Dugnad og idrett. Kan dere snu negativitet min?

[Anonym bruker]

Jeg er veldig negativ til idrett for barna fordi det er kjøring hver dag! Enten til tegning eller kamp (bor ikke nært hallen). Så kommer cup, dugnad, baking, salg osv i tillegg. 

Gjelder ikke bare idrett. Gjelder elevkveld på skolen (baking, vakt).

17.mai (kiosk, baking, leker osv)

 

Vær snill og spar meg for drittslenging, jeg vet hvordan jeg er og at det ikke er bra. Hjelp meg gjerne. Hva er det som gir deg glede med disse tingene? Tips til meg, hvordan jeg kan snu det negative til noe positivt og glede meg til dette i stedet? Det må være mulig 🙂🤞🤞

Anonymkode: 8dc2a...e2e

[Anonym bruker]

Gleden er å se barna utvikle seg i samspill med andre barn. Jeg baker gjerne . Elsker idrett.

Anonymkode: 98a16...c4f

[amandine]

Det gir meg glede å vite at jeg bidrar til er godt miljø rundt barna mine, jeg gleder meg over å få være med dem i det fellesskapet de er i, jeg gleder meg over tiden vi har sammen og det at de lar meg være en del av det. Det samme med kjøring, jeg liker å prate med dem og det gjør vi i bilen. Når vi har med kamerater i bilen får jeg sitte og lytte, og på overnattinger med laget får jeg være med, det gir meg en fin mulighet til å være involvert i barnas liv. At jeg har bidratt opp gjennom årene gjør nå at når jeg har tenåringer og unge voksne  som skal ut på egenhånd vet jeg med meg selv at jeg har brukt tiden med dem godt. Jeg kjenner vennene deres( og foreldrene til vennene), jeg vet hva de gjør og hvordan ting er. Det er verdifullt i mitt liv. 

[Anonym bruker]

Masse hyggelige folk og glade unger. Fin tid til å gjøre unna egen trening, handling ol. 

Anonymkode: 7aab7...043

[Anonym bruker]

amandine skrev (18 minutter siden):

Det gir meg glede å vite at jeg bidrar til er godt miljø rundt barna mine, jeg gleder meg over å få være med dem i det fellesskapet de er i, jeg gleder meg over tiden vi har sammen og det at de lar meg være en del av det. Det samme med kjøring, jeg liker å prate med dem og det gjør vi i bilen. Når vi har med kamerater i bilen får jeg sitte og lytte, og på overnattinger med laget får jeg være med, det gir meg en fin mulighet til å være involvert i barnas liv. At jeg har bidratt opp gjennom årene gjør nå at når jeg har tenåringer og unge voksne  som skal ut på egenhånd vet jeg med meg selv at jeg har brukt tiden med dem godt. Jeg kjenner vennene deres( og foreldrene til vennene), jeg vet hva de gjør og hvordan ting er. Det er verdifullt i mitt liv. 

Dette! 👆 

Pluss at det er gøy å være med og få til noe! Det er gøy å delta på dugnad. Dessuten stopper idrettsNorge og kulturNorge uten frivillighet og dugnad. 

Anonymkode: ad134...9d7

[mamma til adhd gutt<3]

amandine skrev (25 minutter siden):

Det gir meg glede å vite at jeg bidrar til er godt miljø rundt barna mine, jeg gleder meg over å få være med dem i det fellesskapet de er i, jeg gleder meg over tiden vi har sammen og det at de lar meg være en del av det. Det samme med kjøring, jeg liker å prate med dem og det gjør vi i bilen. Når vi har med kamerater i bilen får jeg sitte og lytte, og på overnattinger med laget får jeg være med, det gir meg en fin mulighet til å være involvert i barnas liv. At jeg har bidratt opp gjennom årene gjør nå at når jeg har tenåringer og unge voksne  som skal ut på egenhånd vet jeg med meg selv at jeg har brukt tiden med dem godt. Jeg kjenner vennene deres( og foreldrene til vennene), jeg vet hva de gjør og hvordan ting er. Det er verdifullt i mitt liv. 

