Ville dere tilgitt/fortsatt forholdet?

[Anonym bruker]

Jeg og mannen har vært sammen i 14 år, har to barn på 10 og 12 år.

Vi har hatt endel vanskelige perioder, for vi er uenig om så mye.

Nå har det kommet frem at han kysset/klinte med en jente når han var på tur i utlandet med noen venner for 4 år siden. Jeg hadde en mistanke den gangen, og vi kranglet en del om det da.

Jeg kjenner liksom jeg mistet alle mine følelser for han da han bekreftet at han hadde vært utro. Han hevder det kun var flørting/dansing/kyssing.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har fått helt avsmak. Men føler ikke det er verdt å splitte opp familien pga barna.

Jeg har tatt av meg gifteringen, for han har brutt ekteskapsløftene våre. 

Hva ville dere gjort her? 

Anonymkode: cae49...d86

[LillaGorilla♥♥]

Personlig hadde jeg nok ikke gjort barna mine til skilsmissebarn for klining som skjedde for flere år siden, dersom forholdet ellers er ok. Selv om jeg ikke akkurat hadde jublet over det heller. Men du sier dere har vanskeligheter- hvis de er for dyptgående er det jo en annen sak, det er totalbildet som teller.

Hvordan har dere det som familie, påvirkes barna av deres problemer? Hvordan behandler han deg og barna ellers? For meg teller slike ting mer enn et engangs feilgrep.

[Anonym bruker]

Litt kyssing hadde jeg ikke sett på som en katastrofe, og så for 4 år siden? En skilsmisse er en ufattelig stor endring og en stor sorg for barn, så hvis du på noen måte kan, så prøv å komme videre fra dette. 

Vi gjør alle feil, mannen din også. Du også. Hadde det vært langvarig utroskap med sex som varte i månedsvis, hadde jeg slitt med å tilgi. Men noen kyss for årevis siden? 

"Han har brutt ekteskapsløftene våre". Er det ikke litt å skyte spurv med kanoner? Ingen er feilfrie, vi roter litt alle sammen med forskjellige ting, og her dummet mannen din seg litt ut. Hvis han har sagt unnskyld og at det ikke vil skje igjen, så kom deg videre. Vær raus. Også for barnas skyld. 

Anonymkode: b1612...e2d

[Anonym bruker]

Må gå mot strømmen her og si at det hadde vært spikeren i kista for min del. Ikke pga kyssing/klining, men pga alle løgnene som kom med det 

Anonymkode: a4ae6...172

[Anonym bruker]

Dette hadde, for min del, vært dråpen som fikk begeret til å renne over. 

Ikke klininga i seg selv, men alle løgner og bedrag i etterkant. 

Anonymkode: 6a962...6d3

[Anonym bruker]

Du kan alltid finne noe møkk om du graver lenge nok. At du ikke har glemt dette forlengst er jo bare sykt. Du vil gjerne finne noe å gnåle om og skylde på så du kan gå? Fire år! Kyss! Du er ikke sann.

Anonymkode: ab9a8...318

[Anonym bruker]

Klining for 4 år siden kvalifiserer ikke til skilsmisse for meg heller. Men det kan jo selvsagt være dråpen….

Får ikke helt tak på hva problemene deres egentlig består i. Kanskje det er ille, kanskje ikke. Enig med anonym over som synes du overdramatiserer det med ekteskapsløftene. Come on, har du elsket og ikke minst æret mannen din hvert våkne sekund siden dere ble gift? 
Jeg personlig er villig til å strekke meg svært svært langt for ekteskapet. Det er jeg som har bygget rammen for barna mine, og min oppgave å sørge for at den består. Innenfor rimelighetens grenser, selvsagt. 

Anonymkode: 92115...ca7

[Anonym bruker]

Noen av dere ser bare det kysset, men jeg kjenner på alt sviket rundt det.

Han ble veldig sint for beskyldningen, og nektet for at det hadde skjedd noe på den turen. 

