Hvordan eksponere mannen

[Anonym bruker]

Frem for den han egentlig er? Alle synest han er så flink osv pga han lager mat her hjemme, og gjør det meste utenom pga jeg er kronisk syk og klarer det ikke. De skryter han opp etter skyene og han glinser i glansen av det. Men bak veggene er han ikke slik, han klager, kjefter, skriker og forteller hvor fælt han har det osv. Han håner meg i mye som betyr for meg og er ganske hard i måten han snakker til meg. Jeg er for syk til å klare meg selv og familien min er såå glad for at jeg har han. Men han har ødelagt meg psykisk. Knekt meg ned i alle år vi har vært i samen. Nå er jeg deprimert og jeg klikker fort og kjenner jeg har lyst å kaste rundt på ting. Mens han smiler og synst at det er så rart at jeg klikker så fort for småting. Og sier jeg må gå ut å lufte meg. At det er jeg som er galen. Jeg er normalt en smilende og glad person som alltid har vært glad i livet.. nå er jeg deprimert, og har det ikke bra i det hele tatt. Han er en veldig negativ og tung person og har trøkket meg ned på hans nivå i alle år. Og nå når jeg har blitt verre i sykdomen, så skylder han på den at det er den som jeg meg psykisk syk. Han har knekt meg og for meg knuser det meg totalt. Kjenner meg ikke igjen lengre og ingen trur på meg

Anonymkode: f1736...d0e

[Anonym bruker]

Det betyr ikke  noe hva de andre tror. Ditt liv. Gå.

Anonymkode: 87b48...d2e

[Anonym bruker]

Jeg er sikker på at du blir friskere om du går fra han!

Utrolig hva det psykomotoriske har å si, og han trykker deg ned.

Anonymkode: 9210f...039

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er sikker på at du blir friskere om du går fra han!

Utrolig hva det psykomotoriske har å si, og han trykker deg ned.

Anonymkode: 9210f...039

Ja det trur jeg også. Jeg kjenner jeg blir mer og mer sint og det klikker for meg. Han vet hvilke knapper han skal trykke på, og det at jeg er så syk som jeg er nå er en fordel for han. For han vet at jeg sliter med å flytte alene osv. og det utnytter han. 

Anonymkode: f1736...d0e

[Anonym bruker]

Du må flytte! Jeg er også syk og ble friskere da jeg flyttet fra min eks som heller ikke var snill. 

Anonymkode: 1e18d...cb1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Ja det trur jeg også. Jeg kjenner jeg blir mer og mer sint og det klikker for meg. Han vet hvilke knapper han skal trykke på, og det at jeg er så syk som jeg er nå er en fordel for han. For han vet at jeg sliter med å flytte alene osv. og det utnytter han. 

Anonymkode: f1736...d0e

Du klarer deg.

Blir du alene har du krav på mer hjelp om du trenger det også, du må bare kaste deg i det.

Anonymkode: 9210f...039

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Du klarer deg.

Blir du alene har du krav på mer hjelp om du trenger det også, du må bare kaste deg i det.

Anonymkode: 9210f...039

Tro meg, det er lite hjelp å få. Får ikke særlig hjelp nå en gang pga jeg faller mellom 2 stoler som ikke har noe med min samboer å gjør. Kommunen sa til meg at de beklager men de har ingenting som kan hjelpe meg og det beste for meg er å betale private for hjelp. Man har ikke krav på noe, men man kan bli sendt på sykehjem eller omsorgbolig og då minste hjelp der, noe som vil ikke gjør meg bedre. Desverre og det er derfor det er så mange som blir nødt å bli i tøffe forhold pga dette

Anonymkode: f1736...d0e

[Anonym bruker]

Flytt. Søk BPA, eller hva du måtte trenge for å klare deg i hverdagen. 

Min kusine har somatiske lidelser som legene ikke kunne finne ut av, de lurte på lupus og alt mulig rart; og skulle utrede henne for uførhet - men da hun forlot sin manipulerende tyrann av en samboer i fjor, slapp sykdommen taket! Nå planlegger hun å komme seg i jobb!

Anonymkode: 6d7c5...004

[Kyllingbein]

Gi blaffen i å eksponere mannen, det ordner seg som regel av seg selv etter hvert. Bare gå. Du blir friskere. Trenger du videre hjelp får du dette av andre. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Ja det trur jeg også. Jeg kjenner jeg blir mer og mer sint og det klikker for meg. Han vet hvilke knapper han skal trykke på, og det at jeg er så syk som jeg er nå er en fordel for han. For han vet at jeg sliter med å flytte alene osv. og det utnytter han. 

