Avvise slitsomme mennesker

[Anonym bruker]

Først av alt. Jeg har en diagnose og sliter med sosiale koder. Jeg er sykemeldt og går i terapi og jobber med å sette grenser. Jeg er på ingen måte et offer, men øver meg på å sette grenser.

 

På trening har jeg en dame, som suger livskiten ut av meg. 
Hun skravler i vei om seg og sitt, gjentar det hun allerede har sagt mange ganger, søker konsekvent blikkontakt og bekreftelse og responderer ikke på mine først høflige avvisninger. 
Hvordan unngår dere å bli stående i samtaler dere ikke vil ha - helt konkret? 

Anonymkode: 97136...8f5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (54 minutter siden):

 

Aller først: Så bra at du øver deg på å sette grenser. Når det gjelder dama på trening, så er slike folk en utfordring for de fleste. Man ønsker jo ikke å være uhøflig heller.

Uhøflig eller ei, slike "masekjerringer" må man tilslutt bare avvise. Nytter det ikke med høflighet, så må man bli mer direkte. "Unnskyld, men nå må du faktisk holde munn (ev kjeft), jeg blir helt ør og mister konsentrasjonen." Er dette fremdeles for mildt, så blir neste melding rimelig tydelig. "Hold fred! Ti stille! Du forstyrrer!" 

Anonymkode: fc1a2...941

[HeiteH]

På trening er det enkleste stedet å unngå slikt. AirPods på og si at «jeg greier ikke trene uten musikk».

[Anonym bruker]

Er det en venninne eller bare en person som går bort til deg? Jeg ville tatt på erabuds og sagt at jeg fokuserer bedre med musikk på ørene. 

Anonymkode: 3e217...b3a

[Anonym bruker]

At du har en diagnose var ikke relevant her, for den har ingenting å si når du ikke vet hva du skal gjøre her. Her er det jo hun som sliter med sosiale koder, og som en er inne på her, så er vi høflige og normalt såpass empatiske at vi ikke vil såre noen ( selv om det ofte handler mer om ubehag for oss selv ) 

Det er et godt forslag å ha musikk eller noe på øret. Da kan du bare smile og peke på dem om hun nærmer seg. Ellers går det an å si alt, bare man sier det på rett måte, men første bud for å unngå slitsomme mennesker er å ignorere. Selv om det kan være ubehagelig. 

Anonymkode: 9d30e...820

[Anonym bruker]

Jeg har forsøkt headsett og å unngå blikkontakt, men føler meg så frekk! Samtidig får jeg lyst til å skrike til dama. Hun pludrer i vei og jeg føler meg forpliktet til å høre på. Kan jeg virkelig gå mist i en utgreiing om naboens tante?
 

Hun er ikke venninne, men jeg har truffet henne tilfeldig på trening noen ganger. 

Anonymkode: 97136...8f5

[Anonym bruker]

Svar på en høflig måte på en kommentar eller to, og så sier du på en hyggelig, men bestemt måte noe sånn som "Hyggelig å se deg, men nå må / skal / vil jeg trene, ikke skravle."

Anonymkode: e07f4...4ee

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Jeg har forsøkt headsett og å unngå blikkontakt, men føler meg så frekk! Samtidig får jeg lyst til å skrike til dama. Hun pludrer i vei og jeg føler meg forpliktet til å høre på. Kan jeg virkelig gå mist i en utgreiing om naboens tante?
 

Hun er ikke venninne, men jeg har truffet henne tilfeldig på trening noen ganger. 

Anonymkode: 97136...8f5

Det er ikke du som er frekk, men hun som ikke tar det universelle hintet om at headset = folk vil være i fred, men forstyrrer deg likevel. Hvor kjenner du henne fra da? Eller er hun bare en tilfeldig dame som en dag kom bort til deg for å prate og bare fortsatte med det? I sistnevnte tilfelle ville nok til slutt blitt litt tydelig og skarp tilbake rundt at jeg ønsker å være i fred, og kanskje i tillegg opplyst om  overnevnte regel ang. headset. Dersom det er en du må forholde deg til i andre situasjoner, ville jeg på en litt mer høflig og vennlig måte gitt tydelig beskjed, som "Du, det er ikke det at det ikke er trivelig å prate, men når jeg er her så er det for å trene og da vil jeg gjøre det i fred mens jeg lytter til musikk" og eventuelt legge til noe vagt og uforpliktende om å snakkes mer på den andre arenaen dere eventuelt har en relasjon. 

Anonymkode: 3e217...b3a

[Himmel og hav]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Jeg har forsøkt headsett og å unngå blikkontakt, men føler meg så frekk! Samtidig får jeg lyst til å skrike til dama. Hun pludrer i vei og jeg føler meg forpliktet til å høre på. Kan jeg virkelig gå mist i en utgreiing om naboens tante?
 

Hun er ikke venninne, men jeg har truffet henne tilfeldig på trening noen ganger. 

Anonymkode: 97136...8f5

Siden dere egentlig ikke kjenner hverandre så kan du si "Du, jeg er egentlig ikke så glad i å prate. Jeg liker best å trene i fred. Lykke til med treninga di." Også tar du på deg headsettet og går. Hun finner sikkert et annet "offer". Du er ikke forpliktet til å høre på henne, men du har tydeligvis god oppdragelse og liker ikke å si eller gjøre noe som noen kan oppfatte som uhøflig. Jeg ville unngått alle varianter av det hun i det første svaret foreslår. Da blir det fort at det er deg som er problemet og ikke skravlebøtta.