Nå trenger jeg ordentlig råd- av noen som faktisk kan dette

[Anonym bruker]

Eller har lignende erfaring. 

Jeg har tre barn. 10, 14 og 20.

Eldste har desverre havnet litt i galt miljø. De røyker hasj og jobber ikke. Han er snill som dagen er lang, innerst inne tålmodig og små-søsken (og nevøer, nieser og resten av familien) elsker han. Men med hasj endrer man adferd, kranglete blir oftere og de eskalerer mer. Nå føler jeg at jeg står mellom barken og veden. Jeg har to yngre barn som jeg føler blir satt i skyggen. De blir skjermet så godt det lar seg gjøre, men det er umulig og skjerme for alt. Det er ikke ofte det eksploderer, men det skjer. Dører blir smelt I, slag i vegg, osv. Det varer i 5-10sekunder, hvir jeg trekker meg unna. Som oftest gjør jeg det. Jeg får sagt mitt, og går vekk. Jeg sier hva jeg mener, og går vekk. Han vet absolutt hva jeg mener om denne situasjonen.

Men det spiser meg opp. Jeg går til psykolog, snakker med henne. Jeg føler jeg står i ett valg mellom barna. Jeg føler eldste er i ferd med å skli fra oss, og ikke på den naturlige og sunne måten. I dag f.eks. Han lovet oss å søke to jobber. Det er alt han skulle gjøre i dsg. Det tar 10 min. Hannhar lovet det i fire dager. Avtalen var innen i dag. Konsekvens - tar strømmen på rommet hans. Ja - jeg veit det er dumt/upedagogisk/barnslig osv osv. Men hvordan få dette til å snu??? Han skal stå opp innen kl 12.00 i ukedagene-blir ikke gjort. Vi er på jobb. 

Legge skittentøy på vaks - blir ikke gjort. Bær ned service - blir ikke gjort. Kaste søppel- blir ikke gjort. Håndklær skal ned - blir ikke gjort. Søke jobber. Osv osv osv. 

Vi snakker sammen, lager avtaler. Avtaler han selv sier seg enig i. Også blir det ikke gjort. 

Hva gjør jeg?????????

Anonymkode: 6f55d...94b

[Anonym bruker]

Tar du strømmen?? Kjære vene; hvordan skal dette motivere ungdommen til å komme igang med noe konstruktivt? Utenom det har jeg ingen gode råd; strever med noe av det samme ; bare her er det psykisk sykdom.

Anonymkode: 3bc8b...50c

[Anonym bruker]

Kan du ikke bare kaste ham ut og la ham klare seg selv? Han er ingen ungdom men voksen.

Anonymkode: e83a9...e4d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Tar du strømmen?? Kjære vene; hvordan skal dette motivere ungdommen til å komme igang med noe konstruktivt? Utenom det har jeg ingen gode råd; strever med noe av det samme ; bare her er det psykisk sykdom.

Anonymkode: 3bc8b...50c

Jeg jeg veit 🙈 

Nei, vi tok ikke strømmen. Nesten enda verre - vi gjennomfører ikke en gang konsekvensen. Men akkurat nå føler jeg meg så trengt opp i ett hjørne, at jeg vet VIRKELIG ikke hva jeg skal gjøre! 

Det er vel en del psykisk her også. Hannhar adhd. Sluttet på medisiner da han var 17. Nekter å ta medisiner. Innser ikke at han trenger hjelp. Skal tjene en mill, men helst uten å jobbe. ALT er alle andre sin feil, ingenting er hans feil. Han truer med å kutte kontakt. (Og til det sier jeg "det ville vært trist. Men det er ditt valg. Vi er her for deg uansett, om vil komme tilbake. Vi elsker deg")

 

Hi

 

 

Anonymkode: 6f55d...94b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Kan du ikke bare kaste ham ut og la ham klare seg selv? Han er ingen ungdom men voksen.

Anonymkode: e83a9...e4d

Jeg kommer aldri til å kaste han ut. Hvorfor? Fordi han kommer med 98% sannsynlighet da ende opp som en uføretrygdet narkoman i en eller annen sosial-leilighet. Han trenger hjelp, ikke å bli kastet ut. 

Det er det som gjør det vanskelig. Hvordan sjonglere dette???