Dette! Vi har de beste samtalene i bilen til og fra håndballen😊. Jeg kommer til å savne denne tiden når den er over.

[Anonym bruker]

Jeg er litt enig med deg Hi, elsker se kampene, helt ok å stå i kiosk,  og kjøre til kamper i helgene ( hver helg kamper, kiosk etc ca 1-2 helger pr mnd) Men det er såååå mye salgsdugnader, og ekstremt mye beskjeder i sosial forum, jeg er foreldrekontakt og får seriøst minst 10-15 beskjeder daglig, enten fra styret, foreldre eller trenere. På 2 uker har vi nå 5 dugnader( inkl kiosk). Vi har 2 barn og de spiller på 2 lag hver. Mannen er trener så vi bidrar begge.

Så kommer i tillegg all salg til klassetur. Komiteer satt i gang av fau og mer. Jeg kjenner meg konstant overvelmet, så ja. En kan være takknemlig for at barna har det kjekt, og glede seg over det. Men og innrømme at det er mye, er ikke et overmennske! Jeg har mer enn full stilling og på sykehus ( gynekolog i vakt), men føler jeg har 50% stilling i idrettsklubben og. Hadde gjerne skulle jobbet litt redusert men det er ikke veldig  lett å få til i mitt yrke når det er så manko på hender. 

Men...friske, glade barn. Trøster meg med når jeg er sliten at det er 5-6 år igjen av dugnadskjøret. Så kommer vi nok til å savne det og!( kanskje:)

Anonymkode: 77ea7...166

[Anonym bruker]

Hva er alternativet?

Ja, det kan bli slitsomt iblant, og med flere barn litt av en logistikk.

Men man ønsker for barna sine at de skal være sosiale, ha sunne interesser og en god barndom. Dette er med på å gi dem det.

Når de blir voksne og vi eldre vil vi begge se tilbake på dette som en verdifull tid, og det at vi backet dem i idretten som viktig.

Anonymkode: 9da3c...15f

[Anonym bruker]

Jeg er litt som deg. I stedet for å føle skam fordi du ikke liker det, så aksepter det. Altså, aksepter følelsene dine. De er lov ❤️

Også kan du prøve å se det som oppgaver på jobben du ikke er så fan av, eller løv som må rakes, snø som må måkes osv.: en jobb du må gjøre. Og gi deg en klapp på skuldra etterpå. Og akkurat som at en podcast på øret gjør gressklipping hyggeligere, er det sikkert ting som kan gjøre dugnadsarbeidet hyggeligere også.

 

Så det blir å prøve å finne ting ved det som gjør det litt mindre uutholdelig for deg  Og brette opp ermene og gjøre det du må

Anonymkode: 600f2...850

[Anonym bruker]

Gleden er jo å gjøre noe for barna sine. På arenaer der barna trives og blomstrer.
Om skolen hadde vært er negativt sted med mobbing og mistrivsel hadde jeg nok sikkert ikke syntes det var ok. Men datter har en fantastisk fin klasse. Jeg liker alle ungene i klassen og det er en glede å være med de. Selvsagt er det høyt tempo og lyd på de men de er snille og gode med hverandre og er tillitsfulle med meg og artige å være med. Sist bursdag var jeg alene med 18 4 klassinger i gymsalen (mannen var på jobb og jeg fikk ingen til å hjelpe meg) og det gikk strålende. Ungene var så hjelpsomme og greie.

Om man ikke liker unger så er selvsagt slikt et helvete. 😂 Men jeg liker barn da, synes ofte barn er så kloke på sin enkle måte. Voksne skal alltid komplisere ting voldsomt, barn er rett på kjernen og konkluderer ofte så fint. 

