Dere med barn som har flyttet ut… mas om alt mulig.

[Anonym bruker]

Datteren min på 21 år flyttet ut for åtte måneder siden. Hun er i full jobb og har kjæreste. 

Vi har alltid hatt et nært forhold, og har kontakt hver dag. Likevel kjenner jeg at jeg blir litt sliten og lei av at tlf plinger hele dagen. Hun skal fortelle meg alt mulig som skjer iløpet av arbeidsdagen, hva de har til middag hjemme, hva naboen har gjort, hvis hun er syk, hvis samboeren er syk, hva hunden deres har gjort i løpet av dagen, spørsmål om matlaging, altså absolutt alt mellom himmel og jord. Hyggelig at vi snakker hver dag, men jeg synes det blir mye mas rett og slett. 

Hun skal i bursdag hos en venninne i kveld, og har sendt tre bilder av ulike antrekk, og vil ha min mening om hvilken kjole som er finest. Det plinger og plinger og plinger i tlf hele dagen gjennom, fra tidlig morran til kveld. 

Hun kan jo ikke fortsette å være så avhengig av meg i voksenlivet sitt. 

Er dette normalt av voksne barn? Og joda, jeg er takknemlig for at hun ser på meg som sin nærmeste, men likevel blir det mye. 

Anonymkode: fda51...d15

[Anonym bruker]

Min 16-åring har flyttet på hybel, og vi har ikke kontakt hver dag.. Det blir ofte en snap, en melding eller to eller en telefon nesten daglig, men vi har det ikke sånn som dere… 

 

Anonymkode: c679c...f7a

[Anonym bruker]

Ja, helt vanlig i starten. Min var sånn de første to årene. Nå snakker vi sammen et par dager i uken. Det å flytte fra mor var ikke rart for bare meg.

Anonymkode: c221e...327

[Anonym bruker]

Nå lo jeg.

Det GÅR OVER, og så er det i perioder ellers. Du må også huske at du har veldig lov til å ikke svare på alt. Du har vært en fysisk tilstedeværende mor, og hun har sikkert inntrykk av at mamma da alltid er tilgjengelig og interessert fremdeles.

Fortell at du er eller kommer til å være opptatt med annet! Eller om så, at du var det.

Anonymkode: cbc8d...71c

[Anonym bruker]

Det har jeg ikke opplevd med noen av mine. Men det vil garantert gi seg. 

Anonymkode: c5afb...c38

[Anonym bruker]

Jenter er mer masete enn gutter. Mye mer tomorat. Når sønnen min flyttet, hørte jeg aldri noe fra han før jeg ringte. Datteren min ringte ikke hver dag, men kanskje annenhver dag. De er begge selvstendige og uavhengige. Har vært nøye på å oppdra dem slik. De har ikke fått så mye gratis i livet og jobbet for pengene de har fått. Så de har god økonomisk sans. De maser aldri om penger. 

Anonymkode: 86b03...4ba

[Anonym bruker]

Nå har jeg bare sønner som har flyttet ut, og ingen av de er sånn. Der har jeg måttet "tvinge" de til at det er normalt å oppdatere mamma en gang i uka 🙈

Eldste jente er snart 17, vi får se hvordan det blir når hun flytter ut...

Men det er nok personlige forskjeller her også. Jeg har en venninne med en sønn som er like gammel som min, 23 år, og de flyttet ut omtrent samtidig. Jeg hørte fra min sønn kanskje 3-5 ganger i måneden, hun hørte fra sin 3-5 ganger om dagen. En mellomting hadde kanskje vært greit 🤣

Anonymkode: 14355...6f7

[Anonym bruker]

Syns det er kjempekoselig med mye kontakt med barna mine, jeg. Å svare på et spørsmål eller ti, hjelpe til å ta en avgjørelse eller bare høre om dagliglivet, krever ikke så mye av meg akkurat. Jeg har fire utflyttede barn, de er selvstendige, men deler likevel hverdagen med oss foreldre❤️

Anonymkode: fd9ac...039

[Anonym bruker]

Sånn er min 19 åring som bor hjemme. Gruer meg til hun flytter ut 

Hun kommuniserer bare på snap og jeg har sagt at om det er viktig MÅ hun sende sms for da kan jeg lese den på klokka. 
Så da får jeg sms «SJEKK SNAP!!» og tror det står om liv. Jeg sjekker snap; «jeg skal bli med Trine på trening etter jobb». 
 

Nå skal sies at hun nok har en udiagnostisert adhd, så det er ikke bare å si at hun må stoppe med dette, men du kan jo prøve med din datter? det er slitsomt å hele tidel skal føle at man må være tilgjengelig. Man får litt kvelningsfølelse av det

Anonymkode: 312d6...493

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Sånn er min 19 åring som bor hjemme. Gruer meg til hun flytter ut 

Hun kommuniserer bare på snap og jeg har sagt at om det er viktig MÅ hun sende sms for da kan jeg lese den på klokka. 
Så da får jeg sms «SJEKK SNAP!!» og tror det står om liv. Jeg sjekker snap; «jeg skal bli med Trine på trening etter jobb». 
 

Nå skal sies at hun nok har en udiagnostisert adhd, så det er ikke bare å si at hun må stoppe med dette, men du kan jo prøve med din datter? det er slitsomt å hele tidel skal føle at man må være tilgjengelig. Man får litt kvelningsfølelse av det

Anonymkode: 312d6...493

Hvordan ved du at hun har adhd hvis hun ikke er diagnostisert? Jeg spør fordi jeg lurer på om jeg bør få min datter utredet.

Anonymkode: f3926...001

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan ved du at hun har adhd hvis hun ikke er diagnostisert? Jeg spør fordi jeg lurer på om jeg bør få min datter utredet.

Anonymkode: f3926...001

Det er en laaang historie, men har vært til utredning 3 ganger med «samme» resultat; ligger litt i grenseland, men ikke nok til å sette diagnose. Nå sier hun selv at hun får spørsmål daglig om ikke hun har adhd og hun merker selv at ting er kaos, sliter med uro, søvn, osv. Jobber bortimot 40-60 timer i uka, pluss trener. Fordi hun aldri er sliten. Og hun har brukt hele livet på å være «snill pike» ute, og ett mareritt hjemme. 

Anonymkode: 312d6...493

[Anonym bruker]

Ingen av mine har vært sånn. Ingen av ungdommene i omgangskretsen heller. hverken når de bodde hjemme og var borte av ulike grunner (hytteturer, ferier, idrettsturneringer osv), når vi foreldre var borte eller etter at de flyttet hjemmefra. 

jeg synes det er koselig når de sender en melding eller snap da! Er det mange dager siden jeg har hørt noe så sender jeg melding eller ringer for å høre hvordan det går:)

Jeg bidrar gjerne med råd eller hjelp, og blir glad hvis de vil dere litt fra hverdagslivet sitt. Men slikt mas som du beskriver hadde jeg nok blitt veldig lei av!

 

 

Anonymkode: 293ee...891