Noen som har gått rett på påbygg etter vg2?

[Anonym bruker]

Altså ikke tatt læretid? Hvordan var det og hva gjorde du etterpå?

Anonymkode: 045d3...21a

[Anonym bruker]

Evt sønn/datter?

Anonymkode: 045d3...21a

[Anonym bruker]

Datteren min gjorde det. Var fast bestemt på å søke høyskole og trengte derfor studiekompetanse. Fikk sommerjobb på sykehjem, elsket å jobbe med pasienter og skjønte da at hun valgte feil så hun sa fra seg plassen på høgskolen, så nå har hun friår mens hun jobber 

Anonymkode: fbfde...5dc

[Anonym bruker]

Har forøvrig ei venninne som gjorde det og. Hun ble gravid i russetida, fikk barn og tok fagbrev etter permisjon 

Anonymkode: fbfde...5dc

[Anonym bruker]

Sønnen min gjorde det, og tok et år på folkehøgskole etterpå og jobber nå et år mens han venter på å bli gammel nok til studiet han vil inn på.

Anonymkode: 54f07...14a

[Anonym bruker]

Jeg har to sønner på 19 og 22 år, begge har gått yrkesfag så jeg har sett mange av vennene deres gjør det.

De av vennene til han på 19 som gjorde det tok først to år på yrkesfag, så påbygg, og nå er de stort sett i militæret. Litt forskjellig hva de planlegger etter militæret, men alt fra lærerhøyskolen til studier i økonomi er representert.

Noen av vennene til han på 22 gjorde også det, to år på yrkesfag, et år påbygg, så militæret også studier etter det. Alt fra sykepleie til eiendomsmegler er representert.

Anonymkode: a6f6e...271

[Anonym bruker]

Noen av mine barns venner har gått påbygg etter VG2, andre har ventet til etter læretiden. Noen har også gått løp hvor de går tre år på skole og deretter ett år lære.

Hva som "lønner seg" avhenger litt av hva de tenker å gå videre. Hvis de tenker at de overhode ikke skal jobbe med det yrkesfaget de gikk på, kan det være fornuftig å gå rett på påbygg og deretter ut i studier. Hvis man tenker at man skal jobbe innen samme yrke, men senere ønsker en høyskoleutdannelse, vil jeg si at det lønner seg å gå læretiden først. Spesielt innen elektro- og mekaniker-fagene

Anonymkode: 58815...129

[Anonym bruker]

Husk også at påbygg etter fullført læretid er et kortere løp enn å gå rett fra vg2 til påbygg.

Anonymkode: 58815...129

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Husk også at påbygg etter fullført læretid er et kortere løp enn å gå rett fra vg2 til påbygg.

Anonymkode: 58815...129

Kortere? Tre år på videregående kontra to på videregående og to år i lære for så å ta påbygg etterpå? Er selve påbyggåret kortere? Da vil det jo være lurt å velge det og få begge deler

Anonymkode: f51ff...134

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Kortere? Tre år på videregående kontra to på videregående og to år i lære for så å ta påbygg etterpå? Er selve påbyggåret kortere? Da vil det jo være lurt å velge det og få begge deler

Anonymkode: f51ff...134

Det er færre timer ved pågygg etter fullført læretid:

Fag- og timefordeling

Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Dersom du tar påbygging til generell studiekompetanse etter Vg2 skal du ha følgende fag:

• Historie (140 timer)
• Kroppsøving (56 timer)
• Matematikk 2P-Y (140 timer)
• Naturfag (84 timer)
• Norsk (281 timer)
• Valgritt programfag fra utdanningsprogram for studiespesialisering (140 timer)

 

Påbygging til generell studiekompetanse etter fullført og bestått fag- og yrkesopplæring

Dersom du tar påbygging til generell studiekompetanse etter oppnådd yrkeskompetanse, skal du ha følgende fag:

• Historie (140 timer)
• Matematikk 2P-Y (140 timer)
• Naturfag (84 timer)
• Norsk (281 timer)

 

Anonymkode: 58815...129

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Det er færre timer ved pågygg etter fullført læretid:

Fag- og timefordeling

Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Dersom du tar påbygging til generell studiekompetanse etter Vg2 skal du ha følgende fag:

• Historie (140 timer)
• Kroppsøving (56 timer)
• Matematikk 2P-Y (140 timer)
• Naturfag (84 timer)
• Norsk (281 timer)
• Valgritt programfag fra utdanningsprogram for studiespesialisering (140 timer)

 

Påbygging til generell studiekompetanse etter fullført og bestått fag- og yrkesopplæring

Dersom du tar påbygging til generell studiekompetanse etter oppnådd yrkeskompetanse, skal du ha følgende fag:

• Historie (140 timer)
• Matematikk 2P-Y (140 timer)
• Naturfag (84 timer)
• Norsk (281 timer)

 

Anonymkode: 58815...129

Det er færre fag ja, men det betyr bare flere fritimer, ikke kortere tid. Skoleåret er like langt selv om man har fritak fra en del fag.

