Vi har ett barn som lyver endel, samtidig som han finner på så mye rart😭

[Anonym bruker]

Gutten er 9år. Alltid hatt livlig fantasi. Søtt da ham var liten, men så gikk tiden å ting var ille så søtt lenger. Ga tydelig beskjed rundt 4års alder at ting ikke stemte, å at det ble å lyve. Tok han på det vær gang da han dro historiene mye lenger enn andre. I barnehagen bare lo de, å klart historiene var morsomme, man skjønte at han løy å de mente han var skjønn som hadde så god fantasi. Vi har alltid vært redd for at ting skal få alvorlige konsekvenser. En gang fikk det nesten det da han sa pappa slo han. Heldigvis innrømmet han o samtale at «han følte pappa slo fordi han dyttet (les skøyv) han ut døra fordi han var så treg før en fotballtrening». Han løy også om at en gutt i klassen med atferdsproblemer dyttet han så han fikk en svær kul over hele øyet. Jeg tok jo hendelsen med skolen, der kom det etter flere samtaler påfølgende dag frem at han snublet i sin egen dress. En vikarlærer hadde sett det hele. Han lyver også om småting. Sist uke, ett syltetøyglass sto på trappen her. Plutselig var det  borte , og plutselig lå det glass ute i veien her. Det samme skjedde i dag, da beskylder han søsteren sin men ett vitne så han. Han var på ringepigg her, ble tatt å skyldte på at en annen gutt tvang han. Tårer, snørr og fult drama fra hans side hvordan en annen gutt tvang han. Vi er nok litt ekstra strenge med han, nettopp fordi han alltid tester grenser. Gir vi han litt frihet til å sykle til en kompis, da drar han plutselig litt videre. Får han lov til en ting, gjør han plutselig mer. Finner på små guttestreker som ikke er greit . Lyver generelt så vi tør jo ikke ta ting med skolen, da vi vet han legger på historiene sine. Det triste er jo at han ikke tørr å si ting til oss, så vi har jo feilet . De to andre søsknene hans er ikke slik. Mens han her kaster alle andre enn seg selv under bussen. Blir så frustrert over han. Føler vi må bli enda strengere , men det gjør også ting vondt verre. Samtidig kan ikke dårlig oppførsel belønnes heller… Hva søren gjør man?

 

Faglig svært flink. Ligger over gjennomsnittet. Langt fremme i matte, norsk en av de beste i klassen. Høflig, sosial, godt likt. Snill mot jentene i klassen, får gode tilbakemeldinger der. Snill i klassen. Men hjemme, en løgnhals som tror han kan lyve seg ut av ting!, 

Anonymkode: 73b33...38c

[Anonym bruker]

Kjenner meg så igjen! Sønnen min lyger også så glatt at jeg ikke vet når han snakker sant. Han har også sagt at en lærer har vært voldelig mot han når læreren var sint. Jeg turde aldri ta det opp med læreren for han lyger om så mye,å det er jo en alvorlig anklage mot en lærer jeg må forholde meg til i mange år. Å sønnen min gjør også så mye rart at jeg blir så frustrert! Skjønner ikke hvorfor han gjør alle disse tingene! Så kommer til å følge i tråden her for å noen tips

Anonymkode: 1fbfc...122

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Kjenner meg så igjen! Sønnen min lyger også så glatt at jeg ikke vet når han snakker sant. Han har også sagt at en lærer har vært voldelig mot han når læreren var sint. Jeg turde aldri ta det opp med læreren for han lyger om så mye,å det er jo en alvorlig anklage mot en lærer jeg må forholde meg til i mange år. Å sønnen min gjør også så mye rart at jeg blir så frustrert! Skjønner ikke hvorfor han gjør alle disse tingene! Så kommer til å følge i tråden her for å noen tips

Anonymkode: 1fbfc...122

Kjenner jeg blir litt «glad» for at vi er fler. Misforstå meg rett. Dette er så frustrerende å jeg tae det skikkelig personlig som mor.. Blir så lei meg, sint, frustrert, skuffet. Skjønner ikke hva vi gjør galt med den gutten. Vi hadde to episoder i sommer hvor han gråt, gruet seg til skolen, mente en hjelpelærer bare kjeftet på han i friminuttet (da de sparker fotball). Jeg spilte med åpne kort, sa vi kunne snakke med kontaktlærer fordi man skal jo ikke grue seg til skolestart. Hadde aldri tatt det opp. Etter litt frem og tilbake kom det frem at han fikk tilsnakk av henne en gang. Så ja, frustrende med slike barn. Harde ting virkelig vært ille på skolen hadde man aldri turt å ta det opp.

