Ville dere sagt opp jobben?

[Anonym bruker]

Jeg er opprinnelig ufør, men begynte i full jobb i april, og sa fra meg uføretrygden. Pga reglene rundt inntekt og ufør vil jeg bli skyldig 60.000 dersom jeg jobber ut hele oktober. 

Jeg mistrives utrolig mye på denne jobben, og ser ingen framtid der. Jeg har tidligere vært i lengre arbeidsforhold og liker ikke å bytte jobb, men jeg ser ingen framtid her i denne. Arbeidsgiver, miljøet, oppgavene passer meg rett og slett ikke. Jeg har en svært god CV og en ok fireårig utdannelse, og blir som regel innkalt til intervju. 
Dersom jeg slutter i jobben nå (har prøvetid) og ikke jobber før 01.01.24 vil jeg ikke bli skyldig nav 60.000 kr. 
 

Ville dere sluttet eller blitt? 
 

Blir svært takknemlig for svar.

Anonymkode: d93b4...855

[Anonym bruker]

Hvor mye vil du tape i lønn ved å ikke jobbe ut året?

Anonymkode: 6d776...ca0

[Anonym bruker]

70.000.

Anonymkode: d93b4...855

[Anonym bruker]

  Anonym bruker skrev (På 12.10.2023 den 17.02):

70.000.

Anonymkode: d93b4...855

Ekspander  

Med andre ord, dersom du slutter nå taper du 20.000.

Du vil gå -10.000 dersom du slutter, og +10.000 dersom du fortsetter.

Jeg ville ha begynt å søke på andre jobber, men holdt på den du har frem til du har en ny en

Anonymkode: 6d776...ca0

[Anonym bruker]

Hvis du kan jobbe skal du selvfølgelig det. Penger fra NAV er ikke for dem som bare ikke helt liker jobben sin.

Anonymkode: 89dd8...b50

[Anonym bruker]

Hva mener du med at du sa fra deg uføretrygden? Det er jo ikke noe man trenger å gjøre.

Hvis det er bare fordi du misliker arbeidsoppgavene dine, så synes jeg du må bli til du evt har skaffet deg en ny jobb.

Anonymkode: 1e77d...ff6

[Anonym bruker]

  Anonym bruker skrev (På 12.10.2023 den 16.56):

Jeg er opprinnelig ufør, men begynte i full jobb i april, og sa fra meg uføretrygden. Pga reglene rundt inntekt og ufør vil jeg bli skyldig 60.000 dersom jeg jobber ut hele oktober. 

Jeg mistrives utrolig mye på denne jobben, og ser ingen framtid der. Jeg har tidligere vært i lengre arbeidsforhold og liker ikke å bytte jobb, men jeg ser ingen framtid her i denne. Arbeidsgiver, miljøet, oppgavene passer meg rett og slett ikke. Jeg har en svært god CV og en ok fireårig utdannelse, og blir som regel innkalt til intervju. 
Dersom jeg slutter i jobben nå (har prøvetid) og ikke jobber før 01.01.24 vil jeg ikke bli skyldig nav 60.000 kr. 
 

Ville dere sluttet eller blitt? 
 

Blir svært takknemlig for svar.

Anonymkode: d93b4...855

Ekspander  

Du har jobbet 100% i 6mnd og vil slutte pga at arbeidsgiver, miljøet og oppgavene ikke tilfredstiller deg? Er det rart at mange har lite tro på uføre og velferdssystemet i Norge... 

Anonymkode: 7c963...bb2

[Anonym bruker]

  Anonym bruker skrev (På 12.10.2023 den 23.28):

Du har jobbet 100% i 6mnd og vil slutte pga at arbeidsgiver, miljøet og oppgavene ikke tilfredstiller deg? Er det rart at mange har lite tro på uføre og velferdssystemet i Norge... 

Anonymkode: 7c963...bb2

Ekspander  

Dette er jo en som har fått tilkjent uføretrygd på grunn av sykdom, skade eller lyte, og som på TROSS av det, prøver å jobbe 100%... Da burde jo fordommene dine få motsatt fortegn?

