Gå til innhold

Sønnen min vil være jente. Vet ikke hvordan jeg skal gripe dette an


Anbefalte innlegg

Jeg kjente en jente som "var gutt" i årevis som barn; guttesveis, lekte bare med gutta, ville ikke ha jentenavn osv. Foreldrene var helt avslappede og lot henne være akkurat som hun var, gå i dress i bryllup som 11-åring f.eks. (og ingen i det bryllupet som ikke kjente dem tenkte annet enn at dette var en gutt). 

Som tolv-trettenåring endret hun seg gradvis og ble mer typisk jentete, og nå som voksen er hun helt avklart som kvinne. Hun har guttekjæreste også, uten at det egentlig burde ha noe å si i den sammenhengen. Jeg tror det er helt riktig som du gjør å ta tiden til hjelp og ikke "fastlåse" ungen som trans i så tidlig alder. 

Vi burde også utvide kjønnskategoriene mye mer, slik at sønnen din kan være gutt med langt rosa hår uten at det blir kommentert. 

Skeive unger er selvfølgelig null issue. Trans er bare et så enormt mye mer omfattende og noe man i hvert fall ikke skal "beslutte" for tidlig. 

Anonymkode: e0ca7...1d7

Fortsetter under...

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg kjente en jente som "var gutt" i årevis som barn; guttesveis, lekte bare med gutta, ville ikke ha jentenavn osv. Foreldrene var helt avslappede og lot henne være akkurat som hun var, gå i dress i bryllup som 11-åring f.eks. (og ingen i det bryllupet som ikke kjente dem tenkte annet enn at dette var en gutt). 

Som tolv-trettenåring endret hun seg gradvis og ble mer typisk jentete, og nå som voksen er hun helt avklart som kvinne. Hun har guttekjæreste også, uten at det egentlig burde ha noe å si i den sammenhengen. Jeg tror det er helt riktig som du gjør å ta tiden til hjelp og ikke "fastlåse" ungen som trans i så tidlig alder. 

Vi burde også utvide kjønnskategoriene mye mer, slik at sønnen din kan være gutt med langt rosa hår uten at det blir kommentert. 

Skeive unger er selvfølgelig null issue. Trans er bare et så enormt mye mer omfattende og noe man i hvert fall ikke skal "beslutte" for tidlig. 

Anonymkode: e0ca7...1d7

Takk for svar :) Han har enda ikke bedt om kjoler, men han elsker feks smykker så til 17.mai bruker han søljer i skjorta. Han hadde også hull i begge ørene (den ene ble betent og måtte ut) og nå ville han ta ut den andre. 
Helt enig i at han bør få ha rosa hår uten at det kommenteres, men akkurat der vil det jo alltid være noen som kommenterer på andre. Om de har rosa hår eller «feil» sko eller hva som helst. 
Han har vært tøff som har eid sin egen stil lenge, men på ett punkt fikk han nok og ville skinne seg. (Det var ikke mor like fornøyd med, men igjen. Hans valg)

Så han får absolutt gjøre og bruke det han vil (igjen, noe bestemmer jeg av hensyn til alder, ikke hvilket kjønn noe tilhører)

Må jo innrømme at «jeg liker gutter» hadde vært langt enklere å håndtere ja :) Men er han jente så ja, da er han det da☺️ Men det blir ikke helt enda at han kan gjøre endringer der 

Anonymkode: b91d3...3bc

Selv om han/hun vil være jente, og føler seg som jente er det ikke stort man får gjort i den alderen uansett. Hormoner er ikke for barn, det er rimelig strengt, til nød kan man få pubertetsblokkere ala det høye jenter fikk tidligere, men selv det er det strengt med. Så helsesykepleier er nok stedet å starte. 

Anonymkode: 2ac87...a68

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Selv om han/hun vil være jente, og føler seg som jente er det ikke stort man får gjort i den alderen uansett. Hormoner er ikke for barn, det er rimelig strengt, til nød kan man få pubertetsblokkere ala det høye jenter fikk tidligere, men selv det er det strengt med. Så helsesykepleier er nok stedet å starte. 