 

hi

Anonymkode: 73b33...38c

[Anonym bruker]

PF.

Anonymkode: f614a...c09

[Anonym bruker]

Her ville jeg bedt om henvisning til bup. Om det er at han sliter med noe, kanskje har en diagnose, dere foreldre må møte ham på en annen måte etc vet man jo ikke, men absolutt verdt å be om hjelp slik at dere finner ut av det. For sånn som det er nå virker det som dere har havnet i en skikkelig ond sirkel, han juger, dere blir sinte, han juger hardere neste gang for å ikke få kjeft, dere blir enda sintere.. Og jeg forstår jo hvorfor dere blir sinte/tar ham på det, han kan ikke fortsette sånn, men det som er gjort til nå har jo ikke fungert, og da kan det hjelpe veldig å få inn noen utenfra som kan gi både barnet og dere foreldre noen verktøy. Hvilke verktøy kommer jo an på hva som ligger i bunn her.

Ønsker dere oppriktig masse lykke til, og sender en styrkeklem i mellomtiden. Forstår at det her er vanvittig slitsomt for dere alle sammen.

Anonymkode: f7ed4...bc8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Føler vi må bli enda strengere , men det gjør også ting vondt verre.

Spiller ingen rolle. Her må dere ta kraftig i. Straff er det eneste som funker. 

Anonymkode: 7309f...1fe

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (40 minutter siden):

Spiller ingen rolle. Her må dere ta kraftig i. Straff er det eneste som funker. 

Anonymkode: 7309f...1fe

Slutt a. Dårligste rådet i verden. 

Anonymkode: 5452e...a8f

[Anonym bruker]

Min gutt lyger også veldig mye. Hele tiden. I går sa han at han hadde vært uheldig på skolen og gjort seg ut i buksen. Det var jo tull. 

Min eldste gutt har tourettes, han lyger ikke.. men oppfatter ting anderledes. Han føler at folk kjefter! Men det er ikke sånn kjefting vi andre reagerer på. 

Anonymkode: ae4a5...121

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Slutt a. Dårligste rådet i verden. 

Anonymkode: 5452e...a8f

Du prater ikke av erfaring skjønner jeg, men det gjør jeg. Lytt til de som vet hva de prater om, lytt til de som har lykkes. Det er derfor vi er her for dere. 

Anonymkode: 7309f...1fe

[Anonym bruker]

Dette er nok noe dere trenger hjelp til utenfra, både dere og gutten, så jeg støtter å kontakte ppt i første omgang. 
 

Mine barn har også hatt perioder de lyver, dog ikke i så stor grad, men der har jeg vært helt åpen om at når du lyver så mye så kan jeg ikke tro på deg. Du sier at Per slo deg, men hvordan kan jeg vite om det er sant når du løy om Lise dyttet deg ned trappen i går? 
 

Har dere prøvd å ansvarliggjøre han ved å konfrontere han uten å bli sint?

Anonymkode: 29a21...521

[Anonym bruker]

Her er det nok en liten gutt som trenger å bli sett og møtt på en annen måte. Å bli sint løser aldri noenting. Det fører dere bare inn i en ond sirkel hvor han lyver enda mer. Det høres ut som om han er ekstra intelligent og kanskje litt ekstra sensitiv. Husk at han kan ha andre opplevelser enn det dere tenker, for eksempel i forbindelse med skolen. En følelse er alltid ekte og for han var kanskje tilsnakket fra læreren veldig ubehagelig. Da må dere møte den følelsen. Hvis han føler at dere ikke møter han på følelsene og bagatelliserer dem, så vil han utvikle dårlig selvfølelse og lyve/overdrive enda mer. Det finnes masse litteratur på dette og det er hjelp å få. 