Selvsagt er det noen ganger dugnad er et slit og jeg blir veldig negativ når jeg blir snakket til som om jeg er en slave. Enkelte foreldre og folk med verv har en måte å kommunisere på som er provoserende. Får jeg beskjed om å møte da og da og møter jeg ikke blir barnet mitt nektet å spille kamp så blir jeg sur. Jeg betaler faktisk medlemsavgift og jeg stiller på dugnad 9 av 10 ganger. Den ene gangen jeg faktisk ikke kan så skal ikke barnet straffes. 
Med hyggelig kommunikasjon kommer man langt.
 

Viktig å huske at uten frivilligheten hadde det ikke skjedd mye i Norge. Vi hadde ikke hatt elitefotball, OL på tv, vi hadde ikke hatt konserter og opera og ballett. Idrett og kultur hadde vært mye mindre. For alle de som utøver noe vi andre kan se på og underholdes av har vært barn som har fått øve og trene med et stort maskineri av frivillige i ryggen. 

Anonymkode: 27a07...d94

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Hva er alternativet?

Ja, det kan bli slitsomt iblant, og med flere barn litt av en logistikk.

Men man ønsker for barna sine at de skal være sosiale, ha sunne interesser og en god barndom. Dette er med på å gi dem det.

Når de blir voksne og vi eldre vil vi begge se tilbake på dette som en verdifull tid, og det at vi backet dem i idretten som viktig.

Anonymkode: 9da3c...15f

Alternativet er å fortsettes vi gjør i dag, og vi har det veldig fint. Jeg ønsker å endre meg fordi det lyser "hat" av meg når dugnader og stress nevnes. 

Men barna er 9 og 11 år. Ungene sin hverdag: etter skolen er det lekser og litt mat. Yngste løper ut for å leke med venner. Enten god gammeldags lek og moro i hagen, eller så spiller de fotball borti gata. Eldste er også med venner, enten turner de eller så lager de dans. Noen ganger spiller de fotball sammen med guttene, fordi de er småforelska i et par av guttene. Enten har de besøk eller er ute til de må inn å spise middag. De er aktive og sosiale. Vet ikke om de har tid til å drive med aktiviteter engang pga de føler de går glipp av for mye med venner. 

De er med i bursdager, på elevkvelder, på halloweenfest osv. 

På kvelden spiser vi middag sammen. Da har vi disse gode samtalene. Når de legger seg vil de også prate litt, da har vi de gode private samtalene uten søsken. Føler ikke vi går glipp av samtaler pga vi ikke kjører så mye bil. 

Skole hadde en undersøkelse der det kom frem at enkelte barn ikke var med på noe organisert. Derfor ble det press, og barna mine begynte på en aktivitet hver. De synes det er gøy, men det er ikke noe de virkelig brenner for. De synes det er greit når en trening blir avlyst. Og om vi ikke blir med på en kamp 2 timet unna så er de fornøyde med å leke med venner. Synes det er dumt at det blir sånn, og skulle gjerne gått tilbake til det vi hadde. Men jeg vet fortsatt at denne negativitet min må snu, for dugnad og vakter osv blir det jo uansett.

Veldig mange barn er sliten etter skolen, slik vi voksne er sliten etter jobb. Mange har 3 aktiviteter (fotball, svømmekurs og kulturskole feks).. der blir foreldrene nærmest hyllet. Hvorfor? 

Vil gjerne endre meg, men skulle så gjerne ønske at folk fikk velge hva som er best for sine barn uten å dømmes.

Anonymkode: 8dc2a...e2e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Alternativet er å fortsettes vi gjør i dag, og vi har det veldig fint. Jeg ønsker å endre meg fordi det lyser "hat" av meg når dugnader og stress nevnes. 

Men barna er 9 og 11 år. Ungene sin hverdag: etter skolen er det lekser og litt mat. Yngste løper ut for å leke med venner. Enten god gammeldags lek og moro i hagen, eller så spiller de fotball borti gata. Eldste er også med venner, enten turner de eller så lager de dans. Noen ganger spiller de fotball sammen med guttene, fordi de er småforelska i et par av guttene. Enten har de besøk eller er ute til de må inn å spise middag. De er aktive og sosiale. Vet ikke om de har tid til å drive med aktiviteter engang pga de føler de går glipp av for mye med venner. 

