Mannen min har dratt og jeg har kreft

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Klart man står fritt til det. Da må man også tåle konsekvensen som kan være en partner som står fritt til å dra fordi hn opplever det som for vanskelig å ikke være den personen som er hi nærmest. Valg får konsekvenser. 

Anonymkode: b9a3f...f14

Nettopp. Hvorfor får hi så mye kritikk da? Hun har tatt et fritt valg, mannen hennes har tatt et fritt valg, og begge har like mye rett til å ta frie valg på egne vegne. Likevel mottar hi NULL forståelse og sympati.

Mange her inne skriver som om de helt oppriktig mener hi fortjener «straff» for ikke å ha delt sin kreftdiagnose. Når man argumenterer på den måten så gir man ikke akkurat uttrykk for at mennesker står fritt til å dele alvorlige, personlige ting med hvem man vil, når man vil. 

Anonymkode: ad759...027

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Man står da helt fritt til å dele egen sykdom med hvem man vil, og når man vil. Hvis man er en person som liker å takle ting alene, så må man da få lov til det. Man er et selvstendig individ selv om man er gift.

Anonymkode: ad759...027

Og da kan man vel fint reagere slik som HIs mann også. Hun har valgt å stå alene, det respekterer mannen hennes og fordufter.

Anonymkode: 5d1d7...8e1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Og da kan man vel fint reagere slik som HIs mann også. Hun har valgt å stå alene, det respekterer mannen hennes og fordufter.

Anonymkode: 5d1d7...8e1

Nettopp. Fri vilje på begge to, slik det bør være.

Så kan det jo hende mannen, når han får summet seg litt, innser at det er teit å bli fornærma på kona si når hun bare har valgt å håndtere den vanskelige situasjonen hun har havnet i slik HUN mener hun håndterer den best. En lege burde jo vite godt at folk reagerer ulikt på sykdom, og at folk har ulike strategier for å håndtere kritiske situasjoner. Han MÅ ikke ta det så personlig.

Anonymkode: ad759...027

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Ja, som jeg skrev over så har jeg fortalt det til en person. Han jobber innen et helt annet felt. Men jeg skjønner jo at jeg har oppført meg helt galt. Jeg er helt alene og knust.Hva skal jeg gjøre nå

 

Jeg hadde blitt veldig såret. Hva kan jeg gjøre for å gjøre det bedre 💔

Anonymkode: e6561...a19

Du har ikke bare oppført deg dårlig, du har vært et ræva menneske og brutt all tillitt. Hadde jeg vært din mann hadde du blitt en ekskone jeg aldri ville hatt noe med å gjøre igjen.

Anonymkode: f1a0d...904

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Nettopp. Fri vilje på begge to, slik det bør være.

Så kan det jo hende mannen, når han får summet seg litt, innser at det er teit å bli fornærma på kona si når hun bare har valgt å håndtere den vanskelige situasjonen hun har havnet i slik HUN mener hun håndterer den best. En lege burde jo vite godt at folk reagerer ulikt på sykdom, og at folk har ulike strategier for å håndtere kritiske situasjoner. Han MÅ ikke ta det så personlig.

Anonymkode: ad759...027

Mye avhenger jo av hvem hun har betrodd dette til og mottatt hjelp fra da.

Er det søsteren sin eller en kopis liksom...

Det er sårende å bli valgt vekk når hun ikke har valgt å stå i dette alene, hun har valgt en annen en partneren sin å betro seg til, støtte seg til, motta hjelp fra osv. Det er ikke det samme som å velge å stå alene, hun har valgt å stå sammen med noen andre.

Anonymkode: cd9ce...c39

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Nettopp. Fri vilje på begge to, slik det bør være.

Så kan det jo hende mannen, når han får summet seg litt, innser at det er teit å bli fornærma på kona si når hun bare har valgt å håndtere den vanskelige situasjonen hun har havnet i slik HUN mener hun håndterer den best. En lege burde jo vite godt at folk reagerer ulikt på sykdom, og at folk har ulike strategier for å håndtere kritiske situasjoner. Han MÅ ikke ta det så personlig.

