Mange med ADHD slutter med medisiner når de blir eldre - hva menes med "eldre"?

[Anonym bruker]

Vår datter som nå er 12 år fikk diagnosen ADHD for noen år siden, den typen som tidligere ble kalt ADD.
I utgangspunktet hadde vi ikke lyst til å medisinere henne, men det var en "kamel" vi måtte svelge siden hun ikke klarte å få med seg noe på skolen og vi ønsker at hun skal ha en fremtid.

Hun begynte med medisiner, og hadde en opptrapping så sa vi stopp.
På det tidspunktet hadde hun fremdeles mange symptomer på ADHD, men klarte å konsentrere seg lenge nok til å få med seg skolen.
BUP ville øke medisinene hennes i hvert fall 2 ganger til, men vi sa stopp med en liten advarsel om at siden dosen var så lav vil de miste virkning etter hvert. Da gikk hun på 20 mg Ritalin. De hadde tenkt til å øke til 40 mg, og så 60 mg.
Etter et års tid begynte medisinene å miste virkning, vi var hos fastlegen og fikk økt dosen til 30 mg.

Dette er 2 år siden.

Nå merker vi på oppførselen hennes at medisinene igjen er ved å miste sin virkning, men hun klarer fremdeles å holde fokus på skolen så har ingen planer om å få dosen økt.
Vi tenker litt at ved at hun har akkurat høy nok dose til å klare å holde seg konsentrert på skolen, men ikke mer vil gjøre at hun kan lære seg å leve med sin diagnose.

Har hørt mange med ADHD slutter på medisinene når de blir eldre.
Har hørt alt fra begynnelsen av tenårene til 20-årene, noen som har erfaring med når det er vanlig at de slutter?

Vet det kan være store variasjoner, ønsker bare en liten indikasjon på hva som er vanlig.
Tenker litt at det med å ikke øke dosen også vil være en slags nedtrapping, en periode hvor hun lærer seg hvordan hun kan klare å holde konsentrasjonen på skolen. Kan hende vi vil øke igjen, men det kommer litt an på hva som skjer videre. Vi har god kommunikasjon med skolen.

(Og før noen IGJEN beskylder med for å bruke ChatGTP for skriving av dette innlegget på grunn av skrivestilen, jeg har dysleksi, og denne stilen er lettere å skrive for å unngå skrivefeil. Har også skrevet om setninger underveis for å klare å få dem korrekte.)
 

Anonymkode: d0fe9...36f

[Anonym bruker]

Min eldste sluttet etter vgs.

Anonymkode: 7dc37...f0b

[Anonym bruker]

Min er 23 og tar fortsatt medisiner. Men ikke Ritalin da. Hun har forstått at hun mulig må ta de til hun blir en god del eldre. Har også gamle ADD. Hvis hun tok medisiner kun for å fokusere på skolen, så gikk det utover det sosiale. For hun orket rett og slett ikke mer enn skole. Nå er hun medisinert hele døgnet, og fungerer endelig på jobb/skole.

Anonymkode: d85d8...74b

[Anonym bruker]

Sønnen vår fikk diagnosen i 3. Klasse. Han skulle begynne på 20 mg equazym. Opptrappingen startet med 10 mg, og han roet seg på skolen med var fremdeles seg selv. Med glimt i øyet og en god vits på lur. Etter to uker økte vi til 20 mg. Og da forstavnt glimtet og humoren. Der var uaktuelt for oss, så vi gikk ned til 10 mg. Dette gikk han på i to år før han var klar nok til å øke til 20 mg. Ila de neste 6-7 årene økte han gjevnt og trutt og endte opp på 40 mg til slutt.

Da han var 17 år sluttet han på medisiner. Jeg skulle av hele mitt hjerte ønske han begynte på medisiner igjen, men han nekter. Han er nå 20 år. 

 

Anonymkode: a2948...678

[Anonym bruker]

De jeg kjenner sluttet da de var 17 til 20.

Anonymkode: 6e714...8c9

[Anonym bruker]

Min bror slutta på videregående, uten at det var en genial beslutning.

Anonymkode: a7f71...e70

[Anonym bruker]

Nå er hun i en alder hvor hun etter hvert kan være med selv å vurdere hvordan hun vil gjøre det med medisiner. Mange av dem som slutter eller tar pauser i helg/ferie, gjør det etter eget valg ut fra hvordan de selv føler de fungerer i ulike sammenhenger.

Dere synes det holder at hun har virkning på skolen. Hva synes hun selv? Hvordan har hun det med vennskap og fritidsaktiviteter?

Hvordan blir læringsutbyttet om hun trapper ned/unngår å øke nå i påvente av en eventuell seponering? Og opplever dere at hun reelt opparbeider seg bedre mestring med lav medisindose, eller handler det mer om at dere tror medisinen blir en hvilepute? Har hun mye bivirkninger dere er bekymret for? Har dere eventuelt prøvd ut andre typer medisiner?

