Dugnad og idrett. Kan dere snu negativitet min?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

Nå driver begge mine barn med individuelle idretter, så det er veldig begrensa med dugnader. Det går bare tid til kjøring, og det er ikke stevne/konkurranse hver helg. Men når jeg hører hvordan venninner som har barn som driver med fotball/håndball driver på, så skjønner jeg jo at selv den beste kan miste motet. Cuper og kamper hver helg, turer til utlandet som koster det hvite ut av øya, kjøring land og Strand rundt…jeg mistenker at norsk barne- og ungdomsidrett er blitt så overambisiøs at den rett og slett er ekskluderende. Alt skal være så… mye.

Anonymkode: c0fdc...80a

Ja 😔😔😔😔😔 det er dette jeg dessverre føler på. Men prøver å bli kvitt negativiteten og se gleden i det for barnas skyld 🫣

Anonymkode: 8dc2a...e2e

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (49 minutter siden):

Nå driver begge mine barn med individuelle idretter, så det er veldig begrensa med dugnader. Det går bare tid til kjøring, og det er ikke stevne/konkurranse hver helg. Men når jeg hører hvordan venninner som har barn som driver med fotball/håndball driver på, så skjønner jeg jo at selv den beste kan miste motet. Cuper og kamper hver helg, turer til utlandet som koster det hvite ut av øya, kjøring land og Strand rundt…jeg mistenker at norsk barne- og ungdomsidrett er blitt så overambisiøs at den rett og slett er ekskluderende. Alt skal være så… mye.

Anonymkode: c0fdc...80a

Synes i grunnen at det er helt topp at det skjer noe i idretten hele tiden jeg. Med store barn så er jeg utrolig glad for at store deler av fritiden går til sunne interesser. Det støtter og følger vi opp mer enn gjerne. Ikke alle må satse og mange er på lag med noen treninger og få kamper. 

[Twintipp]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ja 😔😔😔😔😔 det er dette jeg dessverre føler på. Men prøver å bli kvitt negativiteten og se gleden i det for barnas skyld 🫣

Anonymkode: 8dc2a...e2e

Må bare påpeke at det er lov å være drittlei at all fritid går med til fritidsaktiviteter altså, selv om man ser verdien i det! Det var langt i fra hver dag jeg kjørte med glede bare så det er sagt. 
Jeg/vi jublet høyt den dagen sønnen fikk mopedbil og kunne kjøre til og fra treninger selv. Og vi elsker idrett.. 

[Anonym bruker]

Twintipp skrev (1 minutt siden):

Må bare påpeke at det er lov å være drittlei at all fritid går med til fritidsaktiviteter altså, selv om man ser verdien i det! Det var langt i fra hver dag jeg kjørte med glede bare så det er sagt. 
Jeg/vi jublet høyt den dagen sønnen fikk mopedbil og kunne kjøre til og fra treninger selv. Og vi elsker idrett.. 

Takk, det hjelper veldig mye å høre. Skal sparke meg selv litt og komme meg ut av den onde sirkelen jeg er i 🙂

Anonymkode: 8dc2a...e2e

[amandine]

Twintipp skrev (30 minutter siden):

Må bare påpeke at det er lov å være drittlei at all fritid går med til fritidsaktiviteter altså, selv om man ser verdien i det! Det var langt i fra hver dag jeg kjørte med glede bare så det er sagt. 
Jeg/vi jublet høyt den dagen sønnen fikk mopedbil og kunne kjøre til og fra treninger selv. Og vi elsker idrett.. 

Det er sant, det har vært kvelder da det kjennes utmattende og dritkjedelig. Når time på time midt i uken brukes på å frakte folk hit og dit. Og jubelen sto i faket da lappen var i boks og storebror tok lillebror med i bilen. Nå er jeg flink til å utnytte tiden. Tre ganger i uken har jeg to timer tur for meg selv mens jeg venter. Med lydbok og gode sko har jeg tilbakelagt utallige kilometer på tiden jeg ellers hadde ( muligens) brukt til husarbeid. 