Anonymkode: ad759...027

Det er jo ikke slik at hun har latt være å fortelle dette i en uke eller to. Det har gått et halvt år, og gått fra å være en fortielse til å bli ren løgn. For hun har jo nødvendigvis løyet mye disse seks månedene. Det er et svik, uansett hvordan man ser på det. Og selvsagt tar man det personlig når ens partner lyver og lurer. 
 

Jeg syns synd på hi, og tror på at hun har det vanskelig. Likevel så er det fakta at det er en varslet katastrofe, og svært forståelig at mannen trenger en time out. Håpet er at han kommer tilbake når han har fått prosessert dette, og at kjærligheten er stor nok til å tilgi det som jo er et svik. 

Anonymkode: b9a3f...f14

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Vet du? I slike situasjoner legger man faktisk egen stolthet og rett til å være frustrert til siden og gjør seg opp en mening om hva som faktisk ER viktig i livet. 
 

Om min mann ikke turte å fortelle meg en så stor ting i livet, da bør jeg gå litt i meg selv og spørre hvorfor.

Så det at man har kreft gir en rett til å oppføre seg bedritent, og partneren plikt til å tåle noe han/hun ikke bør tåle?

Nei, det er en komplett feilslutning og handler om at man typisk inntar rollen som dørmatte i et forhold.

Jeg ville tidligere vært enig med deg, jeg, tenkt at man alltid skal gå i seg selv når partner gjør noe feil (er utro, holder ting hemmelig, gjør brølere). Så gikk jeg i terapi og lærte meg om hva selvrespekt er og at jeg ikke hadde det og hvorfor jeg ikke hadde det. Plutselig ble slike ting snudd på hodet. Plutselig så jeg hvor tullete en slik holdning er. Plutselig så jeg hvor feil det var at partner skulle kunne gjøre alt og at jeg måtte kunne tilgi alt.

Anonymkode: a704b...03e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er ikke det samme som å velge å stå alene, hun har valgt å stå sammen med noen andre.

Anonymkode: cd9ce...c39

Er de gift så har hun faktisk valgt å stå sammen med mannen sin.

Står hun da ikke sammen med mannen sin likevel, svikter hun det løftet, enten hun nå velger å være alene om det, fortelle søster, fortelle kompis, eller andre ting.

Dette er ikke noe mannen skal behøve å ta stilling til nå, om søster er bedre enn kompis, og om han derfor skal kunne tilgi. Hans eneste oppgave nå, er å forholde seg til at hans kone har brutt det løftet hun en gang ga, og at hans tilværelse nå er snudd på hodet. Det er HAN som er blitt sviktet nå, og det er han som bør få all sympati.

Anonymkode: a704b...03e

[Anonym bruker]

Det er en uting at alvorlig sykdom brukes som brekkjern for å kunne gjøre alt mulig dritt; være utro, lyve, holde hemmelig, ta kontakt med mennesker som ikke vil ha kontakt, etc.

Det skjer likevel fra tid til annen (faktisk så ofte at jeg tar sannhetsgehalten med en klype salt) både på dette forumet og andre forumer, at man diskuterer lovligheten av ugjerninger når man "tross alt" er på cellegift, på slutten av livet, etc.

I denne tråden har dere klart å holde veldig fint fokus. Men så kommer det inn et par red herrings, og så er det i gang med å åpne opp for unntak.

Ikke la dere lure. Ikke la dere manipulere. Ikke tvil på dere selv, dere som skrev først i denne tråden. 

Anonymkode: a704b...03e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er en uting at alvorlig sykdom brukes som brekkjern for å kunne gjøre alt mulig dritt; være utro, lyve, holde hemmelig, ta kontakt med mennesker som ikke vil ha kontakt, etc.

Det skjer likevel fra tid til annen (faktisk så ofte at jeg tar sannhetsgehalten med en klype salt) både på dette forumet og andre forumer, at man diskuterer lovligheten av ugjerninger når man "tross alt" er på cellegift, på slutten av livet, etc.

