Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! Jeg er så ekstremt fortvilet!

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Leste om en alenefar der barnevernet flyttet inn for å hjelpe. Jeg husker de tidligere trådene dine, og tenker at er det noen som hadde trengt hjelp og bistand så er det deg. Det du står i høres blytungt og brutalt ut. Kan du ikke nevne det for barnevernet? Det er også mange som trenger BPA. Kunne det vært noe? De to «friske» barna dine har også rett på en barndom. 

Anonymkode: 6d5ed...1d6

Jeg tror jeg har nevnt alt mulig for barnevernet i over 2 år nå ! Det har vært så ufattelig tøft. Bpa tror jeg ikke vi kvalifiserer for. Har lest en del om det, snakket med sånne firma osv. 

Hvem gir opp barna sine?! Tenk at jeg måtte gjøre dette 😭😭 Dette er ubeskrivelig vondt! Syns det er blodig urettferdig at jeg havnet i denne situasjonen 😭💔

Tusen takk for at du svarer meg, Tusen takk for tips og støtte, det varmer mer enn du aner ❤️ jeg håper på mirakler. 

 

Anonymkode: 399f7...152

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Du må rett og slett puste med magen og akseptere.

Du har diagnoser og utfordringer selv, og har slett ikke kapasiteten til en frisk mamma.

Så har du fire barn med en mann som har diagnoser på autismespekteret, og har barna har arvet mye av hans problemer. Dvs at barna trenger mer enn friske barn, men du er alene om oppfølgingen fordi pappaen har nok med seg selv, også er du ikke frisk selv engang.

Det sier seg selv at dette ikke går.

Lett å være etterpåklok og mene allverdens om antall barn, valg av partner osv, men det hjelper ikke et spøtt, ting er som de er.

Nå må barna få støtten de trenger, utvikle seg som best mulig, og du må overleve. Da må det gjøres tiltak.

Så enkelt og så vanskelig.

Du vet at om alle fire barna skulle vært hos deg ville du bukket under, og barna ville lidd, de ville aldri utviklet sitt fulle potensial. Det er bare sånn det er.

Det er vanskelig for deg nå, men det er virkelig ikke noe mer du får gjort enn å la andre ta belastninger fra dine skuldre. Det er eneste måten å hjelpe barna på.

Anonymkode: b49a0...9db

Tusen takk for støtten på at det ikke går. Det er veldig godt med støtte oppi dette marerittet ❤️ jeg har jo fått så mye negativt i mine tråder på forumet. Fått høre at jeg kun ønsker å jobbe, at jeg ikke vil være med barna mine osv. og at jeg ikke tar ansvar for barna osv. Så Tusen takk. Men det er likevel så ekstremt vondt. Barna vil hjem til meg hver eneste dag og min familie sier jeg må avvise de. Men det klarer jeg faktisk ikke!  Når de løper hjem da åpner jeg døren ❤️❤️

Anonymkode: 399f7...152

[Anonym bruker]

Det er ingen tvil om at du har mye å stå i der du må velge mellom to eller flere onder. Jeg tror du gjør lurt i å ha is i magen, tenk langt frem og hva som kan fungere på sikt. Du har akseptert at ikke alle kan bo hjemme, de må splittes, for å skjermes fra hverandre. Kan du se på familien din som et beredskapshjem, frem til du og barnevernet har funnet et mer permanent fosterhjem? Greit nok at familien din ikke er et bra sted å bo, men det er ikke noe bedre å flytte frem og tilbake.

Anonymkode: 9b2ac...16a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Det finnes ikke boliger o.l. her, jeg har ettspurt det.

Alt fungerer supert med eldste når han er her hjemme bare med meg. Han er 11 år, fungerer utad fint. Men ikke hjemme sammen med søsken.

Problemet er og at det er enda et barn med utfordringer!  Altså!  Dette er sinnsykt vanskelig!  Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre!  Uansett hva jeg prøver på så er det så vannvittig tøft ! 

Anonymkode: 399f7...152

Hvorfor fungerer han ikke med søsken, er han sjalu?  Har han venner, fungerer han med de? Hva sier han selv om hvordan ting er?

Jeg har virkelig ingen forutsetninger for å kunne sette meg inn i situasjonen deres, det høres helt grusomt ut. Jeg kan ikke gjøre annet enn å gi deg en klem ❤️ Etter alt du har fortalt, så forstår jeg ikke hvorfor ikke barnevernet ikke hjelper dere sskikkelig, i stedet for noe som for meg høres litt ut som halveisløsninger. De svikter familien deres stort.