Jeg tenker dere skal vurdere grundig sammen med henne og helsepersonell om det er en god ide å begynne ta bort medisinen nå når ungdomsår og stadig mer krevende skolegang står for døren. 

Anonymkode: 3d50a...128

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (44 minutter siden):

Nå er hun i en alder hvor hun etter hvert kan være med selv å vurdere hvordan hun vil gjøre det med medisiner. Mange av dem som slutter eller tar pauser i helg/ferie, gjør det etter eget valg ut fra hvordan de selv føler de fungerer i ulike sammenhenger.

Dere synes det holder at hun har virkning på skolen. Hva synes hun selv? Hvordan har hun det med vennskap og fritidsaktiviteter?

Hvordan blir læringsutbyttet om hun trapper ned/unngår å øke nå i påvente av en eventuell seponering? Og opplever dere at hun reelt opparbeider seg bedre mestring med lav medisindose, eller handler det mer om at dere tror medisinen blir en hvilepute? Har hun mye bivirkninger dere er bekymret for? Har dere eventuelt prøvd ut andre typer medisiner?

Jeg tenker dere skal vurdere grundig sammen med henne og helsepersonell om det er en god ide å begynne ta bort medisinen nå når ungdomsår og stadig mer krevende skolegang står for døren. 

Anonymkode: 3d50a...128

Hun har mange venner og klarer seg bra på fritiden.
Har også veldig god kommunikasjon mad skolen ved tanke på læreutbytte, hennes konsentrasjon, tiltak for å hjelpe henne og så videre, har også jevning kontakt med helsepersonell.

Har ingen bivirkninger i dag, og vi snakker med henne om denne medisineringen.
Hun ønsker ikke å gå tilbake til der skolen bare var tåke (hennes ord), men samtidig ønsker hun å være seg selv.
Det er dette vi ønsker å holde en balansegang på.

Tror hun ønsker å slutte på medisinene etter hvert, men ikke dersom det går utover skolen.

Anonymkode: d0fe9...36f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 3.11.2023 den 8.43):

Har hørt alt fra begynnelsen av tenårene til 20-årene, noen som har erfaring med når det er vanlig at de slutter?

Vet det kan være store variasjoner, ønsker bare en liten indikasjon på hva som er vanlig.
Tenker litt at det med å ikke øke dosen også vil være en slags nedtrapping, en periode hvor hun lærer seg hvordan hun kan klare å holde konsentrasjonen på skolen. Kan hende vi vil øke igjen, men det kommer litt an på hva som skjer videre. Vi har god kommunikasjon med skolen.

Jeg skal ta av meg silkehanskene og si at dette dere driver med, det er bare dårlig gjort. Hun kan ikke "øve" seg til ikke å ha ADHD. Dere gir henne virkelig ikke de beste sjanser til et godt liv i hverdagen, hvis dere kun har fokus på skoleprestasjoner, og har som uttalt mål at hun skal bruke minst mulig medisiner... 

Og sant å si er det heller ikke sånn at "de fleste" slutter med medisiner. Faktisk er det sånn at noen begynner på medisin som voksne. I min nærmeste krets har 3 voksne begynt på Ritalin bare det siste året: en venninne som er 55, nylig diagnostisert - og som endelig klarer å få ro på til å gjøre papirarbeidet på jobben, som endelig har gått ned i vekt, som endelig skjønner at hun ikke er hørselhemma (noe hun har brukt som forklaringsmodell når hun går glipp av masse info) og som endelig sover godt om natta. BÅDE yrkesliv og privatliv går bedre. Så er det en jente på 30 som jeg kjenner, hun ble diagnostisert som barn og brukte tabletter i noen år, men slutta da hun var gravid. Etter å ha fått de barna hun skal ha, har hun nå starta opp igjen med medisinering, og det har tatt ned den konstante uro-følelsen i kroppen som hun har slitt med, og hun har slutta med snus. Og så er det sønnen min, 25, som ikke skjønte at det var ADHD han hadde før i fjor. Vi foreldrene har heller ikke tenkt tanken, men jeg ser forskjellen nå. Jeg har ikke tall på hvor mange nøkler, lommelykter, grillspyd, mobiltelefoner, sykkelhjelmer, matbokser, sekker, votter, gymposer, skjerf og luer han har mista opp gjennom årene. Vi brukte å si at han ville ha somla bort hodet sitt hvis det ikke satt fast på skuldrene. Men han var aldri en vandrer i klasserommet, og han zoomet hundre prosent inn på ting han var interessert i. Så vi mistenkte ikke ADHD. Han har også fått et bedre liv, og er blitt i stand til å ta vare på tingene sine. Ikke minst sover han også bedre. 

Så jeg syns ikke dere skal drive på med den der minimums-medisineringen bare for å pine henne gjennom en noenlunde brukbare skoledag. Gi henne en sjans til å slå av kaoset også på ettermiddagstid. Det er slitsomt å ha ADHD!

Anonymkode: d2ea5...2f9