 

Hi

Anonymkode: 6f55d...94b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg kommer aldri til å kaste han ut. Hvorfor? Fordi han kommer med 98% sannsynlighet da ende opp som en uføretrygdet narkoman i en eller annen sosial-leilighet. Han trenger hjelp, ikke å bli kastet ut. 

Det er det som gjør det vanskelig. Hvordan sjonglere dette???

 

Hi

Anonymkode: 6f55d...94b

Lite konstruktivt svar det med å kaste han ut. Selvsagt skal du ikke det. Min ungdom tok imot behandling via BUP 3 år etter at hun ble tilbudt det. Veldig synd at han har sluttet på medisiner. Merket du stor forskjell på fungering fra han var 17 til nå?

Anonymkode: 3bc8b...50c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Lite konstruktivt svar det med å kaste han ut. Selvsagt skal du ikke det. Min ungdom tok imot behandling via BUP 3 år etter at hun ble tilbudt det. Veldig synd at han har sluttet på medisiner. Merket du stor forskjell på fungering fra han var 17 til nå?

Anonymkode: 3bc8b...50c

Lite konstruktivt?! Unnskyld meg, dette er en MANN på 20 år!! Det er meningen at de skal klare seg selv på den alderen. Flaut å fremdeles bo hjemme.

Anonymkode: e83a9...e4d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Lite konstruktivt?! Unnskyld meg, dette er en MANN på 20 år!! Det er meningen at de skal klare seg selv på den alderen. Flaut å fremdeles bo hjemme.

Anonymkode: e83a9...e4d

Lett for deg å si som ikke er i samme situasjon!!!!

Anonymkode: 3bc8b...50c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Lite konstruktivt svar det med å kaste han ut. Selvsagt skal du ikke det. Min ungdom tok imot behandling via BUP 3 år etter at hun ble tilbudt det. Veldig synd at han har sluttet på medisiner. Merket du stor forskjell på fungering fra han var 17 til nå?

Anonymkode: 3bc8b...50c

Merket absolutt en endring, og har ønsket han tilbake på medisiner siden han sluttet. Merker det først og fremst mtp energi, impuls og konsekvens-tenking. Det er nok de faktorene som (delvis) er skyld i at han har havnet i den spiralen han er i nå. 

Jeg vil hjelpe han (som mener han ikke trenger hjelp) og være den jeg bør være for de to minste. Men det er så vanskelig når jeg står på sidelinjen og ser han har siktet seg inn mot en fjell-vegg han kjører i 110 mot!

Anonymkode: 6f55d...94b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Lite konstruktivt?! Unnskyld meg, dette er en MANN på 20 år!! Det er meningen at de skal klare seg selv på den alderen. Flaut å fremdeles bo hjemme.

Anonymkode: e83a9...e4d

Jeg kan forstå at det er vanskelig å forstå om man ikke selv er der. Men jeg er på randen til ett sammenbrudd her (bokstavelig talt!) 

Jeg gjør det jeg kan for å holde meg oppe. Vær så snill, jeg ber deg. Jeg kommer ikke til å kaste han ut. 

Hi

Anonymkode: 6f55d...94b

[Anonym bruker]

Hvor får han penger til å kjøpe hasj og lignende? 

Anonymkode: 1747d...1e9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Hvor får han penger til å kjøpe hasj og lignende? 

Anonymkode: 1747d...1e9

Jeg aner ikke 💔

Anonymkode: 6f55d...94b

[Iiiiik]

Hvis du ikke vil sette hardt mot hardt, enten ved å kaste ham ut, eller ved å stille krav du står for, da har du jo på en måte valgt å la dette gå ut over småsøsken. Du kan selvfølgelig la ham bo på hotell og ikke stille noen krav. Da blir det vel færre konflikter også, og småsøsken blir ikke like preget av situasjonen. 

Jeg tror du må sende småsøsken vekk, og legge til rette for en skikkelig samtale der du ikke trekker deg unna selv om han blir sint. Si at du ønsker å hjelpe ham, men at det er vanskelig når han tenker at han ikke trenger hjelp. Spør hvor lenge han har tenkt å leve på denne måten, og hva han selv tenker at skal til for å bryte spiralen. Han må også innse at de valgene han tar nå går utover dere andre som bor i samme hus. Det beste ville vært hvis dere fikk hjelp i denne samtalen, enten fra noen i nettverket deres, eller aller helst fra en profesjonell, men det er jo vanskelig når han avviser hjelp. 