Anonymkode: d4b92...1d5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg tror jeg har nevnt alt mulig for barnevernet i over 2 år nå ! Det har vært så ufattelig tøft. Bpa tror jeg ikke vi kvalifiserer for. Har lest en del om det, snakket med sånne firma osv. 

Hvem gir opp barna sine?! Tenk at jeg måtte gjøre dette 😭😭 Dette er ubeskrivelig vondt! Syns det er blodig urettferdig at jeg havnet i denne situasjonen 😭💔

Tusen takk for at du svarer meg, Tusen takk for tips og støtte, det varmer mer enn du aner ❤️ jeg håper på mirakler. 

 

Anonymkode: 399f7...152

Husk at du har ikke gitt opp barna dine, du prøver å gi de en bedre hverdag og en bedre fremtid. Du gjør det fordi du er glad i barna dine, du har ikke gitt de opp.

Anonymkode: d4b92...1d5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Det finnes ikke sånne tilbud her

Anonymkode: 399f7...152

Kanskje du rett og slett må flytte til et sted med bedre hjelp for dere alle sammen.

Anonymkode: d4b92...1d5

[Anonym bruker]

Jeg har faktisk problem med å skjønne at en så dysfunksjonell familie ikke kvalifiserer til tiltak fra barnevernet. Barna lever jo i et helvete og ingen hjelper dem. Hvor er skolen, barnehagen og helsesykepleier? Hvor er omgangskretsen deres? 

Anonymkode: fb999...b51

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det er ingen tvil om at du har mye å stå i der du må velge mellom to eller flere onder. Jeg tror du gjør lurt i å ha is i magen, tenk langt frem og hva som kan fungere på sikt. Du har akseptert at ikke alle kan bo hjemme, de må splittes, for å skjermes fra hverandre. Kan du se på familien din som et beredskapshjem, frem til du og barnevernet har funnet et mer permanent fosterhjem? Greit nok at familien din ikke er et bra sted å bo, men det er ikke noe bedre å flytte frem og tilbake.

Anonymkode: 9b2ac...16a

Tusen takk kjære deg ❤️ Er så godt med sånne svar - sånn støtte. 

Anonymkode: 399f7...152

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvorfor fungerer han ikke med søsken, er han sjalu?  Har han venner, fungerer han med de? Hva sier han selv om hvordan ting er?

Jeg har virkelig ingen forutsetninger for å kunne sette meg inn i situasjonen deres, det høres helt grusomt ut. Jeg kan ikke gjøre annet enn å gi deg en klem ❤️ Etter alt du har fortalt, så forstår jeg ikke hvorfor ikke barnevernet ikke hjelper dere sskikkelig, i stedet for noe som for meg høres litt ut som halveisløsninger. De svikter familien deres stort.

Anonymkode: d4b92...1d5

Jeg har prøvd å prate med gutten min om dette så mange ganger, jeg prøver å nå inn til han. Han sier at de bråker, hyler osv. At det aldri er fred å få. Han ønsket seg søsken da han var liten og han var sååå utrolig flink med de, da de var babyer. Jeg vet ikke hva som gikk galt på veien. Er bare trist 😭 jeg har hele tiden prøvd å gi alene tid til alle. Har lest for alle hver eneste kveld og virkelig prøvd å gi de tid. Så det er så vondt 💔💔

Anonymkode: 399f7...152

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Husk at du har ikke gitt opp barna dine, du prøver å gi de en bedre hverdag og en bedre fremtid. Du gjør det fordi du er glad i barna dine, du har ikke gitt de opp.

Anonymkode: d4b92...1d5

Awww tusen hjertelig takk!  Så utrolig godt å høre. Og ja, er den eneste grunnen til at jeg gjorde det. Jeg satt å gråt da jeg skrev under papirene!  Utrolig forferdelig 💔

Anonymkode: 399f7...152

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

Jeg har faktisk problem med å skjønne at en så dysfunksjonell familie ikke kvalifiserer til tiltak fra barnevernet. Barna lever jo i et helvete og ingen hjelper dem. Hvor er skolen, barnehagen og helsesykepleier? Hvor er omgangskretsen deres? 

