Sitter og griner ikveld

[Anonym bruker]

Ikke ofte jeg gjør det. Men ikveld rant det bare over. Føler meg så utilstrekkelig på alle plan. Og det som har vært mest påtrengende i det siste er min datter som ikke vil godta kjæresten min. Hun er nå 10 år og samme hvor mye vi inkluderer henne når han er hos meg så sier hun at hun føler seg utenfor. Dette har hun sagt siden første gang hun traff han og både jeg og han har veldig stort fokus på henne når vi er sammen.

Når jeg snakker med henne om dette sier hun at det hadde vært mye lettere hvis jeg hadde fått kjæreste når hun var liten/baby. Slik er det nå ikke og uansett hvor mye vi prater rundt dette og fokuserer på å gjøre ting riktig så blir det galt for henne. Jeg aner ikke lenger hva jeg skal gjøre og nå er jeg så utmattet at jeg ikveld har vært inne på tanken på å avslutte dette forholdet. Ikke pga han, men fordi jeg har en datter som ikke takler oss. 
 

Kjenner dette tærer veldig. Hun er fra tidligere vant med å ha meg for seg selv, så jeg skjønner jo at dette er sårt for henne.

Hvordan skal jeg takle dette fremover?

Anonymkode: a0ef4...327

[Anonym bruker]

Hvor lenge har dere vært sammen?

Jeg avsluttet et forhold pga barna, men her var det fordi jeg følte at jeg ikke fikk den samme kvalitetstiden med barna når det kom en kjæreste inn i bildet. De likte kjæresten min. Så jeg kan for så vidt forstå hvordan jenta di føler det, siden jeg følte det samme mtp mitt forhold til mine barn. Kjipt at det går andre veien, at hun ikke føler seg sett. Tror ikke det går så mye på at jun ikke føler seg inkludert. Her går det nok mer på følelsen av å måtte dele mamma, ikle det at hun ikke føler seg inkludert sammen med dere to. Mine tanker bare. 

Anonymkode: bbb73...85f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Ikke ofte jeg gjør det. Men ikveld rant det bare over. Føler meg så utilstrekkelig på alle plan. Og det som har vært mest påtrengende i det siste er min datter som ikke vil godta kjæresten min. Hun er nå 10 år og samme hvor mye vi inkluderer henne når han er hos meg så sier hun at hun føler seg utenfor. Dette har hun sagt siden første gang hun traff han og både jeg og han har veldig stort fokus på henne når vi er sammen.

Når jeg snakker med henne om dette sier hun at det hadde vært mye lettere hvis jeg hadde fått kjæreste når hun var liten/baby. Slik er det nå ikke og uansett hvor mye vi prater rundt dette og fokuserer på å gjøre ting riktig så blir det galt for henne. Jeg aner ikke lenger hva jeg skal gjøre og nå er jeg så utmattet at jeg ikveld har vært inne på tanken på å avslutte dette forholdet. Ikke pga han, men fordi jeg har en datter som ikke takler oss. 
 

Kjenner dette tærer veldig. Hun er fra tidligere vant med å ha meg for seg selv, så jeg skjønner jo at dette er sårt for henne.

Hvordan skal jeg takle dette fremover?

Anonymkode: a0ef4...327

Da er du sammen med kjæresten din når din datter er hos faren. Men dette er bare noe hun må godta. 10 år eller ei. 

Anonymkode: 18f90...fba

[Anonym bruker]

Det kommer an på hva du legger i å inkludere henne. Det kommer også an på om du og henne snakket om han og deg før de møttes, for hun har reagert fra første møte. Så kommer det an på hva hun og du gjorde sammen før, og om hun har mistet mye kvalitetstid med deg etter at han kom inn i bildet. 

Så er spørsmålet også om hun har endret adferd og virkelig sliter med dette, eller om hun bare misliker at han er der. Noe annet er om det er noe med han hun reagerer på, som hun kanskje ikke vil si. Det er viktig å legge merke til om han virker genuint ekte, og hvordan samspill mellom dem er, og om hun trekker seg unna. 

