Hvordan unngå å fremstå som overlegen sammen med andre?

[Anonym bruker]

Jeg er sjenert, så lenge jeg ikke kjenner de jeg prater med. Fremstår nok veldig introvert. I selskap med andre, fremmede, blir jeg helt taus. Sikkert litt tung å være sammen med, blant/for fremmede.

Jeg har hatt noen år med ganske heftige utfordringer, som har medført at jeg har vært langtidssykemeldt, og i tillegg har gitt store forandringer i livet mitt. Dette er ikke ting som jeg ønsker å snakke med andre om.

Jeg er blitt ekstremt var for støy, både lyder og visuelt støy og blir da utrolig sliten, hukommelsen svikter, jeg bruker mye energi på "å holde ut" i sosiale settinger jeg må delta i.

I tillegg orker jeg ikke høre på sladder. Jeg kjenner ofte ikke de det snakkes om (uten at det er av betydning), og det interesserer meg ikke. Dermed bidrar jeg ikke.

Hva kan jeg øve meg på for å bli bedre i slike situasjoner? Tenker bursdager, tilfeldige møter, tja, uansett hvilke situasjoner man havner i, og det oppleves bra for både meg og de andre at jeg deltar. Blir fort kleint. 

Jeg har dårlig selvtillit og veldig oppmerksom på meg selv, dermed også selvkritisk. Føler aldri jeg strekker til.

Dette er ikke ment som sutring eller noe sånt, skulle bare ønske jeg var mer "interessant".

Anonymkode: be8eb...2ad

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke brukt så mye tid på å prøve å være interessant. Jeg ville heller jobbet for å være interessert. Lytt til det den du snakke med sier og still oppfølgingsspørsmål. Det er det mange fordeler med. Du oppleves som lyttende og hyggelig, du slipper å snakke så mye selv og det skal veldig lite til for de fleste liker å snakke om seg selv. Det krever at du følger med på hva andre sier og ikke har fokuset på hvordan du framstår og hva andre tenker om deg. 

Anonymkode: 4b4c9...d3a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ville ikke brukt så mye tid på å prøve å være interessant. Jeg ville heller jobbet for å være interessert. Lytt til det den du snakke med sier og still oppfølgingsspørsmål. Det er det mange fordeler med. Du oppleves som lyttende og hyggelig, du slipper å snakke så mye selv og det skal veldig lite til for de fleste liker å snakke om seg selv. Det krever at du følger med på hva andre sier og ikke har fokuset på hvordan du framstår og hva andre tenker om deg. 

Anonymkode: 4b4c9...d3a

Takk, ja, det har du jo evig rett i. Glemmer at jeg kan gå den veien. Også er det ofte sånn at de andre i gruppa vet hva det snakkes om, og da synes jeg det er ekkelt/flaut å begynne å spørre. Men ja, jeg tenker for mye, stresser, og det hjelper ikke akkurat på.

Anonymkode: be8eb...2ad

[Anonym bruker]

Les litt forskjellige nettaviser (overskrifter, ingresser og sammendrag) og se sporten en gang i blant. Få med deg kongens nyttårstale og en politisk skandale. Da er du rustet til å stille et og annet oppfølgingsspørsmål i de fleste sammenhenger. 

Anonymkode: 0a6fe...3b6

[Polly-Esther]

Veldig enig med anonym over her. Jeg har et triks som jeg bruker om jeg er litt nervøs for en sosial situasjon. Jeg sier til meg selv: "I kveld skal jeg få de andre til å føle seg vel, dette handler ikke om meg". Da glemmer jeg litt meg selv, og blir en mye bedre samtalepartner. Ellers tyr jeg uten skam til klisjeer for å få samtalen i gang. Alt fra maten vi spiser, været i dag, noe på nyhetene etc. De aller beste samtalene er jo selvsagt de med ekte engasjement og der man har noe til felles. Men slik kontakt kan man jo ikke få med alle mennesker.

[Anonym bruker]

Takk for gode svar! Har noe å ta utgangspunkt i nå

Anonymkode: be8eb...2ad

[Pobie]

Anonym bruker skrev (På 15.10.2023 den 7.02):

Jeg ville ikke brukt så mye tid på å prøve å være interessant. Jeg ville heller jobbet for å være interessert. Lytt til det den du snakke med sier og still oppfølgingsspørsmål. Det er det mange fordeler med. Du oppleves som lyttende og hyggelig, du slipper å snakke så mye selv og det skal veldig lite til for de fleste liker å snakke om seg selv. Det krever at du følger med på hva andre sier og ikke har fokuset på hvordan du framstår og hva andre tenker om deg. 

Anonymkode: 4b4c9...d3a

Dette. Jeg er ekstremt introvert og har sosial angst. Jeg har kommet dithen at jeg fungerer helt greit sosialt, men det er pga jeg viser interesse i andre mer enn at jeg deler masse om meg selv. Man kommer veldig langt med å lytte aktivt og vise interesse, så kan man dele litt om seg selv der man har noe relevant å si. 

[Anonym bruker]

Tror du trenger å skjerme deg selv, heller enn å øve deg på small talk og virke interessant. Du har bruk for ro. 

Anonymkode: a5fea...828

[Anonym bruker]

Hjelper ikke alkohol?

Anonymkode: c9f36...698

[Anonym bruker]

Som nevnt over her, så er jeg veldig enig i det ene skriver.
Når livet mitt er trått bruker jeg og å heller å være støttende og interessert i de jeg møter. Å være imøtekommende og pense samtalen rundt de som person får bort fokuset fra meg selv. Det funker veldig bra. Som en bonus har jeg ofte fått tilbakemelding i fra disse «møtene» at den andre parten/partene har synes det var fint å snakke med meg og at jeg har gitt de noe godt. Og det igjen har hjulpet meg videre opp av min egen grøt og de tingene jeg sliter med. Som jeg såg på et skilt en dag her og, så stod det noe ala: «Når ting er vanskelig og vondt er det en trøst i å vite at alle du møter sliter med noe selv» Og det er jo sant. Alle har noe, og selv om det kan virke som en fattig trøst, så er det allikevel noe å tenke på selv når en komme i litt kleine situasjoner. 

Anonymkode: d8c44...8c0