I denne tråden har dere klart å holde veldig fint fokus. Men så kommer det inn et par red herrings, og så er det i gang med å åpne opp for unntak.

Ikke la dere lure. Ikke la dere manipulere. Ikke tvil på dere selv, dere som skrev først i denne tråden. 

Anonymkode: a704b...03e

Og der var du tilbake. Vi trenger ikke deg til å analysere meningene og innleggene våre. 

Anonymkode: b9a3f...f14

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Så det at man har kreft gir en rett til å oppføre seg bedritent, og partneren plikt til å tåle noe han/hun ikke bør tåle?

Nei, det er en komplett feilslutning og handler om at man typisk inntar rollen som dørmatte i et forhold.

Jeg ville tidligere vært enig med deg, jeg, tenkt at man alltid skal gå i seg selv når partner gjør noe feil (er utro, holder ting hemmelig, gjør brølere). Så gikk jeg i terapi og lærte meg om hva selvrespekt er og at jeg ikke hadde det og hvorfor jeg ikke hadde det. Plutselig ble slike ting snudd på hodet. Plutselig så jeg hvor tullete en slik holdning er. Plutselig så jeg hvor feil det var at partner skulle kunne gjøre alt og at jeg måtte kunne tilgi alt.

Anonymkode: a704b...03e

Nei, det å ha kreft gir ingen rett til å oppføre seg bedritent. Men som en over her påpeker, i en krise kan du gjøre noen irrasjonelle valg. 
 

Så etter mitt syn, så stikker man ikke av. Eller gohster som man liker å kalle det i dag. Det er også en bedriten oppførsel, ganske feigt, da får en heller si rett ut at nå må jeg ha noen dager til å tenke, for dette er ikke greit. Bryr du deg om vedkommende som har driti seg ut, så tar du deg bryet å høre hva vedkommende tenker. Det betyr ikke at du må være enig eller gjøre som vedkommende forventer. 

Anonymkode: aa18d...5f8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Nei, det å ha kreft gir ingen rett til å oppføre seg bedritent. Men som en over her påpeker, i en krise kan du gjøre noen irrasjonelle valg. 
 

Så etter mitt syn, så stikker man ikke av. Eller gohster som man liker å kalle det i dag. Det er også en bedriten oppførsel, ganske feigt, da får en heller si rett ut at nå må jeg ha noen dager til å tenke, for dette er ikke greit. Bryr du deg om vedkommende som har driti seg ut, så tar du deg bryet å høre hva vedkommende tenker. Det betyr ikke at du må være enig eller gjøre som vedkommende forventer. 

Anonymkode: aa18d...5f8

De fleste ville sagt at man trengte noen dager for å tenke, men de fleste ville fortalt ektefellen sin at de hadde kreft også.

Dette ekteparet snakker ikke sammen om viktige ting, og da blir det sånn. Hun forteller ikke at hun har kreft, han forteller ikke at han trenger noen dager i fred og ro...

Anonymkode: cd9ce...c39

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

De fleste ville sagt at man trengte noen dager for å tenke, men de fleste ville fortalt ektefellen sin at de hadde kreft også.

Dette ekteparet snakker ikke sammen om viktige ting, og da blir det sånn. Hun forteller ikke at hun har kreft, han forteller ikke at han trenger noen dager i fred og ro...

Anonymkode: cd9ce...c39

Der er vi helt enige. 
 

Så da til spørsmålet i hovedinnlegget. Hva gjør jeg nå? Jeg kan ikke si hva hun skal gjøre, men jeg tenker at det beste hun kan gjøre for sin egen del i den situasjonen hun er i nå, akseptere og forsone seg med tanken at hun nok må gå denne veien videre alene. Alternativet er å vente på at han skal finne ut om han vil snakke med henne og om de i det hele tatt har noe å snakke om. Men jeg er mer tilhenger av å ta styring over eget liv. Det har skjedd, hva gjør jeg nå? Hva har jeg kontroll over og hva har jeg ikke kontroll over? 

Anonymkode: aa18d...5f8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Nei, det å ha kreft gir ingen rett til å oppføre seg bedritent. Men som en over her påpeker, i en krise kan du gjøre noen irrasjonelle valg. 
 

