Kan det være hun ser noe som jeg ikke ser? Kollega som mener jeg er for "soft" til visse typer videreutdanninger og arbeidsplasser

[Anonym bruker]

Hei,

Jeg er sykepleier på fjerde året. Jobber ved et større sykehus. Jeg ble sykepleier i voksen alder men har allikevel mange nok år foran meg i arbeidslivet at tanken på videreutdanning/master har streifet meg. Vi ble sittende i pausen for litt siden og prate om dette og jeg nevnte i farta at jeg syntes anestesi virket spennende. Da kommer det fra den ene kollegaen min at jeg måtte da ha andre alternativer hvis jeg faktisk oppriktig vurderte videreutd.

For skulle man velge denne veien måtte man ha albuer nok, man kunne ikke være soft, i tillegg til at det var høye inntakskrav og et krevende løp. Sistnevnte vet jeg jo, men å dra albuer og "softness" inn i dette? Hun kunne deretter opplyse om at ja, jeg var jo ikke så vant til akutte situasjoner jeg, samt at jeg var en litt forsiktig type av meg. En annen kollega svarte veldig fint på en måte som tok brodden av en potensielt ubehagelig stemning, for dette var første gangen hun har "konfrontert" meg foran andre. Jeg skulle jobbe en sommer ved en annen arbeidsplass( mer uforutsigbar enn avdelingen vi jobber på) og da var hun lik. Var jeg sikker på at dette var så lurt, dette kunne bli krevende og jeg visste aldri hva som kom til å møte meg, osv.. Må sies at jeg fikk gode skussmål og ble ønsket tilbake så det gikk tydeligvis ikke så dårlig som hun hadde fryktet. 

Jeg har heller aldri opplevd negative tilbakemeldinger på arbeidsplassen foruten om henne, selv om hun ikke sier noe konkret utover det at jeg tydeligvis er soft og forsiktig og ikke vant til traumer. Og det at jeg er litt rolig og forsiktig av natur påvirker jo ikke yrkesutøvelsen min, det er jo personligheten min. Det er jo heller ikke slik at jeg faktisk har sagt at jeg skal ta master så jeg synes det kom litt mye synsing på en gang. Samtidig blir jeg usikker på om hun faktisk ser noe ufordelaktig ved meg selv som jeg ikke gjør, jeg har ikke hørt henne si lignende til andre kollegaer. Hadde du spurt henne hva hun faktisk mener og om hun tenker det er noe jeg kan forbedre som sykepleier?

Anonymkode: a5038...2d5

[Anonym bruker]

Her tror jeg du har vært uheldig med kollega. Ta videreutdanning i akkurat det du selv har interesse for og har lyst til, uten å lytte til andres synsing og forhåndsdømming!

Det er på ingen måte slik at spisse albuer og hard fremtoning faller i god jord hos pasienter og kollegaer. Gode kommunikasjonsferdigheter og empati/softness kommer du langt med, og pasienter og kollegaer liker deg nok bedre også, når du har et behagelig vesen.

Anonymkode: fbb6a...40f

[Anonym bruker]

Nei, denne kollegaen ville jeg ikke spurt om råd. Høres mye mer ut til at vedkommende er sår og misunnelig, og kanskje ønsker seg slik videreutdanning selv, men ikke tør. 

Eller taktikk - hold andre nede, slik at de i alle fall ikke går forbi deg. 

Og helt sikkert - vedkommende er usikker på seg selv.

Anonymkode: e4f5c...eed

[Anonym bruker]

Ja, det kan være noe hun ser som andre ikke SIER. Det er mennesker som er mer tydelige enn andre, og ofte er de fleste redde for å fornærme, støtte noen eller ikke bry seg fordi det er for ubehagelig.

Så ja, du bør absolutt spørre hva hun tenker og be henne forklare som om hun gjør deg en tjeneste, for det kan være akkurat det hun gjør - å mene godt.

Det er ikke sikkert du er enig med henne, men du bør lytte og vurdere det. Vær glad for at noen sier det de mener SELV OM det ikke er det du vil høre. De kan være dem du faktisk kan stole på, selv om det de sier kan oppleves ubehagelig. 

