Sønnen min vil være jente. Vet ikke hvordan jeg skal gripe dette an

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 9.11.2023 den 11.24):

Det er bare en fase. Det er fordi samfunnet ødelegger barna til å tro at de kan være hva de vil. Vent til puberteten kommer. Vil han fortsatt bli jente da, bør du kanskje vurdere å gjøre noe. 

Anonymkode: a783e...299

Så dette er noe man kan lure barn til å tro?
Da skulle det jo være en smal sak å bare lure dem tilbake da. Snipp, snapp, snute. 

Anonymkode: fd542...573

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 9.11.2023 den 13.12):

 

Må jo innrømme at «jeg liker gutter» hadde vært langt enklere å håndtere ja  Men er han jente så ja, da er han det da☺️ Men det blir ikke helt enda at han kan gjøre endringer der 

Anonymkode: b91d3...3bc

Men hvorfor er du mot å søke hjelp fra proffene?
"Gjøre endringer"; hvis du tenker på fysiske endringer, er det jo ingen som får lov til før det nærmest er for seint. 

Anonymkode: fd542...573

[Iiiiik]

Jeg tenker at utfordringen er å bevege seg i takt med barnet. Hvis hen er usikker på egen kjønnsidentitet, er det dumt hvis foreldrene forholder seg til det som om hen er født i feil kropp. Tilsvarende - hvis barnet er sikker, og foreldrene forholder seg til det som om det er en fase, blir det også feil. 
 

Be datteren din om lov til å ta det opp med ham. Det skaper relasjonelt støy mellom deg og ham når han gruer seg til å snakke med deg, og du vet uten å si noe. Du trenger ikke å gi perfekte svar, han trenger at du støtter og forstår. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Men hvorfor er du mot å søke hjelp fra proffene?
"Gjøre endringer"; hvis du tenker på fysiske endringer, er det jo ingen som får lov til før det nærmest er for seint. 

Anonymkode: fd542...573

Ikke i mot å søke hjelp. Men jeg vet at det er en påkjenning å søke hjelp man kanskje ikke får, og jeg vet ikke om det er vei å gå med en 10-åring som kanskje ikke helt vet enda hva han er. 

Anonymkode: b91d3...3bc

[Anonym bruker]

Iiiiik skrev (4 timer siden):

Jeg tenker at utfordringen er å bevege seg i takt med barnet. Hvis hen er usikker på egen kjønnsidentitet, er det dumt hvis foreldrene forholder seg til det som om hen er født i feil kropp. Tilsvarende - hvis barnet er sikker, og foreldrene forholder seg til det som om det er en fase, blir det også feil. 
 

Be datteren din om lov til å ta det opp med ham. Det skaper relasjonelt støy mellom deg og ham når han gruer seg til å snakke med deg, og du vet uten å si noe. Du trenger ikke å gi perfekte svar, han trenger at du støtter og forstår. 

Ja, akkurat dette! Hvor balansere… 

Skal snakke med eldste ja, så han kan være trygg på at det ikke er noe fare å si det. 

Anonymkode: b91d3...3bc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 9.11.2023 den 11.17):

For det første; han kan være akkurat det han vil, og han er nok ikke en som kommer til å ende opp som lykkelig gift med en dame uansett. Men, han er 10 år. Og som person er han veldig at ting skal skje NÅ, helst igår. Han har snakket med storesøster på 19 og fortalt dette, og var visst «kjemperedd» for å fortelle det til meg. Som søster sa, jeg bryr meg ikke om hva han er, så det var bare å fortelle det. 
 

For 2 år siden kom han hjem å sa at han hadde fått kjærste og det var en gutt. Det var jo fint og flott og varte ca ett kvarter som alle andre kjærster i den alderen. Han elsker å eksperimentere med hårfarger og har fått fritt leide der i flere år. Han elsker å ha feks knall rosa hår, men hadde en periode hvor han ikke ønska det pga kommentarer fra andre. 

Han har vært veldig feminin siden han var 5, elsker å sminke seg, bruke negllakk, rosa klær osv. En pappa i klassen sa da han var 7 at han ikke håpa vi ble overraska om han kom hjem med en gutt, og det blir vi ikke. 

Men igjen, han er 10. Han kan jo ikke bare bli jente nå. Hvordan skal jeg gripe dette an? For meg kan han kle seg i hva han vil og ha håret som han ønsker og alt. (Sminke er jeg skeptisk til pga alder, ikke noe annet). 
Vennene kommer til å kommentere, de kommenterer allerede og kaller han jente ene og alene fordi han for 2 år siden hadde rosa hår…

Noen med gode tips?

Anonymkode: b91d3...3bc

Jenta mi hadde en sånn periode da hun var 10. Jentekjæreste, ville være gutt. Klippet håret kort, gutteklær osv. Nå er hun 15 og ser med gru tilbake på alt hun ønsket og ville da. Det viser seg at hun hadde blitt veldig påvirket av de rundt. 
Jeg sier ikke det gjelder sønnen din, men det er greit å vente med å gjøre noe drastisk. 
Anbefaler å se denne episoden av «vårt lille land» på tv2: https://www.tv2.no/spesialer/nyheter/kjonnsskifte

