Diskusjon med kjæresten. Om forskjellsbehandling av barn. Hva synes dere?

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i snart 2 år. Han har et barn fra et tidligere forhold på 4 år, og jeg har et barn fra tidligere forhold på 7 år. Vi bor ikke sammen, men den siste tiden har jeg og sønnen min bodd hos kjæresten min fordi jeg har skadet meg, og er i behov av en del hjelp i hverdagen. 

Hans 4åring pleier å komme inn å legge seg i vår seng stort sett hver natt, noe jeg synes er helt greit. De siste dagene har også min 7åring kommet inn i vår seng. Men problemet når begge barna kommer er at det blir lite søvn på oss voksne, og spesielt kjæresten min begynner å bli sliten og irritert over å få lite søvn. Det er spesielt mye for han om dagen, da han også må hjelpe meg en del i hverdagen, noe jeg har forståelse for. 

Når begge barna har kommet inn har vi egentlig vært enige om å følge barna tilbake i egen seng, slik at vi alle kan få bedre søvn. Hans 4åring protesterer dog på dette. Min kjæreste mener derfor at vi kun skal sende min 7åring tilbake i egen seng, mens hans 4åring skal få ligge sammen med oss. Hans argument er at 7åringen ikke trenger meg like mye som 4åringen trenger han,noe jeg er helt uenig i. Min 7åring er sårbar. Han har hatt en vanskelig situasjon den siste tiden fordi jeg er skadet, han har derfor ikke fått sett meg så mye de siste ukene, pg jeg har heller ikke mulighet til å stille opp i stor grad grunnet skaden min. 7åringen min protesterer ikke like høyt som 4åringen,men sier at han er redd for å sove alene etc, han har i tillegg tisset på seg om natten flere ganger den siste tiden. 4åringen befinner seg trossalt i sitt eget hjem i sin egen seng, mens min 7åring ikke har sin egen trygge seng i dette huset. Jeg mener at vi må gjøre likt for begge barna, mens han mener at 4åringen har større behov for tryggheten av å komme inn i vår seng. Hva mener dere? 

(p.s. Skaden min gjør at jeg ikke har mulighet til å legge meg sammen med barnet mitt i hans seng.)

Anonymkode: d75b0...f4e

[Anonym bruker]

Kan syvåringen få ligge på madrass ved siden av deg? Da kan dere holde hverandre i hånden om det trengs, og alle får sove bedre. Det skjønner hn sikkert om du forklarer det. 
 

God bedring. 

Anonymkode: 0eafa...ccf

[Anonym bruker]

Begge følges tilbake! Gir dere etter for protester lærer dere jo bare barnet at det nytter å krangle.

Dere lar iallfall ikke den ene bli igjen og følger den andre tilbake eller henviser til gulvet. At det i det hele tatt er et alternativ frq et voksent menneske er skremmende.

Anonymkode: 965ac...bbd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Begge følges tilbake! Gir dere etter for protester lærer dere jo bare barnet at det nytter å krangle.

Dere lar iallfall ikke den ene bli igjen og følger den andre tilbake eller henviser til gulvet. At det i det hele tatt er et alternativ frq et voksent menneske er skremmende.

Anonymkode: 965ac...bbd

Barn som trenger trygghet skal ikke avvises. Å ligge på madrass helt inntil mamma sin seng er ikke å bli avvist. Det er å løse en situasjon på en adekvat måte. En syvåring vil skjønne forskjellen selv om ikke du gjør det. 

Anonymkode: 0eafa...ccf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Begge følges tilbake! Gir dere etter for protester lærer dere jo bare barnet at det nytter å krangle.

Dere lar iallfall ikke den ene bli igjen og følger den andre tilbake eller henviser til gulvet. At det i det hele tatt er et alternativ frq et voksent menneske er skremmende.

Anonymkode: 965ac...bbd

Dette. 

