Når mennesker får sympati selv om de utfører straffbare handlinger.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Jeg sa at det er forskjell. 

Anonymkode: 016af...edb

Forklar forskjellen? Jeg vil jo gjerne vite HVA du mener, ikke AT du mener noe. Jeg savner en forklaring/ begrunnelse og/ eller utdypning. 

Anonymkode: 27d6e...c88

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Nå er alle penger fra spleisen tilbakebetalt da. 
 

Men når det kommer til denne saken har absolutt alle sviktet. Fra den dagen han ble født. Faren var utsatt for omsorgssvikt og overgrep og videreførte det til sin sønn. Moren var vel det man kan kalle meget enkelt møblert. Han hadde ingen forutsetninger for å vokse opp og bli en «normal oppegående» mann. 

Jeg fordømmer de handlingene han angivelig har utført, men absolutt alle svikta. Alle. 

Anonymkode: 4022e...295

Det er riktig. 

Anonymkode: 27d6e...c88

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Forklar forskjellen? Jeg vil jo gjerne vite HVA du mener, ikke AT du mener noe. Jeg savner en forklaring/ begrunnelse og/ eller utdypning. 

Anonymkode: 27d6e...c88

Ok. Hvis du ikke forstår forskjellen, så kan jeg forklare deg (selv om jeg menser du burde klare å Google dette selv)

Med vilje: en målbevisst streben og evne til å foreta valg og omsette tanker til handling.

Et uhell: utilsiktet hendelse som medfører skade på person eller ting

Anonymkode: 016af...edb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Nå er alle penger fra spleisen tilbakebetalt da. 
 

Men når det kommer til denne saken har absolutt alle sviktet. Fra den dagen han ble født. Faren var utsatt for omsorgssvikt og overgrep og videreførte det til sin sønn. Moren var vel det man kan kalle meget enkelt møblert. Han hadde ingen forutsetninger for å vokse opp og bli en «normal oppegående» mann. 

Jeg fordømmer de handlingene han angivelig har utført, men absolutt alle svikta. Alle. 

Anonymkode: 4022e...295

200 000 er tilbakebetalt. Det er bare de som ber om å få det tilbake som gjør det, og kun de som støttet FØR den ble stengt. Det har kommet inn over 100 000 etter at den ble åpnet igjen.

Anonymkode: 016af...edb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Ok. Hvis du ikke forstår forskjellen, så kan jeg forklare deg (selv om jeg menser du burde klare å Google dette selv)

Med vilje: en målbevisst streben og evne til å foreta valg og omsette tanker til handling.

Et uhell: utilsiktet hendelse som medfører skade på person eller ting

Anonymkode: 016af...edb

Så da mener du at han det var noe annet enn hva rettens kjennelse var? Eller misforstår jeg og i så fall hvordan? 

Anonymkode: 27d6e...c88

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Så da mener du at han det var noe annet enn hva rettens kjennelse var? Eller misforstår jeg og i så fall hvordan? 

Anonymkode: 27d6e...c88

Hæ? Det står ikke noe om det var med vilje eller et uhell der. Der stod det bare at det var usikkert om han forstod at det han hadde gjort var galt. Det er det også forskjell på.

For eksempel så kan du lage dette innlegget med vilje. Du tenkte på det og gjennomførte det. Så forstår du ikke etterpå at ikke alle er enig med deg, og blir frustrert. 

PS: nå mener jeg ikke at du ikke forstår. Det er et eksempel- ikke nødvendigvis reelt. Jeg er føre var her, så slipper vi misforståelser på dette også. 

Anonymkode: 016af...edb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Hæ? Det står ikke noe om det var med vilje eller et uhell der. Der stod det bare at det var usikkert om han forstod at det han hadde gjort var galt. Det er det også forskjell på.

For eksempel så kan du lage dette innlegget med vilje. Du tenkte på det og gjennomførte det. Så forstår du ikke etterpå at ikke alle er enig med deg, og blir frustrert. 

PS: nå mener jeg ikke at du ikke forstår. Det er et eksempel- ikke nødvendigvis reelt. Jeg er føre var her, så slipper vi misforståelser på dette også. 

Anonymkode: 016af...edb

Det sto vel at han skjønte det etter opprulling av saken. 

Jeg har forlengst forstått at alle ikke er enige med meg. Det er helt okay så lenge folk kan argumentere ift det vi vet. Jeg er ikke avhengige av at noen er enige. Det er selvsagt givende at noen er! Men jeg er nok interessert i motpartens argumenter. 

