Barnemor som påvirker barnet negativt.

[Anonym bruker]

Hei. Jeg har en barnemor som påvirker barnet våres veldig negativt. Jeg har hatt kjæreste/rotet med tre stykker siden 2017, barnet er født i 2012. Etterhvert som barnemor har funnet ut av hvem jeg roter med så har barnet plutselig kalt de kvinnene for stygge ting. Barnet kan ha sagt til kjæresten min på 27 år "pappaen din betaler vel barnebidrag for deg enda siden du er så barnslig". Dette er noe åpenbart ikke et barn finner på av seg selv.

Mor hadde et sterkt ønske om å fortsette å være sammen med meg, men jeg avviste det og det var da hun begynte å fortelle barnet stygge ting om de jeg var sammen med.

Barnet beskytter mor. Barnet sier at det er hun selv som har funnet på det. Hun tar sin mor i forsvar hvis man stiller spørsmål om det er mor som har sagt noe.

Barnevernet er klar over situasjonen, men de kan ikke gjøre noe med hva mor forteller til barnet. Mor skal på foreldreveiledning, men jeg har lite tru på at dette blir å stoppe. 

Hva kan løsningen være?

Anonymkode: a10d0...3f5

[Anonym bruker]

Du har ikke en «barnemor», barnet ditt har en mor. 
Hva som har skjedd og ikke er jo umulig for fremmede på er forum å vite, men kvinner du såkalt «roter med» skal ikke barnet ditt trenge å vite noe om. Barnet ditt trenger ikke treffe dine kjærester eller enkle forbindelser, spiller ingen rolle hvor mange det er. 
Du kan ikke gjøre så mye med hvordan andre oppfører seg, men du kan være ditt ansvar bevisst og ikle bringe mer eller mindre tilfeldige forbindelser inn i barnets liv, pass på at din kommunikasjon med mor er saklig og at du ikke eskalerer situasjonen. 
 

Anonymkode: dbcc9...83c

[Anonym bruker]

Du kan ikke styre hva mor forteller barnet, men du kan bidra med å oppdra barnet ditt til hvordan man snakker om andre mennesker. Dette kan du både gjøre ved å være et godt forbilde, la være å si noe negativt om mor til barnet og veilede og prate med barnet når det kommer med slike utsagn som du nevner. 

La oss ta det eksempelet du nevnte. Het ville jeg innledet rolig med å gjenfortelle det kjæresten din fikk høre fra barnet, og spurt hva barnet ditt mener med det? Vær litt på, og få barnet ditt til å tenke igjennom hva det faktisk har sagt, og hvorfor. Ikke heng deg opp i hvor utsagnet opprinnelig kommer fra, eller vis irritasjon, men vær interessert og bestemt. Gå så videre med empatitrening. Hvordan føles det å motta slike kommentarer? Er det greit å snakke stygt til andre? Komme med negative kommentarer? Finn løsninger sammen med barnet. Hva kan man si i stedet? Osv. Over tid vil barnet ditt helt av seg selv begynne å reagere på mors utsagn, spesielt hvis du fortsetter med dette og barnet ser at det mor sier om kjærestene dine ikke stemmer.

Og jeg håper også at du ikke introduserer nye kjærester for barnet ditt før dere har vært sammen i minst et halvt år. Jeg har selv en far som ofte byttet ut kjærester da jeg var barn, og det var ganske slitsomt og forvirrende å forholde seg til å bli introdusert for nye damer flere ganger i året. 

Anonymkode: 9526e...baa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Du har ikke en «barnemor», barnet ditt har en mor. 
Hva som har skjedd og ikke er jo umulig for fremmede på er forum å vite, men kvinner du såkalt «roter med» skal ikke barnet ditt trenge å vite noe om. Barnet ditt trenger ikke treffe dine kjærester eller enkle forbindelser, spiller ingen rolle hvor mange det er. 
Du kan ikke gjøre så mye med hvordan andre oppfører seg, men du kan være ditt ansvar bevisst og ikle bringe mer eller mindre tilfeldige forbindelser inn i barnets liv, pass på at din kommunikasjon med mor er saklig og at du ikke eskalerer situasjonen. 
 