Anonymkode: 8bce3...a65

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du må ta på alvor at sønnen din ikke har det bra for tiden, og om det beste er om du drar hjem så han får mer trygghet igjen. Ikke bare er du mindre deltagende i livet hans, men samtidig må han dele deg med to andre i et annen sitt hjem. Spørsmålet blir derfor ikke hva man gjør med forskjellsbehandling, men hvordan sønnen din blir trygg igjen. 

Anonymkode: 31b0e...2c6

[Anonym bruker]

Dere drar hjem så barnet kan være i trygge omgivelser. 

Kjæresten kan kommer hjem til deg og hjelpe deg der. Han har kanskje ikke barnet ditt på full tid? I såfall vil det være lettere for dere alle om han og evt hans barn er i ditt hjem når du trenger hjelp. 

Alternativt kan dere la begge barna komme inn i sengen og kjæresten kan heller legge seg på et annet rom om han synes det blir lite søvn. 

Anonymkode: 3d7ac...2d9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Barn som trenger trygghet skal ikke avvises. Å ligge på madrass helt inntil mamma sin seng er ikke å bli avvist. Det er å løse en situasjon på en adekvat måte. En syvåring vil skjønne forskjellen selv om ikke du gjør det. 

Anonymkode: 0eafa...ccf

Jeg husker da jeg var ca den alderen og våknet om natten. Ropte jeg på mamma kom hun inn med varm melk med honning så jeg skulle sovne lettere. Jeg var trygg, hadde null problem med å sovne igjen, men ropte alikevel hver natt kun fordi det var kos.

Tilslutt ble jeg avslørt og fikk beskjed om at nå var det nok. Tenkte søren, men sov uten problem fra da av.

Barn er smartere enn trøtte foreldre tror.

Anonymkode: 965ac...bbd

[Anonym bruker]

Enten følges begge barna tilbake, eller så får begge barna bli. Hvis kun din sønn blir sendt tilbake, snakk om å gi sønnen din grunn til å føle seg bytta ut a. Mamma og "den nye familien" sover sammen, han må sove alene. Vil også tro at han trenger litt ekstra trygghet nå, når alt annet er nytt (skadet mor, annet hus, annen seng).

Anonymkode: 7bffd...dd4

[Anonym bruker]

Reis hjem

Anonymkode: 8b818...a89

[Anonym bruker]

Kjæresten din kan følge sitt barn tilbake og så kan de sove sammen der. Din sønn kan bli i senga hos deg siden du ikke kan sove i hans seng

Anonymkode: ab762...e64

[Anonym bruker]

Min erfaring er at selv gode fedre ikke alltid helt skjønner at stebarn har like eller tidvis større behov som egne barn.

Anonymkode: dd740...6fe

[Anonym bruker]

Jeg synes dere bør snakke med begge barna om å sove i egen seng og at begge følges tilbake. Unntak kan gjøres ved sykdom, mareritt ol, men at man i hovedsak sover i egen seng. 

Anonymkode: 661a4...604

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg husker da jeg var ca den alderen og våknet om natten. Ropte jeg på mamma kom hun inn med varm melk med honning så jeg skulle sovne lettere. Jeg var trygg, hadde null problem med å sovne igjen, men ropte alikevel hver natt kun fordi det var kos.

Tilslutt ble jeg avslørt og fikk beskjed om at nå var det nok. Tenkte søren, men sov uten problem fra da av.

Barn er smartere enn trøtte foreldre tror.

Anonymkode: 965ac...bbd

Barn kan også være mer sårbare enn trøtte foreldre tror. 

Anonymkode: 0eafa...ccf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Barn kan også være mer sårbare enn trøtte foreldre tror. 

Anonymkode: 0eafa...ccf

Enig.

Mange voksne mennesker klarer ikke engang å delta i bryllup eller på julebord uten at partner er med. Men små barn forventes å sove alene selv om de signaliserer at de trenger nærhet og trygghet 

Anonymkode: adb66...52c

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt med meg barnet og flyttet hjem, så får heller kjæresten komme og hjelpe deg der.