Anonymkode: 27d6e...c88

[Anonym bruker]

Jeg blir kvalm av hele saken. Det er så mange mennesker som opplever overgrep, og veldig mange av de forteller det aldri pga de ofte frykter for reaksjonenen til folk rundt. Hva slags signaler sender denne saken når de ser tusenvis av mennesker støtter opp om en som har utsatt andre for overgrep.

Anonymkode: 073c5...b44

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Jeg blir kvalm av hele saken. Det er så mange mennesker som opplever overgrep, og veldig mange av de forteller det aldri pga de ofte frykter for reaksjonenen til folk rundt. Hva slags signaler sender denne saken når de ser tusenvis av mennesker støtter opp om en som har utsatt andre for overgrep.

Anonymkode: 073c5...b44

Og hva med de seks voksne menneskene som da de var barn ble utsatt for overgrep av denne mannen? Som må se at NRK fremstiller ham som offer (det er han nok altså), og som velger å utelate det han gjorde mot dem? Som må se at massevis av mennesker vil gi ham penger på tross av det han gjorde mot dem? Jeg mener at det er et stort etisk feilgrep av NRK. Tore Strømøy tok jo ikke de valgene som ble tatt alene, jeg lurer på hva andre i nrk tenkte. Tore Strømøy selv fremstår som en enkel og velmenende sjel, som nok hadde trengt at andre så det store bildet i denne saken. 

Anonymkode: ca241...941

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Jeg blir kvalm av hele saken. Det er så mange mennesker som opplever overgrep, og veldig mange av de forteller det aldri pga de ofte frykter for reaksjonenen til folk rundt. Hva slags signaler sender denne saken når de ser tusenvis av mennesker støtter opp om en som har utsatt andre for overgrep.

Anonymkode: 073c5...b44

Det er ingen her som har hverken mistro eller lite sympati med de som er utsatt for overgrep så vidt jeg kan bedømme, så hvorfor er dette et argument fra deg her? 

Det er heller ingen som forsvarer overgrep.

Det er ulike skjebner, og det er også det retten alltid tar med i vurderingen. Det er faka. 

Det er også det mange kan forstå uten å ignorere ofre- tvert i mot. 

 

Anonymkode: 27d6e...c88

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Og hva med de seks voksne menneskene som da de var barn ble utsatt for overgrep av denne mannen? Som må se at NRK fremstiller ham som offer (det er han nok altså), og som velger å utelate det han gjorde mot dem? Som må se at massevis av mennesker vil gi ham penger på tross av det han gjorde mot dem? Jeg mener at det er et stort etisk feilgrep av NRK. Tore Strømøy tok jo ikke de valgene som ble tatt alene, jeg lurer på hva andre i nrk tenkte. Tore Strømøy selv fremstår som en enkel og velmenende sjel, som nok hadde trengt at andre så det store bildet i denne saken. 

Anonymkode: ca241...941

Bruker du å betrakte mennesker som enkle hvis du har mot det de gjør? 

Anonymkode: 27d6e...c88

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (53 minutter siden):

Bruker du å betrakte mennesker som enkle hvis du har mot det de gjør? 

Anonymkode: 27d6e...c88

Nei, men hvis de forsvarer dårlig jobb med at de gir «folk det de vil ha», og de i en kronikk hevder at journalister med utdanning er ute etter dem fordi de har mange seere, da betrakter jeg dem som enkle. 

Anonymkode: ca241...941

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

 

Dette er inspirert av saken om Bansegutt hvor mange ikke forstår eller vil innse at han har for store kognitive utfordringer til å skjønne hvorfor handlinger han gjorde var straffbare og uakseptable. 

Dette har retten slått fast, så det er ingen vits i å spekulere på om det er sant eller ikke. Dessuten bør folk uansett se det ut fra egne evner om de har sett dokumentaren om han. 

Han får sympati fra mange av den grunn, og også fordi han har blitt sviktet i hele oppveksten og samtidig selv vært utsatt for både overgrep og mobbing. Han har ikke ett eneste familiemedlem, og har aldri hatt ett som han har relasjon til. 

____

Så har vi andre som også gjør straffbare handlinger uten den minste intensjon eller ønske. De blir rettslig dømt likevel, men de mottar sympati fra mange. For eksempel : 

* Tenåringen som kjørte for fort og forårsaket ulykke hvor venner ble drept.

* Foreldre som har vist uaktsomhet og barn har blitt skadet. 

* Andre voksne som har ansvar for barn, men som av en eller annen grunn ikke fulgte opp, og barn ble skadet.

Alle disse mottar i mange tilfeller med rette mye sympati, fordi det ER NOE VI ALLE kunne gjort i et gitt øyeblikk. Vi forstår det, og dermed viser vi medfølelse SELV OM de blir straffet.