Anonymkode: 2ac87...a68

Og det er ikke ett alternativ nå som han er så ung heller :) men helsesykepleier var ett godt tips :) 

Anonymkode: b91d3...3bc

Helt absurd at du mener en tiåring er homofil. Eller at han ikke kommer til å bli gift med en kvinne. Han er et barn. Jeg synes det virker som om du gjør en god jobb med å få ham til å føle seg elsket og akseptert akkurat slik han er akkurat nå. Fortsett med det uten å sette ham i bås.

Anonymkode: 30172...f05

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Helt absurd at du mener en tiåring er homofil. Eller at han ikke kommer til å bli gift med en kvinne. Han er et barn. Jeg synes det virker som om du gjør en god jobb med å få ham til å føle seg elsket og akseptert akkurat slik han er akkurat nå. Fortsett med det uten å sette ham i bås.

Anonymkode: 30172...f05

Jeg har en venn som er homofil, han var seks år første gang han kysset en gutt, og kan huske sterke og seksuelle følelser allerede fra 10-12 års alderen. Husker du ikke hvor forelsket man kunne bli i den alderen? Hvorfor skal man ikke tro at en tiåring er homofil? At man ikke trenger å definere noe for ham, sier jo seg selv, men det er jo heller ikke det HI gjør. 

Anonymkode: e0ca7...1d7

Annonse

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Helt absurd at du mener en tiåring er homofil. Eller at han ikke kommer til å bli gift med en kvinne. Han er et barn. Jeg synes det virker som om du gjør en god jobb med å få ham til å føle seg elsket og akseptert akkurat slik han er akkurat nå. Fortsett med det uten å sette ham i bås.

Anonymkode: 30172...f05

Hvorfor det? Min aller beste venn ble jeg kjent med som 12 åring. Jeg visste fra dag én at han likte gutter, selv om han ikke sa det før han ble 35. 
Jeg mener ikke bastant at sønnen min er homofil, men det er ikke sånn at noen i nærmeste familie eller vennekrets kommer til å heve ett øyebryn om han sier det en vakker dag. Såpass mye «syns» det på han. Og det er jo helt greit, det :) Han har hatt jentekjærster og guttekjærester. Men han er 10, så forholda varer jo ikke akkurat så lenge av gangen 😁 

Trenger ikke ha han i noe bås, men akkurat dette med å ville være ett annet kjønn er ikke noe jeg har kjennskap eller kunnskap nok om til å hjelpe han med, dersom han ønsker å snakke/få råd 

Anonymkode: b91d3...3bc

MissSaigon skrev (12 timer siden):

Hvor står det at hi ikke tillater at han blir jente? Hun skriver, fornuftig nok, at han er svært ung og at det nok er for tidlig å falle ned på akkurat hva han er på noen år enda. Hi fremstår fornuftig, tolerant og inkluderende. 

Jeg har ikke skrevet at hi ikke er fornuftig, tolerant eller inkluderende.

Hun skriver jo her at han kan ikke bli jente nå, for han er for ung. Hun syns heller ikke å snakke med psykolog er veien å gå, og hvis han var eldre så ville hun sagt "kjør på". 

Hun mener og støtter ham i å kle seg som han vil og være 

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Jeg sier ikke at han ikke kan bli jente? Jeg etterspør jo råd om hvordan jeg skal gripe det an siden han er såpass ung. Jeg tror ikke at en psykolog er veien å gå når dette kommer i så ung alder, men jeg kan ta feil! Om han føler seg som en jente og vil være det så er jo ikke det noe han får gjennomslag for i så ung alder uansett, fra helsevesenet. 

Hadde han vært mye eldre og sagt «jeg vil være jente» så kjør på. Da hadde han og fått rett hjelp i helsevesenet. Men siden han er såpass ung så vet jeg ikke hvor man kan gå for bistand

 

Anonymkode: b91d3...3bc

Men da svarer du dette? Du skriver jo masse om hva du mener og tenker om saken, så da må du formidle det til ham? 

Anonymkode: dcb0c...69e

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Jeg har ikke skrevet at hi ikke er fornuftig, tolerant eller inkluderende.

Hun skriver jo her at han kan ikke bli jente nå, for han er for ung. Hun syns heller ikke å snakke med psykolog er veien å gå, og hvis han var eldre så ville hun sagt "kjør på". 