Anonymkode: dbcc9...83c

Ok, takk for rettelsen. 

Skal jeg skjule de jeg roter med/er kjæreste med i flere år da?

Anonymkode: a10d0...3f5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Du kan ikke styre hva mor forteller barnet, men du kan bidra med å oppdra barnet ditt til hvordan man snakker om andre mennesker. Dette kan du både gjøre ved å være et godt forbilde, la være å si noe negativt om mor til barnet og veilede og prate med barnet når det kommer med slike utsagn som du nevner. 

La oss ta det eksempelet du nevnte. Het ville jeg innledet rolig med å gjenfortelle det kjæresten din fikk høre fra barnet, og spurt hva barnet ditt mener med det? Vær litt på, og få barnet ditt til å tenke igjennom hva det faktisk har sagt, og hvorfor. Ikke heng deg opp i hvor utsagnet opprinnelig kommer fra, eller vis irritasjon, men vær interessert og bestemt. Gå så videre med empatitrening. Hvordan føles det å motta slike kommentarer? Er det greit å snakke stygt til andre? Komme med negative kommentarer? Finn løsninger sammen med barnet. Hva kan man si i stedet? Osv. Over tid vil barnet ditt helt av seg selv begynne å reagere på mors utsagn, spesielt hvis du fortsetter med dette og barnet ser at det mor sier om kjærestene dine ikke stemmer.

Og jeg håper også at du ikke introduserer nye kjærester for barnet ditt før dere har vært sammen i minst et halvt år. Jeg har selv en far som ofte byttet ut kjærester da jeg var barn, og det var ganske slitsomt og forvirrende å forholde seg til å bli introdusert for nye damer flere ganger i året. 

Anonymkode: 9526e...baa

Takk for svar. Jeg har introdusert de etter ett år.

Anonymkode: a10d0...3f5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Ok, takk for rettelsen. 

Skal jeg skjule de jeg roter med/er kjæreste med i flere år da?

Anonymkode: a10d0...3f5

Introduserer du barnet ditt for folk du roter med? Er de kjæreste, så roter man jo ikke.

Anonymkode: d8fe6...554

[Anonym bruker]

«Roter med» betyr vel at man ikke er kjærester enda, så barnet trenger ikke møte disse. Min eks har hatt sikkert 6-7 kjærester barna har møtt siden 2013, og barna her snakker om dette med meg hele tiden. Sier at man ikke kan invitere de på noe langt frem i tid, for da er det sikkert en annen kjæreste.

Ikke spør barnet om det kommer fra mor. Far til mine maste en masse om meg før, og barna var så lei av at alt skulle handle om meg helle tiden. Og at far og stemødrene hele tiden maste om meg mer enn de fant på hyggelige ting med barna. Det ene barnet er i dag en rasende tenåring som går verbalt til angrep på far konstant og ikke vil ha noe med han å gjøre. Hun får tett oppfølging av BUP fordi hun sliter så mye psykisk etter fars stadige utspørring om meg. Jeg sa aldri noe til barna om fars kjærester, men jeg sa ikke mot dem heller når de kritiserte dem. Og de klarte å finne på slike ting av seg selv. De har så mange sosiale medier der de hører det ene og det andre, at det ikke er helt usannsynlig at de har plukket det opp et sted.

Her får far veiledning i hvordan slutte å involvere barna i hans hat til meg, hans motstand mot å betale bidrag og hans forferdelige lidelser i skilsmissen. Så ikke spør barnet om det kommer fra mor, eller noe om mor i det hele tatt. La baret få en liten pause der ingen maser om den andre forelderen. Dere gir barnet psykiske problemer med vilje fordi nysgjerrigheten er større enn kjærligheten. Så slutt med det.

