Har du en egen eksistens utenom å være en mamma?

[Anonym bruker]

Svaret er vel egentlig ja. For vi har jo alle det. Men -føler- du at du har det? Hos meg handler alt om ungene og de er begge tenåringer! Jeg skulle gjerne likt å hatt noe "for meg selv" også. At ikke ALT handler om hvordan ungene har det og driver med...

Anonymkode: cbcca...4ec

[Anonym bruker]

Har du ingen ting du interesserer deg for? 

Anonymkode: 691d0...716

[Anonym bruker]

Ja er meg selv også. Går skole i tillegg til jobb. Er med venninner. Har skolebarn på småskolen og mellomtrinnet. De er mye ute nå så da har jeg mye tid til å gjøre noe for meg selv.

Anonymkode: ee5db...c6f

[Anonym bruker]

Har full jobb, en hund jeg trener, drar på jentetur med ei venninne 2 ganger i året, trener, ute med venner en gang i måneden.

3 barn på 8 til 16 år.

Anonymkode: fca19...d87

[Anonym bruker]

Lite.

Har klubb mrd fire venninner en gang i måneden og en hotellweekend i året med min søster.

Har hund jeg går tur med hver dag 

Ellers handler livet om familien. Er ufør, så har ikke jobb lenger engang. Før jeg ble syk var jobben en veldig stor del av hvem jeg var, stor sorg å måtte la den gå.

Anonymkode: 27a31...aaf

[Anonym bruker]

Ja, det vil jeg si. Jeg har en spennende jobb, som krever mye. I tillegg trener jeg og er innimellom sosial. 

Anonymkode: 3decb...223

[Anonym bruker]

Ja, absolutt! 

Jeg har en spennende jobb, jeg gjør litt frivillig arbeid og jeg engasjerer meg politisk. 

Anonymkode: 627b4...554

[Anonym bruker]

Her er det lite tid til å være noe annet enn mamma. Med barn med kompliserte diagnoser er det vanskelig å få til. Men jeg prøver å ha kortvarige prosjekter for å ha noe tid hvor jeg er en voksen blant voksne.

Anonymkode: 8bb07...c68

[Anonym bruker]

Absolutt. 

Jeg var kun mamma i altfor mange år, men begynte å ta tilbake meg selv da sønnen var rundt 6 år. 

Husker første "løsrivelse" ganske godt. Vi var på ferie hos pappaen min i Trøndelag og jeg ble invitert på hytta til en god venn av meg. Sønnen ville selvfølgelig ikke at jeg skulle dra bort en natt, men jeg visste jo at han var i trygge hender hos morfar, så jeg dro. Det var så deilig å gjøre noe for bare meg selv igjen. 

Nå er han 10 år og jeg kan fint dra på besøk til ei venninne eller en kompis mens han er alene hjemme. Han sitter bare og gamer med kompiser uansett, så om jeg sitter alene i stua eller er borti gata, spiller ingen rolle for ham. Han ringer hvis det er noe. Blir han sulten, tar han seg ei skive. 

Jeg er *navn", ikke bare mamma/mammaen til *navn*. 

Anonymkode: 7ed7b...929

[Anonym bruker]

Nei. Det har jeg ikke. Jeg får ikke vært sammen med alle barna mine en gang. Det er tøft !

Anonymkode: cb522...cf0

[Anonym bruker]

Du velger jo selv hvor mye som skal dreie seg om andre og hvor mye du skal ha for deg selv.

Og husk én ting: du forbereder ikke barna godt på et liv utenfor familiens lune skjød hvis du kun sirkler rundt dem. Da lærer du dem 1) at de er unike og spesielle og må degges for og 2) at kjærlighet består av selvutslettelse. 
Er det nyttig lærdom for dem?

Hvis ikke, så ta konsekvensen av det. Skaff deg en hobby, begynn med sjakk, volleyball, korsang eller isbading - hva som helst som du selv liker, og som setter deg selv i første rekke i noen timer i uka. Noe du ikke flytter på bare fordi et barn mangler skyss eller er blitt sulten. 

Anonymkode: 4cc79...0bc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Lite.

Har klubb mrd fire venninner en gang i måneden og en hotellweekend i året med min søster.

Har hund jeg går tur med hver dag 

Ellers handler livet om familien. Er ufør, så har ikke jobb lenger engang. Før jeg ble syk var jobben en veldig stor del av hvem jeg var, stor sorg å måtte la den gå.

Anonymkode: 27a31...aaf

Har du noen hobbyer du makter å drive med på tross av uførheten?

Anonymkode: 4cc79...0bc

[Anonym bruker]

Ja, det har jeg og har alltid hatt. Jeg ville blitt en utrolig dårlig mamma om jeg bare skulle være det. Jeg er først og fremst meg og det å være mamma er bare en del av det. En viktig del, selvfølgelig. Men likevel bare en del. Andre viktige deler av å være meg er å være kone, arbeidstaker, venninne og sikkert mer til. 