Jeg ville i utgangspunktet ikke at han skulle reise, og jeg var hjemne med våre barn. Forstår ikke at han hadde samvittighet.

Jeg reagerte på at jeg fikk mange snap av våre felles venner, men ingen fra han. Og det som var urovekkende var at han ikke var tilstedet på snappene jeg fikk. Samtidig fikk han en ny utelandsk venn i vennelista på Facebook (kom opp i nyhetsfeeden). 

Litt av bakgrunnen for at jeg føler han har brutt ekteskapsløftene; da jeg var gravid laget han seg en profil på et nettsted hvor han søkte sex. Vi hadde ikke sex gjennom graviditeten, for jeg orket ikke. Han gjennomførte det ikke. På dette tidspunktet var vi ikke gift. Og da han fridde 3 år senere skulle dette være en ny start med blanke ark. Han lovet meg virkelig at han ikke skulle være utro mot meg, og at han i så fall skulle avslutte forholdet vårt først om han skulle være fristet til å gå bak ryggen min.

Og dette kysset mange år senere kom frem etter en krangel.

Vi har hatt det greit sammen, men jeg går ikke rundt å føler meg som verdens lykkeligste akkurat.

 

Anonymkode: cae49...d86

[Anonym bruker]

Det der er jo peanuts. Du ønsker ikke å ha det bra.

Anonymkode: ab9a8...318

[Anonym bruker]

Litt kyssing for fire år siden hadde jeg ikke skjenket en tanke engang, "water under the bridge".

Men det er jo meg, i mitt forhold.

Jeg aner ingenting om totalen i deres forhold...

Anonymkode: 7eb83...aac

[Anonym bruker]

  Anonym bruker skrev (På 12.10.2023 den 10.46):

Litt kyssing for fire år siden hadde jeg ikke skjenket en tanke engang, "water under the bridge".

Men det er jo meg, i mitt forhold.

Jeg aner ingenting om totalen i deres forhold...

Anonymkode: 7eb83...aac

Ekspander  

Men jeg forstår overhodet ikke "jeg ville ikke at han skulle dra, jeg var hjemme med barna" heller da. Hvorfor vil man ikke at partneren skal dra?

Anonymkode: 7eb83...aac

[Anonym bruker]

For meg hadde dette vært et stort svik, og jeg hadde hatt veldig vanskelig for å tilgi. Men det er jo selvfølgelig totalen som kanskje gjør at dette er den siste dråpen. Og det høres jo ikke ut som om dere har det bra, så for min del hadde det sannsynligvis blitt skilsmisse. Men vanskelig å si som utenforstående selvfølgelig. Du må kjenne godt etter hva du selv føler. Er dette noe du noen gang kan komme over/tilgi? Hvis ikke, er det like greit å avslutte med en gang. Det er mange barn som er skilsmissebarn, og det går helt fint med de likevel!!

Anonymkode: 160d6...e22

[Anonym bruker]

  Anonym bruker skrev (På 12.10.2023 den 7.00):

Jeg og mannen har vært sammen i 14 år, har to barn på 10 og 12 år.

Vi har hatt endel vanskelige perioder, for vi er uenig om så mye.

Nå har det kommet frem at han kysset/klinte med en jente når han var på tur i utlandet med noen venner for 4 år siden. Jeg hadde en mistanke den gangen, og vi kranglet en del om det da.

Jeg kjenner liksom jeg mistet alle mine følelser for han da han bekreftet at han hadde vært utro. Han hevder det kun var flørting/dansing/kyssing.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har fått helt avsmak. Men føler ikke det er verdt å splitte opp familien pga barna.

Jeg har tatt av meg gifteringen, for han har brutt ekteskapsløftene våre. 

Hva ville dere gjort her? 

Anonymkode: cae49...d86

Ekspander  

Klining?? Er det utroskap? Tror du må ta deg en bolle, Hi. 

Anonymkode: 23fe9...904

[LillaGorilla♥♥]

  Anonym bruker skrev (På 12.10.2023 den 10.04):

Noen av dere ser bare det kysset, men jeg kjenner på alt sviket rundt det.