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (8 timer siden):

Synes i grunnen at det er helt topp at det skjer noe i idretten hele tiden jeg. Med store barn så er jeg utrolig glad for at store deler av fritiden går til sunne interesser. Det støtter og følger vi opp mer enn gjerne. Ikke alle må satse og mange er på lag med noen treninger og få kamper. 

Poenger mitt var ikke at du synes det er topp at det skjer noe i idretten hele tiden. Poenget litt var nettopp at idrett har blitt så «mye» på alle nivåer, at det kan bli ekskluderende for mange som ikke har de samme økonomiske og tidsmessige ressursene. Helt uavhengig av dine økonomiske og tidsmessige ressurser.
 

PS: Jeg, og sikkert samtlige andre foreldre med barn i idretten, er glade for at barna bruker fritiden på sunne interesser. Jeg har en sønn som driver på toppnivå innen sin idrett, uten at det har kosta meg nesten samtlige helger og ferier gjennom flere år. Det er ingen motsetning mellom det å glede seg over egne barns idrettsglede og det å bekymre seg for at idretten synes å ha blitt for ressurskrevende for mange. Hvis idretten hadde roa ned ambisjonsnivået ørlite grann, så hadde kanskje enda flere fått glede av å tilby barna sine disse sunne interessene.

Anonymkode: c0fdc...80a

[Anonym bruker]

Twintipp skrev (16 timer siden):

Det at ungene driver med idrett er antakeligvis den beste investeringen for dine barns fremtid! Tenk at den innsatsen du legger ned er en direkte innsats i deres robusthet, deltakelse i et unikt fellesskap, i deres fremtidige evne til å samarbeide på ulike arenaer i livet. Du bidrar til at de utvikler seg i å mestre ved egeninnsats og ved å spille andre gode. Det er så utrolig mye lærdom i å drive med idrett!! 

Ved å flippe vafler, kjøre og sitte utallige timer på harde benker eller stå kald på sidelinjen, så investerer du i dine barns fremtid. Idrett er preventivt for å fremme god psykisk helse, for å forhindre utenforskap og for dem til å se hvilken uttelling de kan få ved å jobbe i samlet tropp. 
 

Mine nærmeste venner er i dag de jeg begynte å spille håndball med da jeg var 6 år. Nå er vi 42, og «laget» snakker fortsatt daglig. Gleder meg til julebord med «håndballjentene», ingen jeg har det morsommere med☺️.

Jeg er helt for aktiviteter utenfor skolen. Men jeg må si at jeg ikke helt forstår denne glorifiseringen av å ha aktiviteter. At dette er så bra. Jeg er enig i at det er fint å ha flere miljøer å spille på. Å lære disiplin, trening og utholdenhet. Å være en lagspiller.  Men ser så mange argumenterer med at det hindrer barna i å henge på en skjerm. At det er i idretten vennskapene som varer dannes. Jeg tror ikke at å delta på så mange organiserte aktiviteter er så mye bedre enn å drive med ingen. Jeg tror at for barn er det viktigste å holde seg i aktivitet og ha gode venner, dette klarer man også uten organisert idrett. 
Jeg har aldri deltatt på noe organisert, hadde aldri lyst. Mine beste venner har jeg fra barneskolen. Mange av de drev med idrett. Jeg er vokst opp med en friluftsinteressert pappa. Jeg løp i skog og mark sommer og vinter. Og jeg har videreført dette til mine barn. De deltar på én aktivitet i sesongen når de ber om å få delta. Begge mine var rundt 8-9 når de spurte om de kunne få gå på dans, turn, håndball osv. Før dette brukte jeg masse tid med de ute. 
Så jo da, enig at organisert idrett er fint men livet fungerer helt supert uten også. Selvsagt krever det litt mer av foreldre når det gjelder fysisk aktivitet, for en på syv tar sjelden initiativ alene. 
Så når det kommer til dette med dugnad, uansett hvordan man snur og vender på det så krever det en innsats fra foreldre når det gjelder barns fysiske utfoldelse. Enten med å ta de med ut og lære de å sykle, gå på ski, fotball og bli sliten sammen med de, eller ha dugnadsvakt og gjøre det som kreves der. 
Faktum er at skal man få sunne allsidige funksjonelle voksne så kreves det en stor innsats fra foreldrene. 
Innsatsen ligger i å enten sette bort oppgaven og bidra for å drifte maskineriet rundt gruppa, eller den er direkte med barna og man lærer de det selv. 

