Hva slags familie er dere?

[Anonym bruker]

Er dere sammensveiset og deler alt på godt og vondt? 

Er dere mer distanserte men stiller opp når det er noe? ( Vi er der )

Møtes dere til familiemiddager på søndager og holder på slike tradisjoner som en selvfølge? 

Er dere sånn at dere møtes kun til store begivenheter som bryllup og dåp? 

Har dere mer intetsigende og ubetydelige forhold? 

 

Anonymkode: 4ec7c...04b

[Anonym bruker]

Regner med at du snakker om storfamilien. På min side er vi sammensveiset, er mye sammen og har mange treffpunkter både av de helt spontane og avslappa og til de mer høytidelige. Vi stiller opp for hverandre enten det skal tapetseres en vegg, bakes en kake, hentes en unge eller følge noen til legen. Større feiringer lages på dugnad. Oppgaver fordeles og alle, både store og små, hjelper til. Om det skulle være noe så stiller alle opp. I min svigerfamilie er ting ganske annerledes. De er veldig på å telle og regne. Om noen har bakt en kake for noen så er det veldig nøye at det da skal gjøres gjengjeld og at man ikke skal skylde tjenester, og det holdes faktisk litt regnskap og takker nei til hjelp med begrunnelsen "jeg skylder deg allerede en tjeneste fra før." Det var veldig fremmed for meg, men jeg aksepterer at det er slik de gjør det i den familien. Der er det også viktig at julegaver og bursdagsgaver er til en avtalt sum og ikke verken mer eller mindre. Faktisk viktigere at det er riktig pris enn at det er noe vedkommende trenger. Vi har det allikevel veldig trivelig når vi er sammen, men det er ikke så ofte som vi er sammen med min familie. Det er liksom ikke rom for å bare komme på en kopp kaffe og en time prat i solveggen. Det skal inviteres, dekkes bord og alt er mye mer formelt. Det rare er at svigermor sier at hun ønsker seg det som mine foreldre har, der det slenger to barnebarn innom etter trening for å spise kveldsmat og få en klem, men om vi ringer og spør om vi kan komme innom en liten tur på vei til eller fra noe, så er det alltid "nei, det passer ikke". 

Anonymkode: 077f1...d82

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Regner med at du snakker om storfamilien. På min side er vi sammensveiset, er mye sammen og har mange treffpunkter både av de helt spontane og avslappa og til de mer høytidelige. Vi stiller opp for hverandre enten det skal tapetseres en vegg, bakes en kake, hentes en unge eller følge noen til legen. Større feiringer lages på dugnad. Oppgaver fordeles og alle, både store og små, hjelper til. Om det skulle være noe så stiller alle opp. I min svigerfamilie er ting ganske annerledes. De er veldig på å telle og regne. Om noen har bakt en kake for noen så er det veldig nøye at det da skal gjøres gjengjeld og at man ikke skal skylde tjenester, og det holdes faktisk litt regnskap og takker nei til hjelp med begrunnelsen "jeg skylder deg allerede en tjeneste fra før." Det var veldig fremmed for meg, men jeg aksepterer at det er slik de gjør det i den familien. Der er det også viktig at julegaver og bursdagsgaver er til en avtalt sum og ikke verken mer eller mindre. Faktisk viktigere at det er riktig pris enn at det er noe vedkommende trenger. Vi har det allikevel veldig trivelig når vi er sammen, men det er ikke så ofte som vi er sammen med min familie. Det er liksom ikke rom for å bare komme på en kopp kaffe og en time prat i solveggen. Det skal inviteres, dekkes bord og alt er mye mer formelt. Det rare er at svigermor sier at hun ønsker seg det som mine foreldre har, der det slenger to barnebarn innom etter trening for å spise kveldsmat og få en klem, men om vi ringer og spør om vi kan komme innom en liten tur på vei til eller fra noe, så er det alltid "nei, det passer ikke". 

Anonymkode: 077f1...d82

Ja, jeg tenkte på storfamilien 🙂

Anonymkode: 4ec7c...04b

[Anonym bruker]

Det varierer.

Søsken og mamma møtes en del. Går turer sammen, spiser middager sammen og er på ferie sammen. Resten på mamma sin side treffes så ofte vi kan, men bor et greit stykke fra hverandre.

På papp sin side har jeg et søskenbarn (av 11) jeg ser et par ganger i året. Også en grei avstand der. Resten ser jeg sjelden. Pappa ser jeg bare i konfirmasjon, dåp, bryllups osv. Samme med kona hans og søsknene hans, og moren hans ser jeg aldri- heldigvis. Halvsøsteren min hos pappa har jeg ikke sett på 7-8 år. 

Anonymkode: f519c...6cb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Er dere sammensveiset og deler alt på godt og vondt? 

Er dere mer distanserte men stiller opp når det er noe? ( Vi er der )

Møtes dere til familiemiddager på søndager og holder på slike tradisjoner som en selvfølge? 

Er dere sånn at dere møtes kun til store begivenheter som bryllup og dåp? 

Har dere mer intetsigende og ubetydelige forhold? 

 

Anonymkode: 4ec7c...04b

I utgangspunktet det første, sammensveisa. 

Men det har skjedd noen store omveltninger og noen brå og sjokkerende dødsfall i familien, som har endra dynamikken betraktelig. Enkelte konflikter og skillelinjer ser ikke ut til å kunne plastres over. Så nå er vi litt flekkvis sammensveisa. Selv har jeg ikke problemer med noen og er ikke sint på noen, men jeg observerer at der er andre som ikke kan være i samme stue. 

Anonymkode: b9026...2ff

[Anonym bruker]

På min side har vi vært sammensveiset, men pga ting som har skjedd det siste året så har jeg valgt å trekke meg litt bort fra noen i min nærmeste familie. Det er vondt, men jeg må passe på meg selv.

Anonymkode: 09695...120

[Anonym bruker]

Nei, hva kan jeg si?

begge foreldrene til mannen min døde tidlig av kreft. Mannen min var i 30-årene, søstera i 20-årene, da de var blitt foreldreløse.

Moren min oppfører seg så dårlig at jeg ikke kan ha noe med henne å gjøre og på et tidspunkt ble hun ilagt besøksforbud av politiet.

Faren min er fra et annet land og bor i et tredje land. Han er ganske perifer og vi har ikke så god kjemi. 
 

Jeg har ingen søsken, men søstera til mannen min treffer vi kanskje 3 ganger i året. Vi treffer tanta og onkelen hans også 1-2 ganger i året. Før jul hvert år er vi med på et juletreff med alle tantene og onkelen hans, samt søskenbarna.

Jeg prøver å besøke min onkel med familie i utlandet én gang i året.

Men i hverdagen er det bare oss 4. To barn på 8 og 5, og vi voksne.

Leit at ikke barna har noen besteforeldre. Mine svigerforeldre som døde var helt fantastiske og vi savner dem masse. ❤️ 

Anonymkode: 1cac5...b93