Mannen min har dratt og jeg har kreft

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har ikke opplyst om kreftformen. Jeg har mottatt kirurgisk og medikamentell behandling så langt. Jeg har vært mye på jobb men selvsagt sykemeldt der det har vært nødvendig. Har også hatt mulighet til å jobbe litt hjemmefra. Mannen min har også vært tilknyttet en arbeidsplass ved en annen landsdel for en periode.

Anonymkode: e6561...a19

Mannen din er jo lege, hvordan kan han ha unngått å få dette med seg?   Små barn har dere jo og, hvor er de oppi alt dette?

Anonymkode: dc650...316

[Anonym bruker]

Dette har jeg problemer med å tro på etterhvert. Du har gjennomgått både kirurgisk og medikamentell behandling alene hjemme med barn? Pøh. 

Anonymkode: b9a3f...f14

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Dette har jeg problemer med å tro på etterhvert. Du har gjennomgått både kirurgisk og medikamentell behandling alene hjemme med barn? Pøh. 

Anonymkode: b9a3f...f14

Du vet selvfølgelig at det kommer helt an på hvor HI har kreft?
Mange av disse operasjonene foregår på dagkirurgisk, og men får ikke synlige sår uten på.

Men syns også denne historien virker litt vel søkt..

Anonymkode: fe050...a0a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Så du har blitt operert uten å fortelle det til mannen?

Det synes jeg er vanskelig å tro på, selv om han har jobbet utenbys en periode. Hva gjorde du med barna, og han må da se et operasjonssår/arr når han kommer hjem?

Greit at dere nok ikke har verdens tetteste forhold, men det er da grenser for hva man kan holde hemmelig fra en partner...

Anonymkode: cd9ce...c39

Som sagt så har jeg betrodd meg til en annen person som blant annet har bidratt med hjelp rundt barna. Selve inngrepet er heller ikke det som vanligvis er den tøffeste kneiken i dette forløpet, det kommer gjerne i forbindelse med de andre behandlingsformene, eller eventuelt ved komplikasjoner eller spredning. Jeg skjønner at dette virker iskaldt fra deres perspektiv, men akkurat tiden rundt operasjonen var en unntakstilstand med en del distraksjoner for oss begge så at akkurat det forløpet "gikk på skinner" skyldes ene og alene omstendighetene. Det har heller vært medisinene som har gitt meg nevneverdige bivirkninger(åpenbart)

Anonymkode: e6561...a19

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Du vet selvfølgelig at det kommer helt an på hvor HI har kreft?
Mange av disse operasjonene foregår på dagkirurgisk, og men får ikke synlige sår uten på.

Men syns også denne historien virker litt vel søkt..

Anonymkode: fe050...a0a

Ja, det vet jeg, men at hun skal ha vært i form til å ta seg av hus og hjem mens hun var under hard kreftbehandling… tror ikke det. 

Anonymkode: b9a3f...f14

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Ja, det vet jeg, men at hun skal ha vært i form til å ta seg av hus og hjem mens hun var under hard kreftbehandling… tror ikke det. 

Anonymkode: b9a3f...f14

Som er det jeg mener med at historien virker litt vel søkt...

Anonymkode: fe050...a0a

[Anonym bruker]

Mannen din må være en elendig lege som ikke har lagt merke til noe som helst.

Anonymkode: 3abed...a9e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Ja, det vet jeg, men at hun skal ha vært i form til å ta seg av hus og hjem mens hun var under hard kreftbehandling… tror ikke det. 

Anonymkode: b9a3f...f14

Jeg har fått en del hjelp. HI

 

 

Anonymkode: e6561...a19

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har fått en del hjelp. HI

 

 

Anonymkode: e6561...a19

Har du fortalt andre at du har kreft, men holdt det skjult fra mannen din?

Har du latet som du går på jobb, men egentlig er du på sykehus og sykemeldt hjemme?

hva ville du gjort om mannen din hadde gjort dette mot deg?

I tillegg er det nok fryktelig flaut for mannen din som er lege som ikke har lagt merke til noe som helst. Kollegene, pasienter og bekjente vil jo le av han og synes han er en elendig lege.