HI, hvis det er sånn at du tidligere er blitt vurdert som ufør, så tror jeg det er veldig viktig at du trives i jobben hvis du starter med å prøve deg i arbeid igjen. Vantrivsel slår også ut på helsa. 

Anonymkode: 562a9...f98

[Anonym bruker]

  Anonym bruker skrev (På 13.10.2023 den 0.16):

Dette er jo en som har fått tilkjent uføretrygd på grunn av sykdom, skade eller lyte, og som på TROSS av det, prøver å jobbe 100%... Da burde jo fordommene dine få motsatt fortegn?

HI, hvis det er sånn at du tidligere er blitt vurdert som ufør, så tror jeg det er veldig viktig at du trives i jobben hvis du starter med å prøve deg i arbeid igjen. Vantrivsel slår også ut på helsa. 

Anonymkode: 562a9...f98

Ekspander  

Nå er det åpenbart ikke evnen, men viljen, det står på her. 

Så jeg er helt enig med hun du svarte. 

Anonymkode: 405b7...035

[Anonym bruker]

Jeg har ikke sagt fra meg uføretrygden - jeg er fortsatt registrert som ufør, men mottar ikke økonomiske ytelser for dette. 
 

Det hører med til historien at jeg også nylig har byttet jobb - jeg jobbet i en annen fra mars til august der jeg blomstret, hadde masse kreativt overskudd, følte jeg trakk lasset og var endel av et positivt arbeidsmiljø. Jeg byttet av lønnsårsaker, og ser nå at det var ikke lurt. 

Jeg er som noen skriver, ufør av en grunn. Å få uføretrygd er en prosess som er tidkrevende og nøye, og jeg tror feilprosenten der er svært lav på de som ikke «fortjener» stønaden. 
 

Og hvor går forskjellen mellom evne og vilje? Jeg har selvfølgelig evne og vilje til å stå i en jobb jeg overhodet ikke trives i, men vil det ikke påvirke både evnen og viljen etterhvert? Er ikke alle mennesker laget slik at vi jobber bedre i yrker man trives i? 
 

Jeg er også redd for å bli opppfattet som useriøs om jeg sier opp- men er det ikke bedre med en ansatt med 100% engasjement og visjoner, enn meg som ser at dette er feil yrkesretning? Kanskje jeg ikke gjør en like bra jobb som jeg kunne gjort for arbeidsgiver i en slik situasjon, noe som ville plaget perfeksjonisten i meg ihjel.
 

Takk for innspill! 
 

Trådstarter

Anonymkode: d93b4...855

[Anonym bruker]

  Anonym bruker skrev (På 13.10.2023 den 4.56):

Jeg har ikke sagt fra meg uføretrygden - jeg er fortsatt registrert som ufør, men mottar ikke økonomiske ytelser for dette. 
 

Det hører med til historien at jeg også nylig har byttet jobb - jeg jobbet i en annen fra mars til august der jeg blomstret, hadde masse kreativt overskudd, følte jeg trakk lasset og var endel av et positivt arbeidsmiljø. Jeg byttet av lønnsårsaker, og ser nå at det var ikke lurt. 

Jeg er som noen skriver, ufør av en grunn. Å få uføretrygd er en prosess som er tidkrevende og nøye, og jeg tror feilprosenten der er svært lav på de som ikke «fortjener» stønaden. 
 

Og hvor går forskjellen mellom evne og vilje? Jeg har selvfølgelig evne og vilje til å stå i en jobb jeg overhodet ikke trives i, men vil det ikke påvirke både evnen og viljen etterhvert? Er ikke alle mennesker laget slik at vi jobber bedre i yrker man trives i? 
 

Jeg er også redd for å bli opppfattet som useriøs om jeg sier opp- men er det ikke bedre med en ansatt med 100% engasjement og visjoner, enn meg som ser at dette er feil yrkesretning? Kanskje jeg ikke gjør en like bra jobb som jeg kunne gjort for arbeidsgiver i en slik situasjon, noe som ville plaget perfeksjonisten i meg ihjel.
 

Takk for innspill! 
 