Aldri verden om jeg hadde latt han bestemme at min utrygge 7-åring må sove alene altså.

Anonymkode: 8983c...cd7

[Anonym bruker]

En av dere voksne får legge dere på et annet rom. Begge barna trenger trygghet. 

Husker godt da jeg var ca 7 år og hadde mareritt. Mamma ble sur og ba meg gå å legge meg i senga igjen. Kommer aldri til å glemme det. Som barn gjorde det inntrykk på meg å bli avvist. 

Anonymkode: 07ab7...722

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 17.11.2023 den 8.23):

Vi har vært sammen i snart 2 år. Han har et barn fra et tidligere forhold på 4 år, og jeg har et barn fra tidligere forhold på 7 år. Vi bor ikke sammen, men den siste tiden har jeg og sønnen min bodd hos kjæresten min fordi jeg har skadet meg, og er i behov av en del hjelp i hverdagen. 

Hans 4åring pleier å komme inn å legge seg i vår seng stort sett hver natt, noe jeg synes er helt greit. De siste dagene har også min 7åring kommet inn i vår seng. Men problemet når begge barna kommer er at det blir lite søvn på oss voksne, og spesielt kjæresten min begynner å bli sliten og irritert over å få lite søvn. Det er spesielt mye for han om dagen, da han også må hjelpe meg en del i hverdagen, noe jeg har forståelse for. 

Når begge barna har kommet inn har vi egentlig vært enige om å følge barna tilbake i egen seng, slik at vi alle kan få bedre søvn. Hans 4åring protesterer dog på dette. Min kjæreste mener derfor at vi kun skal sende min 7åring tilbake i egen seng, mens hans 4åring skal få ligge sammen med oss. Hans argument er at 7åringen ikke trenger meg like mye som 4åringen trenger han,noe jeg er helt uenig i. Min 7åring er sårbar. Han har hatt en vanskelig situasjon den siste tiden fordi jeg er skadet, han har derfor ikke fått sett meg så mye de siste ukene, pg jeg har heller ikke mulighet til å stille opp i stor grad grunnet skaden min. 7åringen min protesterer ikke like høyt som 4åringen,men sier at han er redd for å sove alene etc, han har i tillegg tisset på seg om natten flere ganger den siste tiden. 4åringen befinner seg trossalt i sitt eget hjem i sin egen seng, mens min 7åring ikke har sin egen trygge seng i dette huset. Jeg mener at vi må gjøre likt for begge barna, mens han mener at 4åringen har større behov for tryggheten av å komme inn i vår seng. Hva mener dere? 

(p.s. Skaden min gjør at jeg ikke har mulighet til å legge meg sammen med barnet mitt i hans seng.)

Anonymkode: d75b0...f4e

Kjæresten din kan bli med fireåringen inn på rommet og sove videre der, bare de to. Du og sjuåringen blir liggende. Sånn får flest mulig sove mest mulig. Også en sjuåring trenger trygghet, og SÆRLIG sånn som det er nå, med at du er syk og dere bor et annet sted enn vanlig. Sengevæting er et typisk tegn på utrygghet.

Hvis kjæresten din ikke forstår dette, så er han jo lite relasjonsbegavet. 

Anonymkode: 55da8...d14

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 17.11.2023 den 21.06):

Jeg husker da jeg var ca den alderen og våknet om natten. Ropte jeg på mamma kom hun inn med varm melk med honning så jeg skulle sovne lettere. Jeg var trygg, hadde null problem med å sovne igjen, men ropte alikevel hver natt kun fordi det var kos.

Tilslutt ble jeg avslørt og fikk beskjed om at nå var det nok. Tenkte søren, men sov uten problem fra da av.

Barn er smartere enn trøtte foreldre tror.

Anonymkode: 965ac...bbd

Du var jo bare bortskjemt. Det gjelder ikke dette barnet. 

Anonymkode: 55da8...d14