Anonymkode: 3abed...a9e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Jeg har fått en del hjelp. HI

 

 

Anonymkode: e6561...a19

Hvordan ville du følt det hvis mannen din hadde gjort det samme mot deg?

Anonymkode: dc650...316

[Anonym bruker]

Jeg hadde vært rasende om min mann hadde skjult noe slikt for meg. Beklager altså, men sjeldent har vel uttrykket «som man reder ligger man» passet bedre. Snakk om tillitsbrudd.

Anonymkode: 5d1d7...8e1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Har du fortalt andre at du har kreft, men holdt det skjult fra mannen din?

Har du latet som du går på jobb, men egentlig er du på sykehus og sykemeldt hjemme?

hva ville du gjort om mannen din hadde gjort dette mot deg?

I tillegg er det nok fryktelig flaut for mannen din som er lege som ikke har lagt merke til noe som helst. Kollegene, pasienter og bekjente vil jo le av han og synes han er en elendig lege.

Anonymkode: 3abed...a9e

Ja, som jeg skrev over så har jeg fortalt det til en person. Han jobber innen et helt annet felt. Men jeg skjønner jo at jeg har oppført meg helt galt. Jeg er helt alene og knust.Hva skal jeg gjøre nå

 

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan ville du følt det hvis mannen din hadde gjort det samme mot deg?

Anonymkode: dc650...316

Jeg hadde blitt veldig såret. Hva kan jeg gjøre for å gjøre det bedre 💔

Anonymkode: e6561...a19

[Himmel og hav]

Hva du skal gjøre nå? Du skal gi mannen din tid til å fordøye både det at kona hans har kreft og at kona hans har løyet, holdt skjult, drevet skuespill og ført han bak lyset det siste halve året. Han skal få tid til å fordøye at det tydeligvis ikke er han som står deg nærmest i livet, i og med at du har fortalt det til en annen. Så du skal gi han tid. I fred. Så lang tid som han trenger. Og om han kommer tilbake så skal du svare ærlig på alle hans spørsmål og håpe at han tilgir deg.  

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Ja, som jeg skrev over så har jeg fortalt det til en person. Han jobber innen et helt annet felt. Men jeg skjønner jo at jeg har oppført meg helt galt. Jeg er helt alene og knust.Hva skal jeg gjøre nå

 

Jeg hadde blitt veldig såret. Hva kan jeg gjøre for å gjøre det bedre 💔

Anonymkode: e6561...a19

Du kan ikke gjøre det bedre altså.

Du har skjøvet mannen din fra deg gjennom dette, og selv om dere ikke har allverdens tette forhold (det kan dere jo ikke ha når du velger å fortelle det til noen andre uten å fortelle til mannen din) så må han være så utrolig skuffet.

Det sviket han nå føler på trenger han tid til å fordøye. Hva om du ikke overlever, hadde du tenkt å la det komme som et sjokk på han at han blir enkemann med ansvar for små barn? Ingen tid til å forberede seg?

Hjelpes meg som du har ødelagt det lille dere hadde av fortrolighet i ekteskapet.

Du kan ikke gjøre noe annet enn å gi han tid. Du har brukt et halvt år uten å involvere han, så får en jo bare se hvor lang tid han trenger før han enten er klar for å snakke med deg og jobbe videre med ekteskapet, eller be om skilsmisse.

Anonymkode: cd9ce...c39

[Anonym bruker]

Han kommer nok tilbake når han får litt tid på seg. Selvsagt er han skuffet og lei seg, men han forstår sikkert at kriser kan få folk til å oppføre seg irrasjonelt. God klem ❤️

Anonymkode: 11010...10e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Jeg mente aldri å holde det skjult lenge. Etter å ha lest alle tilbakemeldingene hadde jeg bestemt meg for å gi meg selv litt tid bare. For noen ganger trenger man kanskje litt tid, jeg var nok ganske psykisk stresset. Jeg hadde også gitt meg selv en tidsfrist også bare kommer ting i veien. Jeg mistet min tante ikke lenge etter, i utgangspunktet en frisk og sprek dame i 60-årene og da ble den dødsfrykten bare større. For hvis hun dør som ikke engang hadde kreft så kommer definitivt jeg til å gjøre det også som liksom har fått "dødsdommen". Jeg vet jo inderlig godt at kreft ikke er noen dødsdom lenger, men ja som sagt det gikk nok ganske mye inn på meg psykisk. HI

Anonymkode: e6561...a19

Du skulle sagt det med en gang. 