MÅ vi være i en posisjon hvor vi kjenner oss igjen for å ha sympati med andre? Ingen tenker på å spørre i over nevnte saker : Men hva med ofrene?! Det spørsmålet ville tvert i mot blitt oppfattet som ubarmhjertig.

Fakta er fakta, om du evner å sette deg inn i situasjonen eller ikke. Det kreves mer kunnskap, det kreves en viss fantasi, og det kreves ikke minst vilje! Men om man ikke klarer å opparbeide seg det, så er det faktisk ditt problem og din mangel på å ta til deg fakta det skorter på. Ikke hva som er reelt.

 

Anonymkode: 27d6e...c88

Selv tenker jeg vel at det er noe grunnleggende som svikter i din logikk her. Husk, dersom du starter med gale premisser vil du også få gal konklusjon. 

Premissene du legger til grunn for å diskutere her er følgende:

Noen mennesker har mangelfullt utviklede sjelsevner.
Noen mennesker har sympati for disse, av nettopp den grunn.  

Noen har i tillegg andre tragiske elementer i sin historie; som marginaliserer dem og gjør dem spesielt sårbare.
Noen mennesker har sympati for disse, på grunn av forhistorien. 

Noen mennesker med slike mangelfulle sjelsevner og/eller tragisk historie har begått lovbrudd.
Noen mennesker sympatiserer fortsatt med dem også etter lovbruddet, selv om dette påførte andre skade.

 

Noen andre mennesker har normale sjelsevner, og har i tillegg opplevd en tragisk ulykke eller begått en feil med tragisk utgang.
Noen mennesker har sympati for disse, men da er grunnen at man kjenner seg igjen i dem og vet at man kunne ha gjort det samme

Sympatien de får er større enn den som de andre tragiske personene får. 
Sympatien de får er så stor at de skjermes fra kritiske spørsmål eller ubehagelige innvendinger.

 

Er dette virkelig den verden du ser utspille seg rundt deg? Hvis vi måler sympatien i kroner og øre, og i velmenende uttalelser, så er det helt klart at det "lønner seg" å ha både mangelfulle sjelsevner og tragisk livshistorie. Jeg har ikke sett verken TV-serier, spleiser eller avisartikler til støtte for tenåringer som kom til å drepe eller skade kameraten sin i en litt for krapp sving . Tvert om ender det med mange løftede pekefingre, sleivete kommentarer om at dette er typisk ungdom og lignende. Det ender ikke med en spleis, i alle fall! I så fall går den til den dødes pårørende; ikke til den som begikk feilen. 

Du nevner "voksne som har ansvar for barn, men som av en eller annen grunn ikke fulgte opp, og barn ble skadet" Jeg har aldri registrert lignende sympatierklæringer eller kampanjer til støtte for f eks de ansatte ved den skolen der et barn døde av allergisk sjokk fordi noen gav ham en bolle med allergenet i. Vi ser at det er gjort en feil, at den er fæl og tragisk, og det kan sikkert hende noen tenker "stakkars den arme læreren som glemte seg der", men jeg har til gode å se at det avføder 7 dagers mediestorm med egen heiagjeng. Sympatien er nok der, men den uttrykkes atskilling mer dempet når man vet at det tragiske uhellet vil plage familien resten av deres liv. Damen som var uheldig med en stor hund (som bet i hjel barnebarnet) slapp i alle fall ikke unna kritiske røster.  

Jeg ser heller ikke at voksne som har mistet barn i en ulykke eller som ved et uhell har fått en slik ulykke til å skje, skjermes for ubehagelige spørsmål. Tvert om blir de dømt for uaktsomhet eller noen ganger vold (som i de mye omdiskuterte filleristings-sakene) og de blir grillet på aktors langsomme ild når de står for retten. Selv om den avdøde/den som ble skadet er deres eget barn. Ubarmhjertige spørsmål stilles hele tiden. 

Et annet viktig moment er at man godt kan ha all den sympatien du skisserer i starten av innlegget ditt, og nettopp av de grunnene du beskriver: personen er ressurssvak og har få relasjoner og mange vonde erfaringer. Men det betyr ikke at man ser det som riktig å starte opp pengeinnsamling likevel!