Hvem finansierer rusen hans da? Hvis han ikke jobber, så er det dine penger? Eller får han stønader fra NAV? Det bør i hvert fall være mulig å være helt tydelig på at du kan tilby tak over hodet og mat, men at du ikke kan betale for andre ting. 

Og - kanskje må du velge hvilke kamper det er strengt nødvendig å ta. Jeg skjønner at skitne tallerkner på rommet, og skittentøy på gulvet er frustrerende, men i det store bildet er det ikke veldig viktig. Å hjelpe ham ut av apatien er vel det aller viktigste. Hvis han ikke makter å skrive en jobbsøknad selv, må dere kanskje gjøre det sammen. 

[Anonym bruker]

Om han ikke vil ta medisinene, så tenker jeg du bør stille andre krav til ham om han skal bo hjemme.

Rusbehandling/psykolog må da være en del av dette, i det minste begynne på et lavterskeltilbud som kommunen forhåpentligvis har for rusmisbrukere.

Han henger i feil miljø. Det er forferdelig vanskelig, fordi han har da ikke et reelt valg (føler han trolig). I tillegg til behandling ville jeg forsøkt å hjelpe ham inn i et annet miljø - er det noe han liker å gjøre, alltid har likt? Noe fysisk, idrett, hobby, musikk? I så fall, se om det er mulig til å få ham til å få en fot innenfor. Jeg hadde strukket meg langt om han er villig til å begynne med en eller annen fritidsaktivitet hvor han kunne få et annet sosialt miljø.

Ellers tror jeg at om han nekter alt, så vil nok den dagen komme hvor du står mellom valget å ta vare på de ynste, eller ta var på ham. Det er helt forferdelig og hjerteskjærende, og jeg håper du aldri kommer dit! Men sklir han mer utpå med rus, da tror jeg ikke du/dere har stort valg, om dere skal beskytte de yngste. Derfor er det så viktig å få ham inn i et annet miljø (uten nødendigvis å be ham kutte nåværende miljø med det samme). For uten et reelt alternativ som for ham er givende, så er det lite sjanse for at han kommer seg ut av det dårlige miljøet.

Skulle dere gjøre noe mer drastisk, så er det selvfølgelig mulig å flytte langt unna, til et sted hvor han ikke har kontakt med et så dårlig miljø og vanskelig kan opprettholde kontakten med dagens rusmiljø. Men, han er 20 år og myndig, så han står jo fritt til å ikke flytte med, eller flytte raskt tilbake.

Om det ikke allerede er gjort ville jeg koblet inn legen hans, kommunens ressurs-team og Nav (som jeg antar gir ham penger nå).

 

Anonymkode: 4835b...11d

[Anonym bruker]

Iiiiik skrev (2 minutter siden):

Hvis du ikke vil sette hardt mot hardt, enten ved å kaste ham ut, eller ved å stille krav du står for, da har du jo på en måte valgt å la dette gå ut over småsøsken. Du kan selvfølgelig la ham bo på hotell og ikke stille noen krav. Da blir det vel færre konflikter også, og småsøsken blir ikke like preget av situasjonen. 

Jeg tror du må sende småsøsken vekk, og legge til rette for en skikkelig samtale der du ikke trekker deg unna selv om han blir sint. Si at du ønsker å hjelpe ham, men at det er vanskelig når han tenker at han ikke trenger hjelp. Spør hvor lenge han har tenkt å leve på denne måten, og hva han selv tenker at skal til for å bryte spiralen. Han må også innse at de valgene han tar nå går utover dere andre som bor i samme hus. Det beste ville vært hvis dere fikk hjelp i denne samtalen, enten fra noen i nettverket deres, eller aller helst fra en profesjonell, men det er jo vanskelig når han avviser hjelp. 

Hvem finansierer rusen hans da? Hvis han ikke jobber, så er det dine penger? Eller får han stønader fra NAV? Det bør i hvert fall være mulig å være helt tydelig på at du kan tilby tak over hodet og mat, men at du ikke kan betale for andre ting. 

Og - kanskje må du velge hvilke kamper det er strengt nødvendig å ta. Jeg skjønner at skitne tallerkner på rommet, og skittentøy på gulvet er frustrerende, men i det store bildet er det ikke veldig viktig. Å hjelpe ham ut av apatien er vel det aller viktigste. Hvis han ikke makter å skrive en jobbsøknad selv, må dere kanskje gjøre det sammen. 