 

Anonymkode: 27a07...d94

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (51 minutter siden):

Jeg er helt for aktiviteter utenfor skolen. Men jeg må si at jeg ikke helt forstår denne glorifiseringen av å ha aktiviteter. At dette er så bra. Jeg er enig i at det er fint å ha flere miljøer å spille på. Å lære disiplin, trening og utholdenhet. Å være en lagspiller.  Men ser så mange argumenterer med at det hindrer barna i å henge på en skjerm. At det er i idretten vennskapene som varer dannes. Jeg tror ikke at å delta på så mange organiserte aktiviteter er så mye bedre enn å drive med ingen. Jeg tror at for barn er det viktigste å holde seg i aktivitet og ha gode venner, dette klarer man også uten organisert idrett. 
Jeg har aldri deltatt på noe organisert, hadde aldri lyst. Mine beste venner har jeg fra barneskolen. Mange av de drev med idrett. Jeg er vokst opp med en friluftsinteressert pappa. Jeg løp i skog og mark sommer og vinter. Og jeg har videreført dette til mine barn. De deltar på én aktivitet i sesongen når de ber om å få delta. Begge mine var rundt 8-9 når de spurte om de kunne få gå på dans, turn, håndball osv. Før dette brukte jeg masse tid med de ute. 
Så jo da, enig at organisert idrett er fint men livet fungerer helt supert uten også. Selvsagt krever det litt mer av foreldre når det gjelder fysisk aktivitet, for en på syv tar sjelden initiativ alene. 
Så når det kommer til dette med dugnad, uansett hvordan man snur og vender på det så krever det en innsats fra foreldre når det gjelder barns fysiske utfoldelse. Enten med å ta de med ut og lære de å sykle, gå på ski, fotball og bli sliten sammen med de, eller ha dugnadsvakt og gjøre det som kreves der. 
Faktum er at skal man få sunne allsidige funksjonelle voksne så kreves det en stor innsats fra foreldrene. 
Innsatsen ligger i å enten sette bort oppgaven og bidra for å drifte maskineriet rundt gruppa, eller den er direkte med barna og man lærer de det selv. 

 

Anonymkode: 27a07...d94

Her er jeg veldig enig med deg. Det virker litt som om livene til folk er blitt så gjennomorganiserte at noen tror at dersom et barn ikke går på organisert idrett, så sitter barnet venneløs og ensom på rommet, spiller PC-spill hele dagen og får kroppslig forfall før de er 13. Men det er mange som klarer å holde barna i aktivitet og med sunne interesser uten at andre må organisere det for dem.

Jeg har brukt timer på timer på timer i fjellet, på vidda og i skogen med dattera mi.  DET  er kvalitetstid med barnet det!!! Nå som 11-åring har hun gått flere mil i fjellet enn den gjennomsnittlige voksne tror jeg, både til bens og på ski. Hun er blitt ei skikkelig friluftsjente. Hun følger andre friluftsinteresserte på sosiale medier, og koser seg med å planlegge nye ruter og nye turer hun vil legge ut på. Fysisk sett er jeg sikker på at hun danker den jevne fotballspiller ned i støvlene.

Så jo, det er fullt mulig å eksponere barna sine for sunne interesser og fysisk aktiviteter uten å måtte bake dugnadskaker og selge vafler inne i en hall på fritiden sin.

For all del, det er sikkert supert med den organiserte idretten når barna brenner for det og foreldrene har ressursene til det, men det finnes faktisk alternativer.