Anonymkode: f1736...d0e

Hvis det er uaktuelt å flytte, og du vet hva de knappene er, så får du begynne å svare ham annerledes. Manipulerende mennesker og narsissister lever av respons. Særlig av konflikt og sinne. Du får øve inn et standardsvar du bruker når han begynner å trykke på knappene.

Hvis han f eks kaller deg stygge ting, som lat, dum, stygg, gal el lign., så må du ikke ta det til deg eller begynne å svare på det. La det bli stille i rommet. La ham jobbe videre. Når han har kommet opp i nivå og er begynt å skjelle deg ut enda verre, og si utilgivelige ting, så svarer du bare "Syns du det, du? Jaså, så rart at du vil bo med en person du misliker så sterkt. Pussig livsvalg av deg." Ikke ta ansvar for de adjektivene han bruker på deg eller hva han mener om deg. Plasser ansvaret hos ham selv, at det er skikkelig merkelig av ham å være i det rommet når han ikke klarer å være ok mot deg. HAN har jo et valg! HAN er frisk og trenger ikke dilte rundt deg, hvorfor gjør han det? 

Anonymkode: 6d7c5...004

[Anonym bruker]

Du er sammen med ham for å bruke ham som hushjelp og forsørger samtidig som du forakter ham?

Anonymkode: 05b0d...a28

[Anonym bruker]

Før du bestemmer deg for å bryte opp, bør du få hjelp til å sorterer tankene dine. Jeg kjenner et par som var lik slik som du beskriver dere. Den ene var kronisk syk. Den andre jobbet minst 100% og stod for alt med hus, hjem og oppfølging av barn. Den som var kronisk syk så aldri partner. Partnere fikk aldri anerkjennelse for at sykdommen påvirket også hen. Partneren fikk aldri anerkjennelse for at hen også kunne være sliten, slite med å rekke over alt. Standardsvaret var "men tenk på meg. Tenk om du hadde vært så syk du. Tenk hvor tungt det hadde vært. Du som er frisk burde klare dette fint". Rakk ikke partneren å ha middagen ferdig til medisinene skulle tas var det sleivspark og passiv-aggressiv klaging. Kom et av barna for sent en plass, var det klaging på at samboeren ikke en gang klarte å få barna der i tide osv. Var det dekket på med feile fat ble det klager, var det for enkel middag flere dager på rad var det klager. "Jeg som er syk trenger jo næringsrik mat, du kan ikke lage enkel mat så mange dager". Det var aldri noen takk eller anerkjennelse på arbeidsmengden samboeren stod med alene (og egentlig frivillig). Samboeren bestemte seg tilslutt for at hen ikke orket mer. Selv om det føltes vanskelig å forlate en kronisk syk partner så orket den ikke å hele tiden få klager og smørt inn at hen ikke strakk til. 

Siden de hadde barn måtte de til megling og megleren der var dyktig og godt kjent med det å være kronisk syk og pårørende. De ble sendt på kurs der de fikk lære mer om hvordan det var å være syk og hvordan det er å være pårørende. De lærte å se hverandre og de lærte å kommunisere. Den som var syk lærte seg å løfte blikket å se hva partneren fikk til og ikke bare hva partneren ikke fikk til. Den som var syk lærte seg også å forstå at den ikke kunne sammenligne sitt spreke selv tidlig i 20-årne uten forpliktelser, med partner med mye forpliktelser i slutten av 40-årene. Det er ikke lik energi mer selv om partner ikke var kronisk syk. De klarte å snu dette og har det nå fint sammen. 

Nå sier jeg ikke at dette gjelder for dere, men før du bryter opp bør du være sikker på dette. Er mannen slem med deg enten fordi han er slem eller empatiløs eller fordi dere rett og slett får frem de verste sidene hos hverandre så er det beste å si at nok er nok. Uten samboer vil du få mer hjelp enn det du får med samboer. 

Anonymkode: 30c79...730

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (44 minutter siden):

Partneren fikk aldri anerkjennelse for at hen også kunne være sliten, slite med å rekke over alt. Standardsvaret var "men tenk på meg. Tenk om du hadde vært så syk du. Tenk hvor tungt det hadde vært. Du som er frisk burde klare dette fint". Rakk ikke partneren å ha middagen ferdig til medisinene skulle tas var det sleivspark og passiv-aggressiv klaging.

Tenker du at dette har relevans for HIs situasjon? Skal hun liksom identifisere seg med denne syke personen og begynne å synes synd på en som plager henne?