Takk for mange gode råd - men:

Vi stiller krav. Ja, du har rett. Kanskje feil krav. Oppvaks, skittentøy osv er ikke viktig i det store bildet. 

Vi har hatt utallige samtaler om mål og fremtid. Han har ett fagbrev, men vil ikke jibbe innenfor utdanningen sin. Jeg går ikke unna diskusjonene, selv om det kanskje virket slik i hovedinnlegget. Jeg sier det jeg mener, jeg gir han krav. Npr jeg går ut smeller han i veggen.

Vi snakker om konsekvenser av handlinger. Vi snakker om hva dette gjør med familien.

Han ønsker seg en god jobb, men vil ikke gjøre noe for å få den. 

Ham har 0 kr i inntekt. Ikke jobb, nav - ingenting. Jeg kjøper snus til han, og han spiser hjemme. Ja, han har fått 100kr her og der (IKKE ofte), men det er ikke nok til å finansiere noe (eller mye) Men da har han vært hos kompiser i ett til to døgn, og mat er jo trolig ett kjøp (selv om det også kan gå til annet. Men han må jo spise)

Han har akkurat fått dekket ett truck-fører kurs av meg (8000kr) Fsren hans har skrevet både CV og interessebrev for han. Han har laget en egen mappe, og samlet masse potensielle jobber på finn.no for han. ALT ligger til rette. Han skal bare velge ut jobbene og sende CV og søknad. På to uker har han søkt 4 jobber. De fire jobbene søkte han på to dager. Siden er det stopp. 

Jeg lagde til og med en skriftlig kontrakt. For å synliggjøre våre krav, der jeg involverte han til å bidra. Han fikk mulighet til å endre noe, men mente alt så bra ut. Dsgen etter var denne "kontrakten" bare tull.

Hi

Anonymkode: 6f55d...94b

[Iiiiik]

Han har jo dessverre mange erfaringer med at krav og forventninger ikke egentlig er gjeldende, i hvert fall at det ikke skjer noe dersom han bryter dem. Det høres for meg ut som om du ikke har så mange valg. Du kan vente ham ut, og håpe på at maset og påminnelsene til slutt fører frem, og at han finner igjen den fyren du vet at er der inne. Alternativt kan du si at hvis du ikke skaffer deg jobb innen 1.2 (eller en annen frist), så kan du dessverre ikke bo her lenger. Siden det siste alternativet er uaktuelt for deg, så er det nok vanskelig. Han vil også vite at det er en tom trussel. Tomme trusler fungerer selvfølgelig ikke, men skjønner desperasjonen. Som det er nå muliggjør dere at han tar så mange destruktive valg. Det kan hende det er verdt det, i hvert fall går det an å skjønne at det å kaste ham ut virker altfor drastisk, da vil dere ikke lenger ha kontroll på ham og vil ikke vite om han er trygg, mett og varm. Å oppmuntre eller presse ham til behandling ville for meg vært viktigere enn å rydde på rommet. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Om han ikke vil ta medisinene, så tenker jeg du bør stille andre krav til ham om han skal bo hjemme.

Rusbehandling/psykolog må da være en del av dette, i det minste begynne på et lavterskeltilbud som kommunen forhåpentligvis har for rusmisbrukere.

Han henger i feil miljø. Det er forferdelig vanskelig, fordi han har da ikke et reelt valg (føler han trolig). I tillegg til behandling ville jeg forsøkt å hjelpe ham inn i et annet miljø - er det noe han liker å gjøre, alltid har likt? Noe fysisk, idrett, hobby, musikk? I så fall, se om det er mulig til å få ham til å få en fot innenfor. Jeg hadde strukket meg langt om han er villig til å begynne med en eller annen fritidsaktivitet hvor han kunne få et annet sosialt miljø.

Ellers tror jeg at om han nekter alt, så vil nok den dagen komme hvor du står mellom valget å ta vare på de ynste, eller ta var på ham. Det er helt forferdelig og hjerteskjærende, og jeg håper du aldri kommer dit! Men sklir han mer utpå med rus, da tror jeg ikke du/dere har stort valg, om dere skal beskytte de yngste. Derfor er det så viktig å få ham inn i et annet miljø (uten nødendigvis å be ham kutte nåværende miljø med det samme). For uten et reelt alternativ som for ham er givende, så er det lite sjanse for at han kommer seg ut av det dårlige miljøet.