Anonymkode: c6446...d09

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Jeg synes det er en litt mer krevende samtale å ta kontra det å be ham om å kjøpe melk og brød. Er du ikke litt enig? 

Anonymkode: e6561...a19

Langt lettere enn å leve på en løgn i et halvt år, i konstant frykt for å avsløre deg. Langt lettere enn å stå helt alene i ditt livs utfordring. Langt lettere enn å vite at du sårer partneren din. Langt lettere enn å leve med frykten for å bli dumpet.

MEN, det er lett for andre å si at "vi fortalte deg at dette ville skje om du ikke fortalte mannen".

Slik jeg leser deg i denne tråden har du hatt en noe atypisk benektelse av diagnosen du fikk, som om det å holde den hemmelig gjorde at den ikke eksisterte, selv om du samtidig har gått gjennom medisinsk behandling hele tiden. Det er er imidlertid ikke uvanlig å få en følelsesmessig krasj, ikke respondere rasjonelt, når man utsettes for noe som kan oppleves som både et sjokk og et traume. Det er heller ikke uvanlig å bli redd for å bli avvist.

Jeg synes du skal forsøke å få din mann med til en psykolog, ev. en kreftsykepleier der du behandles eller i kommunen dere bor i, slik at dere kan få snakket om alt dette sammen med en nøytral fagperson som har forståelse for begges reaksjoner i dette.

Det er et enormt tillitsbrudd mot din mann, det du har gjort. Men det kan til en viss grad forklares og forstås ut fra det at traume/sjokk kan få hvem som helst til å reagere irrasjonelt. Det er et kaos av følelser - benektelse, frykt for helsen, for livet, for ekteskapet, frykt for din egen del, frykt for familiens del, ønske om å skåne, ønske om at sykdommen ikke blir virkelig om du ikke sier det høyt til han som egentlig er din nærmeste. Det unnskylder deg ikke, men det kan forklares og forstås i stor grad. Jeg tror det kan forstås i så stor grad at du og mannen kan reparere dette. Skal dere greie det, da må begge være villige til å jobbe for det, bygge opp igjen tilliten (det er jo også et spørsmål her hvorfor du følte at han ikke var nær nok til at det var naturlig å snakke med ham først - det kan ha med forholdet deres før din sykdom å gjøre). Du må nok vise ham at du forstår hvor mye du har såret ham også, at du forstår tillitsbruddet, og at du forstår hans sorg i dette også, over at du har stengt ham ute. Men også at du viser ham dine egne følelser mtp. kreften, din egen frykt for sykdommen, din frykt for å bli avvist av ham m.m.

Om han ikke har gått helt i vranglås nå, få ham med i samtale med psykolog eller kreftsykepleier. Dere er ikke det første og blir ikke det siste paret som får store utfordringer i forholdet pga. en kreftdiagnose. Om begge to ønsker det så kan dere reparere dette igjen.

Klem ❤️

Anonymkode: 09fe8...818

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Ja, som jeg skrev over så har jeg fortalt det til en person. Han jobber innen et helt annet felt. Men jeg skjønner jo at jeg har oppført meg helt galt. Jeg er helt alene og knust.Hva skal jeg gjøre nå

 

Jeg hadde blitt veldig såret. Hva kan jeg gjøre for å gjøre det bedre 💔

Anonymkode: e6561...a19

Hva du skal gjøre nå?

du har jo fått det som du ønsker. Du ønsker jo ikke å ha mannen din med deg på det som skjer med helsa di. Så det mest nærliggende er å ta ut separasjon. Ungene bør kanskje bo mest hos han siden du er syk? 