De er med i bursdager, på elevkvelder, på halloweenfest osv. 

På kvelden spiser vi middag sammen. Da har vi disse gode samtalene. Når de legger seg vil de også prate litt, da har vi de gode private samtalene uten søsken. Føler ikke vi går glipp av samtaler pga vi ikke kjører så mye bil. 

Skole hadde en undersøkelse der det kom frem at enkelte barn ikke var med på noe organisert. Derfor ble det press, og barna mine begynte på en aktivitet hver. De synes det er gøy, men det er ikke noe de virkelig brenner for. De synes det er greit når en trening blir avlyst. Og om vi ikke blir med på en kamp 2 timet unna så er de fornøyde med å leke med venner. Synes det er dumt at det blir sånn, og skulle gjerne gått tilbake til det vi hadde. Men jeg vet fortsatt at denne negativitet min må snu, for dugnad og vakter osv blir det jo uansett.

Veldig mange barn er sliten etter skolen, slik vi voksne er sliten etter jobb. Mange har 3 aktiviteter (fotball, svømmekurs og kulturskole feks).. der blir foreldrene nærmest hyllet. Hvorfor? 

Vil gjerne endre meg, men skulle så gjerne ønske at folk fikk velge hva som er best for sine barn uten å dømmes.

Anonymkode: 8dc2a...e2e

Det kan godt hende dere har funnet en fin balanse i livet uten organisert idrett, og det er jo fint det.

Men du dømmer jo de som velger annerledes enn dere...

De barna som har tre aktiviteter hadde kanskje sittet inne og glanet på YouTube om de ikke hadde det, noen trenger faste avtaler for å klare dørstokkmila. Nå i 2023 er det blitt sånn at flere barn trenger det enn ikke, det blir mer og mer uvanlig ar ungene løper ut og leker på ettermiddagene. Det er en grunn til at lekeplasser og ball-løkker gror igjen. Heldigvis har barna som trenger en treningstid kl 18 for å komme seg ut foreldre som følger opp.

Anonymkode: 9da3c...15f

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Alternativet er å fortsettes vi gjør i dag, og vi har det veldig fint. Jeg ønsker å endre meg fordi det lyser "hat" av meg når dugnader og stress nevnes. 

Men barna er 9 og 11 år. Ungene sin hverdag: etter skolen er det lekser og litt mat. Yngste løper ut for å leke med venner. Enten god gammeldags lek og moro i hagen, eller så spiller de fotball borti gata. Eldste er også med venner, enten turner de eller så lager de dans. Noen ganger spiller de fotball sammen med guttene, fordi de er småforelska i et par av guttene. Enten har de besøk eller er ute til de må inn å spise middag. De er aktive og sosiale. Vet ikke om de har tid til å drive med aktiviteter engang pga de føler de går glipp av for mye med venner. 

De er med i bursdager, på elevkvelder, på halloweenfest osv. 

På kvelden spiser vi middag sammen. Da har vi disse gode samtalene. Når de legger seg vil de også prate litt, da har vi de gode private samtalene uten søsken. Føler ikke vi går glipp av samtaler pga vi ikke kjører så mye bil. 

Skole hadde en undersøkelse der det kom frem at enkelte barn ikke var med på noe organisert. Derfor ble det press, og barna mine begynte på en aktivitet hver. De synes det er gøy, men det er ikke noe de virkelig brenner for. De synes det er greit når en trening blir avlyst. Og om vi ikke blir med på en kamp 2 timet unna så er de fornøyde med å leke med venner. Synes det er dumt at det blir sånn, og skulle gjerne gått tilbake til det vi hadde. Men jeg vet fortsatt at denne negativitet min må snu, for dugnad og vakter osv blir det jo uansett.

Veldig mange barn er sliten etter skolen, slik vi voksne er sliten etter jobb. Mange har 3 aktiviteter (fotball, svømmekurs og kulturskole feks).. der blir foreldrene nærmest hyllet. Hvorfor? 