Hun mener og støtter ham i å kle seg som han vil og være 

Men da svarer du dette? Du skriver jo masse om hva du mener og tenker om saken, så da må du formidle det til ham? 

Anonymkode: dcb0c...69e

det med psykolog var mer jeg som tenker at han er for ung og ikke får hjelp den veien! Men det kan være jeg tar feil. Jeg har ikke peiling! Men jeg ville nok ikke latt han få en operasjon som gjorde han til jente nå, i en alder av 10 år. Det handler jo om modenhet også. Det er jo mange som endrer kjønn som angrer, og de er voksne. Så å la en 10 åring gjøre ett sånt inngrep er jo ikke forsvarlig (nå hadde ikke sykehuset gjort det heller, skal sies). Det betyr ikke at jeg ikke lar han bli jente om det er det han føler seg som. 

16 åringen får heller ikke ta tatovering nå, for å sette det litt på spissen. 
 

Ja, hva jeg mener og tenker er greit, men han er 10! Jeg kan jo ikke kommunisere med han som jeg gjør med dere eller andre. Jeg kan «smalltalke», men om det viser seg at dette sitter dypt forankret i han så trenger jeg annen hjelp også. 

Anonymkode: b91d3...3bc

Dere skal bare la han være den han føler for, ikke noe mer. Er veldig tidlig å involvere helsevesenet nå.

Når jeg vet 10 var jeg gutt. Hadde bare guttevenner, gutteleker, elsket å fiske, var alltid sammen med pappa og så videre.

Når jeg sener skulle på vitnemålutdelingen etter ungdomsskolen dro jeg dit rett fra eksamen i jegerprøven. 

Når jeg sener begynte på Universitetet ble jeg fort en av gutta, jentene hadde jeg ingen interesse av å være med.

Når det er sagt, i dag er jeg 48 år. Har fremdeles veldig mye mer til felles med menn enn kvinner, men jeg er fremdeles kvinne og er fornøyd med det selv om jeg ikke bestandig har vært det. Er også gift og har 3 barn... 

Anonymkode: e2f56...1b2

Din oppgave som mor er å elske ditt barn som det er, og å trygge det i å være seg selv fullt og helt- om det skulle være en fase eller om barnet faktisk opplever reell kjønnsinkongruens. Og å, hvis det skulle bli aktuelt, hjelpe barnet å navigere i dette. Det høres det ut som om du er innstilt på.

Hvis barnet opplever reell kjønnsinkongruens er det ikke snakk om å bli noe, da er det noe, uansett hvordan andre forholder seg til det. Og det å starte tidlig med å tilegne seg informasjon og eventuell hjelp dersom det er behov for det, kan være viktig for både barnet og de rundt.

Hvis du/dere trenger mer informasjon, kan jeg anbefale å ta kontakt med Harry Benjamin Ressurssenter Hjem - HBRS. De har mye kunnskap om dette og hvordan man kan gripe det an. De har egne foreldregrupper og møteplasser for barn og voksne i denne situasjonen, og deres familier. 

Marion Arntzen som jobber i HBRS kan også kontaktes direkte for en god samtale om alt som har med dette å gjøre, hun er en fantastisk fagperson og menneske generelt, som svarer på alt man kan finne på å lure på. Man trenger ikke være i noe behandlingsløp eller transisjon for å ta kontakt, alle spørsmål er ok.

Hvis du ønsker, må du gjerne sende meg en privat melding.  Ønsker dere uansett lykke til ❤️

 

LillaGorilla♥♥ skrev (2 timer siden):

Din oppgave som mor er å elske ditt barn som det er, og å trygge det i å være seg selv fullt og helt- om det skulle være en fase eller om barnet faktisk opplever reell kjønnsinkongruens. Og å, hvis det skulle bli aktuelt, hjelpe barnet å navigere i dette. Det høres det ut som om du er innstilt på.

Hvis barnet opplever reell kjønnsinkongruens er det ikke snakk om å bli noe, da er det noe, uansett hvordan andre forholder seg til det. Og det å starte tidlig med å tilegne seg informasjon og eventuell hjelp dersom det er behov for det, kan være viktig for både barnet og de rundt.

