Gå til innhold

Verdens tøffeste avgjørelse.


Anbefalte innlegg

Jeg har tatt verdens tøffeste og vanskeligste avgjørelse noen sinne. Jeg har valgt å la barnet vårt flytte til far. 

Barnet har bodd fast hos meg hele livet (10 år), men har aldri funnet seg til rette på skolen og sosialt. Vi flyttet til ny kommune for 1,5 år siden fordi barnet ble mobbet ut av skolen. Det gikk bedre på ny skole, de voksne er helt fantastiske, men barnet får ikke innpass i barnegruppa. Vennskap er vanskelig, delvis pga traumer. 

Nå er far og jeg enige om et totalt miljøskifte over hele linja. Barnet flytter til far, hvor det er et "normalt" familieliv med far, stemor, storebror, storesøster og lillebror (halv- og stesøsken). Jeg har vært alene siden barnet ble født og jeg merker at det er større savn etter søsken nå når barnet er eldre. Barnet tas også ut av offentlig skole og søkes inn på Steinerskole. 

Det er vondt og vanskelig, men samtidig er jeg sikker på at det er det beste vi kan gjøre for barnet vårt nå. 

 

Fortsetter under...

Du er tøff som klarer å ta en slik beslutning selv om det må være veldig vondt for deg. Du høres ut som en flott mor som evner å se og sette barnets behov over dine egne. Håper barnet ditt finner seg til rette på den nye skolen.

Anonymkode: 6a5c9...364

Det er noe av problemet med å flytte barn som blir mobbet. De er da allerede skadet av mishandlingen og får sjelden til være sosiale på normal måte ved ny skole. Mobbing ødelegger så mye at voksne sliter også med senvirkninger på det sosiale etter å ha blitt utsatt for mobbing som barn og ungdom. Det var et godt og fornuftig valg å la hn gå på privatskole. Akkurat det kan være en faktisk løsning da det er mye mer dedikerte lærere der som er gode på og også veldig opptatt av å skape er bra miljø for samtlige. Det vil jo bli en overgang for deg, men det vil hjelpe når du ser at barnet ditt får det mye bedre. Så lenge barnet selv ville dette, så er det der viktigste. 

Anonymkode: b897e...f50

Annonse

Tusen takk for alle tilbakemeldinger! 

Jeg er full av følelser og samtidig føles jeg tom. Jeg vet ikke helt hva jeg skal kjenne på enda. Barnet flytter på nyåret, så har litt tid på å prosessere alt. 

Barnet ønsker det selv, ønsker mer tid hos far. Særlig brødrene er viktige støttespillere. Selvfølgelig er det mange tanker og følelser å bearbeide hos barnet også, det blir en stor forandring. Men vi snakker om alt og ingenting er tabu å fortelle eller snakke om, så vi jobber oss igjennom den ene tanken etter den andre. 

 

Klem til deg som evner å gjøre det beste for barnet ditt selv om det river deg i stykker. Tross alt det vanskelige barnet ditt har stått i har hen to foreldre som begge vil gjøre det beste for hen. Så heldig hen er!!!

Anonymkode: 20c87...fb1

Annonse

Alle foreldre vil jo det beste for barnet sitt, og klarer som regel å ta valg som er gode for barnet. Det å fokusere på barnets beste når det gjør inderlig vondt for en selv, er skikkelig imponerende. Jeg håper folk rundt deg støtter deg og er tilgjengelige særlig de første ukene etter nyttår. Stor klem til deg 
 

Jeg lit eldste flytte på hybel for å gå på en annen videregående. han hadde det ikke bra her. jeg hadde det ikke bra når han ikke ghadde det bra.

 

nå har han det bra og dermed har jeg det bra. riktignok større enn ditt. men det er jo trygg familie barnet ditt er hos. Jeg tror at av og til må vi gi slipp for at de skal få det bedre.

Anonymkode: f904a...603

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...