Anonymkode: 3abed...a9e

[Anonym bruker]

Innser at jeg går litt mot strømmen her, men jaja. 
 

Jeg var i mot at du skulle holde det hemmelig, men nå er det en gang gjort. Kan forstå det, for reaksjonen hans vitner nå om at hans ve og vel er viktigere, det er faktisk ikke fullt så enkelt hvis du selv er nede psykisk. Det er nå hans valg, som de fleste påpeker trenger han nok tid. Jeg har opplevd ett familiemedlem som holdt akkurat det samme hemmelig for sin familie, fikk vite om det når det var for sent, var bare dager fra beskjed til vedkommende gikk bort. Vet du? I slike situasjoner legger man faktisk egen stolthet og rett til å være frustrert til siden og gjør seg opp en mening om hva som faktisk ER viktig i livet. 
 

Om min mann ikke turte å fortelle meg en så stor ting i livet, da bør jeg gå litt i meg selv og spørre hvorfor. Når det kjæreste du har kjemper en kamp, da bør du være raus nok til å akseptere at det kanskje ikke er gjort slik alle forventer, uten å sette din egen stolthet foran alt. Mener jeg. Det er ikke ubetinget kjærlighet det her. Kanskje ikke det svaret du vil ha. 

Anonymkode: aa18d...5f8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hva du skal gjøre nå?

du har jo fått det som du ønsker. Du ønsker jo ikke å ha mannen din med deg på det som skjer med helsa di. Så det mest nærliggende er å ta ut separasjon. Ungene bør kanskje bo mest hos han siden du er syk? 

Anonymkode: 3abed...a9e

For et bittelite menneske du er. Jeg tør vedde på at barna til HI har det bedre enn dine som lever med en mor uten empati.

Anonymkode: 11010...10e

[Anonym bruker]

Man står da helt fritt til å dele egen sykdom med hvem man vil, og når man vil. Hvis man er en person som liker å takle ting alene, så må man da få lov til det. Man er et selvstendig individ selv om man er gift.

Anonymkode: ad759...027

[Anonym bruker]

Hvem er personen du har vært fortrolig med i denne situasjonen? Som har hjulpet deg igjennom det så langt? 

Anonymkode: fedfc...f90

[Blop]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Man står da helt fritt til å dele egen sykdom med hvem man vil, og når man vil. Hvis man er en person som liker å takle ting alene, så må man da få lov til det. Man er et selvstendig individ selv om man er gift.

Anonymkode: ad759...027

Hvis man velger å gjøre det samme som hi, som tydeligvis og er greit for deg, må man regne med at partner reagerer som mannen til hi. Hvis man som syk vet at man takler det, er det tydeligvis bare å kjøre på. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Man står da helt fritt til å dele egen sykdom med hvem man vil, og når man vil. Hvis man er en person som liker å takle ting alene, så må man da få lov til det. Man er et selvstendig individ selv om man er gift.

Anonymkode: ad759...027

Klart man står fritt til det. Da må man også tåle konsekvensen som kan være en partner som står fritt til å dra fordi hn opplever det som for vanskelig å ikke være den personen som er hi nærmest. Valg får konsekvenser. 

Anonymkode: b9a3f...f14

[Anonym bruker]

Blop skrev (Akkurat nå):

Hvis man velger å gjøre det samme som hi, som tydeligvis og er greit for deg, må man regne med at partner reagerer som mannen til hi. Hvis man som syk vet at man takler det, er det tydeligvis bare å kjøre på. 

Jeg mener at man som et selvstendig individ med fri vilje selvsagt selv bestemmer om man vil dele en kreftdiagnose med sine nærmeste eller ikke. Hvis man er en person som liker å håndtere vanskelige ting uten å involvere andre, så skal man selvsagt gjøre det!

Og som partner står man fritt til å reagere som man vil på at partneren ikke deler, men det blir litt banalt å konkludere med at «du forteller ikke fordi du ikke har tillit til meg» eller annet som egentlig bare betyr at stoltheten har fått seg en trøkk.

Anonymkode: ad759...027