Mannen min har dratt og jeg har kreft

[LillaGorilla♥♥]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Barna er bortreist med besteforeldre og kommer ikke hjem før om noen dager. HI

Anonymkode: e6561...a19

Men etter det, hvordan har du og far tenkt å ivareta dem?

[Anonym bruker]

LillaGorilla♥♥ skrev (3 minutter siden):

Men etter det, hvordan har du og far tenkt å ivareta dem?

Jeg skal hente de hjem og ha de hos meg i huset vårt i første omgang. Der skal vi alle være regner jeg jo med. Man kan jo uansett ikke flytte ut på dagen. De skal ikke oppleve å bli flyttet på og de har selvsagt vår førsteprioritet. De er for små til å forstå fullt ut at jeg er syk.

Anonymkode: e6561...a19

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Jeg skal hente de hjem og ha de hos meg i huset vårt i første omgang. Der skal vi alle være regner jeg jo med. Man kan jo uansett ikke flytte ut på dagen. De skal ikke oppleve å bli flyttet på og de har selvsagt vår førsteprioritet. De er for små til å forstå fullt ut at jeg er syk.

Anonymkode: e6561...a19

Mulig du må flytte ut og la barna bo hos far? Hvem eier boligen?

Anonymkode: 3abed...a9e

[Anonym bruker]

Jeg må bare innrømme at jeg ikke klarer å forstå hvordan du har klart å holde dette hemmelig. Jeg har vært gjennom det samme siste året.  Operasjon med det det medfører av hevelse, blåmerker, ømhet, vanskelig å sove, smerter...  forbud mot å løfte mer enn en liter med melk med armen på operasjonssiden... For ikke å snakke om cellegiftbehandling med den oppfølgingen / forsiktigheten det medfører,  Selv om du har vært blant de få som ikke mister håret, er det jo mye annet cellegift kan medføre. Men jeg er selvfølgelig glad på dine vegne om du slapp unna det meste.

Anonymkode: d9289...9ab

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (48 minutter siden):

Mulig du må flytte ut og la barna bo hos far? Hvem eier boligen?

Anonymkode: 3abed...a9e

Hvis de er gift så antar jeg at de eier huset sammen, det er vel mest vanlig? Så mulig mannen til hi må flytte ut og la barna bo hos hi…?

Eller blir verden din litt bedre å leve i hvis hi blir straffet for å benytte seg av sin absolutte (!!!) rett til selv å velge hvem hun vil dele helseopplysninger med?

Anonymkode: ad759...027

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg må bare innrømme at jeg ikke klarer å forstå hvordan du har klart å holde dette hemmelig. Jeg har vært gjennom det samme siste året.  Operasjon med det det medfører av hevelse, blåmerker, ømhet, vanskelig å sove, smerter...  forbud mot å løfte mer enn en liter med melk med armen på operasjonssiden... For ikke å snakke om cellegiftbehandling med den oppfølgingen / forsiktigheten det medfører,  Selv om du har vært blant de få som ikke mister håret, er det jo mye annet cellegift kan medføre. Men jeg er selvfølgelig glad på dine vegne om du slapp unna det meste.

Anonymkode: d9289...9ab

Jeg har ikke hatt cellegift, men jeg har nok vært ganske heldig når det gjelder smerter, energi etc. Det høres kanskje litt vel eplekjekt ut, jeg vet egentlig ikke. Det har liksom bare gått. Håper det går bra med deg nå.

 

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Mulig du må flytte ut og la barna bo hos far? Hvem eier boligen?

Anonymkode: 3abed...a9e

Unner du ikke en 3-åring og 5-åring å bo med mammaen sin? Vi eier den sammen

Jeg har forresten prøvd å kontakte han nå. Fikk bare til svar at han ikke var interessert i å prate med meg(hadde tydeligvis drukket) 😐HI

Anonymkode: e6561...a19

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (46 minutter siden):

Jeg har ikke hatt cellegift, men jeg har nok vært ganske heldig når det gjelder smerter, energi etc. Det høres kanskje litt vel eplekjekt ut, jeg vet egentlig ikke. Det har liksom bare gått. Håper det går bra med deg nå.

 

Unner du ikke en 3-åring og 5-åring å bo med mammaen sin? Vi eier den sammen

Jeg har forresten prøvd å kontakte han nå. Fikk bare til svar at han ikke var interessert i å prate med meg(hadde tydeligvis drukket) 😐HI

Anonymkode: e6561...a19

Barna bør jo bo med den som er frisk nå i første omgang. 
 

 

Anonymkode: b9a3f...f14

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (48 minutter siden):

Barna bør jo bo med den som er frisk nå i første omgang. 
 