Så etter mitt syn, så stikker man ikke av. Eller gohster som man liker å kalle det i dag. Det er også en bedriten oppførsel, ganske feigt, da får en heller si rett ut at nå må jeg ha noen dager til å tenke, for dette er ikke greit. Bryr du deg om vedkommende som har driti seg ut, så tar du deg bryet å høre hva vedkommende tenker. Det betyr ikke at du må være enig eller gjøre som vedkommende forventer. 

Anonymkode: aa18d...5f8

Jeg kan i grunn bare henvise til det som cd9ce...c39 skriver.

Det er forskjell på å gjøre noen irrasjonelle valg i en krise, og det å fortsette sånn i måned etter måned. Det at man tilgir den ene for å holde på sånn i et halvt år, mens den andre ikke en gang kan gjøre det i noen dager, er å støtter opp om maktulikhet i et forhold. Altså at den ene er hersker og den andre er dørmatte.

Hvis man argumenterer for hersker/dørmatte-konstellasjon, så bør man være seg selv det bevisst, mener jeg. Det er ingenting som tilsier at du er bevisst at du gjør det. Og dermed skriver jeg mine innlegg, for å påpeke det. 

Anonymkode: a704b...03e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

De fleste ville sagt at man trengte noen dager for å tenke, men de fleste ville fortalt ektefellen sin at de hadde kreft også.

Dette ekteparet snakker ikke sammen om viktige ting, og da blir det sånn. Hun forteller ikke at hun har kreft, han forteller ikke at han trenger noen dager i fred og ro...

Anonymkode: cd9ce...c39

Gode innlegg fra deg! 👍🏻

Anonymkode: a704b...03e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Jeg kan i grunn bare henvise til det som cd9ce...c39 skriver.

Det er forskjell på å gjøre noen irrasjonelle valg i en krise, og det å fortsette sånn i måned etter måned. Det at man tilgir den ene for å holde på sånn i et halvt år, mens den andre ikke en gang kan gjøre det i noen dager, er å støtter opp om maktulikhet i et forhold. Altså at den ene er hersker og den andre er dørmatte.

Hvis man argumenterer for hersker/dørmatte-konstellasjon, så bør man være seg selv det bevisst, mener jeg. Det er ingenting som tilsier at du er bevisst at du gjør det. Og dermed skriver jeg mine innlegg, for å påpeke det. 

Anonymkode: a704b...03e

Umulig å si noe om maktforholdet for min del, jeg kjenner de ikke godt nok til å vite. 
 

Ingen, så vidt jeg ser her, mener dette ikke er ett tillitsbrudd. Det er feil valg sett i ett rasjonelt perspektiv. Men det har skjedd og hans reaksjon er på ingen måte noe mindre feigt eller egosentrisk akkurat nå. Det er jo ingen som oppfører seg som ansvarlig voksen her. Så da mener jeg at dette ikke er en vei å bygge videre. Ingen må sitte å vente på at den andre skal bestemme seg. Ei dørmatte vil kanskje gjøre det, ventet på at herskeren skal ta sin beslutning, siden du refererer til det. Så her er vel bordet snudd i så fall akkurat nå. 

Anonymkode: aa18d...5f8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Umulig å si noe om maktforholdet for min del, jeg kjenner de ikke godt nok til å vite. 
 

Ingen, så vidt jeg ser her, mener dette ikke er ett tillitsbrudd. Det er feil valg sett i ett rasjonelt perspektiv. Men det har skjedd og hans reaksjon er på ingen måte noe mindre feigt eller egosentrisk akkurat nå. Det er jo ingen som oppfører seg som ansvarlig voksen her. Så da mener jeg at dette ikke er en vei å bygge videre. Ingen må sitte å vente på at den andre skal bestemme seg. Ei dørmatte vil kanskje gjøre det, ventet på at herskeren skal ta sin beslutning, siden du refererer til det. Så her er vel bordet snudd i så fall akkurat nå. 

Anonymkode: aa18d...5f8

Jeg siktet ikke til deres relasjon, men til din argumentasjon.

