De som har vært gift i mange år

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (42 minutter siden):

Ja. Den tar jeg. Og samme melding fra meg til deg 🙂

Anonymkode: efe76...dd4

Jøss. Det der var jo bare ufint. Og med et psykotisk emojismil etter? Brukeren du svarer er ordentlig med deg. Du, derimot...

Anonymkode: 79a3e...065

[Anonym bruker]

Tror vi kan konkludere med at uansett om du er anonym eller ikke, så får du samme tilbakemeldinger. Så kan ikke skulde på at noen er ute etter deg pga brukernavnet.

Anonymkode: 4f773...aff

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Tror vi kan konkludere med at uansett om du er anonym eller ikke, så får du samme tilbakemeldinger. Så kan ikke skulde på at noen er ute etter deg pga brukernavnet.

Anonymkode: 4f773...aff

Det samme tenkte jeg. Anonym eller med nick, tilbakemeldingene blir like uansett. 

Anonymkode: ebb98...8d5

[Lektor Doppler med tillegg]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg er ikke der altså. Jeg ser også at omgivelser uanhegig av ektefelle kan være både begrensende og giftig!

Men poenget mitt er ikke å snakke ned noen! 

Jeg vil ha frem at for alle stopper ikke ting selv om man når et punkt. At mange har flere å speile seg i osv. 

Det er forskjeller. 

Jeg vil ikke drømme om å kritiserer de som har vært gift i 20 år +

Jeg syns det er fint ( på riktige prinsipper! )Men å nå et punkt betyr for meg å stagnere. Hvilket også er greit! 

Det er heller som "når det punktet" som ikke forstår oss som ikke gjør. Og det blir jo veldig feil.

Og vi må se hvor vi har både ulike begrensminger og erfaringer. 

Anonymkode: efe76...dd4

Kult, da er hevet over din kritikk for jeg har nå vært gift i mer enn 20 år. 

Å ikke trenge å speile seg i andres beundring er ikke stagnasjon. Det er å være trygg på seg selv. 

Du derimot et ekstremt lite trygg på deg selv, fordi du kun hevder deg selv ved å rakke ned på og tråkke på andre. Jeg tror ikke du kunne finne på å spille noen god eller jobbe i kulissene for et godt resultat fordi du ville ikke få skinne. Jeg velger en person som Himmel og Hav over deg hver gang. Hun vil antagelig aldri dolkemeg i ryggen for egen vinning. Du derimot? 

Endret 25. november 2023 av Lektor Doppler med tillegg

[Anonym bruker]

Lektor Doppler med tillegg skrev (14 timer siden):

Kult, da er hevet over din kritikk for jeg har nå vært gift i mer enn 20 år. 

Å ikke trenge å speile seg i andres beundring er ikke stagnasjon. Det er å være trygg på seg selv. 

Du derimot et ekstremt lite trygg på deg selv, fordi du kun hevder deg selv ved å rakke ned på og tråkke på andre. Jeg tror ikke du kunne finne på å spille noen god eller jobbe i kulissene for et godt resultat fordi du ville ikke få skinne. Jeg velger en person som Himmel og Hav over deg hver gang. Hun vil antagelig aldri dolkemeg i ryggen for egen vinning. Du derimot? 

Hvor kom beundring inn i bildet? Det er jo din tolkning, og ikke min påstand. Resten av innlegget ditt er et merkelig sammensurium hvor du avslutter med at du vil velge Himmel og Hav foran meg? 

Noen ganger syns jeg noen her kan være flaut barnslige. Les tråden. 

 

Anonymkode: efe76...dd4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Hvor kom beundring inn i bildet? Det er jo din tolkning, og ikke min påstand. Resten av innlegget ditt er et merkelig sammensurium hvor du avslutter med at du vil velge Himmel og Hav foran meg? 

Noen ganger syns jeg noen her kan være flaut barnslige. Les tråden. 

 

Anonymkode: efe76...dd4

Skjønner du virkelig ikke hva hun skriver? Prøv å les gjennom en gang til. 

Anonymkode: ebb98...8d5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Hvor kom beundring inn i bildet? Det er jo din tolkning, og ikke min påstand. Resten av innlegget ditt er et merkelig sammensurium hvor du avslutter med at du vil velge Himmel og Hav foran meg? 