Hvis du/dere trenger mer informasjon, kan jeg anbefale å ta kontakt med Harry Benjamin Ressurssenter Hjem - HBRS. De har mye kunnskap om dette og hvordan man kan gripe det an. De har egne foreldregrupper og møteplasser for barn og voksne i denne situasjonen, og deres familier. 

Marion Arntzen som jobber i HBRS kan også kontaktes direkte for en god samtale om alt som har med dette å gjøre, hun er en fantastisk fagperson og menneske generelt, som svarer på alt man kan finne på å lure på. Man trenger ikke være i noe behandlingsløp eller transisjon for å ta kontakt, alle spørsmål er ok.

Hvis du ønsker, må du gjerne sende meg en privat melding.  Ønsker dere uansett lykke til ❤️

 

Tusen hjertelig takk for god og informativ informasjon! 

Og selvsagt, han BLIR ikke noe. Det var en glipp. Han er, uansett :)
Hadde han kommet til meg nå og sagt at han ønsker å være jente så hadde jeg selvsagt støttet dette fullt ut! Men han har enda ikke sagt noe til meg, så mens jeg venter på at han skal komme og gi beskjed så får jeg søke informasjon :) Det kan være en fase, det kan være reelt. Jeg vil bare være forberedt :)

Tusen takk ❤️ 

Anonymkode: b91d3...3bc

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Dere skal bare la han være den han føler for, ikke noe mer. Er veldig tidlig å involvere helsevesenet nå.

Når jeg vet 10 var jeg gutt. Hadde bare guttevenner, gutteleker, elsket å fiske, var alltid sammen med pappa og så videre.

Når jeg sener skulle på vitnemålutdelingen etter ungdomsskolen dro jeg dit rett fra eksamen i jegerprøven. 

Når jeg sener begynte på Universitetet ble jeg fort en av gutta, jentene hadde jeg ingen interesse av å være med.

Når det er sagt, i dag er jeg 48 år. Har fremdeles veldig mye mer til felles med menn enn kvinner, men jeg er fremdeles kvinne og er fornøyd med det selv om jeg ikke bestandig har vært det. Er også gift og har 3 barn... 

Anonymkode: e2f56...1b2

Ja, og sånn har jeg bestandig vært også. Bare guttevenner, gjort det gutta gjør, har enda mer til felles med dem enn jentene og er voksen, 3 barn og godt gift. Men jeg ser jo noe "annet" hos han enn jeg har sett hos de 2 andre barna, og dette med at han ønsker å være jente har han visstnok følt på lenge ifølge mitt eldste barn. Og han har alltid helst ville gå i rosa, ha rosa ting, elsker bamser/dukker osv. Og det er jo som sagt en dritt hva han tilslutt viser seg å være tiltrukket av, jeg vil bare være forberedt og klar til å støtte han :)
Og jeg håper han fortsetter å eie sin egen stil, uavhengig av hva de andre måtte mene og synes. Barn er barn, barn mobber, og jeg syns han er beintøff som i 90% av tilfellene klarer å snu ryggen til!

Anonymkode: b91d3...3bc

Annonse

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

det med psykolog var mer jeg som tenker at han er for ung og ikke får hjelp den veien! Men det kan være jeg tar feil. Jeg har ikke peiling! Men jeg ville nok ikke latt han få en operasjon som gjorde han til jente nå, i en alder av 10 år. Det handler jo om modenhet også. Det er jo mange som endrer kjønn som angrer, og de er voksne. Så å la en 10 åring gjøre ett sånt inngrep er jo ikke forsvarlig (nå hadde ikke sykehuset gjort det heller, skal sies). Det betyr ikke at jeg ikke lar han bli jente om det er det han føler seg som. 

16 åringen får heller ikke ta tatovering nå, for å sette det litt på spissen. 
 

Ja, hva jeg mener og tenker er greit, men han er 10! Jeg kan jo ikke kommunisere med han som jeg gjør med dere eller andre. Jeg kan «smalltalke», men om det viser seg at dette sitter dypt forankret i han så trenger jeg annen hjelp også. 

Anonymkode: b91d3...3bc

Jeg ser ingen problemer med å formidle hva du skriver her. Hva sa du til ham da? 

Anonymkode: dcb0c...69e

Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

Jeg ser ingen problemer med å formidle hva du skriver her. Hva sa du til ham da? 