Anonymkode: c0fdc...80a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg er helt for aktiviteter utenfor skolen. Men jeg må si at jeg ikke helt forstår denne glorifiseringen av å ha aktiviteter. At dette er så bra. Jeg er enig i at det er fint å ha flere miljøer å spille på. Å lære disiplin, trening og utholdenhet. Å være en lagspiller.  Men ser så mange argumenterer med at det hindrer barna i å henge på en skjerm. At det er i idretten vennskapene som varer dannes. Jeg tror ikke at å delta på så mange organiserte aktiviteter er så mye bedre enn å drive med ingen. Jeg tror at for barn er det viktigste å holde seg i aktivitet og ha gode venner, dette klarer man også uten organisert idrett. 
Jeg har aldri deltatt på noe organisert, hadde aldri lyst. Mine beste venner har jeg fra barneskolen. Mange av de drev med idrett. Jeg er vokst opp med en friluftsinteressert pappa. Jeg løp i skog og mark sommer og vinter. Og jeg har videreført dette til mine barn. De deltar på én aktivitet i sesongen når de ber om å få delta. Begge mine var rundt 8-9 når de spurte om de kunne få gå på dans, turn, håndball osv. Før dette brukte jeg masse tid med de ute. 
Så jo da, enig at organisert idrett er fint men livet fungerer helt supert uten også. Selvsagt krever det litt mer av foreldre når det gjelder fysisk aktivitet, for en på syv tar sjelden initiativ alene. 
Så når det kommer til dette med dugnad, uansett hvordan man snur og vender på det så krever det en innsats fra foreldre når det gjelder barns fysiske utfoldelse. Enten med å ta de med ut og lære de å sykle, gå på ski, fotball og bli sliten sammen med de, eller ha dugnadsvakt og gjøre det som kreves der. 
Faktum er at skal man få sunne allsidige funksjonelle voksne så kreves det en stor innsats fra foreldrene. 
Innsatsen ligger i å enten sette bort oppgaven og bidra for å drifte maskineriet rundt gruppa, eller den er direkte med barna og man lærer de det selv. 

 

Anonymkode: 27a07...d94

Dette kunne jeg skrevet. Mine var rundt den alderen da de begynte å snakke om turn osv, men kun pga venner maste om at de skulle bli med. De prøvde både turn, kor og taekwondo uten at det falt i smak. Vi er mye ute. Vinteren er vi aktive på ski uten å være med i den lokale skigruppa som trener på sletta. Vi trener selv i en lysløype på 5-8 km. 

Anonymkode: 8dc2a...e2e

[Anonym bruker]

Jeg har et spørsmål til, rettet til de med barn i idretten. Jeg prøver som sagt å snu på tankene jeg har om "dugnadsmas og kjøring". Virkelig. 

Men, er det lov å takke nei til den kampen som er 2 timer unna. Eller den cupen som ikke passer? 

Grunnen til at jeg synes dette er ekstra slitsomt er at jeg er alene med 2 barn, og siden de ikke er på samme lag/idrett må den ene henge med på alt den andre skal. Og er det kamp en søndag for den ene, så er det vup en helg for den andre. 

De har foreløpig opplegg: trening mandag og torsdag, kamp søndag. Trening mandag og onsdag, kamp torsdag. 

Ikke samme treningssted. Må levere den ene og levere den andre. Velge hvem jeg skal se på(ser bare på kamper). Har ingen andre å spille på, men de sitter jo på med andre foreldre så klart hvis det er behov. 

Har alltid syntes det er mye mas, så aleneforeldrerollen er ingen unnskyldning. Men den gjør at ting ikke føles noe enklere. 

Så, er det negativt om man ikke er med på absolutt alt selv om man er med på laget?

Anonymkode: 8dc2a...e2e

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Jeg har et spørsmål til, rettet til de med barn i idretten. Jeg prøver som sagt å snu på tankene jeg har om "dugnadsmas og kjøring". Virkelig. 

Men, er det lov å takke nei til den kampen som er 2 timer unna. Eller den cupen som ikke passer? 

Grunnen til at jeg synes dette er ekstra slitsomt er at jeg er alene med 2 barn, og siden de ikke er på samme lag/idrett må den ene henge med på alt den andre skal. Og er det kamp en søndag for den ene, så er det vup en helg for den andre. 

De har foreløpig opplegg: trening mandag og torsdag, kamp søndag. Trening mandag og onsdag, kamp torsdag. 

Ikke samme treningssted. Må levere den ene og levere den andre. Velge hvem jeg skal se på(ser bare på kamper). Har ingen andre å spille på, men de sitter jo på med andre foreldre så klart hvis det er behov. 