Kjenner du deg ikke igjen i det hun formidler etter å ha tenkt over det, så gjør du jo likevel akkurat som du vil. I og med at du blir usikker, så er du ihvertfall åpen for at hun kan ha et poeng, og det er ihvertfall bra at du tar det til deg istedenfor å avfeie det helt. 

Anonymkode: b9c45...002

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hei,

Jeg er sykepleier på fjerde året. Jobber ved et større sykehus. Jeg ble sykepleier i voksen alder men har allikevel mange nok år foran meg i arbeidslivet at tanken på videreutdanning/master har streifet meg. Vi ble sittende i pausen for litt siden og prate om dette og jeg nevnte i farta at jeg syntes anestesi virket spennende. Da kommer det fra den ene kollegaen min at jeg måtte da ha andre alternativer hvis jeg faktisk oppriktig vurderte videreutd.

For skulle man velge denne veien måtte man ha albuer nok, man kunne ikke være soft, i tillegg til at det var høye inntakskrav og et krevende løp. Sistnevnte vet jeg jo, men å dra albuer og "softness" inn i dette? Hun kunne deretter opplyse om at ja, jeg var jo ikke så vant til akutte situasjoner jeg, samt at jeg var en litt forsiktig type av meg. En annen kollega svarte veldig fint på en måte som tok brodden av en potensielt ubehagelig stemning, for dette var første gangen hun har "konfrontert" meg foran andre. Jeg skulle jobbe en sommer ved en annen arbeidsplass( mer uforutsigbar enn avdelingen vi jobber på) og da var hun lik. Var jeg sikker på at dette var så lurt, dette kunne bli krevende og jeg visste aldri hva som kom til å møte meg, osv.. Må sies at jeg fikk gode skussmål og ble ønsket tilbake så det gikk tydeligvis ikke så dårlig som hun hadde fryktet. 

Jeg har heller aldri opplevd negative tilbakemeldinger på arbeidsplassen foruten om henne, selv om hun ikke sier noe konkret utover det at jeg tydeligvis er soft og forsiktig og ikke vant til traumer. Og det at jeg er litt rolig og forsiktig av natur påvirker jo ikke yrkesutøvelsen min, det er jo personligheten min. Det er jo heller ikke slik at jeg faktisk har sagt at jeg skal ta master så jeg synes det kom litt mye synsing på en gang. Samtidig blir jeg usikker på om hun faktisk ser noe ufordelaktig ved meg selv som jeg ikke gjør, jeg har ikke hørt henne si lignende til andre kollegaer. Hadde du spurt henne hva hun faktisk mener og om hun tenker det er noe jeg kan forbedre som sykepleier?

Anonymkode: a5038...2d5

Noen ganger bør man ikke lytte for nøye. Jeg hadde ikke tatt henne for seriøst. Hvorfor skulle hun vite bedre enn deg hva som kreves og om du har det? Det høres ut som hun plages med mindreverdighetskomplekser og prøver å gjøre deg usikker. Vi mennesker er tilpasningsdyktige, det høres ut som du klarer å dra nytte av de egenskapene du har ulike steder. 

Anonymkode: 1c6e6...71b

[Anonym bruker]

De jeg kjenner som holder på sånn, snakker høyt, har mange meninger, er svært dominerende og skal blande seg inn, de er det som regel ingen vits å lytte til. Jeg ville lagt mer vekt på din reaksjon enn på hennes utsagn.

Du lager en tråd om det her, og er helt åpenbart at du ikke helt vet om du bør høre på deg selv eller andre. Det i seg selv tyder på at du kan nøle i situasjoner hvor du burde handle.

Anonymkode: c9f22...2d8

[Anonym bruker]

Det der er bare ei sånn som liker å hevde seg over deg. IBlås i hva hun sier, ikke hør på det, ikke tenk på det engang.