Trådstarter

Anonymkode: d93b4...855

Ekspander  

Men du er jo ikke veldig ufør om du kan velge deg ut og inn av jobb etter hvor mye det fostrer dine kreative evner. Sugerør i statskassa kalles det.

Anonymkode: 89dd8...b50

[Anonym bruker]

  Anonym bruker skrev (På 13.10.2023 den 4.56):

Jeg har ikke sagt fra meg uføretrygden - jeg er fortsatt registrert som ufør, men mottar ikke økonomiske ytelser for dette. 
 

Det hører med til historien at jeg også nylig har byttet jobb - jeg jobbet i en annen fra mars til august der jeg blomstret, hadde masse kreativt overskudd, følte jeg trakk lasset og var endel av et positivt arbeidsmiljø. Jeg byttet av lønnsårsaker, og ser nå at det var ikke lurt. 

Jeg er som noen skriver, ufør av en grunn. Å få uføretrygd er en prosess som er tidkrevende og nøye, og jeg tror feilprosenten der er svært lav på de som ikke «fortjener» stønaden. 
 

Og hvor går forskjellen mellom evne og vilje? Jeg har selvfølgelig evne og vilje til å stå i en jobb jeg overhodet ikke trives i, men vil det ikke påvirke både evnen og viljen etterhvert? Er ikke alle mennesker laget slik at vi jobber bedre i yrker man trives i? 
 

Jeg er også redd for å bli opppfattet som useriøs om jeg sier opp- men er det ikke bedre med en ansatt med 100% engasjement og visjoner, enn meg som ser at dette er feil yrkesretning? Kanskje jeg ikke gjør en like bra jobb som jeg kunne gjort for arbeidsgiver i en slik situasjon, noe som ville plaget perfeksjonisten i meg ihjel.
 

Takk for innspill! 
 

Trådstarter

Anonymkode: d93b4...855

Ekspander  

Men du er jo tydeligvis 100% arbeidsfør nå, og da skal du jo jobbe. Liker du ikke jobben, så får du søke en ny jobb.

Anonymkode: 1e77d...ff6

[Anonym bruker]

  Anonym bruker skrev (På 13.10.2023 den 5.43):

Men du er jo ikke veldig ufør om du kan velge deg ut og inn av jobb etter hvor mye det fostrer dine kreative evner. Sugerør i statskassa kalles det.

Anonymkode: 89dd8...b50

Ekspander  

Det har du da null peiling på... 

En slektning av meg har tinnitus i begge ørene. Det gjør ham 100% ufør fra sin tidligere jobb, lydtekniker. Han har prøvd alt.

Han er også veldig plaget med nattesøvnen, av samme årsak, noe som gjør at en del andre mulige yrker bortfaller, f eks sjåfør eller andre områder der man må være alert. Dessuten bortfaller alle yrker som innebærer støyende omgivelser. Butikk, kafé, barnehage, SFO... 

Men det fins fortsatt ting han kan gjøre. En periode påtok han seg reparasjoner av lydutstyr fra arrangørleddet, og satt hjemme med det. Da kunne han jobbe de dagene han hadde sovet godt, ta gode pauser når det ble nødvendig, jobbe i stillhet eller regulere hvor mye lyd han tålte ved siden av osv. 

Men så ble oppdragsgiveren mer og mer kravstor. Kom med kortere tidsfrister på å ferdigstille ting, kom med stadig høyere krav til produktivitet og en mer gneldrete og masete holdning. Det ble et stress å få ferdig, og stress induserer mer tinnitus. 

Så spørsmålet er: skal personen utsette seg selv for mer risiko, mer symptomer, et dårligere liv på sikt - men tilfredsstille noen andres idé om å være "produktiv"? Skal vedkommende ikke eie sitt eget privatliv i det hele tatt? For dersom man går på akkord med helsa, vil det bli resultatet. Han vil ikke orke å ha en normal fritid som andre, for når han er sliten tåler han ikke lyder - ikke litt engang. Skal han slutte å besøke barna sine fordi han har slitt seg ut på å jobbe? Slutte å bake kaker til dugnaden på grendehuset? Slutte å gå turer i marka? Skal han avstå fra å være en normal person, bare fordi helsa hans ikke strekker til? Er vi mennesker kun en produksjonsenhet, ikke også et individ?