Har alltid syntes det er mye mas, så aleneforeldrerollen er ingen unnskyldning. Men den gjør at ting ikke føles noe enklere. 

Så, er det negativt om man ikke er med på absolutt alt selv om man er med på laget?

Anonymkode: 8dc2a...e2e

Her tenker jeg det handler mye om hvilket lag man er på. Spiller ungen din på et lag hvor de er veldig få og hvor laget er avhengig av ditt barn så møter man. Består laget av veldig mange barn og det uansett er mange som ikke får spilt kamp betyr det mindre når noen innimellom ikke kan. For min del går laget først så lenge det ikke er sykdom og ungene har aldri fått lov til å velge feks vennebesøk eller kino i stedet for trening. Er man med så er man med heter det i min bok, men jeg vet at dette praktiseres ulikt. Ville tatt en prat med trener for å høre vedkommendes tanker. Kanskje han/hun synes det er helt ok å ikke trene hver gang eller ikke stille på hver kamp. Dialog er gull.

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (39 minutter siden):

Her tenker jeg det handler mye om hvilket lag man er på. Spiller ungen din på et lag hvor de er veldig få og hvor laget er avhengig av ditt barn så møter man. Består laget av veldig mange barn og det uansett er mange som ikke får spilt kamp betyr det mindre når noen innimellom ikke kan. For min del går laget først så lenge det ikke er sykdom og ungene har aldri fått lov til å velge feks vennebesøk eller kino i stedet for trening. Er man med så er man med heter det i min bok, men jeg vet at dette praktiseres ulikt. Ville tatt en prat med trener for å høre vedkommendes tanker. Kanskje han/hun synes det er helt ok å ikke trene hver gang eller ikke stille på hver kamp. Dialog er gull.

Trening er ok. Mente disse kampene som er 2 timer unna. Og helger med cup. Tenker å være med på cup, men ikke alt hele tiden. 

Skal høre med trener. Laget er stort, så vil tro det er greit. Men skal såklart spørre. 

Anonymkode: 8dc2a...e2e

[Twintipp]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Jeg er helt for aktiviteter utenfor skolen. Men jeg må si at jeg ikke helt forstår denne glorifiseringen av å ha aktiviteter. At dette er så bra. Jeg er enig i at det er fint å ha flere miljøer å spille på. Å lære disiplin, trening og utholdenhet. Å være en lagspiller.  Men ser så mange argumenterer med at det hindrer barna i å henge på en skjerm. At det er i idretten vennskapene som varer dannes. Jeg tror ikke at å delta på så mange organiserte aktiviteter er så mye bedre enn å drive med ingen. Jeg tror at for barn er det viktigste å holde seg i aktivitet og ha gode venner, dette klarer man også uten organisert idrett. 
Jeg har aldri deltatt på noe organisert, hadde aldri lyst. Mine beste venner har jeg fra barneskolen. Mange av de drev med idrett. Jeg er vokst opp med en friluftsinteressert pappa. Jeg løp i skog og mark sommer og vinter. Og jeg har videreført dette til mine barn. De deltar på én aktivitet i sesongen når de ber om å få delta. Begge mine var rundt 8-9 når de spurte om de kunne få gå på dans, turn, håndball osv. Før dette brukte jeg masse tid med de ute. 
Så jo da, enig at organisert idrett er fint men livet fungerer helt supert uten også. Selvsagt krever det litt mer av foreldre når det gjelder fysisk aktivitet, for en på syv tar sjelden initiativ alene. 
Så når det kommer til dette med dugnad, uansett hvordan man snur og vender på det så krever det en innsats fra foreldre når det gjelder barns fysiske utfoldelse. Enten med å ta de med ut og lære de å sykle, gå på ski, fotball og bli sliten sammen med de, eller ha dugnadsvakt og gjøre det som kreves der. 
Faktum er at skal man få sunne allsidige funksjonelle voksne så kreves det en stor innsats fra foreldrene. 
Innsatsen ligger i å enten sette bort oppgaven og bidra for å drifte maskineriet rundt gruppa, eller den er direkte med barna og man lærer de det selv. 