Han ble veldig sint for beskyldningen, og nektet for at det hadde skjedd noe på den turen. 

Jeg ville i utgangspunktet ikke at han skulle reise, og jeg var hjemne med våre barn. Forstår ikke at han hadde samvittighet.

Jeg reagerte på at jeg fikk mange snap av våre felles venner, men ingen fra han. Og det som var urovekkende var at han ikke var tilstedet på snappene jeg fikk. Samtidig fikk han en ny utelandsk venn i vennelista på Facebook (kom opp i nyhetsfeeden). 

Litt av bakgrunnen for at jeg føler han har brutt ekteskapsløftene; da jeg var gravid laget han seg en profil på et nettsted hvor han søkte sex. Vi hadde ikke sex gjennom graviditeten, for jeg orket ikke. Han gjennomførte det ikke. På dette tidspunktet var vi ikke gift. Og da han fridde 3 år senere skulle dette være en ny start med blanke ark. Han lovet meg virkelig at han ikke skulle være utro mot meg, og at han i så fall skulle avslutte forholdet vårt først om han skulle være fristet til å gå bak ryggen min.

Og dette kysset mange år senere kom frem etter en krangel.

Vi har hatt det greit sammen, men jeg går ikke rundt å føler meg som verdens lykkeligste akkurat.

 

Anonymkode: cae49...d86

Ekspander  

Da har dere jo noen generelle tillitsproblemer i forholdet i tillegg til dette. Jeg skjønner at du er i tvil, og at det er vanskelig. Likevel ville jeg nok selv valgt å se på hvordan ting er her og nå, og har vært de siste årene. En ting er når man ikke har barn- da hadde jeg takket for meg fort her,- men med barn i bildet er det jo ikke så lett. 

Stoler du på ham sånn generelt? Stiller han opp for deg og for barna når det trengs? Er han god mot dere?

Hvordan er kommunikasjon og samarbeid mellom dere generelt- gjør dere hverandre godt, eller drar dere hverandre ned? Hvordan er situasjonen for barna, og hvordan vil den evt bli hvis dere går fra hverandre?

Du trenger ikke svare på dette her, men det er tanker du bør gjøre deg.

Et forhold og familieliv er jo ikke alltid bare lykke og lidenskap, innimellom er det tøffe tak. Men sånn totalt sett skal det jo være noe som funker og er bra- for alle involverte.

Har dere fått hjelp av feks familieterapi? Hvis ikke vil jeg anbefale dette før dere tar noen store avgjørelser. Kanskje kan dette fikses, kanskje ikke. Men med barn i bildet bør man iallefall gi det et ærlig forsøk.

[Anonym bruker]

Klinining hadde jeg knapt ofret en tanke. Hvorfor ville du ikke at mannen skulle dra den gangen? 

Anonymkode: 47a48...e00

[Anonym bruker]

Mener dere virkelig at det er helt greit å kline med andre når man er i et forhold???

Anonymkode: 160d6...e22

[Anonym bruker]

Klininga hadde ikke betydd noe. Men at han har jugd om det, latt deg ha mistanker om det, krangla på det osv. osv., det er for meg en dealbreaker. 

Anonymkode: 16797...b44

[Anonym bruker]

  Anonym bruker skrev (På 12.10.2023 den 15.33):

Mener dere virkelig at det er helt greit å kline med andre når man er i et forhold???

Anonymkode: 160d6...e22

Ekspander  

I prinsippet: ja. Det er ikke "utroskap". 

Å være utro er å lyve og føre andre bak lyset. Så en fire år gammel mini-overtredelse hadde ikke betydd noe dersom han hadde innrømmet det der og da. At paret krangla om det den gangen, låter for meg som om han nekta selv om hun hadde lagt merke til noe. Og det er for meg faktisk utilgivelig. Hvis man lyver om noe som den andre faktisk har merka, så prøver man å fucke med hodet deres og ugyldiggjøre den andres virkelighetsoppfatning. Det er noe av det styggeste man kan ta seg til overfor folk som man skal ha et tillitsforhold til.