Vil gjerne endre meg, men skulle så gjerne ønske at folk fikk velge hva som er best for sine barn uten å dømmes.

Anonymkode: 8dc2a...e2e

Jeg tenker du bør se på setningen din hvor du skriver at ungene dine liker aktivitetene sine. Det holder i massevis for å engasjere seg. Unger på 9 og 11 må ikke brenne for aktiviteten og det er mer enn nok å trives i den. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (57 minutter siden):

Det kan godt hende dere har funnet en fin balanse i livet uten organisert idrett, og det er jo fint det.

Men du dømmer jo de som velger annerledes enn dere...

De barna som har tre aktiviteter hadde kanskje sittet inne og glanet på YouTube om de ikke hadde det, noen trenger faste avtaler for å klare dørstokkmila. Nå i 2023 er det blitt sånn at flere barn trenger det enn ikke, det blir mer og mer uvanlig ar ungene løper ut og leker på ettermiddagene. Det er en grunn til at lekeplasser og ball-løkker gror igjen. Heldigvis har barna som trenger en treningstid kl 18 for å komme seg ut foreldre som følger opp.

Anonymkode: 9da3c...15f

Jeg dømmer ikke. Jeg stiller spørsmål.

Anonymkode: 8dc2a...e2e

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (2 minutter siden):

Jeg tenker du bør se på setningen din hvor du skriver at ungene dine liker aktivitetene sine. Det holder i massevis for å engasjere seg. Unger på 9 og 11 må ikke brenne for aktiviteten og det er mer enn nok å trives i den. 

De liker også hverdagen slik den var. De hadde likt å være med meg i skogen med hunden. De hadde likt å dra på shopping med venninner hver dag. De hadde likt å sitte å se på skjerm hele dagen. 

Treninga ble avlyst, og de synes det var helt greit. Jeg forstår ikke hvordan jeg skal se nytte og glede i dette, selv om jeg forstår mye av det som skrives her og forstår hva dere mener. 

Anonymkode: 8dc2a...e2e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Alternativet er å fortsettes vi gjør i dag, og vi har det veldig fint. Jeg ønsker å endre meg fordi det lyser "hat" av meg når dugnader og stress nevnes. 

Men barna er 9 og 11 år. Ungene sin hverdag: etter skolen er det lekser og litt mat. Yngste løper ut for å leke med venner. Enten god gammeldags lek og moro i hagen, eller så spiller de fotball borti gata. Eldste er også med venner, enten turner de eller så lager de dans. Noen ganger spiller de fotball sammen med guttene, fordi de er småforelska i et par av guttene. Enten har de besøk eller er ute til de må inn å spise middag. De er aktive og sosiale. Vet ikke om de har tid til å drive med aktiviteter engang pga de føler de går glipp av for mye med venner. 

De er med i bursdager, på elevkvelder, på halloweenfest osv. 

På kvelden spiser vi middag sammen. Da har vi disse gode samtalene. Når de legger seg vil de også prate litt, da har vi de gode private samtalene uten søsken. Føler ikke vi går glipp av samtaler pga vi ikke kjører så mye bil. 

Skole hadde en undersøkelse der det kom frem at enkelte barn ikke var med på noe organisert. Derfor ble det press, og barna mine begynte på en aktivitet hver. De synes det er gøy, men det er ikke noe de virkelig brenner for. De synes det er greit når en trening blir avlyst. Og om vi ikke blir med på en kamp 2 timet unna så er de fornøyde med å leke med venner. Synes det er dumt at det blir sånn, og skulle gjerne gått tilbake til det vi hadde. Men jeg vet fortsatt at denne negativitet min må snu, for dugnad og vakter osv blir det jo uansett.

Veldig mange barn er sliten etter skolen, slik vi voksne er sliten etter jobb. Mange har 3 aktiviteter (fotball, svømmekurs og kulturskole feks).. der blir foreldrene nærmest hyllet. Hvorfor? 