 

Anonymkode: b9a3f...f14

Jeg er fint i stand til å ta vare på barna mine. Jeg er jo også tilbake i jobb.HI

Anonymkode: e6561...a19

[Blop]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er fint i stand til å ta vare på barna mine. Jeg er jo også tilbake i jobb.HI

Anonymkode: e6561...a19

Du besvimte på jobb. Det var jo derfor mannen din fikk vite dette. 

[Gjest Danida]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg har ikke hatt cellegift, men jeg har nok vært ganske heldig når det gjelder smerter, energi etc. Det høres kanskje litt vel eplekjekt ut, jeg vet egentlig ikke. Det har liksom bare gått. Håper det går bra med deg nå.

 

Unner du ikke en 3-åring og 5-åring å bo med mammaen sin? Vi eier den sammen

Jeg har forresten prøvd å kontakte han nå. Fikk bare til svar at han ikke var interessert i å prate med meg(hadde tydeligvis drukket) 😐HI

Anonymkode: e6561...a19

Huff, lei situasjon. Trist for dere alle sammen. Han drikker vel for å takle sine egne følelser her og nå, det kan jo ta en litt annen farge etter hvert. Vondt å høre hvor fremmedgjort du er overfor mannen din, og vondt å høre hvor sint han er på deg - selv om jeg sikkert ville ha vært sur jeg også, dersom det var min partner som gjorde dette. 

Imidlertid ville jeg sikkert ha trukket huet ut av ræva etter en stund, og tenkt med meg selv "det er ikke JEG som har det verst her, det er XX som trenger støtte og hjelp" og så ville jeg ha dratt hjem til min syke livsledsager, brettet opp ermene og tatt i et tak. Men du må nok forvente at det kan komme noen bitre og vanskelige samtaler framover når han kanskje går med på å kommunisere med deg. Da er det tida for å legge seg paddeflat.

Masse lykke til, og god bedring!!

[Gjest Danida]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Barna bør jo bo med den som er frisk nå i første omgang. 
 

 

Anonymkode: b9a3f...f14

Herregud, for et idiotisk utsagn. Barna er bittesmå og bør ikke utsettes for store endringer verken den ene eller den andre vei. 

[Anonym bruker]

Danida skrev (31 minutter siden):

Herregud, for et idiotisk utsagn. Barna er bittesmå og bør ikke utsettes for store endringer verken den ene eller den andre vei. 

Helt klart. Men nå er jo situasjonen som den er og det blir muligens store endringer uansett. Det er da ingen selvfølge at barna har det best hos mor, uavhengig av sykdom, men som det er så besvimer hi på jobb og bør vel da ikke være alene med så små barn. Det var ingenting slemt eller dumt med min kommentar. 

Anonymkode: b9a3f...f14

[Gjest Danida]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Helt klart. Men nå er jo situasjonen som den er og det blir muligens store endringer uansett. Det er da ingen selvfølge at barna har det best hos mor, uavhengig av sykdom, men som det er så besvimer hi på jobb og bør vel da ikke være alene med så små barn. Det var ingenting slemt eller dumt med min kommentar. 

Anonymkode: b9a3f...f14

De har en mor som er alvorlig syk, og du tenker at det er greit å ta henne bort fra dem først som sist? I verste fall kan hun dø i mellomtiden, i en periode der de ikke får bo med henne som vanlig, og der de ikke får forberede seg eller ta farvel?
(Til HI: beklager, jeg ønsker ikke å male Fanden på veggen, men kreft ER jo alvorlig!)

Jeg har folk i familien som har dødd fra små barn i kreft. Og andre som har dødd fra små barn i ulykker. Og jeg kan love deg at begge deler er smertefullt, men at en person bare forsvinner, det er traumatisk og direkte skadelig for barn. 

Skjønner at HIs mann er sint og trist, men når han får tenkt seg om klarer han sikkert også å se hva ungene hans trenger akkurat nå: Mest mulig av begge foreldre.

[Anonym bruker]

Danida skrev (1 minutt siden):

De har en mor som er alvorlig syk, og du tenker at det er greit å ta henne bort fra dem først som sist? I verste fall kan hun dø i mellomtiden, i en periode der de ikke får bo med henne som vanlig, og der de ikke får forberede seg eller ta farvel?
(Til HI: beklager, jeg ønsker ikke å male Fanden på veggen, men kreft ER jo alvorlig!)

Jeg har folk i familien som har dødd fra små barn i kreft. Og andre som har dødd fra små barn i ulykker. Og jeg kan love deg at begge deler er smertefullt, men at en person bare forsvinner, det er traumatisk og direkte skadelig for barn. 