Selv må jeg si at jeg har full sympati for en organisasjon som Stiftelsen Rettferd (tidligere Rettferd for taperne). Nettopp fordi deres anliggende var nettopp de folka du beskriver i starten. Men jeg tenker at det alltid må skje på gruppenivå. Skal man gi oppreisning til alle krigsseilere, ja, så skal det ikke være den som er mest i avisen som får pengene. Skal man gi rettferdighet til dem som ble rammet av NAV-skandalen i 2019, så nytter det ikke at Ulf, Kari, Bjørn og Rosemarie driver hver sin spleis og skal tjene inn erstatningen gjennom popularitet i medier og SoMe. Da er det eneste riktige at ALLE som ble utsatt for dette, sørger for å få navnet sitt med på lista, og at hele gruppa får oppreisning. 

Og sånn er det også med tragisk liv, manglende skolegang, ressurssvakhet, såkalt tapt barndom: det skal ikke "lønne seg" å være mest mulig synlig. Alle skal ha samme rettighet til å bli hørt og til å eventuelr få en erstatning når sakene er grove nok. Men det skal ikke avgjøres i en Facebook-poll. Det skal gjøres etter nasjonale standarder. 
(Og da vil det dessverre kanskje vise seg at tilfellet Bamsegutt ikke faller inn under de standardene. Men da er det i alle fall rettferdig innbyrdes!)

Anonymkode: c7321...ad5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Nei, men hvis de forsvarer dårlig jobb med at de gir «folk det de vil ha», og de i en kronikk hevder at journalister med utdanning er ute etter dem fordi de har mange seere, da betrakter jeg dem som enkle. 

Anonymkode: ca241...941

Enkle, eller direkte sleipe?
Mitt inntrykk er at journalisten i dette tilfellet visste godt hva han gjorde, hvilke dobbeltroller han innehadde og hva som var agendaen for å lage serien. Den hadde et uttalt mål: vekke befolkningen til handling. Så jeg tror ikke han er enkel eller bare gjorde en bommert. Dette er et valg som er tatt. 

Anonymkode: c7321...ad5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

 

Så han får sympati på lik linje med mange andre som sliter og har det vanskelig. 

Nei, det er jo det han nettopp IKKE får. Han får mye mer, han får en sympati verd 8 årslønner, det er ikke på "lik linje med mange andre". Den store majoriteten av dem som sliter, er usynlige. De har ikke noe sted å innkassere på sin tragiske skjebne. Men siden statskanalen hjalp én person med å bli sett, så hagler det inn kroner til akkurat den personen. Altså har vedkommende fått veldig mye mer sympati enn de aller fleste andre, samme hvor mye de også sliter. 

Anonymkode: c7321...ad5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Nå er alle penger fra spleisen tilbakebetalt da. 
 

Men når det kommer til denne saken har absolutt alle sviktet. Fra den dagen han ble født. Faren var utsatt for omsorgssvikt og overgrep og videreførte det til sin sønn. Moren var vel det man kan kalle meget enkelt møblert. Han hadde ingen forutsetninger for å vokse opp og bli en «normal oppegående» mann. 

Jeg fordømmer de handlingene han angivelig har utført, men absolutt alle svikta. Alle. 

Anonymkode: 4022e...295

...og allikevel mener folk at det er greit at sønnan hans vokser opp i de samme forholdene. Det argumenteres med at Han hadde ingen forutsetninger for å vokse opp og bli en «normal oppegående» mann. Likevel er det forståelig at han rømte fra barnevernet og ga sin sønn akkurat de samme dårlige forholdene som han selv vokste opp under.

Jeg håper virkelig barnevernet møter de den dagen de eventuelt lander på Gardermoen!

Anonymkode: 3d435...5c6

[Elina]

Jeg tror folk som ikke har forståelse eller empati med slike mennesker kanskje ikke har omgått personer med svake kognitive evner før. Derfor er det forståelig nok vanskelig å sette seg inn i saken på en god nok måte. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Nei, men hvis de forsvarer dårlig jobb med at de gir «folk det de vil ha», og de i en kronikk hevder at journalister med utdanning er ute etter dem fordi de har mange seere, da betrakter jeg dem som enkle. 

Anonymkode: ca241...941

Nå er det vel ikke helt utenkelig at journalister med utdanning er noe selvhøytidelige heller? Jeg tror Strømøy har et poeng, men jeg kan egentlig ikke uttale meg så mye om det. Jeg har ikke sett noe av ham tidligere, og visste ikke særlig om ham. Kanskje jeg har fått feil inntrykk, men jeg vet ihvertfall at svaret er ja på første spørsmål..

Anonymkode: 27d6e...c88

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Selv tenker jeg vel at det er noe grunnleggende som svikter i din logikk her. Husk, dersom du starter med gale premisser vil du også få gal konklusjon. 

Premissene du legger til grunn for å diskutere her er følgende:

Noen mennesker har mangelfullt utviklede sjelsevner.
Noen mennesker har sympati for disse, av nettopp den grunn.  

