Prøve oss på barn nr 3?

[Anonym bruker]

Hvordan vet man sikkert at man er ferdig med barn? Jeg har akkurat fått mitt andre barn, min og mannens første.

Jeg var syk gjennom begge svangerskapene og begge har endt med å bli satt i gang før tiden, men har fått friske barn. Syns det er så vanskelig å skulle tørre å prøve på en til på noe tidspunkt fordi kroppen min tydelig ikke liker å være gravid og jeg er redd for at det ikke skal gå bra en dag selv om vi ble fulgt opp ukentlig gjennom hele svangerskapet. Men når man ser på babyen vår er det også vanskelig å skulle tenke at dette er siste gangen vi opplever denne tiden. Spesielt når babyen er så herlig, frisk og rask 🥰

Hvordan var du sikker? 

Har ikke begynt på prevensjon enda fordi jeg funker mye bedre uten, og tanken var at mannen skulle ta en for laget og har bestilt seg time. Men nå er vi begge redd for at vi ikke er sikre nok 😂

 

Anonymkode: 8656d...1f1

[Anonym bruker]

Vet man, så vet man. For min del kom denne sikkerheten etter nr 3.

Avbestill timen, bruk annen prevensjon frem til dere lander.

Kos deg med babyen din! Lykke til!

Anonymkode: f62e8...427

[Anonym bruker]

Jeg hadde også barn fra før, og fikk én med mannen. Første barnet var ett «mareritt» i form av kolikk, sov ikke hele natta gjennom før hun var 6 år, hadde (har) en jernvilje som ikke er mulig å temme. Nr 2 sov natta gjennom fra han var 2 mnd. Grein aldri. Blid og fornøyd. Alltid en fryd.
Da de to andre var  5 og 8 tenkte vi å prøve på nr 3. som tenkt så gjort og han ble født 9 mnd etter. Kan bare si at han virkelig velta lasset… jeg ble sengeliggende i svangerskapet pga bekken og symfyseløsning, mannen jobba borte hele tida så jeg var alene med de to eldste. Da han ble født var det null søvn, bare hyl og grin. Han var ofte syk, tålte ikke melk, ble operert for mandler når han var knappe 14 mnd. 
Starta på melatonin da han var 4, og da ble det litt enklere. 
 

NÅ er han superkul og jeg ville selvsagt ikke vært foruten! Men hadde jeg visst hvor vanskelig alt ble på forhånd hadde jeg latt det være. Han er nå 10 og kroppen min er fortsatt ødelagt. 

Anonymkode: 36ac6...217

[Anonym bruker]

Vi tenkte litt som dere etter nr tre, om vi skulle gå for nr fire eller ikke.

Vi valgte å la skjebnen bestemme, ble vi gravide i påvente av sterilisering så var det meningen. Men timen til sterilisering ble liksom utsatt og utsatt, så vi bestemte egentlig selv at vi skulle gå for nr fire 

Jeg har aldri angret på at jeg fikk henne, men jeg har mange ganger tenkt på hvordan livet hadde blitt om vi ikke hadde gått for nr fire.

Hadde hun kommet først hadde det blitt med ett barn, det er det ingen tvil om. Svangerskapet var et helvete, tiden etterpå var et helvete, jeg har fått varige men. Hun var en skikkelig high-need baby og er nå en ung jente som sliter med så mye, psykisk og fysisk.

Jeg lurer jo på hvordan dynamikken i familien hadde vært om jeg ikke ble skadet, og om vi ikke hadde hatt hennes utfordringer å ta hensyn til...

Men nr tre var aldri noe problem da, det svangerskapet var mitt letteste, og det er definitivt det enkleste barnet våres.

Greia er at man ikke har noen garantier, man vet ikke hva fremtiden bringer uansett. Svangerskap og fødsel er vel det mest risikable vi gjør uansett om det er nr en eller nr fire.

Anonymkode: f651a...2f2

[Anonym bruker]

Har tre og angrer selvfølgelig ikke på det. Men nr tre er et veldig dyrt barn. Måtte ha større bil og mye av ferier og diverse er lagt opp for to voksne og to barn. Vi har økonomi til det, men det er noe å tenke på.
 

Du vet hva du har, men ikke hva du får. Kommer til å anbefale mine barn til å få Max to.

Anonymkode: 3efb9...b1b

[Anonym bruker]

Nå får du ta ansvar for de to du har. Du vet du blir syk i svangerskapet og det trenger du ikke påføre eksisterende unger.

Anonymkode: c40f3...a14