Voksne har behov for andre voksne, og noen vil ha forhold. Du har rett til å ha det, men alt ovenfor må taes i betraktning. Når hun sier at hun ville hatt det lettere hvis han kom inn i livet deres mens hun var baby, så snakker hun om en omveltning som er vanskelig, og da må dere sammen finne ut av hva nøyaktig der er som gjør at hun har så stor motstand mot dere som kjærester, og hvordan dere kan løse det. 

Anonymkode: f6fa6...d7a

[Anonym bruker]

Hvis barnet mitt led under mitt forhold hadde det forholdet tatt slutt.

Anonymkode: 4fa9b...232

[Anonym bruker]

Vi som er to voksne i huset, og har barn, sitter ikke hele kvelden og "inkluderer" barna i samtalen, altså. Vi snakker med alle i familien når det er naturlig, og så avslutter vi den samtalen når vi vil snakke bare med hverandre. Noen ganger sender vi til og med barna på rommet, skrekk og gru! Fordi vi vil prate voksent alene. Det er helt normalt.

Dette er noe som hun muligens fortsetter å si fordi det fungerer så bra på dere. Du tar det jo til deg, og gjør henne til hovedpersonen i forholdet mellom deg og kjæresten. Hvis du ser for deg at hun blir 15 og får en kjæreste, vil du da forvente at de to snakker med deg hele kvelden, i stedet for med hverandre? Hvis ikke, så skjønner du sikkert at det ikke er normalt når voksne er kjærester heller. Og ikke heller dersom de to er gift med hverandre og foreldre til det samme barnet. Et kjæresteforhold er et sted for 2 personer, ikke for 3. 

Å avslutte forholdet innebærer å gi barnet altfor mye ansvar for familien. Jeg vet folk som har blitt skilt og etterpå har sagt til barna "men det var jo du som ville det". Å pålegge et barn konsekvensene av noe sånt, er potensielt ødeleggende for barnet. 

Du må heller sette av ekstra tid til henne når han ikke er der, og se til at hun får fylt opp "mamma-tanken" grundig på forhånd. Da er hun mett og fornøyd av mammatid når han kommer. Dere trenger ikke ha fellesmiddager med dere alle. Og det er normalt at hun fortsetter å klage på noe som hun ser du blir berørt av. Hold ut i 2-3 år, så vil hun ha mer fokus på vennene sine enn på deg...

Anonymkode: e4f49...0de

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Da er du sammen med kjæresten din når din datter er hos faren. Men dette er bare noe hun må godta. 10 år eller ei. 

Anonymkode: 18f90...fba

Hun er hos meg 100%.
 

Hi

Anonymkode: a0ef4...327

[Anonym bruker]

Har du snakket med henne om hva kjæresten din får deg til å føle? (Ikke i detaljer selvsagt 😂🙈)

Regner emd ar datteren din har venner. Og de vennene får henne til å føle seg bra. De smiler og ler sammen, og skaper minner sammen. Det ønsker du for datteren din. Du ønsker at hun skal ha det bra.

Det at hun et med vennene sine betyr ikke at hun ikke er glad i deg❤️

Sånn blir det for deg også. Fortell henne at du blir veldig glad når du er sammen med kjæresten din, men at det betyr ikke at du ikke er glad i henne. Fortell henne hvor flott kjæresten din syntes din datter er (og her kan du gjerne gå i detaljer) og at det ville gjort deg veldig glad om dere alle sammen kunne være sammen.

Hun er vandt til å ha deg alene, og jeg skjønner at det er rart. Men det betyr ikke at du ikke skal få gleden i en kjæreste. 

Ha fokus på å ta masse bilder når dere er sammen i tiden som kommer. På tur, kino, fredags-tacoen, mens dere spiller spill osv, og lad ett lite album til henne. La henne selv få se alt det fine dere gjør sammen. 