Noen ganger syns jeg noen her kan være flaut barnslige. Les tråden. 

 

Anonymkode: efe76...dd4

Den eneste som er flau og barnslig her er deg

Anonymkode: ddcac...b52

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Den eneste som er flau og barnslig her er deg

Anonymkode: ddcac...b52

Pga manglende selvinnsikt vil hi aldri innse det. 

Anonymkode: ebb98...8d5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Pga manglende selvinnsikt vil hi aldri innse det. 

Anonymkode: ebb98...8d5

Jepp, Its my way or the highway hele tiden.

Anonymkode: ddcac...b52

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ærlig talt (helt uironisk og ikke ment som angrep) fortsatt ikke helt hva du spør om, hi. Er kjernen i ditt innlegg at folk har for få mennesker som forteller dem hvordan de burde endre seg? 

Anonymkode: 79a3e...065

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (40 minutter siden):

Skjønner du virkelig ikke hva hun skriver? Prøv å les gjennom en gang til. 

Anonymkode: ebb98...8d5

Jeg skjønte godt hva hun skrev, men det hadde ingen relevans til tema i det hele tatt. Dere svarer som en gjeng hormonelle 14- åringer! 

Anonymkode: efe76...dd4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Jeg skjønte godt hva hun skrev, men det hadde ingen relevans til tema i det hele tatt. Dere svarer som en gjeng hormonelle 14- åringer! 

Anonymkode: efe76...dd4

Nei, vi gjør ikke det, skjønner du. Det er bare du som ikke skjønner hva voksne folk skriver. Du kan ikke på noen måte mene at Himmel og hav og Doppler skriver som en hormonell fjortenåring? Det er gode, fornuftige og aktuelle kommentarer som går nøyaktig inn på det som står i hi og som du ellers skriver. 
 

Jeg skjønner at du faktisk ikke forstår det, men er det da ikke lurt å trekke seg litt tilbake og innse sine begrensninger i stede for å bevise for oss alle, gang på gang, at du ikke evner å ta til deg konstruktive tilbakemeldinger? 

Anonymkode: ebb98...8d5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg skjønner ærlig talt (helt uironisk og ikke ment som angrep) fortsatt ikke helt hva du spør om, hi. Er kjernen i ditt innlegg at folk har for få mennesker som forteller dem hvordan de burde endre seg? 

Anonymkode: 79a3e...065

Nei. Jeg tenker at jo færre mennesker du speiler deg i, jo mer fare er det for at man slutter å være både selvkritisk og også endrer på ting. Er du kun vant til å være avhengig av en annen sin tilbakemelding, så sier det seg selv at det ikke er like nyttig som hvis flere gir deg det. Og det at man kommer til et punkt hvor man kjenner seg selv, ok. Men jeg syns jo at folk ikke bør slutte å stille seg selv spørsmål, endre på ting eller også bli overrasket over seg selv. Man kan faktisk se det sånn at oppdragelse varer livet ut. En ektefelle har sin rolle, og det er fint. Samtidig tror jeg at det er lurt å ha andre utenom de nærmeste en også har kontakt med. Som kjenner deg godt. Jeg leste en tråd her om at venninner ble bortprioritert og flere svarte at de hadde "vokst fra" venninne +kvelder osv. Det er jo veldig rart og dumt. Ut fra hva jeg mener rundt dette.

 

Anonymkode: efe76...dd4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

Og der er vi veldig uenige. Det punktet du snakker om er å stagnere, og dermed glemmer du å være nysgjerrig, vitebegjærlig og oppdatert,  Fordi du har stoppet ved det *punktet* 

Det er jo helt greit om du trives med det, men da må du også innse dine begrensninger på å skjønne at du blir oppfattet annerlede av andre uten å gå i forsvar, og også innse at din verden er mer snever enn andre som opplever mer og speiler seg i flere. 

Anonymkode: efe76...dd4

Hva tenker du om klokskap og hvor den kommer fra?

Forenklet finnes det to kilder til refleksjon og motivasjon. Den ene er indre, den andre er ytre.

Etterhvert som man blir eldre og klokere, kjenner man også seg selv bedre. Man vet reaksjonsmønstrene sine og man vet hva man foretrekker. Man kjenner også verden og dens utvikling bedre og vet hvordan man oppfattes av andre og hvilken virkning man har på forskjellige grupper. Man oppfører seg f.eks. forskjellige overfor sjefen og overfor barn. 