Skulle dere gjøre noe mer drastisk, så er det selvfølgelig mulig å flytte langt unna, til et sted hvor han ikke har kontakt med et så dårlig miljø og vanskelig kan opprettholde kontakten med dagens rusmiljø. Men, han er 20 år og myndig, så han står jo fritt til å ikke flytte med, eller flytte raskt tilbake.

Om det ikke allerede er gjort ville jeg koblet inn legen hans, kommunens ressurs-team og Nav (som jeg antar gir ham penger nå).

 

Anonymkode: 4835b...11d

Å, jeg gråter at det grusomme valget 💔💔💔 han er den lille gutten min, som er så god! Men som blir slukt av den driften! Han er veldig opptatt av musikk. Og han liker til tider å trene. Jeg har sagt jeg betaler for treningen hans, men da vil han plutselig ikke. (Vil ikke ha den hjelpen) Mannen min og jet har sagt vi skal få noen p snakke med sammen, og i en god periode skal vi prøve å få med oss sønnen vår også. Men tviler på at det blir en langsiktig løsning. Flytte er uaktuelt. Han blir ikke med om vi flytter.

Han vil ut på plattform. Veien dit er litt lang og kronglete, men absolutt mulig! Det er en av grunnene til at han har fått truckfører-kurs. Han har familie som jobber på plattform. Med de riktige kursene, er jobben innenfor rekkevidde. Men han må kjøre litt truck først... og der stopper det. Nå er han selv sikker på at han ikke kommer til å komme seg på plattform, det er bare noe vi lokker han med.

Totalt vil de kursene koste med rundt 50 000 kr. Og jeg betaler! Men han må kjøre litt truck først...

 

Jo

 

 

Anonymkode: 6f55d...94b

[Anonym bruker]

Iiiiik skrev (3 minutter siden):

Han har jo dessverre mange erfaringer med at krav og forventninger ikke egentlig er gjeldende, i hvert fall at det ikke skjer noe dersom han bryter dem. Det høres for meg ut som om du ikke har så mange valg. Du kan vente ham ut, og håpe på at maset og påminnelsene til slutt fører frem, og at han finner igjen den fyren du vet at er der inne. Alternativt kan du si at hvis du ikke skaffer deg jobb innen 1.2 (eller en annen frist), så kan du dessverre ikke bo her lenger. Siden det siste alternativet er uaktuelt for deg, så er det nok vanskelig. Han vil også vite at det er en tom trussel. Tomme trusler fungerer selvfølgelig ikke, men skjønner desperasjonen. Som det er nå muliggjør dere at han tar så mange destruktive valg. Det kan hende det er verdt det, i hvert fall går det an å skjønne at det å kaste ham ut virker altfor drastisk, da vil dere ikke lenger ha kontroll på ham og vil ikke vite om han er trygg, mett og varm. Å oppmuntre eller presse ham til behandling ville for meg vært viktigere enn å rydde på rommet. 

Jeg skjønner hva du mener. 

Men, kreve endring eller så må han ut. Da blir det sofaen til kompisen da. Og dét er jo i kaste han til haiene. 

Jeg vil mer enn gjerne presse han til behandling - men hvordan? Oppmuntret- JA. 

Men når han nekter - hvordan få han dit?

Anonymkode: 6f55d...94b

[Iiiiik]

Den harde realiteten er jo at dere ikke kan tvinge ham til noe som helst, han er en ung voksen som må ta valgene sine selv. Dere har egentlig ingen pressmidler virker det som, siden dere ikke gir ham penger, og dermed ikke har goder som kan holdes igjen. Kanskje kan han la seg overtale til å møte en terapeut bare tre ganger i første omgang, for deretter å ta stilling til om han vil fortsette? Det å gå i behandling kan virke uoverkommelig for ham. Det at han allerede har en ADHD-diagnose tilsier at han allerede har møtt en terapeut eller to, og sannsynligvis ikke opplevd all verdens nytte av det. Da er det ikke så rart at han ikke er veldig motivert. 

[Anonym bruker]

Han tjener ikke penger men kjøper hasj. Sier seg selv at han får ikke hasjen på lovlig vis. Desverre ved å la han bo hjemme syr dere puter under armene på han og lar han fortsette. Han er 20 år. Han får flytte ut. Hadde aldri i verden latt han ødelegge småsøsken og foreldre. Dere må ta ansvar. 