Anonymkode: f2bb6...ea0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Jenta mi hadde en sånn periode da hun var 10. Jentekjæreste, ville være gutt. Klippet håret kort, gutteklær osv. Nå er hun 15 og ser med gru tilbake på alt hun ønsket og ville da. Det viser seg at hun hadde blitt veldig påvirket av de rundt. 
Jeg sier ikke det gjelder sønnen din, men det er greit å vente med å gjøre noe drastisk. 
Anbefaler å se denne episoden av «vårt lille land» på tv2: https://www.tv2.no/spesialer/nyheter/kjonnsskifte

Anonymkode: f2bb6...ea0

Ja og det kan også godt hende. Mange ting å ta hensyn til før man kaster seg ut i noe med fagfolk og drar inn andre Nå har hans periode vart en del år da, og som sagt tidligere er jeg ikke sjokkert om han kommer hjem og sier han har fått guttekjærste når han blir eldre. Og det er ikke noe problem det. 
Nå har han fått seg løsnegler og blush, så han får bare styre på

Takk for link, skal se den i kveld

Anonymkode: b91d3...3bc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Ja og det kan også godt hende. Mange ting å ta hensyn til før man kaster seg ut i noe med fagfolk og drar inn andre Nå har hans periode vart en del år da, og som sagt tidligere er jeg ikke sjokkert om han kommer hjem og sier han har fått guttekjærste når han blir eldre. Og det er ikke noe problem det. 
Nå har han fått seg løsnegler og blush, så han får bare styre på

Takk for link, skal se den i kveld

Anonymkode: b91d3...3bc

Det var det jeg gjorde med min datter også, hun fikk gjøre og være den hun ville. Og jeg betrygget henne på at alt var greit for oss, uansett hvem hun endte med å være. Hårfarger varierte fra knall rosa, blå, turkis til helt svart 😄 Klær også. Det viktigste er bare å være der for dem, men det er også viktig å ikke støtte dem i å gjøre noe som er livsforandrende før de er gamle nok til å kunne ta egne beslutninger og stå for dem. Lykke til, du høres ut som en god mamma ❤️

Anonymkode: f2bb6...ea0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 12.11.2023 den 15.26):

Ikke i mot å søke hjelp. Men jeg vet at det er en påkjenning å søke hjelp man kanskje ikke får, og jeg vet ikke om det er vei å gå med en 10-åring som kanskje ikke helt vet enda hva han er. 

Anonymkode: b91d3...3bc

Men fagfolkene har jo sett dette før. De forlanger ikke at noen skal komme fiks ferdig med en bestemt oppfatning. Det er deres problem å skille klinten fra hveten. 

Anonymkode: fd542...573

[Anonym bruker]

Han kan jo aldri bli jente, men han kan leve som han vil.

Anonymkode: 96bbc...4a1

[Anonym bruker]

Har lest litt gjennom tråden her. Du, jeg synes du gjør veldig mye riktig allerede. Dere lar barnet få utfolde seg, men allikevel tar dere det ansvaret som følger å være den voksne. 
 

Min tanke er nok mer at dere kan søke foreldreveiledning. Da tenker ikke jeg nødvendigvis fordi dere egentlig trenger så mye veiledning, mye virker til å falle intuitivt naturlig her, men mer for å ha en trygg arena hvor du kan sortere og lufte de bekymringene du har. For den alderen dere er i nå, kan være vanskelig selv når det ikke er så store ting å ta stilling til. 
 

Lykke til da. Husk at du allerede gjør veldig mye bra, stol litt på deg selv, for har veldig mye på plass allerede. 

Anonymkode: c7e7f...f05

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Har lest litt gjennom tråden her. Du, jeg synes du gjør veldig mye riktig allerede. Dere lar barnet få utfolde seg, men allikevel tar dere det ansvaret som følger å være den voksne. 
 

Min tanke er nok mer at dere kan søke foreldreveiledning. Da tenker ikke jeg nødvendigvis fordi dere egentlig trenger så mye veiledning, mye virker til å falle intuitivt naturlig her, men mer for å ha en trygg arena hvor du kan sortere og lufte de bekymringene du har. For den alderen dere er i nå, kan være vanskelig selv når det ikke er så store ting å ta stilling til. 
 

Lykke til da. Husk at du allerede gjør veldig mye bra, stol litt på deg selv, for har veldig mye på plass allerede. 

Anonymkode: c7e7f...f05

Tusen takk ❤️ jeg har ingen bekymringer i så måte. Jeg har en sønn på 16 som ønsker seg en tatovering. Selv om han kan, med mitt samtykke få det, så får han ikke. For å sette sammenligningen litt på spissen. 
Om yngste vil være jente og kle seg som jente, bruke kjoler og skjørt, så værsegod. Han hadde gått på skolen med lange negler, og det uten å få noe særlige negative kommentarer så det er jo supert!😁 

Hadde han vært eldre hadde ikke dette vært noe problem. Det er alderen som gjør at jeg setter grenser, som jeg uansett gjør med barna utfra alder og modenhet  

Storesøster hadde sagt at han kan være hvem han vil, men at det er litt tidlig å bestemme seg nå. Så han har enda ikke snakket med meg om det annet enn at han har sagt han ønsker seg sminke til jul. Som jeg selvsagt sa er helt fint  

Anonymkode: b91d3...3bc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 timer siden):

Men fagfolkene har jo sett dette før. De forlanger ikke at noen skal komme fiks ferdig med en bestemt oppfatning. Det er deres problem å skille klinten fra hveten. 

Anonymkode: fd542...573

Absolutt. Men det krever en hel del av han og oss, og da må han i første omgang snakke meg meg og/eller far. 

Anonymkode: b91d3...3bc