Der cd9ce...c39 og andre argumenterer for at de begge har gjort feil, og begge er ansvarlig for å gjøre rett, argumenterer du for at det er stor forskjell på de to.

Om det er kvinne vs mann eller om det er kreft vs alle andre kriser, det vet ikke jeg, men ut fra innleggene dine leser jeg i alle fall at du tilgir HI fullstendig og legger all skyld på mannen.

Det samme med forståelsen av hva som er en dørmatte og hva som er en hersker. En dørmatte er den som tar ansvar og ordner opp, ikke den som sitter og venter. Den som venter, er herskeren.

Jeg ser at du er enig med cd9ce...c39 og dermed er det kanskje like greit å la cd9ce...c39 argumentere, fremfor å absolutt måtte gå mot strømmen?

Mange kvinner har gått nedenom og hjem og havnet på krisesenter, etter å ha fått råd om å underordne seg mannen. Mange kvinner har skilt seg og angrer bittert, etter å ha fått råd om å kaste ut en mann som ikke gjør alt rett. Det er derfor temmelig betydningsfullt hva man sier til noen når de er i en vanskelig situasjon.

Slik jeg ser det, har HI absolutt best av å bli påminnet at hun selv gjorde feil og nå må gi mannen plass til å komme til hektene. 

Anonymkode: a704b...03e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Jeg siktet ikke til deres relasjon, men til din argumentasjon.

Der cd9ce...c39 og andre argumenterer for at de begge har gjort feil, og begge er ansvarlig for å gjøre rett, argumenterer du for at det er stor forskjell på de to.

Om det er kvinne vs mann eller om det er kreft vs alle andre kriser, det vet ikke jeg, men ut fra innleggene dine leser jeg i alle fall at du tilgir HI fullstendig og legger all skyld på mannen.

Det samme med forståelsen av hva som er en dørmatte og hva som er en hersker. En dørmatte er den som tar ansvar og ordner opp, ikke den som sitter og venter. Den som venter, er herskeren.

Jeg ser at du er enig med cd9ce...c39 og dermed er det kanskje like greit å la cd9ce...c39 argumentere, fremfor å absolutt måtte gå mot strømmen?

Mange kvinner har gått nedenom og hjem og havnet på krisesenter, etter å ha fått råd om å underordne seg mannen. Mange kvinner har skilt seg og angrer bittert, etter å ha fått råd om å kaste ut en mann som ikke gjør alt rett. Det er derfor temmelig betydningsfullt hva man sier til noen når de er i en vanskelig situasjon.

Slik jeg ser det, har HI absolutt best av å bli påminnet at hun selv gjorde feil og nå må gi mannen plass til å komme til hektene. 

Anonymkode: a704b...03e

Jeg har ikke argumentert for at det er stor forskjell på de to, blander du meg med noen andre? 

Anonymkode: aa18d...5f8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har ikke argumentert for at det er stor forskjell på de to, blander du meg med noen andre? 

Anonymkode: aa18d...5f8

Selvfølgelig gjør jeg ikke det. Det er en unik kode på hvert innlegg, slik at man kan se du er den samme fra innlegg til innlegg. 

Og jo, du gjør det, når alle andre argumenterer for at de er likeverdige og at HI må ta ansvar, mens du sier du går mot strømmen og begynner å fokusere på hans feil og hva han burde gjøre annerledes. Jeg har riktignok mistet troen på at du kommer til å se det selv at du gjør det. Som sagt, jeg pleide å argumentere på samme måte før i tiden.

Jeg skal derfor gi meg, men kan bare oppfordre HI til å ikke tro et sekund på at her er det mannen som er den verste. Dere har null tillit mellom dere, og et dårlig ekteskap, og her er det ditt svik som var det utløsende. Skal dere få det til, så må du være den ydmyke, ikke den storforlangende.

Anonymkode: a704b...03e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Selvfølgelig gjør jeg ikke det. Det er en unik kode på hvert innlegg, slik at man kan se du er den samme fra innlegg til innlegg. 