Når man har denne kunnskapen/klokskapen er man ikke lenger så avhengig av direkte innspill fra andre. Man leser det selv utfra situasjoner og vet hvordan man fremstår uten å måtte bli det fortalt. Klokskap kommer forøvrig ikke automatisk og noen har mindre evne til dette enn andre. Klarer man ikke å se deg selv utenfra er det en fin taktikk å oppsøke tilbakemeldinger fra andre slik at man får justert seg. 

Det å ikke trenge tilbakemelding fra andre for å forstå hvordan man fremstår er ikke det samme som at man ikke er oppdatert på samfunnet. Dette er to forskjellige ting og to helt forskjellige mekanismer.

Anonymkode: 626c8...3df

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Nei. Jeg tenker at jo færre mennesker du speiler deg i, jo mer fare er det for at man slutter å være både selvkritisk og også endrer på ting. Er du kun vant til å være avhengig av en annen sin tilbakemelding, så sier det seg selv at det ikke er like nyttig som hvis flere gir deg det. Og det at man kommer til et punkt hvor man kjenner seg selv, ok. Men jeg syns jo at folk ikke bør slutte å stille seg selv spørsmål, endre på ting eller også bli overrasket over seg selv. Man kan faktisk se det sånn at oppdragelse varer livet ut. En ektefelle har sin rolle, og det er fint. Samtidig tror jeg at det er lurt å ha andre utenom de nærmeste en også har kontakt med. Som kjenner deg godt. Jeg leste en tråd her om at venninner ble bortprioritert og flere svarte at de hadde "vokst fra" venninne +kvelder osv. Det er jo veldig rart og dumt. Ut fra hva jeg mener rundt dette.

 

Anonymkode: efe76...dd4

Nå har jeg ikke sett tråden du snakker om, men jevnt over er det flere som beklager seg over ensomhet og MANGEL på ytre omgangskrets enn på at de har for mange og helst bare vil omgås mann, barn og kolleger. Du slår inn veldig åpne dører - folk vedvarer jo å utvikle seg, fordi livet vedvarer, og med det antallet ytre kontakter man har.

Anonymkode: 79a3e...065

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Hva tenker du om klokskap og hvor den kommer fra?

Forenklet finnes det to kilder til refleksjon og motivasjon. Den ene er indre, den andre er ytre.

Etterhvert som man blir eldre og klokere, kjenner man også seg selv bedre. Man vet reaksjonsmønstrene sine og man vet hva man foretrekker. Man kjenner også verden og dens utvikling bedre og vet hvordan man oppfattes av andre og hvilken virkning man har på forskjellige grupper. Man oppfører seg f.eks. forskjellige overfor sjefen og overfor barn. 

Når man har denne kunnskapen/klokskapen er man ikke lenger så avhengig av direkte innspill fra andre. Man leser det selv utfra situasjoner og vet hvordan man fremstår uten å måtte bli det fortalt. Klokskap kommer forøvrig ikke automatisk og noen har mindre evne til dette enn andre. Klarer man ikke å se deg selv utenfra er det en fin taktikk å oppsøke tilbakemeldinger fra andre slik at man får justert seg. 

Det å ikke trenge tilbakemelding fra andre for å forstå hvordan man fremstår er ikke det samme som at man ikke er oppdatert på samfunnet. Dette er to forskjellige ting og to helt forskjellige mekanismer.

Anonymkode: 626c8...3df

Jeg tenker at klokskap absolutt ikke er alle forunt å være i besittelse av. Det virker på meg som at du mener de fleste voksne og eldre blir klokere med årene, og mulig det også gjelder de fleste. Men gud skal vite at det er mange nok som ikke blir det!  Og en grunn kan jo være at de lever for mye i tosomhet, og nettopp slutter å se seg selv utenfra? 