Anonymkode: fb999...b51

Plassering er et hjelpetiltak fra barnevernet 💔 jeg har fått helsesykepleier på skolen til å prate med guttene i flere år. Barnehagen sier ingenting. Skolen sier heller ingenting. Jeg har heller ikke særlig venner. All min tid siste årene har gått til barna. Jeg har ikke hatt sjans til å ha et liv uten om barna ❤️ 

Anonymkode: 399f7...152

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du er fortvilet, det er jo ikke dette man ser for seg når man får barn - at konklusjonen er at dette greier jeg ikke. Allikevel er det sånn at dette greier du ikke. Det er bekymringsfullt at du tenkte at du ikke håndterte livet med barna, og at du nå tenker at du ikke håndterer livet uten barna. Dere har fått hjelp, over lang tid, fra barnevernet. Jeg har sett at du har sagt at du klarer alt fint, og at de ikke ser at du gjør noe "feil", men det gir ikke mening at de er hjemme hos deg over tid, at du blir innvilget avlastning osv uten at du gjør noe feil. I hvert fall er det vel sånn at samspillet mellom dem og deg er såpass skakkkjørt at de tenker at det gir dem bedre utviklingsmuligheter hvis de får bo et annet sted. Hvis planen er en frivillig omsorgsovertakelse, håper jeg du klarer å la være å ombestemme deg. Husk at barna ikke har det bra når alle bor hjemme hos deg, og husk at deres livsutsikter er viktigere enn at du er lei deg. Husk også at du er under utredning for en alvorlig diagnose, en som gjør det vanskeligere for deg enn for andre å stå i krevende relasjonelle situasjoner. 

Anonymkode: a5125...1b9

[Anonym bruker]

Jeg svarte deg tidligere i tråden, tilpasset bolig kan kommunen ordne. Har sett flere eksempler på det, også der det bare bor et barn. Det er dessverre flere som trenger så mye skjerming.

vet du om det finest familie koordinator i din kommune?

hva med tildelings kontoret, kan de være behjelpelig finne løsninger?

du sier du tror dere ikke har rett på BPA som eks. Men er du helt sikker eller har du gitt opp?

tidligere har du nevnt eldste ikke er interessert i øreklokker, men kunne det vert et forsøk prøve noen støy dempende øreklokker likevel? Jeg har selv nett bestilt til min yngste.

jeg tror oppriktig du er en god mamma som ønsker det beste for barna dine. Og kan inderlig sette meg inn i hvor krevende og belastende dette er for deg ❤️

Anonymkode: ff4b0...fa9

[Anonym bruker]

Gjøre? 
Du kan vel gjøre eksakt det samme som du har gjort i 10 år: vente på at det endrer seg.

Helt ærlig, HI; å si at familien din "tok" barna, er jo bare piss. Du er én telefonsamtale unna å få dem hjem igjen, du bare sier "send barna hjem", så MÅ de faktisk gjøre det. 

Anonymkode: 85296...af4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Jeg skjønner at du er fortvilet, det er jo ikke dette man ser for seg når man får barn - at konklusjonen er at dette greier jeg ikke. Allikevel er det sånn at dette greier du ikke. Det er bekymringsfullt at du tenkte at du ikke håndterte livet med barna, og at du nå tenker at du ikke håndterer livet uten barna. Dere har fått hjelp, over lang tid, fra barnevernet. Jeg har sett at du har sagt at du klarer alt fint, og at de ikke ser at du gjør noe "feil", men det gir ikke mening at de er hjemme hos deg over tid, at du blir innvilget avlastning osv uten at du gjør noe feil. I hvert fall er det vel sånn at samspillet mellom dem og deg er såpass skakkkjørt at de tenker at det gir dem bedre utviklingsmuligheter hvis de får bo et annet sted. Hvis planen er en frivillig omsorgsovertakelse, håper jeg du klarer å la være å ombestemme deg. Husk at barna ikke har det bra når alle bor hjemme hos deg, og husk at deres livsutsikter er viktigere enn at du er lei deg. Husk også at du er under utredning for en alvorlig diagnose, en som gjør det vanskeligere for deg enn for andre å stå i krevende relasjonelle situasjoner. 

Anonymkode: a5125...1b9

Jeg er ikke perfekt, ingen er det. Men jeg tror virkelig ikke at du forstår hvordan det er å ha barn med diagnoser. Hvor altoppslukende det er, hvor krevende det er. Osv. 