Og jo, du gjør det, når alle andre argumenterer for at de er likeverdige og at HI må ta ansvar, mens du sier du går mot strømmen og begynner å fokusere på hans feil og hva han burde gjøre annerledes. Jeg har riktignok mistet troen på at du kommer til å se det selv at du gjør det. Som sagt, jeg pleide å argumentere på samme måte før i tiden.

Jeg skal derfor gi meg, men kan bare oppfordre HI til å ikke tro et sekund på at her er det mannen som er den verste. Dere har null tillit mellom dere, og et dårlig ekteskap, og her er det ditt svik som var det utløsende. Skal dere få det til, så må du være den ydmyke, ikke den storforlangende.

Anonymkode: a704b...03e

Du har altså fasiten for alle? De som mener noe annet enn deg tar feil. 

Anonymkode: b9a3f...f14

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Du har altså fasiten for alle? De som mener noe annet enn deg tar feil. 

Anonymkode: b9a3f...f14

Hvis du leser mine innlegg så ser du lett at jeg mener de aller fleste her (inkludert deg) har rett, når de argumenterer for et likeverdig forhold mellom to stykker og at HI nå må ta ansvar for sine gjerninger.

Selv ad759...027 som jeg på mange vis er uenig med, fordi vedkommende har et liberalt, laissez-faire syn på saken, tar jeg meg ikke bryet med å motsi, fordi vedkommende ikke sier noe som er i strid med likeverdighet og jevnbyrdighet mellom de to.

Jeg reagerer altså kun når det er en som argumenterer for at mannen må legge sin skuffelse til side og ta ansvar. Det er fordi det handlet om å argumentere for maktulikhet i et forhold, at den ene, kvinne eller mann, må være dørmatte. Jeg ville gjort det samme om noen argumenterte for at kvinnen eller den syke måtte være dørmatte.

Jeg vil ikke sitte og se på at noen argumenterer for maktulikhet mellom to partnere, i vårt opplyste samfunn. 

Det er vel ikke så veldig kontroversielt?

Anonymkode: a704b...03e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Det er en uting at alvorlig sykdom brukes som brekkjern for å kunne gjøre alt mulig dritt; være utro, lyve, holde hemmelig, ta kontakt med mennesker som ikke vil ha kontakt, etc.

Det skjer likevel fra tid til annen (faktisk så ofte at jeg tar sannhetsgehalten med en klype salt) både på dette forumet og andre forumer, at man diskuterer lovligheten av ugjerninger når man "tross alt" er på cellegift, på slutten av livet, etc.

I denne tråden har dere klart å holde veldig fint fokus. Men så kommer det inn et par red herrings, og så er det i gang med å åpne opp for unntak.

Ikke la dere lure. Ikke la dere manipulere. Ikke tvil på dere selv, dere som skrev først i denne tråden. 

Anonymkode: a704b...03e

For et merkelig innlegg.

Anonymkode: dc650...316

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

For et merkelig innlegg.

Anonymkode: dc650...316

Ja, jeg innser at det er dere som jeg mente å støtte og heie på, som reagerer mest på det innlegget der. Så kanskje ikke det var så godt skrevet. Men det er dessverre lite jeg får gjort med det nå, annet enn å forsøke å oppklare;

Jeg mente bare at de svarene som kom på første halvannen sider, var veldig gode. Det var ment som et kompliment.

Anonymkode: a704b...03e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

Ja, jeg innser at det er dere som jeg mente å støtte og heie på, som reagerer mest på det innlegget der. Så kanskje ikke det var så godt skrevet. Men det er dessverre lite jeg får gjort med det nå, annet enn å forsøke å oppklare;

Jeg mente bare at de svarene som kom på første halvannen sider, var veldig gode. Det var ment som et kompliment.

Anonymkode: a704b...03e

Det du ikke skjønner er at ‘vi’ ikke trenger verken din godkjenning eller kritikk. Det er bare mas. 