Noen har i tillegg andre tragiske elementer i sin historie; som marginaliserer dem og gjør dem spesielt sårbare.
Noen mennesker har sympati for disse, på grunn av forhistorien. 

Noen mennesker med slike mangelfulle sjelsevner og/eller tragisk historie har begått lovbrudd.
Noen mennesker sympatiserer fortsatt med dem også etter lovbruddet, selv om dette påførte andre skade.

 

Noen andre mennesker har normale sjelsevner, og har i tillegg opplevd en tragisk ulykke eller begått en feil med tragisk utgang.
Noen mennesker har sympati for disse, men da er grunnen at man kjenner seg igjen i dem og vet at man kunne ha gjort det samme

Sympatien de får er større enn den som de andre tragiske personene får. 
Sympatien de får er så stor at de skjermes fra kritiske spørsmål eller ubehagelige innvendinger.

 

Er dette virkelig den verden du ser utspille seg rundt deg? Hvis vi måler sympatien i kroner og øre, og i velmenende uttalelser, så er det helt klart at det "lønner seg" å ha både mangelfulle sjelsevner og tragisk livshistorie. Jeg har ikke sett verken TV-serier, spleiser eller avisartikler til støtte for tenåringer som kom til å drepe eller skade kameraten sin i en litt for krapp sving . Tvert om ender det med mange løftede pekefingre, sleivete kommentarer om at dette er typisk ungdom og lignende. Det ender ikke med en spleis, i alle fall! I så fall går den til den dødes pårørende; ikke til den som begikk feilen. 

Du nevner "voksne som har ansvar for barn, men som av en eller annen grunn ikke fulgte opp, og barn ble skadet" Jeg har aldri registrert lignende sympatierklæringer eller kampanjer til støtte for f eks de ansatte ved den skolen der et barn døde av allergisk sjokk fordi noen gav ham en bolle med allergenet i. Vi ser at det er gjort en feil, at den er fæl og tragisk, og det kan sikkert hende noen tenker "stakkars den arme læreren som glemte seg der", men jeg har til gode å se at det avføder 7 dagers mediestorm med egen heiagjeng. Sympatien er nok der, men den uttrykkes atskilling mer dempet når man vet at det tragiske uhellet vil plage familien resten av deres liv. Damen som var uheldig med en stor hund (som bet i hjel barnebarnet) slapp i alle fall ikke unna kritiske røster.  

Jeg ser heller ikke at voksne som har mistet barn i en ulykke eller som ved et uhell har fått en slik ulykke til å skje, skjermes for ubehagelige spørsmål. Tvert om blir de dømt for uaktsomhet eller noen ganger vold (som i de mye omdiskuterte filleristings-sakene) og de blir grillet på aktors langsomme ild når de står for retten. Selv om den avdøde/den som ble skadet er deres eget barn. Ubarmhjertige spørsmål stilles hele tiden. 

Et annet viktig moment er at man godt kan ha all den sympatien du skisserer i starten av innlegget ditt, og nettopp av de grunnene du beskriver: personen er ressurssvak og har få relasjoner og mange vonde erfaringer. Men det betyr ikke at man ser det som riktig å starte opp pengeinnsamling likevel!

Selv må jeg si at jeg har full sympati for en organisasjon som Stiftelsen Rettferd (tidligere Rettferd for taperne). Nettopp fordi deres anliggende var nettopp de folka du beskriver i starten. Men jeg tenker at det alltid må skje på gruppenivå. Skal man gi oppreisning til alle krigsseilere, ja, så skal det ikke være den som er mest i avisen som får pengene. Skal man gi rettferdighet til dem som ble rammet av NAV-skandalen i 2019, så nytter det ikke at Ulf, Kari, Bjørn og Rosemarie driver hver sin spleis og skal tjene inn erstatningen gjennom popularitet i medier og SoMe. Da er det eneste riktige at ALLE som ble utsatt for dette, sørger for å få navnet sitt med på lista, og at hele gruppa får oppreisning. 

Og sånn er det også med tragisk liv, manglende skolegang, ressurssvakhet, såkalt tapt barndom: det skal ikke "lønne seg" å være mest mulig synlig. Alle skal ha samme rettighet til å bli hørt og til å eventuelr få en erstatning når sakene er grove nok. Men det skal ikke avgjøres i en Facebook-poll. Det skal gjøres etter nasjonale standarder. 
(Og da vil det dessverre kanskje vise seg at tilfellet Bamsegutt ikke faller inn under de standardene. Men da er det i alle fall rettferdig innbyrdes!)