Anonymkode: 399f7...152

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Jeg svarte deg tidligere i tråden, tilpasset bolig kan kommunen ordne. Har sett flere eksempler på det, også der det bare bor et barn. Det er dessverre flere som trenger så mye skjerming.

vet du om det finest familie koordinator i din kommune?

hva med tildelings kontoret, kan de være behjelpelig finne løsninger?

du sier du tror dere ikke har rett på BPA som eks. Men er du helt sikker eller har du gitt opp?

tidligere har du nevnt eldste ikke er interessert i øreklokker, men kunne det vert et forsøk prøve noen støy dempende øreklokker likevel? Jeg har selv nett bestilt til min yngste.

jeg tror oppriktig du er en god mamma som ønsker det beste for barna dine. Og kan inderlig sette meg inn i hvor krevende og belastende dette er for deg ❤️

Anonymkode: ff4b0...fa9

Tusen takk for fine ord. 

Jeg har kjøpt ørepropper til han, han syns det var skummelt i starten, men han er begynt å bruke de litt. Så det er fremgang ☺️

Koordinator hadde vært noe, det skal jeg sjekke opp i. Takk for tips. 

Anonymkode: 399f7...152

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Gjøre? 
Du kan vel gjøre eksakt det samme som du har gjort i 10 år: vente på at det endrer seg.

Helt ærlig, HI; å si at familien din "tok" barna, er jo bare piss. Du er én telefonsamtale unna å få dem hjem igjen, du bare sier "send barna hjem", så MÅ de faktisk gjøre det. 

Anonymkode: 85296...af4

Ærlig talt. Nei, det vet du ikke noe om. 

Anonymkode: 399f7...152

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

Jeg tror jeg har nevnt alt mulig for barnevernet i over 2 år nå ! Det har vært så ufattelig tøft. Bpa tror jeg ikke vi kvalifiserer for. Har lest en del om det, snakket med sånne firma osv. 

Hvem gir opp barna sine?! Tenk at jeg måtte gjøre dette 😭😭 Dette er ubeskrivelig vondt! Syns det er blodig urettferdig at jeg havnet i denne situasjonen 😭💔

Tusen takk for at du svarer meg, Tusen takk for tips og støtte, det varmer mer enn du aner ❤️ jeg håper på mirakler. 

 

Anonymkode: 399f7...152

Jeg ville prøvd igjen med BPA. Det er folk med mildere utfordringer enn dere som har fått det. Det er så rart med det; er det somatiske lidelser finnes det støtte, men atferdsproblemer skal man bare skylde seg selv for, selv om det kan være fullstendig nedbrytende for familien og livskvaliteten. 
Utover det ville jeg faktisk alliert meg med en journalist. Mediedekning kan, også om den er anonym, bidra til å legge press på kommunen, eller få andre på banen. 

Anonymkode: 6d5ed...1d6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Ærlig talt. Nei, det vet du ikke noe om. 

Anonymkode: 399f7...152

Med mindre hun har skrevet under på adopsjon, eller barna er tvangsfjernet etter en fylkesnemndsak, så kan hun få dem hjem AKKURAT når hun vil selv. 

Anonymkode: 85296...af4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Med mindre hun har skrevet under på adopsjon, eller barna er tvangsfjernet etter en fylkesnemndsak, så kan hun få dem hjem AKKURAT når hun vil selv. 

Anonymkode: 85296...af4

Jeg er enig, men tenker dette henger sammen med situasjonen hun befinner seg i. Hun har valgt å bosette seg rett ved en familie som overkjører henne, hun har valgt å få fire barn med en mann som fungerer marginalt, hun har løst problemer med å fortelle DIB hva som er vanskelig, hun har ikke klart å lage systemer som gjør at avlastning fungerer, og hun har valgt å godta at utvidet familie overtar barna. For meg tyder dette på en dame med store egne problemer, med å prioritere og med å gjennomføre. Det at man nå går for frivillig omsorgsovertakelse er jo veldig skjørt, for et fosterhjem vil det være vanskelig at barna ringer til mor, og at hun ikke klarer å formidle at de må være der de er. Dette innebærer en økt fare for brudd i plassering. Beklager, HI, jeg vet dette er tøft for deg, men barna dine trenger at noen prioriterer deres behov over tid, også når det er smertefullt for deg. 