Hvis du går gjennom en del kommentarfelt bare i dag, så tror jeg du kanskje blir sjokkert over hvem som viser aller minst klokskap. Nå er de fleste på fb godt voksne ( dessverre), så det er en arena du kan undersøke. Jeg har gått inn på profilen til flere som har kommet med stygge kommentarer, herdende og kommentarer som ellers absolutt ikke tyder på særlig evne til refleksjon og nyansert syn. Og der sitter den tilsynelatende søteste bestemor i hagen med blomsterhav rundt seg, og ser ut som det mest koselige mennesket. Det er farlig mange av den typen. Tro meg. 

Jeg tenker derfor heller ikke kun på hvordan man fremstår, men også gå respons og meninger om hvordan man tenker. 

Anonymkode: efe76...dd4

[Anonym bruker]

Beklager skrivefeil!! 

Anonymkode: efe76...dd4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Nå har jeg ikke sett tråden du snakker om, men jevnt over er det flere som beklager seg over ensomhet og MANGEL på ytre omgangskrets enn på at de har for mange og helst bare vil omgås mann, barn og kolleger. Du slår inn veldig åpne dører - folk vedvarer jo å utvikle seg, fordi livet vedvarer, og med det antallet ytre kontakter man har.

Anonymkode: 79a3e...065

Ja, det kan selvsagt handle om de som ikke har noe nettverk også, men de får jo heller ikke bekreftelse fra en eller få som stort sett støtter dem eller som også inngår både å si fra og å diskutere. Dessuten kan ensomhet gjøre at de blir mer aggressive fordi de sliter ( jeg skriver KAN bli ) , og da forstår man jo dem på en annen måte enn de som faktisk lever et liv de stort sett er fornøyd med. 

Anonymkode: efe76...dd4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (49 minutter siden):

Jeg skjønte godt hva hun skrev, men det hadde ingen relevans til tema i det hele tatt. Dere svarer som en gjeng hormonelle 14- åringer! 

Anonymkode: efe76...dd4

Jeg fatter ikke hvorfor noen som helst gidder å svare deg skikkelig i det hele tatt. Du er ufin, grinete, kranglete, sur og sånn oppførsel burde ties i hjel.

Anonymkode: ddcac...b52

[Iiiiik]

Det er noe paradoksalt ved en som mener at andre ikke får nok tilbakemelding på hvordan de fremstår, når hun selv (i hvert fall digitalt) ikke klarer å inngå i en interaksjon der hun bygger videre på andres innspill og viser i praksis at hun er åpen for hvordan andre oppfatter henne. 

Jeg har jo egentlig bestemt at jeg ikke vil svare deg, men når du er anonym får jeg jo sett hva du skriver, og denne gangen klarer jeg ikke å la være. Jeg speiler meg ikke i mine omgivelser, ikke i mann, ikke i barn, ikke i kolleger, og ikke i venner. Jeg bryner meg imidlertid på dem. Vi utveksler meninger, vi snakker om det som engasjerer oss, og vi deler erfaringer. Siden jeg har to ører og én munn, tar jeg inn mer enn jeg deler. Dermed får jeg både nye innspill og tilbakemeldinger på egne perspektiver. Jeg har en jobb med svært god tilbakemeldingskultur, så jeg får tilbakemeldinger både på det jeg gjør og hvordan jeg fungerer med kollegaer. Jeg er engasjert i et av barnas fritidsaktiviteter, så forholder meg til mange mennesker der. 

Totalt sett er jeg derfor i en hverdag der jeg hele tiden utvikler meg, selv om jeg ikke møter veldig mange venner hver uke. Jeg er trygg i meg selv, og trenger på ingen måte å speile meg i andre for å vite hvem jeg er. Jeg både gir og mottar tilbakemeldinger som gjør at ingen av oss stagnerer. Jeg har vært gift i 18 år, går aldri på byen, drikker meg aldri skikkelig full, går sjelden på fest, og er kanskje litt kjedelig i noens øyne. Er allikevel nokså sikker på at what you see is what you get. Har aldri fremstått som et nettroll, ikke her og ikke på FB. 

[Anonym bruker]

Iiiiik skrev (9 minutter siden):

Det er noe paradoksalt ved en som mener at andre ikke får nok tilbakemelding på hvordan de fremstår, når hun selv (i hvert fall digitalt) ikke klarer å inngå i en interaksjon der hun bygger videre på andres innspill og viser i praksis at hun er åpen for hvordan andre oppfatter henne. 

