Stakkars datteren min

[Anonym bruker]

Jeg har en datter på 13 år som har slitt med negative tanker stund nå. Hun forteller meg om liksom sånne tanker hun ikke klarer å kontrollere og som trigger ubehagelige følelser. Hun sier at det er veldig vanskelig å forklare og at det er komplisert. Men hun prøver så godt hun kan å fortelle meg hvordan det er. Hun forteller at det startet med at hun synes at svimmelhet er verdens verste følelse. Deretter har det utviklet seg til noen greier i hodet hennes hvor hun assosierer diverse følelser og tanker til følelsen av å være svimmel eller sånn før man besvimer. Hun assosierer det til sånne svimmelhetsfølelser som hun ikke liker fordi det gir henne minner om sånne følelser. Hun sier at hun sliter med å slappe av eller å hvile tankene veldig ofte. Ofte hvis hun prøver å slappe av eller tenke på andre ting så kan denne ukontrollerbare tanken plutselig dukke opp og forstyrre henne, og det trigger disse følelsene hun ikke liker. Det går utover søvnen hennes også. Hun sier at ofte når hun prøver å sove, og ofte når hun har starta innsovningsfasen, så dukker dette opp og hun er lys våken igjen. Hun forteller at dette er tanker og psykiske følelser hun ikke klarer å kontrollere og få bort. Hun sier til meg at følelsene ikke direkte er svimmelhet eller besvimelsesfølelser, hun skjønner at det er langt fra dette. Men allikevel av en eller annen merkelig grunn så minner disse ukontrollerbare tankene og følelsene henne på det å være svimmel eller besvime, så det blir like ubehagelig selv om det ikke direkte er svimmelhetsfølelser. Uff, stakkars jenta mi!  Hvorfor har hun sånne ukontrollerbare tanker som gir henne ubehag? Kan dette være en slags form for angst? Hun forteller også om depresjoner pga. disse tankene hun ikke klarer å kontrollere og som gir henne ubehag. Noen her som kjenner seg igjen i dette? Hva skal hun gjøre for å få vekk disse tankene og bli frisk igjen? Finnes det en behandling? Psykolog? Medisiner? Hilsen en desperat mamma som er bekymret for datteren sin.

Anonymkode: d6c9b...7ae

[ma(G)ma med to små :)]

Søk hjelp♥️

Jo tidligere hjelpen kommer inn i bildet, jo lettere er det å bryte mønsteret.

 

Og godt jobba, mamma! Det er ikke alle 13-åringer som snakker så ærlig og åpent med mor!♥️👍🏻

[Anonym bruker]

Høres ut som stress eller angst. 
Jeg har noe lignende. 
Dvs, jeg kan ha problemer med å slippe tak i ubehagelige opplevelser. Jeg har en vanvittig hukommelse, og disse minnene kommer ofte til overflaten når jeg skal sove. 
Jeg er jo voksen nå og har lært meg teknikker for å klare å styre tankene vekk fra ubehag. 
Men jeg slet i mange år med dette å våkne når jeg nesten hadde sovnet. 
Ang svimmel følelse, jeg er også bevisst når jeg er på vei inn i søvnfasen, hjernen er koblet på når kroppen sovner. Da kommer denne svimmel følelsen hvor kroppen har skrudd seg av liksom. Jeg synes følelsen er behagelig da, jeg tenker ofte nå sovner jeg snart, og så husker jeg ikke mer. Om datteren din er redd for å bli svimmel så kan jeg skjønne at den følelsen er en trigger, for det er skikkelig rart å kjenne at kroppen er koblet fra og hodet fortsatt klarer å tenke. 
Har ingen tips egentlig. Om du forsøker å forklare svimmelheten slik jeg forklarer, at kroppen er helt avslappet derfor føles det som om du ikke har kontroll på den. 
Jeg ville nok søkt profesjonell hjelp, men problemene er vel for små til at dere får hjelp, samtaler. 
Fortsett med de gode samtalene. 

Anonymkode: abdeb...d8c