Anonymkode: c7321...ad5

Vi oppfatter jo ting ut fra vårt eget ståsted. Av erfaringer, vurderinger ut fra det og kunnskap, og intelligens. Jeg skrev ikke at alle blir møtt med sympati uansett, men mange. Jeg tror likevel at jeg har et poeng i at vi veldig lett føler sympati om vi kunne gjort de samme handlingene selv?  Det er jo ganske naturlig. Og når vi ikke gjør det, så kreves jo mer kunnskap ( og fantasi ). Noe den første som svarte mente betyr at jeg mener noen er dumme. Det betyr selvsagt ikke det. De klokeste trenger selvfølgelig også mer kunnskap og fantasi for å forstå enkelte situasjoner og handlinger. 

Så er det sånn at vi umulig kan hjelpe alle. Vi kan hjelpe noen. Vi velger hvem vi vil støtte, og hvis vi støtter noen som har begått kriminelle handlinger, så betyr det heller ikke at vi ikke har sympati med ofrene. Vi må ikke alltid velge side, vi kan også fint se begge sider. 

Jeg er enig i at alle burde få hjelp. Jeg er bare for at enkelte kan få det selv om andre ikke får. Ja, det er urettferdig, men vi kan ikke forvente full rettferdighet på alle områder. Å hjelpe noen av egen innsats syns jeg er fint. 

Anonymkode: 27d6e...c88

[Anonym bruker]

Elina skrev (1 time siden):

Jeg tror folk som ikke har forståelse eller empati med slike mennesker kanskje ikke har omgått personer med svake kognitive evner før. Derfor er det forståelig nok vanskelig å sette seg inn i saken på en god nok måte. 

Du har muligens rett i det. 

Anonymkode: 27d6e...c88

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

 

Dette er inspirert av saken om Bansegutt hvor mange ikke forstår eller vil innse at han har for store kognitive utfordringer til å skjønne hvorfor handlinger han gjorde var straffbare og uakseptable. 

Dette har retten slått fast, så det er ingen vits i å spekulere på om det er sant eller ikke. Dessuten bør folk uansett se det ut fra egne evner om de har sett dokumentaren om han. 

Han får sympati fra mange av den grunn, og også fordi han har blitt sviktet i hele oppveksten og samtidig selv vært utsatt for både overgrep og mobbing. Han har ikke ett eneste familiemedlem, og har aldri hatt ett som han har relasjon til. 

____

Så har vi andre som også gjør straffbare handlinger uten den minste intensjon eller ønske. De blir rettslig dømt likevel, men de mottar sympati fra mange. For eksempel : 

* Tenåringen som kjørte for fort og forårsaket ulykke hvor venner ble drept.

* Foreldre som har vist uaktsomhet og barn har blitt skadet. 

* Andre voksne som har ansvar for barn, men som av en eller annen grunn ikke fulgte opp, og barn ble skadet.

Alle disse mottar i mange tilfeller med rette mye sympati, fordi det ER NOE VI ALLE kunne gjort i et gitt øyeblikk. Vi forstår det, og dermed viser vi medfølelse SELV OM de blir straffet.

MÅ vi være i en posisjon hvor vi kjenner oss igjen for å ha sympati med andre? Ingen tenker på å spørre i over nevnte saker : Men hva med ofrene?! Det spørsmålet ville tvert i mot blitt oppfattet som ubarmhjertig.

Fakta er fakta, om du evner å sette deg inn i situasjonen eller ikke. Det kreves mer kunnskap, det kreves en viss fantasi, og det kreves ikke minst vilje! Men om man ikke klarer å opparbeide seg det, så er det faktisk ditt problem og din mangel på å ta til deg fakta det skorter på. Ikke hva som er reelt.

 

Anonymkode: 27d6e...c88

Jeg er ikke helt enig med måten du setter sammen premissene til en konklusjon. Ei heller er jeg helt enig i premissene. 

Når det gjelder Bamsegutt synes mange å måle sympati i kroner og ønske om å støtte spleisen. Man kan ha full sympati og likevel mene at Spleis er en feil måte å hjelpe denne familien på.

Man kan også forstå at systemet har sviktet, men likevel vekte sympatien med de han utsatte for overgrep høyere. Anders B. Breivik er et godt eksempel på dette. Med de genene han hadde, trengte han en god oppvekst med trygge foreldre for å få et godt liv. I stedet hadde han hadde både genene og oppveksten mot seg (også her med et stort svik fra det offentlige). Går vi igjennom oppveksten til mordere vil vi se at mange av dem har blitt sviktet av det offentlige.