Skjønner at HIs mann er sint og trist, men når han får tenkt seg om klarer han sikkert også å se hva ungene hans trenger akkurat nå: Mest mulig av begge foreldre.

Nå må du gi deg! Jeg har ikke tenkt å ta bort noen, men fakta er at hi er syk og det er travelt å følge opp så små barn. Det er ingen automatikk i at mor skal ha barna og hi responderer visst bra på behandlingen og ingen snakker om å dø! Du må faktisk skjerpe deg og tenke deg litt om før du skriver. De aller fleste dør ikke av kreft. 

Anonymkode: b9a3f...f14

[Gjest Danida]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Nå må du gi deg! Jeg har ikke tenkt å ta bort noen, men fakta er at hi er syk og det er travelt å følge opp så små barn. Det er ingen automatikk i at mor skal ha barna og hi responderer visst bra på behandlingen og ingen snakker om å dø! Du må faktisk skjerpe deg og tenke deg litt om før du skriver. De aller fleste dør ikke av kreft. 

Anonymkode: b9a3f...f14

Hørte jeg riktig - JEG må gi meg?? 
Det barna til HI trenger er ikke å bli avlastet vekk fra henne. De trenger begge foreldre, nettopp fordi hun er syk. 
Det DU trenger er mer erfaring med den virkelige verden. 

Endret 5. november 2023 av Danida

[Anonym bruker]

Danida skrev (5 minutter siden):

Hørte jeg riktig - JEG må gi meg?? 
Det barna til HI trenger er ikke å bli avlastet vekk fra henne. De trenger begge foreldre, nettopp fordi hun er syk. 
Det DU trenger er mer erfaring med den virkelige verden. 

Jeg har ikke sagt at barna skal bort fra noen, jeg reagerte på at det er en selvfølge at de skal være hos mor ved et ev brudd. Jeg håper selvsagt at de klarer å komme gjennom denne livskrisen uten brudd. 
 

Og ja, du bør gi deg med å male fanden på veggen ved å snakke om døden i en slik tråd. Men jeg regner ikke med at det når inn i din selvrettferdige verden. Så takk for meg i denne omgang. 

Anonymkode: b9a3f...f14

[Anonym bruker]

Danida skrev (10 minutter siden):

Hørte jeg riktig - JEG må gi meg?? 
Det barna til HI trenger er ikke å bli avlastet vekk fra henne. De trenger begge foreldre, nettopp fordi hun er syk. 
Det DU trenger er mer erfaring med den virkelige verden. 

Du har jo gitt hi dødsdommen, så ja, du burde gi deg.

Anonymkode: dc650...316

[Gjest Danida]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har ikke sagt at barna skal bort fra noen, jeg reagerte på at det er en selvfølge at de skal være hos mor ved et ev brudd. Jeg håper selvsagt at de klarer å komme gjennom denne livskrisen uten brudd. 
 

Og ja, du bør gi deg med å male fanden på veggen ved å snakke om døden i en slik tråd. Men jeg regner ikke med at det når inn i din selvrettferdige verden. Så takk for meg i denne omgang. 

Anonymkode: b9a3f...f14

Hvis du leser denne tråden igjen, fire sider med skadefryd over en syk kvinnes feilbeslutning, så tipper jeg ikke det er MEG du vil finne mest selvrettferdig. I så fall bruker vi det begrepet på veldig ulike måter... 

[Blop]

Danida skrev (10 minutter siden):

Hørte jeg riktig - JEG må gi meg?? 
Det barna til HI trenger er ikke å bli avlastet vekk fra henne. De trenger begge foreldre, nettopp fordi hun er syk. 
Det DU trenger er mer erfaring med den virkelige verden. 

Hvis far ikke vil bo med hi lengre og hi besvimer fordi hun er under behandling, er det en selvfølge at far har hovedomsorgen for barna i en overgangsperiode. Eller skal 5 åringen ha ansvaret for mor når hun besvimer? Hvordan burde dette løses, tenker du? 

[Gjest Danida]

Blop skrev (2 timer siden):

Hvis far ikke vil bo med hi lengre og hi besvimer fordi hun er under behandling, er det en selvfølge at far har hovedomsorgen for barna i en overgangsperiode. Eller skal 5 åringen ha ansvaret for mor når hun besvimer? Hvordan burde dette løses, tenker du? 

Far har vel ikke helt den luksusen at han kan velge bort familiens beste akkurat nå?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Helt klart. Men nå er jo situasjonen som den er og det blir muligens store endringer uansett. Det er da ingen selvfølge at barna har det best hos mor, uavhengig av sykdom, men som det er så besvimer hi på jobb og bør vel da ikke være alene med så små barn. Det var ingenting slemt eller dumt med min kommentar. 