Anonymkode: f3b4d...d1e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

De jeg kjenner som holder på sånn, snakker høyt, har mange meninger, er svært dominerende og skal blande seg inn, de er det som regel ingen vits å lytte til. Jeg ville lagt mer vekt på din reaksjon enn på hennes utsagn.

Du lager en tråd om det her, og er helt åpenbart at du ikke helt vet om du bør høre på deg selv eller andre. Det i seg selv tyder på at du kan nøle i situasjoner hvor du burde handle.

Anonymkode: c9f22...2d8

Det nederste har du faktisk ikke noe som helst grunnlag for å påstå, det er synsing. Det er helt ulike situasjoner og kan ikke generaliseres slik.

Anonymkode: 1c6e6...71b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det nederste har du faktisk ikke noe som helst grunnlag for å påstå, det er synsing. Det er helt ulike situasjoner og kan ikke generaliseres slik.

Anonymkode: 1c6e6...71b

Selvfølgelig er det synsing, det er det vi alle holder på med her - med mindre vi slår forskning i bordet.

Men jeg oppfatter henne slik, og dermed er det ikke usannsynlig at det gjør andre også.

Anonymkode: c9f22...2d8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Det nederste har du faktisk ikke noe som helst grunnlag for å påstå, det er synsing. Det er helt ulike situasjoner og kan ikke generaliseres slik.

Anonymkode: 1c6e6...71b

Den du siterer har et poeng. Hi skriver selv at hun er rolig og forsiktig av personlighet, og det kreves at man er besluttsom i akutte situasjoner. Forsiktig og besluttsom harmoniserer ikke helt sånn umiddelbart, så det er faktisk noe å ta i betraktning. Uten at jeg påstår at hun ikke kan utdanne seg og jobbe mot det hun vil. 

Anonymkode: b9c45...002

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Den du siterer har et poeng. Hi skriver selv at hun er rolig og forsiktig av personlighet, og det kreves at man er besluttsom i akutte situasjoner. Forsiktig og besluttsom harmoniserer ikke helt sånn umiddelbart, så det er faktisk noe å ta i betraktning. Uten at jeg påstår at hun ikke kan utdanne seg og jobbe mot det hun vil. 

Anonymkode: b9c45...002

Ja, jeg har selv vært ung og bråkjekk og påtatt meg en bad ass jobb som jeg trodde jeg skulle mestre. Men da jeg begynte hadde jeg vondt i magen av nervøsitet hele tiden, for å ta feil, og det ble vel også etterhvert foreslått at jeg burde bytte jobb. Jeg byttet i alle fall, og hadde det mye bedre etter det.

Hekdigvis hadde jeg ikke videreutdannet meg til noe jeg ikke trivdes med.

Nå vet ikke jeg nok om anestesi, til å uttale meg om hvordan det er der. Men det vil ikke gagne HI å videreutdanne seg, dersom hun ikke er sikker på at hun liker beslutningstempoet som finnes innenfor yrket. Hva med å heller jobbe nært til de som har dette som yrke, og så videreutdanne deg dersom du føler deg komfortabel?

Anonymkode: c9f22...2d8

[Anonym bruker]

Jeg vet f.eks. om sykepleiere som setter venflon mens de løper ved siden av pasienten (som blir kjørt i sengen) og de gjør det uten å ha fått klarsignal av legen fordi de vet at legen kommer til å gi det…og hvis ikke tåler de den støyten.

Høres dette ut som deg, HI?

Anonymkode: c9f22...2d8

[Anonym bruker]

Hvis denne lille tullesituasjonen vipper deg av pinnen, bør du ikke bli anestesisykepleier. Og du trenger ikke gå tilbake til jobb-bølla for å be henne utdype, men du bør gå i deg selv for å finne ut om du tåler trykket (og ikke minst!) de tøffe tilbakemeldingene du vil få i yrkesutøvelsen. 