Anonymkode: d56c9...649

[Anonym bruker]

Iiiiik skrev (1 minutt siden):

Den harde realiteten er jo at dere ikke kan tvinge ham til noe som helst, han er en ung voksen som må ta valgene sine selv. Dere har egentlig ingen pressmidler virker det som, siden dere ikke gir ham penger, og dermed ikke har goder som kan holdes igjen. Kanskje kan han la seg overtale til å møte en terapeut bare tre ganger i første omgang, for deretter å ta stilling til om han vil fortsette? Det å gå i behandling kan virke uoverkommelig for ham. Det at han allerede har en ADHD-diagnose tilsier at han allerede har møtt en terapeut eller to, og sannsynligvis ikke opplevd all verdens nytte av det. Da er det ikke så rart at han ikke er veldig motivert. 

Det skal jeg prøve på! Bare tre samtaler, det kan faktisk gå ❤️ 

Han har absolutt "møtt systemet" ja. Men jeg håper allikevel vi kan få til tre samtaler ❤️

Anonymkode: 6f55d...94b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Han tjener ikke penger men kjøper hasj. Sier seg selv at han får ikke hasjen på lovlig vis. Desverre ved å la han bo hjemme syr dere puter under armene på han og lar han fortsette. Han er 20 år. Han får flytte ut. Hadde aldri i verden latt han ødelegge småsøsken og foreldre. Dere må ta ansvar. 

Anonymkode: d56c9...649

Og jeg skjønner så godt hva du mener 💔 

Kanskje kommer jeg til p hate meg selv fordi jeg ikke kastet han ut. Men kaster jeg han ut og han blir "ordentlig" på kjøret, da kommer jeg i allefall til å hate meg selv 💔 

Det skal sies at han ikke er slik hele tiden! Han er 50/50 hjemme og hos kompiser. Stort sett er han på rommet sitt, spiser med oss, tuller litt med små-søsken. Det er når han får krav det blir som dette. Det er da det koker over. 

Hi

Anonymkode: 6f55d...94b

[Anonym bruker]

Han har adhd og har begynt å selvmedisinere, det er ikke lett å få han bort fra det.

Det er stor overvekt av folk med slike "små" diagnoser blant rusmisbrukere.

Det er ikke umulig å komme seg bort fra rusen, men han nå være veldig motivert selv, og det høres det ikke ut som han er nå?

Han kan jo ikke ruse seg i nordsjøen, så om han virkelig vil jobbe i oljen må han slutte. Kan det motivere han?

Anonymkode: 7ac32...ecc

[Anonym bruker]

Du gjør han en ordentlig bjørnetjeneste ved å la han, en voksen mann, bo gratis hjemme og gjøre hva han vil, uten noen krav til seg. Særlig når dette går utover yngre søsken som faktisk er barn. Det er de som har krav på omsorg, beskyttelse og forsørgelse. Den voksne mannen vet jo at han ikke trenger å jobbe for mamma er jo der og ordner alt for han, kjøper snus til og med (!!), og aldri kommer til å kaste han ut eller kreve noe av han. Det er når han får holde på sånn at han kan fortsette med rus, han har jo ingen forpliktelser, eller mening i livet, han har jo ingen grunn til å ta seg sammen. Du velger å la dine yngre barn lide for en voksen mann som burde vært stilt krav til. Han trenger nok en skikkelig realitycheck, ved å måtte klare seg selv og ta ansvar for seg selv som den viksne personen han faktisk er. Det aller minste krav til han burde være at han tar imot behandling

Anonymkode: 4bd70...7dd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Han har adhd og har begynt å selvmedisinere, det er ikke lett å få han bort fra det.

Det er stor overvekt av folk med slike "små" diagnoser blant rusmisbrukere.

Det er ikke umulig å komme seg bort fra rusen, men han nå være veldig motivert selv, og det høres det ikke ut som han er nå?

Han kan jo ikke ruse seg i nordsjøen, så om han virkelig vil jobbe i oljen må han slutte. Kan det motivere han?

Anonymkode: 7ac32...ecc

Det er det som har vært motivasjonen, men nå som han mener at han ikke kommer til å få jobb der allikevel bryr han seg ikke. 

Han ikke motivert til noenting nå, og det skremmer meg så jeg blir syk 💔

Anonymkode: 6f55d...94b