Vil gjerne endre meg, men skulle så gjerne ønske at folk fikk velge hva som er best for sine barn uten å dømmes.

Anonymkode: 8dc2a...e2e

Men må de virkelig brenne for idretten da, er det ikke nok at de synes det er gøy?

Anonymkode: 1cd23...585

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg forstår ikke hvordan jeg skal se nytte og glede i dette, selv om jeg forstår mye av det som skrives her og forstår hva dere mener. 

De ynes det er gøy, er ikke det nok nytte og glede da? Du lar din negativitet påvirke, så du klarer ikke å se nøytralt på det.

Anonymkode: 1cd23...585

[Twintipp]

Det at ungene driver med idrett er antakeligvis den beste investeringen for dine barns fremtid! Tenk at den innsatsen du legger ned er en direkte innsats i deres robusthet, deltakelse i et unikt fellesskap, i deres fremtidige evne til å samarbeide på ulike arenaer i livet. Du bidrar til at de utvikler seg i å mestre ved egeninnsats og ved å spille andre gode. Det er så utrolig mye lærdom i å drive med idrett!! 

Ved å flippe vafler, kjøre og sitte utallige timer på harde benker eller stå kald på sidelinjen, så investerer du i dine barns fremtid. Idrett er preventivt for å fremme god psykisk helse, for å forhindre utenforskap og for dem til å se hvilken uttelling de kan få ved å jobbe i samlet tropp. 
 

Mine nærmeste venner er i dag de jeg begynte å spille håndball med da jeg var 6 år. Nå er vi 42, og «laget» snakker fortsatt daglig. Gleder meg til julebord med «håndballjentene», ingen jeg har det morsommere med☺️.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Alternativet er å fortsettes vi gjør i dag, og vi har det veldig fint. Jeg ønsker å endre meg fordi det lyser "hat" av meg når dugnader og stress nevnes. 

Men barna er 9 og 11 år. Ungene sin hverdag: etter skolen er det lekser og litt mat. Yngste løper ut for å leke med venner. Enten god gammeldags lek og moro i hagen, eller så spiller de fotball borti gata. Eldste er også med venner, enten turner de eller så lager de dans. Noen ganger spiller de fotball sammen med guttene, fordi de er småforelska i et par av guttene. Enten har de besøk eller er ute til de må inn å spise middag. De er aktive og sosiale. Vet ikke om de har tid til å drive med aktiviteter engang pga de føler de går glipp av for mye med venner. 

De er med i bursdager, på elevkvelder, på halloweenfest osv. 

På kvelden spiser vi middag sammen. Da har vi disse gode samtalene. Når de legger seg vil de også prate litt, da har vi de gode private samtalene uten søsken. Føler ikke vi går glipp av samtaler pga vi ikke kjører så mye bil. 

Skole hadde en undersøkelse der det kom frem at enkelte barn ikke var med på noe organisert. Derfor ble det press, og barna mine begynte på en aktivitet hver. De synes det er gøy, men det er ikke noe de virkelig brenner for. De synes det er greit når en trening blir avlyst. Og om vi ikke blir med på en kamp 2 timet unna så er de fornøyde med å leke med venner. Synes det er dumt at det blir sånn, og skulle gjerne gått tilbake til det vi hadde. Men jeg vet fortsatt at denne negativitet min må snu, for dugnad og vakter osv blir det jo uansett.

Veldig mange barn er sliten etter skolen, slik vi voksne er sliten etter jobb. Mange har 3 aktiviteter (fotball, svømmekurs og kulturskole feks).. der blir foreldrene nærmest hyllet. Hvorfor? 

Vil gjerne endre meg, men skulle så gjerne ønske at folk fikk velge hva som er best for sine barn uten å dømmes.

Anonymkode: 8dc2a...e2e

Min sønn hadde ikke hatt et sosialt liv om han ikke hadde hatt fotballen. For noen barn er det utrolig viktig. Og ved å være en forelder som stiller opp, så hjelper man også de barna som virkelig trenger det. Og kanskje foreldrene til de barna også. Man bidrar til å bygge opp andre, bygge opp egne barn, og bygge opp lokalmiljø. Veldig bra at du bidrar! Det blir satt pris på. 