Anonymkode: 79e9e...3af

[Anonym bruker]

Jeg har (hatt) to slike, spesielt ene, mens de andre to ikke har vært slik. Begge de to har ADHD. Nå er ikke lyving en del av den diagnosen, det må jeg understreke (jeg har ADHD selv også), men det er en del andre ting bak her som nok forårsaket det. Det betyr IKKE at din sønn nødvendigvis har ADHD, altså, men jeg vil forklare litt om mekanismene bak fordi det du skriver er veldig, veldig kjent. Mine var/er også høflige, snille, godt likt og faglig sterke, men med masse lyving på ulike måter og mange merkelige innfall. Nå er mine blitt store og lyver ikke slik lenger, så det har faktisk gått over.

Her er det primært to hovedårsaker bak lyvingen hos våre to. 1. En enorm fantasi og kreativitet. 2. Veldig dårlig impulskontroll, kombinert med dårlig følelsesregulering.

Det første førte til en haug med ekstremt fantasifulle historier da de var rundt 3-7-årsalderen. Spesielt yngste kunne fortelle de mest fantastiske ting hun angivelig hadde gjort i barnehagen, med en så stor innlevelse at det var umulig å skille mellom når det gikk fra sant til usant før graden av usannsynlighet ble for stor. Som da de hadde gått på besøk til et fjøs med sauer (sant), men det hele endte opp med ridetur på en enhjørning (definitivt ikke sant). 

Det andre har ført dem opp i mange uheldige situasjoner fordi de, gjerne da kombinert med kreativiteten sin, har handlet før de har tenkt. Alt fra å vaske badet med dokost, via kaste stein på biler fra en bro og til nasking og ødeleggelse av diverse. Det har vært totalt manglende konsekvenstenkning der og da, og så ble de overveldet og fikk en abnormalt stor fryktreaksjon etterpå som fikk dem til å lyve i håp om å slippe unna situasjonenen. Som hos dere skapte dette i starten mye kjefting og gjerne litt straff også. Uten at det hjalp, selvfølgelig. 

Da vi fikk mer kontekst og forståelse rundt hvordan og hvorfor alle disse løgnene oppstod, med hjelp av BUP og kurs, ble det også mulig å få verktøy til å jobbe med det. Så dermed har vi faktisk fått luket det bort, og til og med endt opp med ungdommer som jeg vil påstå er mer ærlig enn gjennomsnittet. 

I ditt tilfelle HI, ville jeg prøvd å være åpen for om det kan ligge noe mer bak. Det trenger ikke å være ADHD, men vær oppmerksom på at folk flest har et skjevt bilde av hva diagnosen egentlig innebærer og derfor avfeier muligheten hvis barnet ikke passer den stereotypiske atferden man tror er kjennetegnet. Uansett så har dere et problem, og det bør løses. Ta en samtale med fastlegen. 

Anonymkode: 08bf8...3d7

[Anonym bruker]

Min stesønn lyver også mye, han har adhd uoppmerksomtype 

Anonymkode: ae4a5...121

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Kjenner jeg blir litt «glad» for at vi er fler. Misforstå meg rett. Dette er så frustrerende å jeg tae det skikkelig personlig som mor.. Blir så lei meg, sint, frustrert, skuffet. Skjønner ikke hva vi gjør galt med den gutten. Vi hadde to episoder i sommer hvor han gråt, gruet seg til skolen, mente en hjelpelærer bare kjeftet på han i friminuttet (da de sparker fotball). Jeg spilte med åpne kort, sa vi kunne snakke med kontaktlærer fordi man skal jo ikke grue seg til skolestart. Hadde aldri tatt det opp. Etter litt frem og tilbake kom det frem at han fikk tilsnakk av henne en gang. Så ja, frustrende med slike barn. Harde ting virkelig vært ille på skolen hadde man aldri turt å ta det opp.

 

hi

Anonymkode: 73b33...38c

Nå er han snart 12 år er blitt tatt for alvorlige ting som stjeling flere ganger Går det bedre for ditt barn.

Anonymkode: 1fbfc...122