Anonymkode: dcb0c...69e

Jeg har ikke snakket med han om dette da det ikke er noe han har fortalt meg. Jeg bare forbereder meg til det kommer :)

Anonymkode: b91d3...3bc

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har ikke snakket med han om dette da det ikke er noe han har fortalt meg. Jeg bare forbereder meg til det kommer :)

Anonymkode: b91d3...3bc

Å, sånn. 

Hvorfor tror du at han er kjemperedd for å fortelle det? Hvis du dveler ved det, så er det kanskje lettere å tenke på hva du skal si og ikke? 

Anonymkode: dcb0c...69e

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Å, sånn. 

Hvorfor tror du at han er kjemperedd for å fortelle det? Hvis du dveler ved det, så er det kanskje lettere å tenke på hva du skal si og ikke? 

Anonymkode: dcb0c...69e

Aner ikke. Tror det ligger mest hos han, at han føler på en eller annen skam kanskje. Søstra har sagt at det bare er å fortelle det. Var ingen skandale da han sa han likte gutter og jenter, eller da han  malte flagget for bifil og homofili i på to vegger på rommet sitt. Så det er ikke noe han møter motstand på. Kanskje han bare må finne ut av det selv. Jeg aner ikke. Men jeg skal være klar hvertfall :)

Anonymkode: b91d3...3bc

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Aner ikke. Tror det ligger mest hos han, at han føler på en eller annen skam kanskje. Søstra har sagt at det bare er å fortelle det. Var ingen skandale da han sa han likte gutter og jenter, eller da han  malte flagget for bifil og homofili i på to vegger på rommet sitt. Så det er ikke noe han møter motstand på. Kanskje han bare må finne ut av det selv. Jeg aner ikke. Men jeg skal være klar hvertfall :)

Anonymkode: b91d3...3bc

Ja, ellers så kan du jo komme inn på temaet mer tilfeldig? Men da er det jo greit å vite hva du skal si 🙂 jeg må bare gjenta at jeg syns mye av det du skriver her er helt greit å formidle til en på 10 år da. Det er fornuftig og lette argumenter å forstå. 

Anonymkode: dcb0c...69e

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Ja, ellers så kan du jo komme inn på temaet mer tilfeldig? Men da er det jo greit å vite hva du skal si 🙂 jeg må bare gjenta at jeg syns mye av det du skriver her er helt greit å formidle til en på 10 år da. Det er fornuftig og lette argumenter å forstå. 

Anonymkode: dcb0c...69e

Ja. Kan hende jeg overtenker og tenker at "dette må sies riktig". Til vanlig har vi ingen problemer med å snakke om alt mulig. Men han er en fornuftig kar, som gjerne vil ha inngående forklaring på ting. Og kanskje jeg bare er redd for at han skal sette meg fast, at jeg ikke kan gi de svarene han er ute etter. 
Det kommer en gyllen anledning til å ta det opp snart, så hvis han ikke sier noe så kan jeg selvsagt prøve å pensle inn på temaet :)

Anonymkode: b91d3...3bc

Det med operasjon og medisinsk behandling er ikke noe man får når man er 10 her i Norge. Dersom barn opplever kjønnsinkongruens og vil ha/trenger hjelp for det, er først instans fastlege og henvisning til samtaler hos BUP. Deretter vil man evt bli henvist til NBTK på Rikshospitalet. Der er det en ventetid på 9-15mnd, og den første tiden er det uansett kun samtaler det går i. 

I noen tilfeller kan pubertet stanses, men det er ganske mange kriterier som skal på plass før det er aktuelt, og det er heller ikke alltid man velger det. Hormoner er det ikke snakk om før man er 16, og evt kirurgi tillates uansett ikke i Norge før man er 18.

Så om det skulle vise seg at dette er reelt, kan det også være greit å være forberedt på det- ingen får kastet noen behandling etter seg her i Norge, tvert imot tar det ofte laaaaaang tid. Heldigvis og dessverre, på en måte. 

Uansett, la barnet styre dette. Åpne gjerne for samtaler omkring dette, og bygg tillit til at barnet kan komme til deg og vil bli akseptert som det er. Så vil dette gå seg til på et vis uansett.