 

Anonymkode: 27a07...d94

Idrett er ikke for alle. Og det er ikke dermed sagt at det ikke finnes annet innhold og utfoldelse som er positivt eller bra her i livet. 

Jeg fremsnakker idrett fordi for meg, min mann og mine barn har det vært ekstremt viktig. 
Det er som å ha en stor familie i ryggen, og jeg er ikke i tvil om at det har hjulpet meg masse gjennom mitt liv. Og jeg ønsker det samme for mine barn. 
Min eldste har allerede følt på det fellesskapet til gangs. Han fikk en alvorlig skade for en stund siden, og jeg har ikke sett maken til støtte. Guttene har virkelig slått ring rundt han! 
Det er et sånt fellesskap jeg mener er unikt! 
En annen kompis som nå spiller på et annet lag til og med, fikk en alvorlig diagnose, og de er der alle med en gang! Du er aldri alene. 
Det er mitt poeng, det er i slike miljø jeg vil at mine barn skal vokse opp og utvikle seg.

Men, det utelukker ikke at for andre er det andre ting som gir de samme følelse. For oss er det idrett, for andre er det gjerne noe annet.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 27.10.2023 den 9.19):

Alternativet er å fortsettes vi gjør i dag, og vi har det veldig fint. Jeg ønsker å endre meg fordi det lyser "hat" av meg når dugnader og stress nevnes. 

Men barna er 9 og 11 år. Ungene sin hverdag: etter skolen er det lekser og litt mat. Yngste løper ut for å leke med venner. Enten god gammeldags lek og moro i hagen, eller så spiller de fotball borti gata. Eldste er også med venner, enten turner de eller så lager de dans. Noen ganger spiller de fotball sammen med guttene, fordi de er småforelska i et par av guttene. Enten har de besøk eller er ute til de må inn å spise middag. De er aktive og sosiale. Vet ikke om de har tid til å drive med aktiviteter engang pga de føler de går glipp av for mye med venner. 

De er med i bursdager, på elevkvelder, på halloweenfest osv. 

På kvelden spiser vi middag sammen. Da har vi disse gode samtalene. Når de legger seg vil de også prate litt, da har vi de gode private samtalene uten søsken. Føler ikke vi går glipp av samtaler pga vi ikke kjører så mye bil. 

Skole hadde en undersøkelse der det kom frem at enkelte barn ikke var med på noe organisert. Derfor ble det press, og barna mine begynte på en aktivitet hver. De synes det er gøy, men det er ikke noe de virkelig brenner for. De synes det er greit når en trening blir avlyst. Og om vi ikke blir med på en kamp 2 timet unna så er de fornøyde med å leke med venner. Synes det er dumt at det blir sånn, og skulle gjerne gått tilbake til det vi hadde. Men jeg vet fortsatt at denne negativitet min må snu, for dugnad og vakter osv blir det jo uansett.

Veldig mange barn er sliten etter skolen, slik vi voksne er sliten etter jobb. Mange har 3 aktiviteter (fotball, svømmekurs og kulturskole feks).. der blir foreldrene nærmest hyllet. Hvorfor? 

Vil gjerne endre meg, men skulle så gjerne ønske at folk fikk velge hva som er best for sine barn uten å dømmes.

Anonymkode: 8dc2a...e2e

Så store barn kan da ta buss. Jeg kjører nesten aldri 12 åringen noen steder for han tar heller buss. 

Anonymkode: b8f06...10d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Så store barn kan da ta buss. Jeg kjører nesten aldri 12 åringen noen steder for han tar heller buss. 

Anonymkode: b8f06...10d

Vi bor ikke slik at buss er et alternativ. 

Anonymkode: 8dc2a...e2e

[Anonym bruker]

Denne holdningen er en stor del av min barndom og jeg likte det ikke. Jeg savnet foreldre som var med på livet, som valgte å delta. Nå når jeg har egne barn har jeg en holdning om at jeg skal prøve å bidra litt der jeg kan. Jeg har arrangert 17.mai, arrangert tur, stått i kafeen +++ Hvis alle gjør litt, blir det sjeldent for mye.

Anonymkode: b7241...6a7