Jobb - Fylle store sko

[Anonym bruker]

Har dere opplevd at en veldig godt likt kollega sluttet? F.eks. en kollega som har jobbet der i alle år og var selve limet på arbeidsplassen; var flink til å se alle, veldig faglig dyktig osv. og der dette er kjent også utenfor arbeidsplassen. Hvordan blir det da å ta i mot en erstatter når denne kommer helt utenfra? Den nye som ansettes starter jo uten å kjenne noen og kan ikke være dette limet. Selv om personen er faglig dyktig på fagfeltet er det mye kunnskap om om oppgaver og arbeidsplassen vedkommende ikke vet og som ikke er skrevet ned. Opplever dere at andre ansatte stepper opp og tar over jobben som samlingspunkt? Har dere opplevd å ha for store forventninger til den nye som kommer inn? Klarer man å bli kjent med den nye på den nyes  premisser eller sammenligner man med den som var der før? 

Anonymkode: 805b4...6aa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

F.eks. en kollega som har jobbet der i alle år og var selve limet på arbeidsplassen; var flink til å se alle, veldig faglig dyktig osv. og der dette er kjent også utenfor arbeidsplassen.

Man forstår liksom godt hvorfor den personen sluttet. De gjenværende må lære å stå på egne ben, ikke henge hele sin lykke på en person. 

Anonymkode: c99f2...c6c

[Anonym bruker]

Jeg har overtatt en sånn jobb nå. Det går helt fint. Folk skjønner jo at jeg er en annen person.

Anonymkode: 0b947...0ef

[Anonym bruker]

Min fantastiske kollega gjennom 15 år gikk av med pensjon i sommer. Han som overtok visste hvilken status og rolle hun hadde, og har klokelig ikke prøvd å fylle den. Han gjør jobben sin, er hyggelig og lærevillig, og ingen forventer verken at han kan alt eller at han skal ta over omsorgsrollen hun hadde. 
 

Det er voksne folk som jobber der og som skjønner dette av seg selv. 

Anonymkode: 68dbe...733

[sug lut]

Den nye trenger bare å lære jobben sin, gjøre jobben sin, og ellers ikke være sosialt amøbe. Vedkommende kan selvsagt ikke bli resten av det den gamle var, hun eller han har ikke noe fundament for det og det er noe den gamle var og gjorde i kraft av personlighet, ikke stilling. Det kan gå helt fint, noe forsvinner og noe holder man på og noe nytt kan komme til.

[Anonym bruker]

Det kommer til å bli sammenligninger, og ettersom folk ikke liker endringer når ting fungerer og attpåtil fungerer bedre enn normalt og hva en kan forvente, så blir nok den som sluttet savnet, og det er også mulig at den nye vil møte misbilligelse som kan være urimelige i starten. Det kommer også veldig mye an på arbeidsmiljø, og jeg vil tro at de fleste voksne mennesker forstår at ting ikke blir som før, og at den nye vil bli møtt med positivitet så lenge vedkommende er normalt hyggelig og respektfull. 

Anonymkode: 30860...c0b

[the amazing spidermamma]

Min erfaring er at ingen er så uunnværlige som man først tror. 

Den nye personen har kanskje andre kvaliteter som den forrige ikke hadde, og dermed blir det noe annet, men ikke nødvendigvis dårligere. 

Selvsagt må en ny kollega få tid til å finne seg til rette i en ny stilling, det forstår da de aller fleste. 

[Anonym bruker]

En kollega gikk av med pensjon for 3 år siden. Hun hadde jobbet over 30 år, og ikke bare kunne hun arbeidet sitt: hun VAR arbeidsoppgavene! Himmel og hav, som hun savnes! Ikke en eneste dag går uten at hennes navn er nevnt. Arvtageren er flink nok, men når ikke henne til anklene. Og det merkes! Kvaliteten er gått betraktelig ned. Så ja! Noen er uerstattelige!

Anonymkode: 20374...163

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (51 minutter siden):

En kollega gikk av med pensjon for 3 år siden. Hun hadde jobbet over 30 år, og ikke bare kunne hun arbeidet sitt: hun VAR arbeidsoppgavene! Himmel og hav, som hun savnes! Ikke en eneste dag går uten at hennes navn er nevnt. Arvtageren er flink nok, men når ikke henne til anklene. Og det merkes! Kvaliteten er gått betraktelig ned. Så ja! Noen er uerstattelige!

Anonymkode: 20374...163

Her ser det vel heller ut som at hun som er savnet ble erstattet av feil person iom at kvaliteten har gått betraktelig ned. Ikke at ingen er uerstattelige. 

Anonymkode: 30860...c0b

[Anonym bruker]

Jobbet lenge på samme sted, et typisk sted der folk trives og blir lenge, så i løpet av tiden min der sluttet det flere av den typen. Min erfaring er at vi tenker at dette blir vanskelig, men så ordner det seg fint likevel. Plutselig blomstrer noen andre, eller det kommer nye inn. Ingen forventer at erstatteren skal være akkurat som den som sluttet uansett.

Anonymkode: d6367...31a

[Anonym bruker]

De fleste har egne sko som de fyller på en utmerket måte. Så blir ting litt annerledes og etter tre måneder snakker ingen om hvordan det var. Oppgavene løses, kanskje på andre og nye måter, men verden går videre. Ingen er uerstattelig. Og å miste bautaer på jobb bringer oss videre, tro det eller ei. 

Anonymkode: ec158...671

[Anonym bruker]

Lederen min gikk brått bort, det var en stilling som var umulig å fylle, flere tiår med erfaring. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har savnet henne. Har selvfølgelig bidratt så godt jeg kan for å hjelpe ny leder å komme inn i alt, men det blir aldri helt det samme, det ville vært urimelig å forvente. 

Anonymkode: 7ec2e...f56