Om dette kommer fra mor, så må du vare den andre som lærer bort noe annet. Gjerne det motsatte. Per i dag gjør dere ting ganske likt når det kommer til hvordan dere huker tak i barnet for informasjon om den andre forelderen. Og 3 kjærester på 6 år er en del. Selv om du introduserer etter et år, så vet du jo av erfaring at du ikke har dem så lenge. Neste gang venter du minst 2-3 år før du introduserer. Så slipper barnet å bli introdusert for utallige damer fremover. Det klarer du fint.

 

Anonymkode: ad8a9...461

[Anonym bruker]

Mistenker at du bare har en intelligent 11 åring jeg.

Anonymkode: 06c73...ce0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Ok, takk for rettelsen. 

Skal jeg skjule de jeg roter med/er kjæreste med i flere år da?

Anonymkode: a10d0...3f5

Ja. Til du er helt sikker på at du skal være sammen med vedkommende i mange år. Barn knytter seg til folk. Du kan møte kjæresten når barnet er hos mor. 

Anonymkode: f69cc...97e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Hei. Jeg har en barnemor som påvirker barnet våres veldig negativt. Jeg har hatt kjæreste/rotet med tre stykker siden 2017, barnet er født i 2012. Etterhvert som barnemor har funnet ut av hvem jeg roter med så har barnet plutselig kalt de kvinnene for stygge ting. Barnet kan ha sagt til kjæresten min på 27 år "pappaen din betaler vel barnebidrag for deg enda siden du er så barnslig". Dette er noe åpenbart ikke et barn finner på av seg selv.

Mor hadde et sterkt ønske om å fortsette å være sammen med meg, men jeg avviste det og det var da hun begynte å fortelle barnet stygge ting om de jeg var sammen med.

Barnet beskytter mor. Barnet sier at det er hun selv som har funnet på det. Hun tar sin mor i forsvar hvis man stiller spørsmål om det er mor som har sagt noe.

Barnevernet er klar over situasjonen, men de kan ikke gjøre noe med hva mor forteller til barnet. Mor skal på foreldreveiledning, men jeg har lite tru på at dette blir å stoppe. 

Hva kan løsningen være?

Anonymkode: a10d0...3f5

Ikke sett barnet i en posisjon hvor hun må forsvare moren! Når hun også må høre på morens kritikk av deg, så setter dere henne i en lojalitetskonflikt som kan være veldig skadelig psykisk for henne.

Nå kjæresten din får spørsmål om faren fremdeles betaler bidrag, så må hun være voksen nok til å forklare hvordan barnebidrag fungerer og at hun nok er for gammel til det. Med et smil.

Det er synd på datteren deres som må høre på angrep fra begge foreldrene som hun er glad i, samtidig som hun må være den som forsvarer. Hold jenta utenfor den krigen dere fører mot hverandre. Håper hun forteller deg hvor vondt dette føltes når hun blir voksen. Om du tar det til deg er en annen sak. 

Anonymkode: a4332...bc3

[Anonym bruker]

Altså, nå må folk rulle inn. Vente i flere år før man introduserer en ny kjæreste?? Hadde svarene vært likt om det var en mor som skrev dette innlegget, tro? Å treffe noen kun når barnet er hos den andre forelderen, er ikke bare lett. Hva om dama han treffer er alenemor eller én av dem jobber turnus? Hva om far faktisk har mer samvær enn annenhver helg? Hva om de ikke har barnefri samtidig, er det da kun barn på den ene siden som skal måtte forholde seg til en partner hos mor/far? 

Og å pirke på ordet "barnemor"? Hvem pirker når det blir skrevet "barnefar" her inne? 

Jeg er ellers 100% enig i rådene far her får om å ikke spørre ut barnet og heller være en motvekt til mors påvirkning. 