Sønnen min har vært gjennom det.

 

Anonymkode: a6f6e...271

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er færre timer ved pågygg etter fullført læretid:

Fag- og timefordeling

Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Dersom du tar påbygging til generell studiekompetanse etter Vg2 skal du ha følgende fag:

• Historie (140 timer)
• Kroppsøving (56 timer)
• Matematikk 2P-Y (140 timer)
• Naturfag (84 timer)
• Norsk (281 timer)
• Valgritt programfag fra utdanningsprogram for studiespesialisering (140 timer)

 

Påbygging til generell studiekompetanse etter fullført og bestått fag- og yrkesopplæring

Dersom du tar påbygging til generell studiekompetanse etter oppnådd yrkeskompetanse, skal du ha følgende fag:

• Historie (140 timer)
• Matematikk 2P-Y (140 timer)
• Naturfag (84 timer)
• Norsk (281 timer)

 

Anonymkode: 58815...129

Den forskjellen er så minimal, og kroppsøving er det en stor fordel å ha. 

Ett programfag, ja, men det utgjør ikke den store forskjellen, liksom. Kunnskap er uansett temmelig lett å bære med seg. 

Anonymkode: c67f6...510

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er færre fag ja, men det betyr bare flere fritimer, ikke kortere tid. Skoleåret er like langt selv om man har fritak fra en del fag.

Sønnen min har vært gjennom det.

 

Anonymkode: a6f6e...271

Ikke nødvendigvis. Dette er jo ikke bygget opp likt overalt i hele landet:)

I vårt fylke er det noen skoler som samler fag og kjører bolker for de som velger å ta påbygg etter læretiden. Feks at det kjøres en hele dager med skole en eller to dager i uka eller at det gis tilbud om kveldsundervisning. Da kan man ta påbygget ved siden av jobb.

Mange får tilbud om fast jobb etter endt læretid og ønsker derfor ikke å gå tilbake til en ren skolehverdag. Kjæresten til datteren her tok matte og historie på et halvt år. Undervisning en dag i uka og eksamen til jul. Da jobbet han 80% ved siden av.

Anonymkode: 58815...129

[Anonym bruker]

Jeg er lærer på yrkesfag. Det er en del elever som velger påbygg etter Vg1. Fordi de ikke vil bli fagarbeider på den linjen de går. 
Det kan være er godt valg dersom du er veldig motivert og innstilt på å jobbe og lese for å få gode karakterer. 
Dessverre ser jeg en del som bare går der for å gå på noe, men gjør ikke jobben og kommer gjennom med karakterer på 2 og 3 i fagene og kommer ikke inn på eller har lyst til videre studier. 
Da har de «ingenting» etter å ha brukt opp skoleretten sin. 

En del elever jeg har snakket med har sagt at de hadde nytte av å bli litt eldre før påbygg for nettopp være motivert nok for å gjøre jobben. 
De har da et fagbrev å falle tilbake på og har sannsynligvis fått bedre tid og erfaring til også vite hva de ønsker å studere videre. 
 

Anonymkode: a06c6...62c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Noen av mine barns venner har gått påbygg etter VG2, andre har ventet til etter læretiden. Noen har også gått løp hvor de går tre år på skole og deretter ett år lære.

Hva som "lønner seg" avhenger litt av hva de tenker å gå videre. Hvis de tenker at de overhode ikke skal jobbe med det yrkesfaget de gikk på, kan det være fornuftig å gå rett på påbygg og deretter ut i studier. Hvis man tenker at man skal jobbe innen samme yrke, men senere ønsker en høyskoleutdannelse, vil jeg si at det lønner seg å gå læretiden først. Spesielt innen elektro- og mekaniker-fagene

Anonymkode: 58815...129

Det kan lønne seg å ta læretiden først uansett, av to grunner. Den ene grunnen er at man da blir litt eldre og mer moden før man tar påbygg, det betyr gjerne høyere motivasjon, bedre jobbing og bedre karakterer, særlig om man har jobbet i 2 år med noen man har insett ikke er veien videre.

Det andre er at når dagen kommer og du skal søke jobber ferdig utdannet fra høyskole eller universitet, vil de som har et fagbrev, og vært i full jobb i 2 år nesten alltid stille foran i køen, foran de som "bare" har sittet på skolebenken og ikke har noe erfaring fra arbeidslivet. Det å ha vært 2 år i full jobb, gjerne "på gulvet" er gull verdt når du skal søke jobber senere, selv om det er litt feil bransje.

Anonymkode: a6f6e...271