Gå til innhold

Ville dere tilgitt/fortsatt forholdet?


Anbefalte innlegg

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Vi var invitert med begge to, men klarte ikke å få barnevakt akkurat den langhelgen. Da besluttet han på egenhånd at det var helt ok at han reiste uten meg. Jeg ønsket at vi skulle bli hjemme begge to. 

Anonymkode: cae49...d86

Dette er jo en egoistisk person som forlanger mer av deg enn han forlanger av seg selv...

Anonymkode: 16797...b44

Fortsetter under...

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ja sånn er det og blir det når menn ikke får oppmerksomhet og sex med damene sine🥴 hvor lenge skal man vente på sex likksom? 🤔 jeg hadde gått for lenge siden om mine sexuelle ønsker ikke ble oppfylt. Og jeg er dame. 

Anonymkode: d71c4...0a4

At man ikke får sex i et svangerskap er faktisk ikke grunn nok. 

Jeg har selv gått fra en fyr fordi hans lyst på sex var mindre enn min - han kunne strekke seg til en gang i måneden, nesten, hvis formen var bra. Jeg mener at et par ganger i uka må vi kunne greie. Men dersom han hadde vært syk eller indisponert midlertidig - som man ofte er i et svangerskap - så hadde jeg ikke starta en chatteprofil på et sexnettsted for det!

Anonymkode: 16797...b44

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Klininga hadde ikke betydd noe. Men at han har jugd om det, latt deg ha mistanker om det, krangla på det osv. osv., det er for meg en dealbreaker. 

Anonymkode: 16797...b44

Er jo Hi som krangler. 

Anonymkode: 23fe9...904

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Er jo Hi som krangler. 

Anonymkode: 23fe9...904

Nei, det er ikke én person som krangler. Det er faktisk umulig. 

For øvrig så later det til at HIs mann ikke akkurat har en historie med å være tilllitvekkende. Da er det ikke så rart om hun ikke tiltrodde ham å dra til utlandet på "vennetur" mens hun passet barna hans, altså. Og hun hadde jo rett i at han ikke fortjente den tilliten heller.

Anonymkode: 16797...b44

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Hvis dere er uenige om mye, og det er dårlig stemning, og det har vært lenge, og det er ingen plan og ønske om å snu situasjonen, og i tillegg den klininga du forteller om, så ja, jeg hadde vurdert skilsmisse.
Og dere som snakker om å splitte familien som om det er en katastrofe - det er ikke det, det er ikke verdens undergang. Og barn vil takle det også greit hvis det ikke blir fremstilt som en krise, men heller som en endring … om det blir veldig feil så kan man bli kjærester på nytt 😉

Anonymkode: 7918b...3e6

Hvis du tror at barns dype sorg over å miste familien sin som de har levd i hele livet forsvinner fordi du kaller den en "endring", så tar du feil. En skilsmisse behøver absolutt ikke være en katastrofe, men å avfeie barns følelser og late som alt er i orden, det er i mine øyne respektløst overfor barna. 

Jeg er skilt selv og har ikke hatt dårlig samvittighet for det ett sekund. Det var nødvendig, og jeg hadde strukket meg så langt jeg kunne. Barna har tatt det fint. Men en stor sorg og et tap de faktisk bærer med seg videre i livet? Det er det ingen tvil om, og det skal selvfølgelig også ses og anerkjennes før vi går videre. 

Mine foreldre ble skilt, alle var gode venner i prosessen og foreldrene mine ble begge mye gladere. Jeg og søsteren min forsvant litt i alt sammen, fordi det var jo "ingen konflikter" og "mamma og pappa er gode venner". Vår sorg og våre spørsmål var det overhodet ikke plass til, for alt gikk jo så greit! Bare ikke for oss. 

Anonymkode: b1612...e2d

Det er i utgangspunktet ikke greit, men det er 4 år siden, og i din uvitenhet må dere ha hatt gode perioder også? Dere har ikle levd på «vil ikke såre barna» i 4 år? At han er ærlig nå går kanskje på at han mener dere er på et godt sted nå, og vil fortelle deg hva som skjedde nå heller enn den gangen for 4 år siden.

Jeg tenker at jeg nok hadde latt dette fare, men samtidig vært litt mer på vakt i dårligere perioder. Alle ekteskap er en jobb. Man må jobbe sammen, det er flest hverdager og man må holde det ved like for at det skal fungere. 

Anonymkode: deeaf...b9a

Annonse

Anonym bruker skrev (18 timer siden):

Hvis du tror at barns dype sorg over å miste familien sin som de har levd i hele livet forsvinner fordi du kaller den en "endring", så tar du feil. En skilsmisse behøver absolutt ikke være en katastrofe, men å avfeie barns følelser og late som alt er i orden, det er i mine øyne respektløst overfor barna. 

Disse folka er jo emosjonelt skilt for lenge siden. Hvis du tror barna ikke merker at mor og far ikke liker hverandre, så undervurderer du dem. Respektløst det også. 

Anonymkode: 16797...b44

Anonym bruker skrev (18 timer siden):

Jeg og søsteren min forsvant litt i alt sammen, fordi det var jo "ingen konflikter" og "mamma og pappa er gode venner". Vår sorg og våre spørsmål var det overhodet ikke plass til, for alt gikk jo så greit! Bare ikke for oss. 

Anonymkode: b1612...e2d

Hvis du tror det er bedre og hyggeligere at konfliktnivået er høyt, så tar du feil. Det er vel den ene tingen alle forskere enes om. 

Anonymkode: 16797...b44

Anonym bruker skrev (På 12.10.2023 den 9.00):

Jeg og mannen har vært sammen i 14 år, har to barn på 10 og 12 år.

Vi har hatt endel vanskelige perioder, for vi er uenig om så mye.

Nå har det kommet frem at han kysset/klinte med en jente når han var på tur i utlandet med noen venner for 4 år siden. Jeg hadde en mistanke den gangen, og vi kranglet en del om det da.

Jeg kjenner liksom jeg mistet alle mine følelser for han da han bekreftet at han hadde vært utro. Han hevder det kun var flørting/dansing/kyssing.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har fått helt avsmak. Men føler ikke det er verdt å splitte opp familien pga barna.

Jeg har tatt av meg gifteringen, for han har brutt ekteskapsløftene våre. 

Hva ville dere gjort her? 

Anonymkode: cae49...d86

Kyssing hadde jeg ikke brydd meg om, men løgner hadde plaget meg. 

Anonymkode: dcb8c...c93

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Hvis du tror det er bedre og hyggeligere at konfliktnivået er høyt, så tar du feil. Det er vel den ene tingen alle forskere enes om. 

Anonymkode: 16797...b44

Ja, for det er jo selvfølgelig det jeg mener...  Snakk om å legge vrangviljen til når man leser. 

Lite konflikter og at skilsmisse er nødvendig (foreldre som er "emosjonelt skilt") gjør ikke en skilsmisse til en enkel endring for barn, det var det jeg mente. Noen skilsmisser er abslolutt riktige og det beste i det lange løp for alle parter, men det er allikevel en sorg for barna når foreldrene går fra hverandre, tro ikke annet. Det er ikke dermed sagt at man skal forbli gift, men at man skal se og respektere barnas følelser, ikke feie dem under teppet fordi "alle er gode venner, så da er det ikke noe å være lei seg for") 

Anonymkode: b1612...e2d

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...