 

Anonymkode: 3051f...fa9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Altså, nå må folk rulle inn. Vente i flere år før man introduserer en ny kjæreste?? Hadde svarene vært likt om det var en mor som skrev dette innlegget, tro? Å treffe noen kun når barnet er hos den andre forelderen, er ikke bare lett. Hva om dama han treffer er alenemor eller én av dem jobber turnus? Hva om far faktisk har mer samvær enn annenhver helg? Hva om de ikke har barnefri samtidig, er det da kun barn på den ene siden som skal måtte forholde seg til en partner hos mor/far? 

Og å pirke på ordet "barnemor"? Hvem pirker når det blir skrevet "barnefar" her inne? 

Jeg er ellers 100% enig i rådene far her får om å ikke spørre ut barnet og heller være en motvekt til mors påvirkning. 

 

Anonymkode: 3051f...fa9

Alle normalt utrustede foreldre klarer å unngå å involvere barna i sitt voksenliv.

Anonymkode: dc0de...a9e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (40 minutter siden):

Alle normalt utrustede foreldre klarer å unngå å involvere barna i sitt voksenliv.

Anonymkode: dc0de...a9e

De tar ingen skade av det. De kan møte kjærester og venner, og det er ingen de vil få sorg over om de ikke er i livet til en forelder noe mer, med mindre de har hatt en viktigere rolle i barnes liv. Så lenge foreldrene er det, og ikke har kjærlighetssorg som påvirker barnet så gjør det ingenting. Og så lenge de ikke opptar for mye tid hos foreldre på bekostning av barnet. 

Anonymkode: a4332...bc3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

De tar ingen skade av det. De kan møte kjærester og venner, og det er ingen de vil få sorg over om de ikke er i livet til en forelder noe mer, med mindre de har hatt en viktigere rolle i barnes liv. Så lenge foreldrene er det, og ikke har kjærlighetssorg som påvirker barnet så gjør det ingenting. Og så lenge de ikke opptar for mye tid hos foreldre på bekostning av barnet. 

Anonymkode: a4332...bc3

Er det din erfaring eller synsing? Jeg har erfaring med en far som hadde flere kjærester da jeg var barn, og jeg synes det var forvirrende og ble usikker av det. Selv om jeg f.eks. bare møtte Silje tre ganger, likte jeg henne veldig godt og savnet henne da hun plutselig ble borte. Det hjalp heller ikke at pappa plutselig snakket negativt om henne, og at neste gang ble jeg introdusert til Anne, som var helt forferdelig og fikk meg til å grue meg til å reise til pappa. Jeg skulle gjerne blitt spart for denne berg og dalbanen. 

Anonymkode: 9526e...baa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Er det din erfaring eller synsing? Jeg har erfaring med en far som hadde flere kjærester da jeg var barn, og jeg synes det var forvirrende og ble usikker av det. Selv om jeg f.eks. bare møtte Silje tre ganger, likte jeg henne veldig godt og savnet henne da hun plutselig ble borte. Det hjalp heller ikke at pappa plutselig snakket negativt om henne, og at neste gang ble jeg introdusert til Anne, som var helt forferdelig og fikk meg til å grue meg til å reise til pappa. Jeg skulle gjerne blitt spart for denne berg og dalbanen. 

Anonymkode: 9526e...baa

Når jeg skriver at de ikke tar skade av det, så mener jeg at det ikke får varige konsekvenser psykisk. At barn blir lei seg såret og får andre vinde og negative følelser er helt normalt i mange situasjoner, og det er heller ikke udelt negativt da slike følelser er noe de uansett må  erfare vil komme.

Det som kan være mer uheldig er å introdusere første kjæresten for tidlig etter en skilsmisse. Å føle at en forelder blir erstattet for fort kan vanskelig og noe de kan slite med senere. Når det går ett år eller mer er det ikke for tidlig i de fleste tilfeller. 

Anonymkode: a4332...bc3