Jeg har en eks som har jugd så mye for meg at jeg ble fysisk svimmel og uvel av det. De tingene som mine egne sanser fortalte meg, avskrev han. Han benektet og bortforklarte. Jeg svelget løgnene og prøvde å tro på dem, men siden jeg jo hadde oppfattet alle signalene riktig, og fortsatte å oppfatte dem, så ble misforholdet mellom det jeg liksom måtte tro på, kontra det jeg så og hørte, så stort at kropp og sjel ikke kunne godta det mer. Det lå som en murrende klump i magen, noen ganger som en kvalme. Jeg blir litt svimmel av å skrive om det her og nå også, faktisk. Han skulle hjernevaske meg til å tro på ting som var usanne, og det gjaldt ikke primært hans relasjoner til andre kvinner, men en hel masse annet i livet. Jeg ble syk av det.

Seinere fikk jeg oppdagelsen av at han hadde løyet - det var faktisk en stor lettelse, for det var deilig å igjen kunne tro på mine egne sanser. Følelsen av å være sjøsyk og spinne rundt i en sentrifuge, tok slutt.

Anonymkode: 16797...b44

[Anonym bruker]

  Anonym bruker skrev (På 12.10.2023 den 15.33):

Mener dere virkelig at det er helt greit å kline med andre når man er i et forhold???

Anonymkode: 160d6...e22

Ekspander  

Nei, jeg mener ikke at det er helt greit. Jeg hadde blitt fryktelig såret og sjalu hvis mannen min hadde gjort det. Men hvis det har skjedd én gang, hadde jeg nok prøvd å skrive det på tabbekvoten. Vi gjør feil alle sammen, også i et langt ekteskap.

Jeg vet også hvor tett og hyggelig man kan ha det med kolleger på tur; man har ofte en egen tone og humor ingen utenfor arbeidsplassen forstår, og det kan lett tippe over i litt flørt. Og litt flørt synes jeg er helt ok, det er krydder på tilværelsen og "tar" i mine øyne ikke noe fra ektefellen. Men klining i hytt og vær er absolutt ikke greit som en generell regel. 

Anonymkode: b1612...e2d

[Anonym bruker]

  Anonym bruker skrev (På 12.10.2023 den 15.14):

Klinining hadde jeg knapt ofret en tanke. Hvorfor ville du ikke at mannen skulle dra den gangen? 

Anonymkode: 47a48...e00

Ekspander  

Vi var invitert med begge to, men klarte ikke å få barnevakt akkurat den langhelgen. Da besluttet han på egenhånd at det var helt ok at han reiste uten meg. Jeg ønsket at vi skulle bli hjemme begge to. 

Anonymkode: cae49...d86

[Anonym bruker]

Jeg hadde klart tilgitt det selv om jeg ikke hadde likt det. Jeg definerer det heller ikke som utroskap.

Anonymkode: 66bac...5c5

[Anonym bruker]

  Anonym bruker skrev (På 12.10.2023 den 15.44):

I prinsippet: ja. Det er ikke "utroskap". 

Å være utro er å lyve og føre andre bak lyset. Så en fire år gammel mini-overtredelse hadde ikke betydd noe dersom han hadde innrømmet det der og da. At paret krangla om det den gangen, låter for meg som om han nekta selv om hun hadde lagt merke til noe. Og det er for meg faktisk utilgivelig. Hvis man lyver om noe som den andre faktisk har merka, så prøver man å fucke med hodet deres og ugyldiggjøre den andres virkelighetsoppfatning. Det er noe av det styggeste man kan ta seg til overfor folk som man skal ha et tillitsforhold til.