Anonymkode: 6d7c5...004

[Anonym bruker]

Du utsettes for ganske alvorlig psykisk vold.

https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

Her kan du få hjelp videre og et sted å bo inntil det er funnet en løsning for deg. De vil også kunne se ditt behov for hjelp og støtte deg i kontakt med å søke mer av hjelpen du trenger.

❤️

 

 

Anonymkode: d919c...133

[Anonym bruker]

Du spør hvordan du kan eksponere din partner i hovedinnlegget HI. Hva er hensikten din med det? Tenker du at det vil føre til at du får den hjelpen du behøver for å bryte ut?

Anonymkode: fbab5...b06

[Anonym bruker]

Får ikke helt tak i hva din kroniske sykdom er. Oppfatter at du er deprimert på toppen av en kronisk sykdom? 

Høres ut som dere begge har kommet i en spiral med mye negativitet fra begge parter? Hvor han oppfører seg dårligst. 

Får du god behandling for din kroniske sykdom og behandling for depresjon? Høres ut som du trenger å snakke med noen. 

Hvordan var parforholdet i starten? Spør for å se om det er noe å redde ved at dere går i terapi sammen. Antar at dere har barn? 

Anonymkode: 3daf9...e5e

[Anonym bruker]

Får ikke helt tak i situasjonen her her. Når du «klikker» hva skjer da? Er du like ufin mot han som det han er mot deg? Dere trykker på knappene til hverandre slik at det aldri er god stemning? Det kan virke som at han er utslitt av å ta seg av hun og hjem, barn og i tillegg en partner, og da klikker det for ham også? Men er det egentlig verre enn at det klikker for deg?

Anonymkode: 54ef5...3d3

[Anonym bruker]

Takk for svar, jeg vil svare alle her. 
det var røde flagg i starten. Fikk høre av andre at han er fort sint og sur, at jeg kunne finne bedre osv. Var vi ute å spiste, kunne han kjefte på meg offentlig for at jeg ikke spiste opp maten, kunne ta tak i meg i armen og tøyset med det i butikker osv. Han kritisere meg ofte for små ting. Han er fæl å kritisere måten jeg kjøre bil på, hvordan jeg lager mat på kjøkkenet for han mener jeg roter. Vi har vært sammen i 12 år og fra dag 1 har det vært klaging på meg. Småting hele tiden. Og det har brutt meg sakte ned gjennom alle desse årene som har gjort at jeg har gått fra en livsglad jente til å ikke kjenne meg igjen lenger. Jeg er blitt deprimert for jeg kjenner meg ikke igjen, stoler ikke på meg selv lengre da han har klart å plukke det vekk med å kritisere hele tiden. Jeg har kronisk utmattelse og har vært innelåst det siste året pga forverring. 
Jeg snakker med noen ja men det tar lang tid før jeg stoler nok på noen og foe meg som har mistet alle vennene mine og familien ser jeg lite til, så er det de som lunne ha hjulpet meg. De vet om det også for jeg har prøvdt å komme meg ut av forholdet før. Spurte om hjelp fra familien men hjelpen så jeg lite til og jeg måtte bli. Jeg har ei mor som selv opplever og har opplevdt i over 30 år psykisk vold så jeg hadde håpet at hun forstod mer, men nei. Vi har heldigvis ikke barn i sammen! 
 

Jeg sa til han en gang om han ikke kunne slå meg heller, for da kunne han se smerten han påfører meg. Han skjønner ikke at han driver psykisk spill mot meg. Sier jeg er for følsom, tåler ikke noen ting, at han gjentar ting for at jeg skal få det inn i hodet osv. 

Anonymkode: f1736...d0e

[Anonym bruker]

Dette er nok ikke dette du vil høre nå, Hi. Men du har kun deg selv å takke. Du burde sett varsellampene  for lenge siden. 

Anonymkode: 35c92...ade

[Anonym bruker]

Du må reise fra han. Du blir ikke bedre av å være i et sånt forhold. Du må ta ansvar for deg selv.

Anonymkode: 73340...191

[Gjest Danida]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Sier jeg er for følsom, tåler ikke noen ting, at han gjentar ting for at jeg skal få det inn i hodet osv. 

Anonymkode: f1736...d0e

Dette er klassiske utsagn fra psykopaten. De tar aldri til seg kritikk, men finner konstant feil på den andre.

Samme hvor syk du er må du ut. 

 

[Anonym bruker]

Så det du omtaler som kronisk sykdom, utmattelse, er en konsekvens av forholdet? 

Jeg foreslår at du oppsøker krisesenter for å komme ut av forholdet og for å få hjelp til å komme i gang på nytt på egen hånd. 

Anonymkode: 3daf9...e5e