdig for ham og hans familie. 



 

Anonymkode: 79cd2...3cf

Stene? Gapestokk? Skal man tie det i hjel, synes du, når en lege har ligget med pasientene sine i en årrekke? Pasienter som i tillegg var svært unge og sårbare? Skal man holde munn og "tenke seg om" for å beskytte ham, og dermed tie pasientene ihjel? Eller synes du kanskje det er helt ok at en lege ligger med pasientene sine? 

Anonymkode: e6a4f...4f2

Skrevet
Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

 

Ytterst skremmende å se all fråtsing, heksejakt, hatkampanje og jantelov som rettes i mot Finn Skårderud, og at selv ikke siste dagers fagdiskusjoner i media kan foregå uten personangrep. Han er på rent middelaldersk vis blitt plassert i en offentlig gapestokk, til spott og spe, og hvor noen tidsforvillede personer tydeligvis ser sin fulle rett til å stene ham. Hvilket år var det nå igjen vi er i?  Hvor i alle dager er det blitt av normal folkeskikk blant folk?
 

Noen taler med så høy utestemme i dette, at det faktum at saken faktisk har en todisighet fullstendig overdøves. Alle saker har to sider, og skal ha to sider. I media og i diskusjoner om Finn Skårderud later det til at det kun skal finnes én. Ensidigheten ser ut til å fullstendig blende for et representativt bilde av hans fagkyndighet, livsvirke og ikke minst personkarakteristika.
 

Før man kaster sten, og på folk som allerede ligger nede, faktisk uten mulighet for å kunne forsvare seg i det offentlige rom, burde man ikke stoppe opp et øyeblikk? Et lite øyeblikk? Tenke littegrann? Vurdere og veie sine ord, og kraften i dem? Hvordan og hvor hardt vil de treffe?
 

Hvilken alvorlighetsgrad har egentlig disse sakenene som er fremkommet? Burde man ikke i det minste reflektere litt over det? Et lite øyeblikk? Og hvordan var det nå igjen. Er saken endelig avsluttet? Nei, den er ikke det.  Vedtaket er klaget på, hvilket innebærer sannsynlighet for at det vil bli omgjort.
 

Det er skremmende å se hvordan det hele eser fullstendig ut av sine proporsjoner. Her må nødvendigvis råde andre agendaer som styrer denne høyrøstetheten og steiningen? Er det private anliggender, eksponeringsbehov, jantelov? Annet?
 

Hilde Rød-Larsen la en særdeles uheldig føring for hvordan allmuen liksom skal oppfatte Finn Skårderud som person og psykiater. Hvor mange har egentlig fått med seg at Hilde Rød-Larsen ikke fikk medhold for sine påstander? At hennes sak ikke en gang ble lagt til grunn for vedtaket som ble satt? Og hvilke saker er det da som egentlig gjenstår?
 

Det er heller ikke slik at Hilde Rød-Larsens bok og medieaktivitet medførte ytterligere varslinger i mot psykiateren, noe mange kanskje tror. De øvrige sakene av betydning var allerede kjent hos mediene. Da er det jo et spørsmål hvorfor i alle dager disse sakene ble kjørt i media, og ikke bak lukkede dører i et system som er ment for dette? Hvorfor denne trangen blant enkeltgrupperinger til å bevisst krenke mannens ære og privatliv? Akkurat dette skulle man gjerne hatt svar på. Hva var incentivene for dette? Hos media, hos forfatter Hilde Rød-Larsen, hos de andre varslerne?

Det er absolutt viktig og riktig at støtte til Finn Skårderud kommer frem, da denne situasjonen nødvendigvis må oppleves svært krevende og urettferdig for ham og hans familie. 



 

Anonymkode: 79cd2...3cf

Jeg tror det er flere grunner til denne heksejakten og at han blir satt i gapestokk.

Nå har Skårderud hatt en høy status innen fagfeltet sitt. Han har samtidig gjort seg bemerket som en med stor interesse og kunnskap innen og om litteratur og kunst. Han er både intelligent og kultivert, samt en stil som vitner om raffinert smak vil jeg si. 

Dette kan de fleste svelge så lenge han er lege og psykiater, for det assosierer vi med medmenneskelighet og omtanke for andre. At han har omgitt seg med mange kjendiser trekker litt ned, og også har han fått kritikk for romantisering av spiseforstyrrelser. Så han har ikke fremstått helt feilfri, og han har uansett mottatt mest respekt og ofte beundring. 

Jeg kan tro at det ligger en del skadefryd i det å sette ham i gapestokk. Når du fremstår så "perfekt" og så feiler- da kjenner mange ekstra på skadefryden, og gremmes ikke for å uttrykke den heller.

Så er det David og Goliat- syndromet. Hvordan vi med en gang veldig ofte ser en mildt sagt ujevn maktbalanse. Han med makt og godt omdømme, respekt og kjendisvenner, mot en pasient som har vært i en veldig sårbar posisjon i forhold. De har ikke blitt hørt, og da hjelper ikke antall varslere. Skårderud har hatt hundrevis av pasienter vil jeg tro, kanskje flere. Når noen står fram med varsler vil jeg tro.de fleste tenker "hvor mange flere er det" ? 

Dette er noe av det som spiller inn, og nå er det sånn at jo høyere oppe du er, jo lengre ned og mer brutalt blir fallet.

Jeg er er absolutt for at støttespillere står fram. Som nevnt i HI 

 

Anonymkode: 8a2a8...df5

Skrevet
Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Stene? Gapestokk? Skal man tie det i hjel, synes du, når en lege har ligget med pasientene sine i en årrekke? Pasienter som i tillegg var svært unge og sårbare? Skal man holde munn og "tenke seg om" for å beskytte ham, og dermed tie pasientene ihjel? Eller synes du kanskje det er helt ok at en lege ligger med pasientene sine? 

Anonymkode: e6a4f...4f2

Du er fullstendig feilinformert. Han har ikke ligget med noen pasienter av det som har kommet fram! 

Anonymkode: 8a2a8...df5

Skrevet
Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

romantisering av spiseforstyrrelser

Jeg tror han selv tenker "menneskeliggjøring" av spiseforstyrrelser, med tanke på at disse pasientene gjerne føler på en del skam og at det er en del av sykdomsbildet.

Synd hans faglige tilnærming til dette mistolkes til en slags romantisering...

 

Anonymkode: 79cd2...3cf

Skrevet
Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Jeg tror han selv tenker "menneskeliggjøring" av spiseforstyrrelser, med tanke på at disse pasientene gjerne føler på en del skam og at det er en del av sykdomsbildet.

Synd hans faglige tilnærming til dette mistolkes til en slags romantisering...

 

Anonymkode: 79cd2...3cf

Kritikken gikk på at det fremsto som romantisering. Jeg formulerte meg klønete. 

Anonymkode: 8a2a8...df5

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...