Jeg har jo egentlig bestemt at jeg ikke vil svare deg, men når du er anonym får jeg jo sett hva du skriver, og denne gangen klarer jeg ikke å la være. Jeg speiler meg ikke i mine omgivelser, ikke i mann, ikke i barn, ikke i kolleger, og ikke i venner. Jeg bryner meg imidlertid på dem. Vi utveksler meninger, vi snakker om det som engasjerer oss, og vi deler erfaringer. Siden jeg har to ører og én munn, tar jeg inn mer enn jeg deler. Dermed får jeg både nye innspill og tilbakemeldinger på egne perspektiver. Jeg har en jobb med svært god tilbakemeldingskultur, så jeg får tilbakemeldinger både på det jeg gjør og hvordan jeg fungerer med kollegaer. Jeg er engasjert i et av barnas fritidsaktiviteter, så forholder meg til mange mennesker der. 

Totalt sett er jeg derfor i en hverdag der jeg hele tiden utvikler meg, selv om jeg ikke møter veldig mange venner hver uke. Jeg er trygg i meg selv, og trenger på ingen måte å speile meg i andre for å vite hvem jeg er. Jeg både gir og mottar tilbakemeldinger som gjør at ingen av oss stagnerer. Jeg har vært gift i 18 år, går aldri på byen, drikker meg aldri skikkelig full, går sjelden på fest, og er kanskje litt kjedelig i noens øyne. Er allikevel nokså sikker på at what you see is what you get. Har aldri fremstått som et nettroll, ikke her og ikke på FB. 

Jeg har ikke vært så mottagelig for tilbakemeldinger HER nei. Men nå er jeg ikke kun her, og jeg får tro det eller ei, veldig både bra og konstruktive tilbakemeldinger på andre arenaer og i andre kanaler altså. Uten at jeg påstår at det kun er brukere her det er "noe feil" med. Det handler også om min innstilling til det som kommer fram her, og det tar ihvertfall jeg selvkritikk på når det gjelder enkelte ting. 

Over til tema ; jeg skriver ikke at noe gjelder alle. Men mange, og noe er mer typisk enn andre ting. Jeg leste tråden jeg nevnte her, og jeg leser ganske mye andre steder. Jeg oppfatter det som at de som er mer sosiale og som er engasjert i ulike ting og også pleier vennskap i godt voksen alder, er mye mer "med i tiden" og også utvikler seg. Hvordan er det med det at kvinner går ut av ekteskap for å realisere seg selv? Sier ikke akkurat det noe om å ville erfare og utvikle seg videre som menneske ?

Nå syns jeg ikke at kvinner skal skille seg. Jeg syns det er fint at folk holder sammen, og har nettopp lange ekteskap. Det jeg mener at kan bli feil er at man bortprioriterer vennsksp og slutter å delta på mye utenfor hjemmet kun av egen interesse. Om det ikke føles feil, så ok. Men da tror jeg altså at man ikke blir like utfordret på hvem man er og hva man står for, for en ektefelle har en rolle. Som alle rundt oss har, og det mannen din tåler og tolererer og godtar, gjør han fordi du er i en rolle for ham. Jeg sier ikke at det er feil, tvert i mot. Det bør jo helst være sånn.

Men tilbake til det jeg skrev om oppdragelse, så syns jeg det er en veldig bra egenskap å ikke slutte å oppdra seg selv. At man må se på holdninger, meninger og syn man har hatt i 30 år, og spørre seg selv om de virkelig fremdeles holder og er riktige. Når det er to som har de samme, så er det lett å bare leve videre med dem, og at noe utvikling kan stoppe opp. 

Det er greit at du tenker at det er bedre å lytte mer enn du deler. Jeg er ikke helt enig, for å dele er akkurat like viktig i mitt syn. Vi kan fint være uenige i det.

Det er også mulig at du er av dem som utvikler deg som du selv skriver. Jeg tviler ikke på det. Jeg syns jo likevel at jeg kan ha et poeng her når det handler om mer generelt. 

Anonymkode: efe76...dd4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har ikke vært så mottagelig for tilbakemeldinger HER nei. Men nå er jeg ikke kun her, og jeg får tro det eller ei, veldig både bra og konstruktive tilbakemeldinger på andre arenaer og i andre kanaler altså. Uten at jeg påstår at det kun er brukere her det er "noe feil" med. Det handler også om min innstilling til det som kommer fram her, og det tar ihvertfall jeg selvkritikk på når det gjelder enkelte ting. 