Anonymkode: 26751...bd1

[Anonym bruker]

Det er definitivt ikke yrket for de sarte, så er det opp til deg å vite om du er det. Man står mye alene på stuene, og når ting turn for the worst kan det skje fort og da må man kunne stole på seg selv og gjøre de rette tingene før back up kommer. Noen få ganger kan det være vanskelig å få back up. I kritiske situasjoner kan harde ord og ordre bli sagt. Og tror nok mange utenfor en operasjonsal ikke skjønner helt hvor fort det kan bli kjempe kritisk. 

Man må tåle at de tiltak/observasjoner/vurderinger en selv har gjort eller burde ha gjort kan være årsaken til at ting ble kritisk, og at det blir stilt spørsmål ved disse tingene. Man gjør hele tiden en  selvevaluering og blir evaluert av teamet på stua hver dag, ble det bra, hva kunne vært gjort bedre osv. Man må definitivt være robust for kritikk. 

Man må være skikkelig god på teamarbeid og på å kommunisere. Skikkelig god! 

Det er ikke uten grunn at det heter Operating Theater på engelsk. Man må tåle å stå på "scenen". 

Vi har noen stille og forsiktige kollegaer hos oss som passer godt. Å så har det vært noen innom som har måttet slutte fordi det ble for tøft ansvar. 

Anonymkode: 3f4ad...d30

[Gjest Danida]

Jeg hadde aldri gidda å spørre henne. Hun kom med personkarakteristikker du ikke hadde etterlyst, og latet nærmest som om hun satt på inside information om hvordan man må være og hva man må gjøre for å gå en bestemt yrkesveg. Med mindre hun selv er veileder for disse, eller sitter i en inntakskomité, er hennes meninger om deg bare irrelevant vås. Og dersom hun faktisk ER veileder, er det skikkelig uproft å begynne å vurdere deg før du kommer i en formell vurderingssituasjon!

Dette låter som en smålig person som liker å trekke andre ned. Børst hennes meninger av deg, hun er jo bare misunnelig (og ganske frekk).

[Anonym bruker]

Noe en lærer i livet er at om du opplever andre som vanskelige, så kan det være lurt å gå i seg selv. Jeg skulle ønske noen fulgte opp denne med, men det trenger ikke å bety at du  skal konkludere med at det er du som tenker feil av den grunn.  
 

Jeg har en god del år bak meg i arbeidslivet. Min erfaring er at det sjelden er de som snakker først, eller høyt, du bør lytte mest til. Det er noen sjeldne og ofte undervurderte mennesker du møter på veien, de flagger ikke meningen sin i tide og utide. Men når de først sier noe, da bør du lytte, for det kommer som regel på overtid. 
 

Om det er noe i det kollegaen din sier? Nå har du akkurat gått i deg selv og undret deg over det. Ut fra hvordan du tenker i dette innlegget, vil jeg nok si nei, det er ikke denne kollegaen du burde lytte til. 
 

 

Anonymkode: a6efa...127

[Anonym bruker]

Bare du som vet hva du er god for. Da jeg jobbet som lærer og bestemte meg for å ta Engelsk som fag var det en kollega som advarte me mot at det var veldig vanskelig og mye jobb. Det var mye jobb, men gikk helt fint. Men det var tydelig at denne læreren ikke hadde noen som helst tro på at jeg ville greie det. 

Anonymkode: a1790...f41

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 11.11.2023 den 13.25):

Den du siterer har et poeng. Hi skriver selv at hun er rolig og forsiktig av personlighet, og det kreves at man er besluttsom i akutte situasjoner. Forsiktig og besluttsom harmoniserer ikke helt sånn umiddelbart, så det er faktisk noe å ta i betraktning. Uten at jeg påstår at hun ikke kan utdanne seg og jobbe mot det hun vil. 

Anonymkode: b9c45...002

Det er normalt å være rolig og forsiktig, og samtidig kunne være besluttsom i akutte situasjoner.

At du tror en person som er det ene ikke i tillegg kan være det andre sier mest om dine fordommer.

Anonymkode: 1c6e6...71b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 11.11.2023 den 12.52):

Selvfølgelig er det synsing, det er det vi alle holder på med her - med mindre vi slår forskning i bordet.

Men jeg oppfatter henne slik, og dermed er det ikke usannsynlig at det gjør andre også.