Jeg har en eks som har jugd så mye for meg at jeg ble fysisk svimmel og uvel av det. De tingene som mine egne sanser fortalte meg, avskrev han. Han benektet og bortforklarte. Jeg svelget løgnene og prøvde å tro på dem, men siden jeg jo hadde oppfattet alle signalene riktig, og fortsatte å oppfatte dem, så ble misforholdet mellom det jeg liksom måtte tro på, kontra det jeg så og hørte, så stort at kropp og sjel ikke kunne godta det mer. Det lå som en murrende klump i magen, noen ganger som en kvalme. Jeg blir litt svimmel av å skrive om det her og nå også, faktisk. Han skulle hjernevaske meg til å tro på ting som var usanne, og det gjaldt ikke primært hans relasjoner til andre kvinner, men en hel masse annet i livet. Jeg ble syk av det.

Seinere fikk jeg oppdagelsen av at han hadde løyet - det var faktisk en stor lettelse, for det var deilig å igjen kunne tro på mine egne sanser. Følelsen av å være sjøsyk og spinne rundt i en sentrifuge, tok slutt.

Anonymkode: 16797...b44

Ekspander  

Det er som om jeg hadde skrevet om min eks …skjønner deg veldig godt, og jeg har fortsatt fantomsmerter i magen 4 år etter skilsmisse. .. at et menneske jeg valgte å få barn med har ødelagt min evne til tillit og respekt for menn er helt sykt 😕 

Anonymkode: 7918b...3e6

[Anonym bruker]

  Anonym bruker skrev (På 12.10.2023 den 18.08):

Vi var invitert med begge to, men klarte ikke å få barnevakt akkurat den langhelgen. Da besluttet han på egenhånd at det var helt ok at han reiste uten meg. Jeg ønsket at vi skulle bli hjemme begge to. 

Anonymkode: cae49...d86

Ekspander  

Hvis dere er uenige om mye, og det er dårlig stemning, og det har vært lenge, og det er ingen plan og ønske om å snu situasjonen, og i tillegg den klininga du forteller om, så ja, jeg hadde vurdert skilsmisse.
Og dere som snakker om å splitte familien som om det er en katastrofe - det er ikke det, det er ikke verdens undergang. Og barn vil takle det også greit hvis det ikke blir fremstilt som en krise, men heller som en endring … om det blir veldig feil så kan man bli kjærester på nytt 😉

Anonymkode: 7918b...3e6

[Anonym bruker]

  Anonym bruker skrev (På 12.10.2023 den 10.04):

Noen av dere ser bare det kysset, men jeg kjenner på alt sviket rundt det.

Han ble veldig sint for beskyldningen, og nektet for at det hadde skjedd noe på den turen. 

Jeg ville i utgangspunktet ikke at han skulle reise, og jeg var hjemne med våre barn. Forstår ikke at han hadde samvittighet.

Jeg reagerte på at jeg fikk mange snap av våre felles venner, men ingen fra han. Og det som var urovekkende var at han ikke var tilstedet på snappene jeg fikk. Samtidig fikk han en ny utelandsk venn i vennelista på Facebook (kom opp i nyhetsfeeden). 

Litt av bakgrunnen for at jeg føler han har brutt ekteskapsløftene; da jeg var gravid laget han seg en profil på et nettsted hvor han søkte sex. Vi hadde ikke sex gjennom graviditeten, for jeg orket ikke. Han gjennomførte det ikke. På dette tidspunktet var vi ikke gift. Og da han fridde 3 år senere skulle dette være en ny start med blanke ark. Han lovet meg virkelig at han ikke skulle være utro mot meg, og at han i så fall skulle avslutte forholdet vårt først om han skulle være fristet til å gå bak ryggen min.

Og dette kysset mange år senere kom frem etter en krangel.

Vi har hatt det greit sammen, men jeg går ikke rundt å føler meg som verdens lykkeligste akkurat.

 

Anonymkode: cae49...d86

Ekspander  

Ja sånn er det og blir det når menn ikke får oppmerksomhet og sex med damene sine🥴 hvor lenge skal man vente på sex likksom? 🤔 jeg hadde gått for lenge siden om mine sexuelle ønsker ikke ble oppfylt. Og jeg er dame. 

Anonymkode: d71c4...0a4

[Anonym bruker]

Er sikkert mer enn et kyss...

Anonymkode: 456f5...794