Man kan ha både sympati og empati med disse menneskene selv om man fordømmer handlingene. Hver enkelt av oss legger listen forskjellig for hvor grensen går på hvilke handlinger vi kan forstå og forklare med oppvekst og hvilke handlinger vi synes er for store til en slik forklaring. Det at noen ikke har sympati med noen som skadet andre betyr ofte ikke at de ikke evner å sette seg inn i situasjonen. Noen kan selvsagt mangle fantasi og empati (vi har alle fått ulike grader også her), men de fleste mangler verken empati eller fantasi - de legger bare listen annerledes og vekter annerledes.

Det er heller ikke alle som støtter Spleisen som har sympati med Bamsegutt. Noen støtter fordi de synes det er kult å støtte en kjendis, noen støtter fordi spleisen i seg selv har fått medieomtale, noen støtter fordi den er kontroversiell, noen kan støtte fordi de mangler sympati, empati og fantasi med de som ble utsatt for overgrep osv. 

Jeg har fulgt litt med på saker der tenåringer/unge voksne kjører for fort og der en venn blir alvorlig skadet eller dør. Disse får veldig sjelden sympati. Ofte får de sterk kritikk fra offerets familie og mange av dem mister venner. Det er veldig lite sympati å spore i det som kommer frem i media. Jeg synes den harde kritikken de får til tider er uforståelig. Selv om det er den som kjører som har ansvaret er ofte alle i bilen med på farten og spenningen og ofte kunne det like gjerne vært en av de andre som kjørte. Jeg har dermed mer sympati med sjåføren enn det gjerne andre har. Det betyr jo ikke at andre ikke har sympati eller empati, det betyr gjerne bare at den ligger hos andre. Det betyr heller ikke at jeg forstår at man ønsker å ta risikoen med å kjøre så fort. Det er en risiko jeg selv aldri er villig til å ta. Man kan dermed ha tilnærmet lik forståelse som andre og lik vurderingen av selve handlingen, men vekte den annerledes. 

Vi mennesker er ofte skrudd sammen slik at jo nærmere hendelsen/personene er jo lettere er det å få sympati og empati. Men det å trekke konklusjonen derfra at de som ikke har sympati med de du mener bør ha sympati, mangler litt av evnen eller mangler fantasi, er etter min mening en feilkonklusjon. 

Anonymkode: dc123...c8b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

Jeg er ikke helt enig med måten du setter sammen premissene til en konklusjon. Ei heller er jeg helt enig i premissene. 

Når det gjelder Bamsegutt synes mange å måle sympati i kroner og ønske om å støtte spleisen. Man kan ha full sympati og likevel mene at Spleis er en feil måte å hjelpe denne familien på.

Man kan også forstå at systemet har sviktet, men likevel vekte sympatien med de han utsatte for overgrep høyere. Anders B. Breivik er et godt eksempel på dette. Med de genene han hadde, trengte han en god oppvekst med trygge foreldre for å få et godt liv. I stedet hadde han hadde både genene og oppveksten mot seg (også her med et stort svik fra det offentlige). Går vi igjennom oppveksten til mordere vil vi se at mange av dem har blitt sviktet av det offentlige.

Man kan ha både sympati og empati med disse menneskene selv om man fordømmer handlingene. Hver enkelt av oss legger listen forskjellig for hvor grensen går på hvilke handlinger vi kan forstå og forklare med oppvekst og hvilke handlinger vi synes er for store til en slik forklaring. Det at noen ikke har sympati med noen som skadet andre betyr ofte ikke at de ikke evner å sette seg inn i situasjonen. Noen kan selvsagt mangle fantasi og empati (vi har alle fått ulike grader også her), men de fleste mangler verken empati eller fantasi - de legger bare listen annerledes og vekter annerledes.

Det er heller ikke alle som støtter Spleisen som har sympati med Bamsegutt. Noen støtter fordi de synes det er kult å støtte en kjendis, noen støtter fordi spleisen i seg selv har fått medieomtale, noen støtter fordi den er kontroversiell, noen kan støtte fordi de mangler sympati, empati og fantasi med de som ble utsatt for overgrep osv. 

Jeg har fulgt litt med på saker der tenåringer/unge voksne kjører for fort og der en venn blir alvorlig skadet eller dør. Disse får veldig sjelden sympati. Ofte får de sterk kritikk fra offerets familie og mange av dem mister venner. Det er veldig lite sympati å spore i det som kommer frem i media. Jeg synes den harde kritikken de får til tider er uforståelig. Selv om det er den som kjører som har ansvaret er ofte alle i bilen med på farten og spenningen og ofte kunne det like gjerne vært en av de andre som kjørte. Jeg har dermed mer sympati med sjåføren enn det gjerne andre har. Det betyr jo ikke at andre ikke har sympati eller empati, det betyr gjerne bare at den ligger hos andre. Det betyr heller ikke at jeg forstår at man ønsker å ta risikoen med å kjøre så fort. Det er en risiko jeg selv aldri er villig til å ta. Man kan dermed ha tilnærmet lik forståelse som andre og lik vurderingen av selve handlingen, men vekte den annerledes. 