Anonymkode: 858bd...8ef

[amandine]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

 

Da har vi disse gode samtalene. Når de legger seg vil de også prate litt, da har vi de gode private samtalene uten søsken. Føler ikke vi går glipp av samtaler pga vi ikke kjører så mye bil. 

Anonymkode: 8dc2a...e2e

Du går jo selvfølgelig ikke glipp av samtaler fordi du ikke kjører så mye bil! Men det gjelder å finne de positive sidene ved det man gjør slik at når vi nå en gang sitter i bilen så har vi gode samtaler der. Det er snakk om å lage gull av gråstein, se det positive og utnytt mulighetene. 

[Anonym bruker]

Nå driver begge mine barn med individuelle idretter, så det er veldig begrensa med dugnader. Det går bare tid til kjøring, og det er ikke stevne/konkurranse hver helg. Men når jeg hører hvordan venninner som har barn som driver med fotball/håndball driver på, så skjønner jeg jo at selv den beste kan miste motet. Cuper og kamper hver helg, turer til utlandet som koster det hvite ut av øya, kjøring land og Strand rundt…jeg mistenker at norsk barne- og ungdomsidrett er blitt så overambisiøs at den rett og slett er ekskluderende. Alt skal være så… mye.

Anonymkode: c0fdc...80a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Men må de virkelig brenne for idretten da, er det ikke nok at de synes det er gøy?

Anonymkode: 1cd23...585

Dessverre. Fordi de synes det er like gøy å spille på fritiden med venner. Da krever det ikke en fulltidsjobb fra min side med baking og kiosk. Men jeg håper jo å klare å snu det og se glede i det. 

Anonymkode: 8dc2a...e2e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

De ynes det er gøy, er ikke det nok nytte og glede da? Du lar din negativitet påvirke, så du klarer ikke å se nøytralt på det.

Anonymkode: 1cd23...585

Det er også gøy å dra på lekeland, men da slipper vi å bake og være vakt. Bytt gjerne ut lekeland med en gratis aktivitet, som man kan gjøre 2 ganger i uka uten dugnad.

Anonymkode: 8dc2a...e2e

[Anonym bruker]

Twintipp skrev (1 time siden):

Det at ungene driver med idrett er antakeligvis den beste investeringen for dine barns fremtid! Tenk at den innsatsen du legger ned er en direkte innsats i deres robusthet, deltakelse i et unikt fellesskap, i deres fremtidige evne til å samarbeide på ulike arenaer i livet. Du bidrar til at de utvikler seg i å mestre ved egeninnsats og ved å spille andre gode. Det er så utrolig mye lærdom i å drive med idrett!! 

Ved å flippe vafler, kjøre og sitte utallige timer på harde benker eller stå kald på sidelinjen, så investerer du i dine barns fremtid. Idrett er preventivt for å fremme god psykisk helse, for å forhindre utenforskap og for dem til å se hvilken uttelling de kan få ved å jobbe i samlet tropp. 
 

Mine nærmeste venner er i dag de jeg begynte å spille håndball med da jeg var 6 år. Nå er vi 42, og «laget» snakker fortsatt daglig. Gleder meg til julebord med «håndballjentene», ingen jeg har det morsommere med☺️.

Takk❤️ skal lese denne mange ganger!

Anonymkode: 8dc2a...e2e

[Anonym bruker]

amandine skrev (56 minutter siden):

Du går jo selvfølgelig ikke glipp av samtaler fordi du ikke kjører så mye bil! Men det gjelder å finne de positive sidene ved det man gjør slik at når vi nå en gang sitter i bilen så har vi gode samtaler der. Det er snakk om å lage gull av gråstein, se det positive og utnytt mulighetene. 

Takk! 🙂

Anonymkode: 8dc2a...e2e