For i denne personens tilfelle så var det umulig å ha et normalt liv i tillegg til å jobbe. Det å jobbe koster ham så mye mer enn det koster deg og meg, og når man ser på helhetsbildet, så betyr 8 timers jobb at de neste 8 timene foregår i torturerende tinnitus-støy, og de påfølgende går med til å prøve å sove - uten å lykkes i mer enn 3-4 timer. Hvorfor unner man en syk person dette, som man aldri ville ha forlangt av en frisk?

Resultatet var så klart at han sluttet å påta seg reparasjoner for det firmaet. Uføretrygden gjorde at han kunne det, han var trygg. Han var ikke en lønnsslave som var tvunget til å ødelegge både helsa si og fritida si med dette. 

Anonymkode: 562a9...f98

[Anonym bruker]

  Anonym bruker skrev (På 14.10.2023 den 0.48):

Det har du da null peiling på... 

En slektning av meg har tinnitus i begge ørene. Det gjør ham 100% ufør fra sin tidligere jobb, lydtekniker. Han har prøvd alt.

Han er også veldig plaget med nattesøvnen, av samme årsak, noe som gjør at en del andre mulige yrker bortfaller, f eks sjåfør eller andre områder der man må være alert. Dessuten bortfaller alle yrker som innebærer støyende omgivelser. Butikk, kafé, barnehage, SFO... 

Men det fins fortsatt ting han kan gjøre. En periode påtok han seg reparasjoner av lydutstyr fra arrangørleddet, og satt hjemme med det. Da kunne han jobbe de dagene han hadde sovet godt, ta gode pauser når det ble nødvendig, jobbe i stillhet eller regulere hvor mye lyd han tålte ved siden av osv. 

Men så ble oppdragsgiveren mer og mer kravstor. Kom med kortere tidsfrister på å ferdigstille ting, kom med stadig høyere krav til produktivitet og en mer gneldrete og masete holdning. Det ble et stress å få ferdig, og stress induserer mer tinnitus. 

Så spørsmålet er: skal personen utsette seg selv for mer risiko, mer symptomer, et dårligere liv på sikt - men tilfredsstille noen andres idé om å være "produktiv"? Skal vedkommende ikke eie sitt eget privatliv i det hele tatt? For dersom man går på akkord med helsa, vil det bli resultatet. Han vil ikke orke å ha en normal fritid som andre, for når han er sliten tåler han ikke lyder - ikke litt engang. Skal han slutte å besøke barna sine fordi han har slitt seg ut på å jobbe? Slutte å bake kaker til dugnaden på grendehuset? Slutte å gå turer i marka? Skal han avstå fra å være en normal person, bare fordi helsa hans ikke strekker til? Er vi mennesker kun en produksjonsenhet, ikke også et individ?

For i denne personens tilfelle så var det umulig å ha et normalt liv i tillegg til å jobbe. Det å jobbe koster ham så mye mer enn det koster deg og meg, og når man ser på helhetsbildet, så betyr 8 timers jobb at de neste 8 timene foregår i torturerende tinnitus-støy, og de påfølgende går med til å prøve å sove - uten å lykkes i mer enn 3-4 timer. Hvorfor unner man en syk person dette, som man aldri ville ha forlangt av en frisk?

Resultatet var så klart at han sluttet å påta seg reparasjoner for det firmaet. Uføretrygden gjorde at han kunne det, han var trygg. Han var ikke en lønnsslave som var tvunget til å ødelegge både helsa si og fritida si med dette. 

Anonymkode: 562a9...f98

Ekspander  

Hi skriver jo at hun jobber 100%, og har gjort det siden april. Og vil nå slutte fordi miljøet og oppgavene ikke passer henne, ikke fordi hun ikke klarer å jobbe. Alt det du kommer med her, er jo noe helt annet. Og jo, jeg vet absolutt hva jeg snakker om.

Anonymkode: 1e77d...ff6