Vi mennesker er ofte skrudd sammen slik at jo nærmere hendelsen/personene er jo lettere er det å få sympati og empati. Men det å trekke konklusjonen derfra at de som ikke har sympati med de du mener bør ha sympati, mangler litt av evnen eller mangler fantasi, er etter min mening en feilkonklusjon. 

Anonymkode: dc123...c8b

Jeg nevnte ikke spleisen i innlegget mitt, og jeg mener ikke at sympatien regnes i kroner og øre.

Spørsmålet: Hva med ofrene, er noe av det jeg reagerer på, for det er igjen ikke sånn at jeg ikke har sympati med dem.

Og så er det også at noen ganger er ikke mennesker fullt ut ansvarlige for det de gjør. Det kan være på grunn av diagnoser og det kan være på grunn av store utfordringer kognitivt. Når du ikke forstår hva du fullt ut gjør, så gjør du ikke det. Det er udiskutabelt, er det ikke? 

Det er heller det at noen likevel mener det uansett fakta. Da blir det jo feil. Jeg tror ikke at noen betrakter Bansegutt som en som har særlig med ressurser intellektuelt eller når det gjelder intelligens og kunnskap. 

ABB er nok intelligent nok til å forstå både handlinger og konsekvensene av dem, så han har jo absolutt ingen relevans til det jeg skriver å gjøre. 

Jeg snakker om at man faktisk ikke har det som trengs til å forstå. Og jeg snakker om uaktsomhet de fleste kjenner seg igjen i. Vi dømmer gjerne ikke handlinger vi selv gjør, for vi forstår. 

Da kreves mer kunnskap og fantasi for å forstå det vi ikke kjenner oss igjen i og umiddelbart forstår. Og så har det selvsagt med vilje å gjøre. 

 

Anonymkode: 27d6e...c88

[Anonym bruker]

Apropos vilje, så hadde jeg respektert at andre uttrykte uvilje mot å støtte. Bare sagt at "jeg klarer ikke opparbeide meg vilje til å ha sympati, og jeg vil ikke bruke tid på det".

Det må man respektere. Jeg har litt større problemer når det blir stilt spørsmål som "hva med ofrene" og "han skjønte nok" osv. 

Bare for å avslutte med det. Jeg kan ikke dømme folk fordi de ikke vil. Men jeg blir kritisk til argumentasjonen som blir brukt.

Og takk for saklige innlegg her! 

Anonymkode: 27d6e...c88

[Anonym bruker]

Elina skrev (4 timer siden):

Jeg tror folk som ikke har forståelse eller empati med slike mennesker kanskje ikke har omgått personer med svake kognitive evner før. Derfor er det forståelig nok vanskelig å sette seg inn i saken på en god nok måte. 

Jeg har jobba med psykisk utviklingshemmede. Likevel (eller snarere: derfor) kan jeg ikke se at det er i deres kollektive interesse å basere solidariteten på tilfeldig spleising, veldedighet og sosialpornografisk utlevering. Det er uverdig og gir en illusjon av at mennesker skal ha hjelp for at hjelperne må få føle seg edle og hjelpsomme. Selv mener jeg det er motsatt: hva hjelperen føler eller vil bør være irrelevant. Behovet hos den som mottar hjelpen, er det essensielle. 

Anonymkode: c7321...ad5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har jobba med psykisk utviklingshemmede. Likevel (eller snarere: derfor) kan jeg ikke se at det er i deres kollektive interesse å basere solidariteten på tilfeldig spleising, veldedighet og sosialpornografisk utlevering. Det er uverdig og gir en illusjon av at mennesker skal ha hjelp for at hjelperne må få føle seg edle og hjelpsomme. Selv mener jeg det er motsatt: hva hjelperen føler eller vil bør være irrelevant. Behovet hos den som mottar hjelpen, er det essensielle. 

Anonymkode: c7321...ad5

Hvorfor tenker du at det er galt å føle seg hjelpsom og kjenne på at man gjør noe for andre? Akkurat "edel" syns jeg var litt voldsomt, for da bør du vel ha gjort noe enda større? 

Jeg kjenner jo oppriktig glede når jeg kan hjelpe noen. Hvorfor er det feil? 

Anonymkode: 27d6e...c88