Anonymkode: b9a3f...f14

Hi har besvimt en gang, og det var ansett som bivirkning av medisinene hun får. Da bruker leger å vurdere dosering eller ev. andre medikamenter for å unngå de verste bivirkningene. Hun har ikke skrevet noe som antyder at dette er forventet å skje igjen.

Siden Hi fikk diagnosen har mannen vært mye bortreist pga. jobb på annen kant av landet, så hun har tydeligvis greid fint (med litt hjelp fra svigerinnen) å ta vare på barna. Nå som mannen tilsynelatende er tilbake der de bor, er det ingen grunn til å bekymre seg for barna i dette. Hi selv er jo også tilbake i jobb, så så dårlig er hun ikke.

Det er ingen grunn til å dømme forholdet deres nord og ned heller. Det å få kreft er for mange traumatisk, og ulike personer kan reagere svært ulikt, noen også nesten irrasjonelt. Det samme kan skje med pårørende som får vite at deres kjære har fått kreft. Her har mannen fått et enormt sjokk, og at han trenger tid borte for å ta innover seg før han snakker med Hi igjen, det er ikke så rart. Det betyr ikke at ekteskapet deres er over. De har tøffe tider foran seg pga. helheten i situasjonen. Men mannen hennes bør også ha kompetanse til å se at ulike personer kan reagere ulogisk og irrasjonell som reaksjon på alvorlige diagnoser, og at det å skjule det slik HI har gjort ikke var gjort for å være stygg. De psykologiske mekanismene i dette er kjente.

De vil trolig trenge hjelp av en nøytral tredjeperson som har fagkunnskap om hvordan kreftdiagnose påvirker både pasient og pårørende. Med slik hjelp kan de løse de utfordringene de nå har.

Anonymkode: 09fe8...818

[Anonym bruker]

Danida skrev (1 time siden):

Far har vel ikke helt den luksusen at han kan velge bort familiens beste akkurat nå?

Selvsagt kan far det. Hi har løyet for han i 6 måneder. I tillegg er han lege og det er rart om han ikke har reagert på endinger, muligens har hun løyet vekk alle spørsmål.

Ho er tilbake på jobb og setter alt foran mann/barn for å leve et så vanlig liv som mulig. 
Du bør sende en melding til mannen der du legger deg flat og beklager.i tillegg sier/bestiller du time hos kreftsykepleier og psykolog. Det er tydelig at du har psykiske problemer med å takle sykdommen.

Den som evt klarer å kjøpe den andre ut av huset bør ha barna. Så må evt mor ha masse samvær de dagene hun er i form til å sette barna først. Det er skummelt for små barn om mor besvimer når dere er alene.

Har du en 5 åring så finnes fine barnebøker som handler om kreft. Barn er ikke dumme og merker endring raskt på foreldre viss de er syke. De kan bli ekstra redde om alt skjules uten en barnevennlig forklaring. Dette kan kreftsykepleier hjelpe DERE med.

Anonymkode: 3abed...a9e

[Gjest Danida]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Den som evt klarer å kjøpe den andre ut av huset bør ha barna.

Jøss. Du har jammen fiksa skilsmissen for dem også, du?

[Blop]

Danida skrev (4 timer siden):

Far har vel ikke helt den luksusen at han kan velge bort familiens beste akkurat nå?

Jo. Han kan ta et valg helt på egenhånd, akkurat som hi har gjort. 

 

Danida skrev (2 timer siden):

Jøss. Du har jammen fiksa skilsmissen for dem også, du?

Du er ikke så mye bedre selv altså. 

[Anonym bruker]

Danida skrev (2 timer siden):

Jøss. Du har jammen fiksa skilsmissen for dem også, du?

Noen bør være forsiktig før de kaster den første steinen…

Danida skrev (7 timer siden):

De har en mor som er alvorlig syk, og du tenker at det er greit å ta henne bort fra dem først som sist? I verste fall kan hun dø i mellomtiden, i en periode der de ikke får bo med henne som vanlig, og der de ikke får forberede seg eller ta farvel?
(Til HI: beklager, jeg ønsker ikke å male Fanden på veggen, men kreft ER jo alvorlig!)

Jeg har folk i familien som har dødd fra små barn i kreft. Og andre som har dødd fra små barn i ulykker. Og jeg kan love deg at begge deler er smertefullt, men at en person bare forsvinner, det er traumatisk og direkte skadelig for barn. 

Skjønner at HIs mann er sint og trist, men når han får tenkt seg om klarer han sikkert også å se hva ungene hans trenger akkurat nå: Mest mulig av begge foreldre.

 

Anonymkode: b9a3f...f14