Anonymkode: b9a3f...f14

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 timer siden):

Han kommer nok tilbake når han får litt tid på seg. Selvsagt er han skuffet og lei seg, men han forstår sikkert at kriser kan få folk til å oppføre seg irrasjonelt. God klem ❤️

Anonymkode: 11010...10e

 

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Langt lettere enn å leve på en løgn i et halvt år, i konstant frykt for å avsløre deg. Langt lettere enn å stå helt alene i ditt livs utfordring. Langt lettere enn å vite at du sårer partneren din. Langt lettere enn å leve med frykten for å bli dumpet.

MEN, det er lett for andre å si at "vi fortalte deg at dette ville skje om du ikke fortalte mannen".

Slik jeg leser deg i denne tråden har du hatt en noe atypisk benektelse av diagnosen du fikk, som om det å holde den hemmelig gjorde at den ikke eksisterte, selv om du samtidig har gått gjennom medisinsk behandling hele tiden. Det er er imidlertid ikke uvanlig å få en følelsesmessig krasj, ikke respondere rasjonelt, når man utsettes for noe som kan oppleves som både et sjokk og et traume. Det er heller ikke uvanlig å bli redd for å bli avvist.

Jeg synes du skal forsøke å få din mann med til en psykolog, ev. en kreftsykepleier der du behandles eller i kommunen dere bor i, slik at dere kan få snakket om alt dette sammen med en nøytral fagperson som har forståelse for begges reaksjoner i dette.

Det er et enormt tillitsbrudd mot din mann, det du har gjort. Men det kan til en viss grad forklares og forstås ut fra det at traume/sjokk kan få hvem som helst til å reagere irrasjonelt. Det er et kaos av følelser - benektelse, frykt for helsen, for livet, for ekteskapet, frykt for din egen del, frykt for familiens del, ønske om å skåne, ønske om at sykdommen ikke blir virkelig om du ikke sier det høyt til han som egentlig er din nærmeste. Det unnskylder deg ikke, men det kan forklares og forstås i stor grad. Jeg tror det kan forstås i så stor grad at du og mannen kan reparere dette. Skal dere greie det, da må begge være villige til å jobbe for det, bygge opp igjen tilliten (det er jo også et spørsmål her hvorfor du følte at han ikke var nær nok til at det var naturlig å snakke med ham først - det kan ha med forholdet deres før din sykdom å gjøre). Du må nok vise ham at du forstår hvor mye du har såret ham også, at du forstår tillitsbruddet, og at du forstår hans sorg i dette også, over at du har stengt ham ute. Men også at du viser ham dine egne følelser mtp. kreften, din egen frykt for sykdommen, din frykt for å bli avvist av ham m.m.

Om han ikke har gått helt i vranglås nå, få ham med i samtale med psykolog eller kreftsykepleier. Dere er ikke det første og blir ikke det siste paret som får store utfordringer i forholdet pga. en kreftdiagnose. Om begge to ønsker det så kan dere reparere dette igjen.

Klem ❤️

Anonymkode: 09fe8...818

Takk for støttende og reflekterte innlegg ❤️ Og til dere andre som jeg ikke siterer, takknemlig for alle innspill selv om de fleste er litt krasse. Jeg har ikke foretatt meg noe siden i går kveld, har ikke ringt mer eller sendt melding men han sendte meg en melding i natt. Der sto det bare faen ta deg. Hvordan hadde dere tolket den meldingen? Er det bare en sleivete kommentar i kampens hete eller ondsinnet ment? Jeg synes egentlig det var en lettelse å få en sånn melding vs noe som var oppriktig og dypt men jeg har som sagt ikke svart. Skal jeg svare?

Til deg som lurte på hvem jeg har betrodd meg til så var det min svigerinne. Hun har absolutt oppfordret meg til å fortelle underveis men har respektert at jeg slet med å fortelle. Også er det vel sånn for de aller fleste at når man står overfor ubehageligheter, hemmeligheter osv så blir det lettere når tiden går? At man blir litt nummen på en måte? Jeg har ikke vært likegyldig til det for jeg har tenkt at jeg burde fortelle i dag, hver dag. Men så gikk tiden og etter operasjonen ble terskelen høyere.HI

Anonymkode: e6561...a19