LillaGorilla♥♥ skrev (1 time siden):

Det med operasjon og medisinsk behandling er ikke noe man får når man er 10 her i Norge. Dersom barn opplever kjønnsinkongruens og vil ha/trenger hjelp for det, er først instans fastlege og henvisning til samtaler hos BUP. Deretter vil man evt bli henvist til NBTK på Rikshospitalet. Der er det en ventetid på 9-15mnd, og den første tiden er det uansett kun samtaler det går i. 

I noen tilfeller kan pubertet stanses, men det er ganske mange kriterier som skal på plass før det er aktuelt, og det er heller ikke alltid man velger det. Hormoner er det ikke snakk om før man er 16, og evt kirurgi tillates uansett ikke i Norge før man er 18.

Så om det skulle vise seg at dette er reelt, kan det også være greit å være forberedt på det- ingen får kastet noen behandling etter seg her i Norge, tvert imot tar det ofte laaaaaang tid. Heldigvis og dessverre, på en måte. 

Uansett, la barnet styre dette. Åpne gjerne for samtaler omkring dette, og bygg tillit til at barnet kan komme til deg og vil bli akseptert som det er. Så vil dette gå seg til på et vis uansett.

Nei, jeg vet ventetiden er lang, heldigvis og dessverre som du skriver. Og det er jo helt uaktuelt å gjøre inngrep og behandle noe som helst i en så ung alder. Samme hva det måtte være så lenge det ikke står om liv :) 

Jada vi snakker ofte om disse temaene, og broren har jo en kompis som er født jente. Så ingenting som er rart eller uvant her :) 

Anonymkode: b91d3...3bc

Kan han ikke bare "leve som jente"? Det eneste er at han må bruke guttegarderober og konkurere som gutt om han driver med idrett. Jenter på 10 får heller ikke sminke seg på skolen. Hva er problemet?

 

Anonymkode: 3bdea...1ce

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Kan han ikke bare "leve som jente"? Det eneste er at han må bruke guttegarderober og konkurere som gutt om han driver med idrett. Jenter på 10 får heller ikke sminke seg på skolen. Hva er problemet?

 

Anonymkode: 3bdea...1ce

Det kan han så absolutt, om han velger å fortelle meg om det. Jenter 10 år sminker seg absolutt i hans klasse. Hvorvidt jeg syns det er greit handler ikke om kjønn, men alder. 

Anonymkode: b91d3...3bc

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det kan han så absolutt, om han velger å fortelle meg om det. Jenter 10 år sminker seg absolutt i hans klasse. Hvorvidt jeg syns det er greit handler ikke om kjønn, men alder. 

Anonymkode: b91d3...3bc

Mine unger er litt eldre, men det var veldig få, om noen som fikk lov til å bruke sminke på skolen, hull i ørene derimot var vanlig. Du kan jo for eksempel spørre om han vil ha det slik søsteren fikk (om hun fikk det). Desuten Jan du jo foreslå litt "feminine" aktiviteter. Det er for eksempel mange jenter som liker dans og håndarbeid. Hvis han vil spille et instrument så foreslå fløyte, ikke trompet osv.

Anonymkode: 3bdea...1ce

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Mine unger er litt eldre, men det var veldig få, om noen som fikk lov til å bruke sminke på skolen, hull i ørene derimot var vanlig. Du kan jo for eksempel spørre om han vil ha det slik søsteren fikk (om hun fikk det). Desuten Jan du jo foreslå litt "feminine" aktiviteter. Det er for eksempel mange jenter som liker dans og håndarbeid. Hvis han vil spille et instrument så foreslå fløyte, ikke trompet osv.

Anonymkode: 3bdea...1ce

Det var ingen i klassen til eldste da de var 10 heller; men han ramsa opp de som bruker det. Og han har visst brukt concealer under øya en stund 😂 det er nå greit, ikke noe som syns voldsomt. 
 

Han har hull i begge øra. Dvs, han fikk hull i begge. Tok ut den ene pga infeksjon og nå ville han ha ut den andre. Tok det når han var 6 år. 

Også går han på turn :) han har heldigvis ikke bedt om å spille noe instrument og takk og lov for det!🙈 (handler heller ikke om kjønn. Bare støy. Og dugnad)

Anonymkode: b91d3...3bc

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...