Nå jeg blir gammel håper jeg at jeg ikke blir en gammel som ikke lever!

[Anonym bruker]

Høytid og familietid nærmer seg.

Man skal planlegge hvem man skal besøke når. Jeg elsker tiden mellom julaften og nyttår. Middager, sammenkomster, klemmer, masse kos.

Men så var det de eldre i familien, flere av den fikk panikk i starten av pandemien, og det sitter i fremdeles. De har fremdeles mer eller mindre murt seg inne, er redde for all mulig smitte, er nesten ikke ute blant folk, vil at vi skal teste oss før vi møtes, snakker og tenker mye om denne redselen.  Redselen for å bli syk og dø. Jeg er fryktelig glad i flere av dem, men hallo, de er alle over 80 og gamle. De har faktisk ikke så mye tid igjen....

Når jeg blir gammel håper jeg jeg ikke blir slik. Ønsker heller å leve 2 år kortere, og virkelig leve den siste tiden min enn å mure meg inne i mitt eget lille fengsel og være redd for omverden. 

Hva tenker dere?

Anonymkode: 12c07...2f1

[Anonym bruker]

At du er en idiot

Anonymkode: f0a34...3d9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

At du er en idiot

Anonymkode: f0a34...3d9

Fordi?

Anonymkode: 12c07...2f1

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er lett å si før man blir gammel.

Jeg håper jeg dør "i farta" jeg også, kan godt stupe mens jeg måker snø på trappa jeg, og slippe årevis som syk og skrøpelig. Svigerfar ligger på sykehjemmet, godt oppi 90 årene, orker ikke srå opp, helt dement og kjenner ingen av oss igjen. Man ønsker jo ikke sånt for seg selv.

Men når man plutselig blir 80 kan alt fra dødsangst og livslyst fortelle deg noe annet, så sånt er vanskelig å bestemme på forhånd.

Anonymkode: 572e9...09c

[Anonym bruker]

Jeg tror det hjelper å ha tatt en bevisst valg type "Ja, det er en risiko med sykdom, men jeg er ikke villig til å ofre redusert sosial kontakt (og redusert livsglede) på å mure meg inne. Det er viktigere å legge liv til årene enn år til livet." Har man en slik regel så har man lagt listen. For de som har tatt et slikt eller tilsvarende valg så må de virkelig mene det. Blir de da alvorlig syk så må de akseptere dette som en del av livet. Skal man leve etter slike setninger, må man virkelig mene det. Halvhjertet går ikke om det fører til at man blir bitter om man blir smittet og går etter slekt eller venner som smittet en. 

Jeg kjenner en eldre mann som var veldig bevisst på dette. Han hadde opplevd eldre tett på som visnet bort fordi de isolerte seg inne. Han og samboer er veldig bevist på at det sosiale er viktig for dem. Hun har ikke verden beste helse, men de klarer å reise og besøke slekt og venner når de planlegger og tilrettelegger litt. 

Om man ikke har helse til å ta i mot besøk så er jo det noe annet enn å velge det vekk fordi man er engstelig. Man kan selvsagt ikke velge bort engstelse og angst, men har man slike setninger forankret i livet årevis tilbake tror jeg man er mindre disponert for angst rundt dette (eventuelt er det de som er mindre disponert for angst rundt dette som klarer å forankre slike leveregler)

Anonymkode: 00832...37e

[Anonym bruker]

Dette var mildt sagt paradoksalt. Å ville leve når en blir gammel, men samtidig rette kritikk mot de eldre som er redde for å bli syke og dø! 

Livet etter 80 er vel ikke mindre verdt å leve enn før 80?  Det er jo ikke sånn at man teller dagene til man dør, og da tenker at det like gjerne kan skje i morgen som om ti år. 

Det jeg tenker er en fordel med å komme opp i den alderen, er at man trives godt med mindre aktivitet og selskapelighet. Kanskje de bruker dette som en unnskyldning for å slippe masete julebesøk? 😀

Anonymkode: 99aa1...67d

[Anonym bruker]

Det er ikke bare bare å bli syk heller, selv om man ikke dør av det. Ting henger lengre i og hverdagen blir tyngre og mer strevsom jo eldre man blir. Jeg skjønner godt eldre mennesker som vil skjerme seg litt fra sykdom og kjenner en del av de. Det jeg ikke kjenner er noen over 80 som synes det er det samme om de dør i morgen eller om ti år. Ingen av dem er ferdige med livet. Jeg tror kanskje du vil se litt annerledes på ting når du når den alderen. Jeg er langt yngre enn 80, men har en kronisk sykdom som gjør at infeksjoner sitter lenge i. Jeg utsetter meg heller ikke for smitte om jeg ikke må. En forkjølelse hos deg kan bli en lungebetennelse hos meg med påfølgende 6-8 uker der selv det å ta en dusj er nesten mer enn jeg orker. 

Anonymkode: f851e...7cf

[Anonym bruker]

Jeg syns det der er litt lett å si når man selv ikke er 80, altså. Med årene som går, vet man mer og mer sikkert at statistikken taler imot en. At man er 85 og kanskje aldri vil bli 90, det er jo ganske store ting å tenke på i et liv. Hva gjorde jeg for 5 år siden, ca 2019? Det samme som nå. 5 år er for meg ikke forskjellen på liv og død. Men for en 85-åring så er det jo det!

Anonymkode: 86e6a...4ac