Lykke til ❤️

Anonymkode: 55838...34d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvis barnet mitt led under mitt forhold hadde det forholdet tatt slutt.

Anonymkode: 4fa9b...232

Samme her. Det er noen stakkarslige år til hun flytter, og hun har ingen søsken å alliere seg med.

Anonymkode: 527c1...bb9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Hun er hos meg 100%.
 

Hi

Anonymkode: a0ef4...327

100% i ti år er mye tid sammen. Det er sikkert OK å klippe navlestrengen snart.

Anonymkode: e4f49...0de

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvis barnet mitt led under mitt forhold hadde det forholdet tatt slutt.

Anonymkode: 4fa9b...232

Ikke alle misfornøyde utsagn fra barn kommer fra "lidelse".

Anonymkode: e4f49...0de

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (47 minutter siden):

Vi som er to voksne i huset, og har barn, sitter ikke hele kvelden og "inkluderer" barna i samtalen, altså. Vi snakker med alle i familien når det er naturlig, og så avslutter vi den samtalen når vi vil snakke bare med hverandre. Noen ganger sender vi til og med barna på rommet, skrekk og gru! Fordi vi vil prate voksent alene. Det er helt normalt.

Dette er noe som hun muligens fortsetter å si fordi det fungerer så bra på dere. Du tar det jo til deg, og gjør henne til hovedpersonen i forholdet mellom deg og kjæresten. Hvis du ser for deg at hun blir 15 og får en kjæreste, vil du da forvente at de to snakker med deg hele kvelden, i stedet for med hverandre? Hvis ikke, så skjønner du sikkert at det ikke er normalt når voksne er kjærester heller. Og ikke heller dersom de to er gift med hverandre og foreldre til det samme barnet. Et kjæresteforhold er et sted for 2 personer, ikke for 3. 

Å avslutte forholdet innebærer å gi barnet altfor mye ansvar for familien. Jeg vet folk som har blitt skilt og etterpå har sagt til barna "men det var jo du som ville det". Å pålegge et barn konsekvensene av noe sånt, er potensielt ødeleggende for barnet. 

Du må heller sette av ekstra tid til henne når han ikke er der, og se til at hun får fylt opp "mamma-tanken" grundig på forhånd. Da er hun mett og fornøyd av mammatid når han kommer. Dere trenger ikke ha fellesmiddager med dere alle. Og det er normalt at hun fortsetter å klage på noe som hun ser du blir berørt av. Hold ut i 2-3 år, så vil hun ha mer fokus på vennene sine enn på deg...

Anonymkode: e4f49...0de

Dette! 👏🏼👏🏼👏🏼

Anonymkode: 18f90...fba

[Anonym bruker]

Tenker man skal ta barnet seriøst jeg. Du kan vel være med kjæresten når barnet er hos far?  

Du sitter og griner.. Det gjør sikkert hun også. 

Anonymkode: 709a7...12e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Du sitter og griner.. Det gjør sikkert hun også. 

Anonymkode: 709a7...12e

Tenkte akkurat det samme. 

Anonymkode: 527c1...bb9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Tenker man skal ta barnet seriøst jeg. Du kan vel være med kjæresten når barnet er hos far?  

Du sitter og griner.. Det gjør sikkert hun også. 

Anonymkode: 709a7...12e

Når barnet aldri er hos far da?

Anonymkode: a0ef4...327

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Når barnet aldri er hos far da?

Anonymkode: a0ef4...327

Les tråden. 

Anonymkode: 18f90...fba

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Vi som er to voksne i huset, og har barn, sitter ikke hele kvelden og "inkluderer" barna i samtalen, altså. Vi snakker med alle i familien når det er naturlig, og så avslutter vi den samtalen når vi vil snakke bare med hverandre. Noen ganger sender vi til og med barna på rommet, skrekk og gru! Fordi vi vil prate voksent alene. Det er helt normalt.