Over til tema ; jeg skriver ikke at noe gjelder alle. Men mange, og noe er mer typisk enn andre ting. Jeg leste tråden jeg nevnte her, og jeg leser ganske mye andre steder. Jeg oppfatter det som at de som er mer sosiale og som er engasjert i ulike ting og også pleier vennskap i godt voksen alder, er mye mer "med i tiden" og også utvikler seg. Hvordan er det med det at kvinner går ut av ekteskap for å realisere seg selv? Sier ikke akkurat det noe om å ville erfare og utvikle seg videre som menneske ?

Nå syns jeg ikke at kvinner skal skille seg. Jeg syns det er fint at folk holder sammen, og har nettopp lange ekteskap. Det jeg mener at kan bli feil er at man bortprioriterer vennsksp og slutter å delta på mye utenfor hjemmet kun av egen interesse. Om det ikke føles feil, så ok. Men da tror jeg altså at man ikke blir like utfordret på hvem man er og hva man står for, for en ektefelle har en rolle. Som alle rundt oss har, og det mannen din tåler og tolererer og godtar, gjør han fordi du er i en rolle for ham. Jeg sier ikke at det er feil, tvert i mot. Det bør jo helst være sånn.

Men tilbake til det jeg skrev om oppdragelse, så syns jeg det er en veldig bra egenskap å ikke slutte å oppdra seg selv. At man må se på holdninger, meninger og syn man har hatt i 30 år, og spørre seg selv om de virkelig fremdeles holder og er riktige. Når det er to som har de samme, så er det lett å bare leve videre med dem, og at noe utvikling kan stoppe opp. 

Det er greit at du tenker at det er bedre å lytte mer enn du deler. Jeg er ikke helt enig, for å dele er akkurat like viktig i mitt syn. Vi kan fint være uenige i det.

Det er også mulig at du er av dem som utvikler deg som du selv skriver. Jeg tviler ikke på det. Jeg syns jo likevel at jeg kan ha et poeng her når det handler om mer generelt. 

Anonymkode: efe76...dd4

Du får så mange konstruktive tilbakemeldinger om at du ikke har et poeng. Men det klarer du ikke å ta til deg. Derfor blir din påstand om at du fungerer så bra ellers i verden nærmest umulig å tro på. Det går ikke an å være så selvgod og ignorant ett sted og ydmyk og raus et annet. 

Anonymkode: ebb98...8d5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 timer siden):

Og ikke prioriterer venner og venninner som flertallet skriver her inne at de ikke gjør i tråd etter tråd.

Skriver "flertallet" dette? Kan du vise hvilken opptelling du har tatt? SSB sier at mange nordmenn savner venner – men de som gjør det er hovedsakelig menn, eldre, enslige, lavtlønnede, arbeidsløse og uføre; i særdeleshet middelaldrende menn. Ingen ting om at det er gifte  kvinner som står uten vennskap. 

Anonymkode: c42aa...0bd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Og en grunn kan jo være at de lever for mye i tosomhet, og nettopp slutter å se seg selv utenfra? 

Tydeligvis er det ikke bare de som sliter med å se seg selv utenfra...

Veldig, veldig merkelig tråd - en notorisk upåvirkelig person spinner opp en verden der man angivelig må være ugift for å motta korrigeringer fra andre, og dette sies i fullt alvor etter å ha nektet å ta til seg enhver korrigering fra andre de 2 siste år. Hvor mange "speil" trenger man egentlig da?

Anonymkode: c42aa...0bd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Det er greit at du tenker at det er bedre å lytte mer enn du deler. Jeg er ikke helt enig, for å dele er akkurat like viktig i mitt syn. Vi kan fint være uenige i det.

Vitsen med å lytte er jo å slippe noe NYTT inn i hodet sitt, så man ikke går på tomgang i de samme tankene hele livet. 
At du syns det er "like viktig" å dele, nekter jeg å tro. Du syns det er atskillig viktigere å høre din egen stemme enn noen andres. Lytting er på ingen måte "like viktig" for deg, det er totalt uviktig. 

Anonymkode: c42aa...0bd