Jeg forelsker meg i kvinnelige omsorgspersoner

[Anonym bruker]

Og lurer på hvor vanlig eller uvanlig dette er! Jeg er snart 40 selv, og forelsker meg i kvinnelige omsorgspersoner på 40+. Tror selv mye handler om at jeg har ett barn i meg, som vokste opp med en del omsorgs mangler i egen mor. Jeg og mamma har ett utrolig bra forhold i dag heldigvis. Men jeg bler ikke nok "sett" som barn og fikk ikke lov å vise følelser. Jeg føler meg rar. Jeg har vært forelsket i legen min, psykologen min og nå i håndballtreneren min. Ingen av de er attraktive å se på, men SÅ hjertevarme, gode mennesker, som bare går langt inn i hjertet mitt. Andre som føler/har følt det sånn?

Anonymkode: c0b32...8f0

[Anonym bruker]

Nei, men jeg tror kanskje det er nyttig at du vet hvor dette kommer fra? Så du ikke kommer i skade for å tillegge det en større mening enn at den rollen trenger å fylles?

Anonymkode: 77d61...83a

[Anonym bruker]

Jepp, jeg også. Det bedret seg etter langvarig terapi (akkurat den greia der var ikke årsaken til terapien), hvor jeg selvsagt var gjennom en runde forelskelse i psykiateren.

Det er en overføring. Og ja, handler antagelig mye om mangler i barndommen, i hvert fall i en psykoanalytisk tradisjon. 

Anonymkode: 39760...87f

[Anonym bruker]

Har hørt at det er vanlig å knytte seg till/forelske seg i omsorgspersoner. 

Jeg selv blir betatt av fysio, nevrolog og lege. De har alle ytt mye for å hjelpe meg, og jeg faller pladask. 😔Jeg er lykkelig gift, men det er vel noe med at de gir meg den omsorgen jeg trenger og lengter etter. Har mest at dette er veldig vanlig. 😊

Anonymkode: e9c36...15f