Anonymkode: a5125...1b9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 timer siden):

Jeg er enig, men tenker dette henger sammen med situasjonen hun befinner seg i. Hun har valgt å bosette seg rett ved en familie som overkjører henne, hun har valgt å få fire barn med en mann som fungerer marginalt, hun har løst problemer med å fortelle DIB hva som er vanskelig, hun har ikke klart å lage systemer som gjør at avlastning fungerer, og hun har valgt å godta at utvidet familie overtar barna. For meg tyder dette på en dame med store egne problemer, med å prioritere og med å gjennomføre. Det at man nå går for frivillig omsorgsovertakelse er jo veldig skjørt, for et fosterhjem vil det være vanskelig at barna ringer til mor, og at hun ikke klarer å formidle at de må være der de er. Dette innebærer en økt fare for brudd i plassering. Beklager, HI, jeg vet dette er tøft for deg, men barna dine trenger at noen prioriterer deres behov over tid, også når det er smertefullt for deg. 

Anonymkode: a5125...1b9

Det er mye som har skjedd på alle disse årene. Det er utrolig mye andre ikke kan forestille seg.. det er veldig lett for utenforstående å dømme utifra hvordan de selv har det med sine livserfaringer om hva noen skriver på et forum.

Jeg vet ikke hvordan dere hadde reagert i min situasjon... hadde man klart å stå oppreist?  Alene! Helt alene på så mange plan! Ekstremt mange kamper ! Over så lang tid! Det et veldig lett å dra konklusjoner.. ofte feile konklusjoner. 

Er derfor jeg har gått til det skrittet... KUN fordi jeg elsker barna mine ! Og ønsker at de får det beste livet de kan få! Men ja. Det er smertefult for meg ! Hi

Anonymkode: 399f7...152

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 5.12.2023 den 15.33):

Med mindre hun har skrevet under på adopsjon, eller barna er tvangsfjernet etter en fylkesnemndsak, så kan hun få dem hjem AKKURAT når hun vil selv. 

Anonymkode: 85296...af4

Det er ikke sånn som du fremstiller det. Jeg ønsker hjelp og kan ikke bare ta de hjem igjen. Jeg må stå i det, uansett hvor smertefult det er for meg ! Det er grusomt! Største mareritt man kan forestille seg!! Hi

Anonymkode: 399f7...152

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 5.12.2023 den 10.13):

Jeg ville prøvd igjen med BPA. Det er folk med mildere utfordringer enn dere som har fått det. Det er så rart med det; er det somatiske lidelser finnes det støtte, men atferdsproblemer skal man bare skylde seg selv for, selv om det kan være fullstendig nedbrytende for familien og livskvaliteten. 
Utover det ville jeg faktisk alliert meg med en journalist. Mediedekning kan, også om den er anonym, bidra til å legge press på kommunen, eller få andre på banen. 

Anonymkode: 6d5ed...1d6

Ja. Jeg vet ! Fysiske utfordringer er synlige og alle kan forstå. Er så slitsomt! Urettferdig! En kamp.

Anonymkode: 399f7...152

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Det er ikke sånn som du fremstiller det. Jeg ønsker hjelp og kan ikke bare ta de hjem igjen. Jeg må stå i det, uansett hvor smertefult det er for meg ! Det er grusomt! Største mareritt man kan forestille seg!! Hi

Anonymkode: 399f7...152

Men dette handler vel ikke om deg, men hva som er best for barna dine. Barna trenger å flyttes for å få bedre livsutsikter, og din jobb nå er å legge til rette for at det går så bra som mulig. 

Anonymkode: a5125...1b9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Men dette handler vel ikke om deg, men hva som er best for barna dine. Barna trenger å flyttes for å få bedre livsutsikter, og din jobb nå er å legge til rette for at det går så bra som mulig. 

Anonymkode: a5125...1b9

Dette handler vell om mor også!

mor er glad i alle barna sine og ønsker de det beste, men er selv tynnslitt etter ikke å ha fått den hjelpen familien burde ha fått for lenge siden. 
vi skal faktisk ikke svært langt tilbake før de forreste ble diagnostisert og fikk hjelp. At TS har blitt sammen med og fått barn med en mann med utfordringer er ikke utenkelig. Og hvor flinke mange er til å maskere skjønner man ikke før man har erfart det selv på kroppen.

jeg forstår dette er vondt og vanskelig for trådstarter. Og selv om valgene for de mindre barna er rett for de, må det være grusomt for deg å stå i. Jeg ønsker deg godt og håper dere snart får mer av den hjelpen dere trenger også du!

Anonymkode: ff4b0...fa9