Anonymkode: c9f22...2d8

Nei. Det er forskjell på synsing og å ha et visst kunnskapsgrunnlag for det man uttaler seg om. Hun jeg svarte kan åpenbart lite faglig om personlighetstrekk og atferd. 

Anonymkode: 1c6e6...71b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 timer siden):

Det er definitivt ikke yrket for de sarte, så er det opp til deg å vite om du er det. Man står mye alene på stuene, og når ting turn for the worst kan det skje fort og da må man kunne stole på seg selv og gjøre de rette tingene før back up kommer. Noen få ganger kan det være vanskelig å få back up. I kritiske situasjoner kan harde ord og ordre bli sagt. Og tror nok mange utenfor en operasjonsal ikke skjønner helt hvor fort det kan bli kjempe kritisk. 

Man må tåle at de tiltak/observasjoner/vurderinger en selv har gjort eller burde ha gjort kan være årsaken til at ting ble kritisk, og at det blir stilt spørsmål ved disse tingene. Man gjør hele tiden en  selvevaluering og blir evaluert av teamet på stua hver dag, ble det bra, hva kunne vært gjort bedre osv. Man må definitivt være robust for kritikk. 

Man må være skikkelig god på teamarbeid og på å kommunisere. Skikkelig god! 

Det er ikke uten grunn at det heter Operating Theater på engelsk. Man må tåle å stå på "scenen". 

Vi har noen stille og forsiktige kollegaer hos oss som passer godt. Å så har det vært noen innom som har måttet slutte fordi det ble for tøft ansvar. 

Anonymkode: 3f4ad...d30

Nettopp! Du bekrefter at har noen stille og forsiktige personer hos dere som passer godt i denne typen jobb.

Det er ikke lett å forutse hvordan folk takler ulike typer kriser. Noen kan tåle visse typer stress godt og andre typer dårlig. 

Mange rolige og forsiktige personer kan også være gode til å holde hodet kaldt og jobbe effektivt under press. 

 

Anonymkode: 1c6e6...71b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Det er normalt å være rolig og forsiktig, og samtidig kunne være besluttsom i akutte situasjoner.

At du tror en person som er det ene ikke i tillegg kan være det andre sier mest om dine fordommer.

Anonymkode: 1c6e6...71b

Nei, det er ikke normalt som du kaller det og som du påstår. Å være forsiktig betyr at man er tilbakeholden, og å være besluttsom betyr å være handlekraftig. At noen kan være begge deler, ja, men da spørs det hvorfor personen er forsiktig. Det kan like gjerne ligge usikkerhet bak, som en defensiv natur som må ha kontroll og oversikt før man sier noe eller handler. Det kan være en veldig god egenskap, men det passer ikke alltid når det ikke er tid til å vurdere hit og dit alt for lenge.

Det er ikke sånn at kollegaen har sagt noe stygt her. Alt hun har sagt er at hi må tenke på hva som skal til, og dette sier hun fordi hun har oppfattet hi som mer tilbakeholden type, også fordi hun nevner krav osv til videreutdannelse. Hadde hun ikke hatt noe poeng, så hadde heller ikke hi reagert som hun gjør ift denne situasjonen. 

Man kan velge å tenke at alle som våger å si ting en ikke vil høre, gjør det av ondskap som flere her virker å tro. Eller man kan faktisk tenke etter om vedkommende har et poeng, og dermed viser mer trygghet og vilje til selvinnsikt.

Det siste vil jo hi, og det er en bra ting. Det er ikke sikkert hun er så forsiktig av personlighet. Man kan alltids bli både mer bestemt og mindre forsiktig, hvis det skal til. Det er fullt mulig hi har det i seg. 

Anonymkode: b9c45...002

[Gjest Danida]

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

Å være forsiktig betyr at man er tilbakeholden, og å være besluttsom betyr å være handlekraftig.

Jaså, betyr det dét?
Tilbakeholden betyr tilbakeholden. Forsiktig betyr forsiktig. Ikke synonymer.