Hvis dere får tilbakemeldinger fra andre foreldre om noe dine barn har sagt. Snakker dere alltid med barna?🤔🤔

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Ta å rull inn. Han har ikke kalt noen en løgner.

Anonymkode: f62b6...ed7

Nja… usikker på det. Ikke direkte kanskje, men å nekte at noe som faktisk har skjedd ikke stemmer blir jo det samme som å avvise sannheten. 

Anonymkode: ba473...bab

[Anonym bruker]

En i klassen til mitt barn, går å seier mom-jokes, de har sagt det ikke er greit, men barnet gir seg ikke. Her var løsningen å ta det med skolen, da det skjedde på skolen. Samme da samme barn sa andre barn var tjukke å hugget etter dem, igjen skolen! 

De takket og følger med på dette.

Å ta slike ting med foreldre, når en vet det ikke hjelper, giddes verkelig ikke
 

Anonymkode: 7bd68...36e

[Gjest Danida]

Anonym bruker skrev (På 20.10.2023 den 7.03):

Men har han «lov» å kalle andre for løgnere for å ta avstanden, eller bør man lære han andre metoder å takle det på uten å kalle noen løgner?

Anonymkode: ba473...bab

"Kalle noen løgner"?
Seriøst? 
Hvis dere har to ulike oppfatninger av hva som foregikk, så er det ikke å "kalle noen løgner" når man velger å eie sin historie. Unger liker sjelden å minnes på de nusselige tingene de sa som barn, eller få vite at de spiste snørr og bæsjet i bleia da de var små. Det er bare ydmykende, og likeledes å kreve av dem at de skal bekjenne hvem de var forelska i da de var 5. Selv om noen andre ynder å berøre temaet. 

[Anonym bruker]

Danida skrev (3 minutter siden):

"Kalle noen løgner"?
Seriøst? 
Hvis dere har to ulike oppfatninger av hva som foregikk, så er det ikke å "kalle noen løgner" når man velger å eie sin historie. Unger liker sjelden å minnes på de nusselige tingene de sa som barn, eller få vite at de spiste snørr og bæsjet i bleia da de var små. Det er bare ydmykende, og likeledes å kreve av dem at de skal bekjenne hvem de var forelska i da de var 5. Selv om noen andre ynder å berøre temaet. 

Okei. Så la oss si at vi to var ute på byen sammen og på vei hjem så pisset bi i veikanten. I en sammenkomst med flere venninner sier du «husker du dem gangen vi pissa i veikanten?» og jeg sier «det har aldri skjedd!» og uansett hvor mye du prøver å minne meg på det, så mener jeg at det aldri har skjedd. Og fordi du ikke vil sitte der og late som at det ikke har skjedd, så står du på ditt og jeg står på mitt. Så ber de andre deg om å gi deg. Hvis jeg mener det ikke har skjedd, så har det ikke skjedd da… 

Anonymkode: ba473...bab

[Gjest Danida]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Okei. Så la oss si at vi to var ute på byen sammen og på vei hjem så pisset bi i veikanten. I en sammenkomst med flere venninner sier du «husker du dem gangen vi pissa i veikanten?» og jeg sier «det har aldri skjedd!» og uansett hvor mye du prøver å minne meg på det, så mener jeg at det aldri har skjedd. Og fordi du ikke vil sitte der og late som at det ikke har skjedd, så står du på ditt og jeg står på mitt. Så ber de andre deg om å gi deg. Hvis jeg mener det ikke har skjedd, så har det ikke skjedd da… 

Anonymkode: ba473...bab

Dersom du er på byen som femåring vil jeg gi deg lov til å glemme akkurat dette. 

[Anonym bruker]

Danida skrev (Akkurat nå):

Dersom du er på byen som femåring vil jeg gi deg lov til å glemme akkurat dette. 

Poenget er vel at mår man er barn og man vet at noe har skjedd og en annen nekter for det (her vet jo foreldrene på begge sider det også, det er bare gutten som er flau), så blir det indirekte å kalle jenta for løgner. For en av dem lyver jo. Det kan være et poeng å lære barna sine å ta hensyn til andres følelser. Han vet jo at de har vært kjærester, men fordi det er flaut, så oppfører han seg dårlig mot henne. 

Anonymkode: ba473...bab

[Gjest Danida]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Poenget er vel at mår man er barn og man vet at noe har skjedd og en annen nekter for det (her vet jo foreldrene på begge sider det også, det er bare gutten som er flau), så blir det indirekte å kalle jenta for løgner. For en av dem lyver jo. Det kan være et poeng å lære barna sine å ta hensyn til andres følelser. Han vet jo at de har vært kjærester, men fordi det er flaut, så oppfører han seg dårlig mot henne. 