Uten hobbyen min, og hobbyer jeg har hatt tidligere, hadde jeg vært en langt dårligere og kjedeligere mamma og kone. Det samme med jobben min, den gjør meg også til en bedre person enn om jeg ikke hadde hatt den. 

Anonymkode: a2fe2...738

[Pobie]

Har tre barn på 3, 5 og 7 år, så de krever en del. Men har i tillegg en jobb jeg trives veldig godt i og hobbyer jeg driver med utenom jobb. I babyperioden var det vanskelig å drive med noe for min egen del, men nå som barna har egne hobbyer og venner har det løsnet veldig. 

[Polly-Esther]

Absolutt. Det er ekstremt viktig for meg. Jeg har to gutter i tenårene, og den yngste har diagnoser og trenger ekstra oppfølging. Men jeg har behov for andre impulser. Heldigvis er vi to om omsorgsoppgavene, ellers hadde det nok vært mye vanskeligere. 

Jeg trener zumba, synger i band, treffer venninner og kompiser 1-4 gg i måneden og har en fantastisk jobb med trivelige kolleger.

Men jeg er også nøye på å være der for ungene så mye som de trenger meg. Både fordi jeg bør og fordi jeg vil. Jeg elsker dem.

[Anonym bruker]

Ja. Jeg er ikke bare mamma. Men jeg sier at FØRST er jeg mamma. 

Anonymkode: d0a5b...579

[Anonym bruker]

Husket jeg ble deprimert når barnet mitt var 10 mnder for følte jeg kun var mammaen til Per,jeg ønsket jo å kunne også være en voksen person som var med venner og bare var meg selv også. Husker jeg tenkte at hvis livet som mamma var å miste helt seg selv å kunne være mamma,så er ikke det er liv jeg ønsker å ha. Men jeg ba om hjelp av familie ettersom jeg var alenemamma,å begynte å ha litt mer med alenetid der jeg fikk være meg selv. Det hjalp virkelig! Da fant jeg en balanse mellom å bare være mammaen til Per,å bare være meg selv med venner.

Anonymkode: 8b68c...bea

[Anonym bruker]

Ja, og det har jeg alltid hatt. Selv med fire tette barn der det skulle senere vise seg at tre har diagnoser som gjør at de krever ekstra mye. Nå er de store, men jeg har alltid sørget for å beholde litt tid som er til bare meg. Jeg må innrømme at jeg sliter litt med å forstå hvordan du kan ha to tenåringer og ikke tid til å være bare deg også? Selv med krevende tenåringer, så er man jo normalt ikke med dem 24/7. 

Anonymkode: 924e4...e60

[Anonym bruker]

Ja, selvsagt har jeg det. Jeg har jobb, venninner, interesser (noen av dem inkluderer jeg barna i, som friluftsliv, og noen gjør jeg alene eller med venner), jeg har studier, jeg har egne meninger, jeg har noe alenetid osv. Å få og ha barn er absolutt ikke selvutslettende. Med mindre man velger det selv 

Anonymkode: cd800...b8a

[ulenissen]

Ja. Nå er ungene 7, 11, 16. jobber selvsagt fullt, har venner naboer og hobbyer. Siste årene er jeg og mannen blitt flink å date igjen. 
 

treninger kommer de seg til å fra selve vi ser kamper når det passer. Følger ellers opp skolearbeid og familietid, men særlig de to eldste løsriver seg. Og minste vil helst leke med nabobarn på ettermiddag.

Jeg tror mine barn er selvstendige, har god selvfølelse, og opplever at de er en del av et fellesskap og ikke midtpunktet for oppmerksomhet.

[ulenissen]

Anonym bruker skrev (19 timer siden):

Svaret er vel egentlig ja. For vi har jo alle det. Men -føler- du at du har det? Hos meg handler alt om ungene og de er begge tenåringer! Jeg skulle gjerne likt å hatt noe "for meg selv" også. At ikke ALT handler om hvordan ungene har det og driver med...

Anonymkode: cbcca...4ec

Men hvordan handler alt om ungene når de er tenåringer? Har de ikke fritidsinteresser og venner? Kan du ikke lage planer på ettermiddagene når de driver med sitt? En tur på restaurant/byen med mannen eller en venninne en og annen helg? Du trenger jo ikke barnevakt…

[Anonym bruker]

Nei. Det føles iallefall ikke slik. Jeg har en jobb, men ellers dreier alt seg om logistikk rundt 3 barn med full timeplan. Vi bor grisgrendt til, så ingen kan forflyttes til aktiviteter/venner uten å bli kjørt. 

Egne venner har jeg ikke klart å skaffe meg etter at jeg flyttet til mannens hjemsted. Jeg har gode kollegaer og en fin familie, men ingen jeg ringer for å treffe, eller snakke med.

Anonymkode: ea2cc...2ba

[Anonym bruker]

For å si det slik. Jeg kommer til å slite både privat og i relasjonen til mannen når ungdommen flytter ut.. 

Anonymkode: 96ed2...017