Dette er noe som hun muligens fortsetter å si fordi det fungerer så bra på dere. Du tar det jo til deg, og gjør henne til hovedpersonen i forholdet mellom deg og kjæresten. Hvis du ser for deg at hun blir 15 og får en kjæreste, vil du da forvente at de to snakker med deg hele kvelden, i stedet for med hverandre? Hvis ikke, så skjønner du sikkert at det ikke er normalt når voksne er kjærester heller. Og ikke heller dersom de to er gift med hverandre og foreldre til det samme barnet. Et kjæresteforhold er et sted for 2 personer, ikke for 3. 

Å avslutte forholdet innebærer å gi barnet altfor mye ansvar for familien. Jeg vet folk som har blitt skilt og etterpå har sagt til barna "men det var jo du som ville det". Å pålegge et barn konsekvensene av noe sånt, er potensielt ødeleggende for barnet. 

Du må heller sette av ekstra tid til henne når han ikke er der, og se til at hun får fylt opp "mamma-tanken" grundig på forhånd. Da er hun mett og fornøyd av mammatid når han kommer. Dere trenger ikke ha fellesmiddager med dere alle. Og det er normalt at hun fortsetter å klage på noe som hun ser du blir berørt av. Hold ut i 2-3 år, så vil hun ha mer fokus på vennene sine enn på deg...

Anonymkode: e4f49...0de

Enig!

å fokusere for mye på barnet er å gjøre barnet en bjørnetjeneste. Ikke rart hun blir utrygg/usikker når mor oppfører seg rart når kjæresten er på besøk

Anonymkode: ca41c...2a6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

Vi som er to voksne i huset, og har barn, sitter ikke hele kvelden og "inkluderer" barna i samtalen, altså. Vi snakker med alle i familien når det er naturlig, og så avslutter vi den samtalen når vi vil snakke bare med hverandre. Noen ganger sender vi til og med barna på rommet, skrekk og gru! Fordi vi vil prate voksent alene. Det er helt normalt.

Dette er noe som hun muligens fortsetter å si fordi det fungerer så bra på dere. Du tar det jo til deg, og gjør henne til hovedpersonen i forholdet mellom deg og kjæresten. Hvis du ser for deg at hun blir 15 og får en kjæreste, vil du da forvente at de to snakker med deg hele kvelden, i stedet for med hverandre? Hvis ikke, så skjønner du sikkert at det ikke er normalt når voksne er kjærester heller. Og ikke heller dersom de to er gift med hverandre og foreldre til det samme barnet. Et kjæresteforhold er et sted for 2 personer, ikke for 3. 

Å avslutte forholdet innebærer å gi barnet altfor mye ansvar for familien. Jeg vet folk som har blitt skilt og etterpå har sagt til barna "men det var jo du som ville det". Å pålegge et barn konsekvensene av noe sånt, er potensielt ødeleggende for barnet. 

Du må heller sette av ekstra tid til henne når han ikke er der, og se til at hun får fylt opp "mamma-tanken" grundig på forhånd. Da er hun mett og fornøyd av mammatid når han kommer. Dere trenger ikke ha fellesmiddager med dere alle. Og det er normalt at hun fortsetter å klage på noe som hun ser du blir berørt av. Hold ut i 2-3 år, så vil hun ha mer fokus på vennene sine enn på deg...

Anonymkode: e4f49...0de

Er det normalt at foreldre sender barna på rommet?  Det er jeg ikke enig i, og jeg syns heller ikke at det skal være normalt. Og hvilke voksne sier til barna at ",det var jo du som ville det?" Og hva i all verden er konteksten i slike tilfeller?? 

Og det er også noe annet når tilværelsen blir endret enn om de har hatt de samme rutinene og vaner i alle år. Det er normalt å reagere på endringer, og vi liker det ikke når ting fungerer bra.

 

Anonymkode: f6fa6...d7a