Anonymkode: ba473...bab

Poenget er vel at man ikke kan kreve det samme av små barn som man kan av voksne. 
Skal de bli sannferdige og oppriktige som voksne, så skal de i alle fall ikke ydmykes og påføres skam som små. Det er ingenting som skaper så mange løgnere som skam!

[Anonym bruker]

Danida skrev (4 minutter siden):

Poenget er vel at man ikke kan kreve det samme av små barn som man kan av voksne. 
Skal de bli sannferdige og oppriktige som voksne, så skal de i alle fall ikke ydmykes og påføres skam som små. Det er ingenting som skaper så mange løgnere som skam!

Men når de er små er det viktig å så små frø for at de senere skal klare å takle situasjoner. Man skal ikke forlange at de skal innrømme eller beklage eller hva det skulle være, men man kan snakke med barna om hvordan de kan takle sånne situasjoner i stedet for å le av deg, kalle foreldrene det ene og det andre og klappe barnet på skulderen og si «hvis det er din sannhet, så tvihold på den»

Anonymkode: ba473...bab

[Sommerkroppen 2029]

Anonym bruker skrev (På 18.10.2023 den 21.39):

Jeg snakker med nesten alle foreldrene i klassen til barna mine. Må jo innrømme at det kommer frem mye rart som de ønsker at jeg snakker med barna mine om. Ting mine barn har sagt. Skal innrømme at visse ting ser jeg på som ett ikke problem, tar det altså ikke opp. Lurer på om dere andre har fått noen rare tilbakemeldinger på barna deres?

-En mor ville at jeg skulle snakke med sønnen min. Barna gikk i 2.klasse. Da de gikk i 1.klasse var de kjærester i ca 1uke, jeg husker det. I 2.klasse nektet han for det, hun jenta ble fornærmet og lei seg over det. Mor ville at jeg skulle snakke med mitt barn da det var løgn, de hadde vært kjærester. Hennes datter hadde da bedt sin mor om å snakke med meg.

 

-Min datter kaller ett annet barn for mamma. Sagt som tull såklart, det andre barnet sier min datter er slem pga det. Ja ha.

 

- Fikk tilbakemelding fra en mor om at min datter ikke lot hennes datter låne blyantene til min datter. Min datter sa alltid nei. Jeg måtte si som sant var, din datter klør seg i rumpa med fingrene sine. Derfor vil ikke min datter låne bort sine blyanter til henne. Jeg har sett det i en bursdag, hun har tydeligvis problemer i rumpa for hun klødde ned i trusa flere ganger. Jeg måtte si som sant var, at jeg støtter min datter i det svaret. Litt ukomfortabelt å ta det opp med deg, men siden du tar det opp må det jo nevnes. Dette var tydeligvis ett problem på skolen også da jenta fikk beskjed om å vaske hendene ofte. 

Anonymkode: 5ab3f...dce

sånne ting hadde jeg ikke funnet viktige å ta opp med ungene mine. Men er det mange av foreldrene i klassen som tar kontakt med deg angående ting dine barn har gjort eller sagt?

[Gjest Danida]

Anonym bruker skrev (På 22.10.2023 den 23.59):

Men når de er små er det viktig å så små frø for at de senere skal klare å takle situasjoner. Man skal ikke forlange at de skal innrømme eller beklage eller hva det skulle være, men man kan snakke med barna om hvordan de kan takle sånne situasjoner i stedet for å le av deg, kalle foreldrene det ene og det andre og klappe barnet på skulderen og si «hvis det er din sannhet, så tvihold på den»

Anonymkode: ba473...bab

"i stedet for å le av deg, kalle foreldrene det ene og det andre og klappe barnet på skulderen og si «hvis det er din sannhet, så tvihold på den»"  - øøøh, hvor i hovedinnlegget eller i noen andre innlegg finner du noe som helst som ligner på dette? "Le av deg"? Lo noen av noen? Kalte noen foreldrene noe? Klappet noen barnet på skulderen og ba ham tviholde på sin mening?

Spørsmålet var om venninnens mor kunne be HI om å overtale sønnen til å gå med på at han hadde en kjæreste da han var 6.  Det ligner ikke det scenarioet du har funnet på her. 

For øvrig hadde mitt barn en "kjæreste" da de var 4, de gikk i samme barnehage og lovte å gifte seg med hverandre. Da han var 19 fikk han sin første kjæreste, hvis man regner "kjæreste" som en person man faktisk kysser. Han kaller henne for sitt første forhold. Burde jeg korrigere ham og si "nei, du var sammen med Kristin da du var 4"? Eller hva er greia her?